blog/index.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen</title>
   5                 <description></description>
   6                 <link></link>
   7                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
   8
   9         <item>
  10                 <title>After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</title>
  11                 <link>After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</guid>
  13                 <pubDate>Sat, 6 Mar 2010 18:15:00 +0100</pubDate>
  14                 <description>
  15 &lt;p&gt;6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
  16 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
  17 when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
  18 package in 2004 (&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/230422&quot;&gt;#230422&lt;/a&gt;),
  19 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
  20 Today, this finally paid off.&lt;/p&gt;
  21
  22 &lt;p&gt;The framework for this feature was today commited to the git
  23 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
  24 been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
  25 kdm and gdm also add code to use this framework.&lt;/p&gt;
  26
  27 &lt;p&gt;In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
  28 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
  29 after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
  30 a generic way that work with all display managers using this
  31 framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
  32 similar to how they use the Xsession.d framework today.&lt;p&gt;
  33 </description>
  34         </item>
  35
  36         <item>
  37                 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</title>
  38                 <link>Digitale_b__ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b__r_f___mva_fritak.html</link>
  39                 <guid isPermaLink="true">Digitale_b__ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b__r_f___mva_fritak.html</guid>
  40                 <pubDate>Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100</pubDate>
  41                 <description>
  42 &lt;p&gt;Den norske bokbransjen har
  43 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker&quot;&gt;bedt om at
  44 digitale bøker må få mva-fritak&lt;/a&gt; slik papirbøker har det, og
  45 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold&quot;&gt;finansdepartementet
  46 har sagt nei&lt;/a&gt;.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
  47 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
  48 eller nei.
  49 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms&quot;&gt;Enkelte
  50 medlemmer&lt;/a&gt; av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
  51 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
  52 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
  53 gjerne gjøre for min del.&lt;/p&gt;
  54
  55 &lt;p&gt;Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
  56 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
  57 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
  58 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
  59 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
  60 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
  61 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.&lt;/p&gt;
  62
  63 &lt;p&gt;Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
  64 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
  65 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
  66 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
  67 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
  68 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/&quot;&gt;The
  69 Internet Archive&lt;/a&gt;. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
  70 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
  71 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;oversikten over tekster
  72 der&lt;/a&gt; for å se hva de har.
  73 </description>
  74         </item>
  75
  76         <item>
  77                 <title>Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</title>
  78                 <link>Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</link>
  79                 <guid isPermaLink="true">Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</guid>
  80                 <pubDate>Thu, 11 Feb 2010 17:15:00 +0100</pubDate>
  81                 <description>
  82 &lt;p&gt;On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
  83 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; was finally
  84 shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
  85 pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
  86 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
  87 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
  88 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.&lt;/p&gt;
  89
  90 &lt;p&gt;Perhaps it even is time for some partying?&lt;/p&gt;
  91
  92 &lt;p&gt;After this first point release, my plan is to focus again on the
  93 next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
  94 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
  95 and have just a few weeks or months to make it happen.&lt;/p&gt;
  96 </description>
  97         </item>
  98
  99         <item>
 100                 <title>Danmark går for ODF?</title>
 101                 <link>Danmark_g__r_for_ODF_.html</link>
 102                 <guid isPermaLink="true">Danmark_g__r_for_ODF_.html</guid>
 103                 <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>
 104                 <description>
 105 &lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
 106 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
 107 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
 108 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;
 109
 110 &lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
 111 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
 112 til artikkelen og
 113 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
 114 annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;
 115
 116 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
 117 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
 118 platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 119
 120 &lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;
 121 </description>
 122         </item>
 123
 124         <item>
 125                 <title>Automatic Munin and Nagios configuration</title>
 126                 <link>Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</link>
 127                 <guid isPermaLink="true">Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</guid>
 128                 <pubDate>Wed, 27 Jan 2010 15:15:00 +0100</pubDate>
 129                 <description>
 130 &lt;p&gt;One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
 131 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
 132 days, is automatic configuration of the service monitoring system
 133 Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
 134 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
 135 further.&lt;/p&gt;
 136
 137 &lt;p&gt;When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
 138 configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
 139 configured to be a server for the
 140 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary&quot;&gt;SiteSummary
 141 system&lt;/a&gt; I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
 142 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
 143 work.  In short, the system provide a centralised collector of
 144 information about the computers on the network, and a client on each
 145 computer submitting information to this collector.  This allow for
 146 automatic information on which packages are installed on each machine,
 147 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
 148 packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
 149 and Nagios configuration.&lt;/p&gt;
 150
 151 &lt;p&gt;All computers reporting to the sitesummary collector with the
 152 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
 153 client and graphs from the statistics collected from that machine show
 154 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.&lt;/p&gt;
 155
 156 &lt;p&gt;All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
 157 automatically monitored for network presence (ping and any network
 158 services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
 159 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
 160 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
 161 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
 162 the machine.&lt;/p&gt;
 163
 164 &lt;p&gt;The result is that the administrator on a school using Debian Edu
 165 based on Lenny will be able to check the health of his installation
 166 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
 167 keeping the Nagios configuration up-to-date.&lt;/p&gt;
 168
 169 &lt;p&gt;The only configuration one need to do to get Nagios up and running
 170 is to set the password used to get access via HTTP.  The system
 171 administrator need to run &quot;&lt;tt&gt;htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
 172 nagiosadmin&lt;/tt&gt;&quot; to create a nagiosadmin user and set a password for
 173 it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
 174 everything is taken care of.&lt;/p&gt;
 175 </description>
 176         </item>
 177
 178         <item>
 179                 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
 180                 <link>Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html</link>
 181                 <guid isPermaLink="true">Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html</guid>
 182                 <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>
 183                 <description>
 184 &lt;p&gt;Via Slashdot fant jeg en
 185 &lt;a href=&quot;http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html&quot;&gt;nydelig
 186 kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går.  Den
 187 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
 188 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
 189 sikrere.  Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;
 190
 191 &lt;p&gt;Oppdatering: Kom over
 192 &lt;a href=&quot;http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa&quot;&gt;nok
 193 en kommentar&lt;/a&gt; om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
 194 på flyplassene.&lt;/p&gt;
 195 </description>
 196         </item>
 197
 198         <item>
 199                 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
 200                 <link>Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
 201                 <guid isPermaLink="true">Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
 202                 <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
 203                 <description>
 204 &lt;p&gt;De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
 205 av en avgjørelse på årsmøtet i
 206 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; i 2000-06-29, der Håkon Wium
 207 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
 208 initiativ kalt &quot;Teach the Teacher&quot;, som skulle være et initiativ for
 209 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
 210 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
 211 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
 212 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
 213 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
 214 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
 215 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
 216 til å arrangere
 217 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest&quot;&gt;en
 218 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21&lt;/a&gt;.  Blant de som sto bak
 219 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
 220 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
 221 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
 222 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
 223 initiativ til &quot;Teach the Teacher&quot;, og for å forsøke å få litt fremgang
 224 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
 225 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
 226 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
 227 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
 228 &lt;a href=&quot;http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt&quot;&gt;ropte
 229 sammen&lt;/a&gt; til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
 230 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
 231 Resten er historie. :)&lt;/p&gt;
 232 </description>
 233         </item>
 234
 235         <item>
 236                 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
 237                 <link>F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html</link>
 238                 <guid isPermaLink="true">F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html</guid>
 239                 <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>
 240                 <description>
 241 &lt;p&gt;Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
 242 TV.  Foredraget om
 243 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/&quot;&gt;utskriftsløsningen
 244 Biforst&lt;/a&gt; var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
 245 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
 246 teksting av video skulle gjøres.&lt;/p&gt;
 247
 248 &lt;p&gt;NUUG har vært involvert i
 249 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; en stund nå, for å
 250 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
 251 er en sped start på det vi har planlagt.&lt;/p&gt;
 252
 253 &lt;p&gt;NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
 254 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
 255 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
 256 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
 257 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.&lt;p&gt;
 258 </description>
 259         </item>
 260
 261         <item>
 262                 <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
 263                 <link>Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
 264                 <guid isPermaLink="true">Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
 265                 <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>
 266                 <description>
 267 &lt;p&gt;Dagens
 268 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
 269 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
 270 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
 271 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
 272 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
 273 interesse.&lt;/p&gt;
 274
 275 &lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
 276 &lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
 277 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
 278 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
 279 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
 280 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
 281 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
 282 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
 283 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
 284 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;
 285
 286 &lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
 287 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
 288 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
 289 nok fortsette å bruke data fra
 290 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
 291 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
 292 underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;
 293
 294 &lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
 295 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
 296 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
 297 er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;
 298 </description>
 299         </item>
 300
 301         <item>
 302                 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
 303                 <link>Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
 304                 <guid isPermaLink="true">Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
 305                 <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
 306                 <description>
 307 &lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
 308 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
 309 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
 310 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
 311 er rettsløse&quot;.  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
 312 behandlet, som har
 313 &lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
 314 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
 315 Polen.&lt;/p&gt;
 316
 317 &lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
 318 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
 319 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
 320 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
 321 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
 322 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
 323 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
 324 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
 325 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
 326 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
 327 publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;
 328
 329 &lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
 330 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;
 331 </description>
 332         </item>
 333
 334         </channel>
 335 </rss>