blog/data/2011-03-25-skolelinux-odin.txt

   1 Title: Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
   2 Tags: norsk, debian edu, intervju
   3 Date: 2011-03-25 12:00
   4 Publish: 2011-03-25 12:00
   5
   6 <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
   7 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
   8 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
   9 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
  10 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
  11 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
  12 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
  13
  14 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
  15
  16 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
  17 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
  18 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
  19
  20 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
  21
  22 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
  23 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
  24 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
  25 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
  26 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
  27 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
  28 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
  29 klientsiden.</p>
  30
  31 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
  32 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
  33 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
  34 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
  35 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
  36 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
  37
  38 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
  39 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
  40
  41 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
  42 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
  43 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
  44 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
  45 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
  46 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
  47 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
  48 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
  49 fra ErgoGroup).</p>
  50
  51 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
  52 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
  53 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
  54 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
  55 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
  56 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
  57 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
  58 hvordan vi gjør ting :-)</p>
  59
  60 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  61
  62 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
  63 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
  64 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
  65 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
  66 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
  67 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
  68 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
  69 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
  70 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
  71
  72 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
  73 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
  74 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
  75 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
  76 det!</p>
  77
  78 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
  79 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
  80 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
  81 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
  82 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
  83 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
  84 interessert i en liten del av den.</p>
  85
  86 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
  87 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
  88 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
  89 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
  90 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
  91 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
  92
  93 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  94
  95 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
  96 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
  97 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
  98 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
  99 f.eks. AskiRaski.</p>
 100
 101 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
 102 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
 103 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
 104
 105 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 106
 107 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
 108 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
 109 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
 110 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
 111 sluttbrukerprogrammer.</p>
 112
 113 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
 114 osv.</p>
 115
 116 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
 117 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
 118 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
 119
 120 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 121 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 122
 123 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
 124 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
 125 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
 126 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
 127 skvettbillig.</p>
 128
 129 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
 130 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
 131 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
 132 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
 133 Microsoft-løsning.</p>
 134
 135 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
 136 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
 137 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
 138 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
 139 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
 140
 141 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
 142 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
 143 å gjøre det ;-)</p>