1 <!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
2 "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
5 <title>Petter Reinholdtsen
</title>
6 <link rel=
"stylesheet" type=
"text/css" media=
"screen" href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css">
7 <link rel=
"alternate" title=
"RSS Feed" href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type=
"application/rss+xml">
14 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen
</a>
23 <div class=
"title"><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H
.264 support for HTML5
<video
></a></div>
24 <div class=
"date">2011-
01-
12 22:
10</div>
27 <a href=
"http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
28 digi.no
</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
29 <a href=
"http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
30 announced
</a> plans to drop H
.264 support for HTML5
<video
> in
31 the browser. The argument used is that H
.264 is not a "completely
32 open" codec technology. If you believe H
.264 was free for everyone
33 to use, I recommend having a look at the essay
34 "
<a href=
"http://webmink.com/essays/h-264/">H
.264 – Not The Kind Of
35 Free That Matters
</a>". It is not free of cost for creators of video
36 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
37 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
38 licensing the patents needed for H.264. Some background information
39 on the Google announcement is available from
40 <a href="http://www.osnews.com/story/
24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome
">OSnews</a>.
43 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
44 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
45 the Internet. This can only be done by publishing using free and open
46 standards, which is only possible if the web browsers provide support
47 for these free and open standards. At the moment there seem to be two
48 camps in the web browser world when it come to video support. Some
49 browsers support H.264, and others support
50 <a href="http://www.theora.org/
">Ogg Theora</a> and
51 <a href="http://www.webmproject.org/
">WebM</a>
52 (<a href="http://www.diracvideo.org/
">Dirac</a> is not really an option
53 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
54 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
55 H.264 to not reach all potential viewers.
56 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video
">an
57 updated summary</a> of the current browser support.</p>
59 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
60 promoting H.264, and John Gruber
61 <a href="http://daringfireball.net/
2011/
01/simple_questions
">presents
62 the mind set</a> of these people quite well. His rhetorical questions
63 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
64 <a href="http://www.osnews.com/story/
24245/
10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM
">presenting
65 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
67 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
68 they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This
69 argument was covered by Simon Phipps in
70 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2011/
01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm
">todays
71 blog post</a>, which I find to put the issue in context. To me it
72 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
73 browser while still allowing plugins.</p>
75 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
76 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
77 feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV
78 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
79 of money has been invested in hardware based on the belief that they
80 could use the same video format for both broadcasting and web
81 publishing. Suddenly this belief is shaken.</p>
83 <p>An interesting question is why Google is doing this. While the
84 presented argument might be true enough, I believe Google would only
85 present the argument if the change make sense from a business
86 perspective. One reason might be that they are currently negotiating
87 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
88 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
89 Google Video would improve the negotiation position of Google.
90 Another reason might be that Google want to save money by not having
91 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
92 video format not requiring royalties at all. A third reason might be
93 that the Chrome development team simply want to avoid the
94 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
95 I guess time will tell.</p>
97 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
98 <a href="http://blog.chromium.org/
2011/
01/more-about-chrome-html-video-codec.html
">more
99 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
105 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english
">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
109 <div class="padding
"></div>
112 <div class="title
"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a></div>
113 <div class="date
">2011-01-12 12:00</div>
115 <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
116 <a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet</a>. Denne
117 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
118 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
120 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
123 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
125 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
126 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17
127 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
128 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
129 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
130 Joomla-installasjoner.</p>
132 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
134 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
135 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
137 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
138 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
139 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
140 ny jobb i Narvik kommune.</p>
142 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
143 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
144 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
145 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
146 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
147 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
148 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
149 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
150 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
151 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
154 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
156 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
157 enn for andre systemer.
</p>
159 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
161 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
162 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
165 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer),
5plus
166 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
</p>
168 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
169 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
170 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
171 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
</p>
173 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
175 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
176 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
183 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
187 <div class=
"padding"></div>
190 <div class=
"title"><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</a></div>
191 <div class=
"date">2011-
01-
11 14:
25</div>
193 <p>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/">MySociety
</a>
194 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
195 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You
</a> lar
196 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
197 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
198 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
199 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
200 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p>
202 <p>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
203 over representantenes stemmegivning
</a> er tilgjengelig fra Norsk
204 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
205 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
208 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
209 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
210 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p>
213 Fra: Petter Reinholdtsen
214 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
215 Til: info (at) stortinget.no
216 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
218 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
219 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
225 </pre></blockquote></p>
227 <p>Svaret kom noen timer senere:
</p>
230 From: Postmottak Informasjonshjornet
231 To: Petter Reinholdtsen
232 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
233 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
236 Takk for henvendelsen.
238 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
239 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
240 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
242 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a>
244 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
245 har vært behandlet i Stortinget.
247 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
248 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
252 Elin B. Relander Tømte
253 Stortingets Informasjonsseksjon
258 </pre></blockquote></p>
260 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
261 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
262 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
263 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
264 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
265 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet
</a>.
</p>
271 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
275 <div class=
"padding"></div>
278 <div class=
"title"><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
</a></div>
279 <div class=
"date">2011-
01-
09 12:
00</div>
282 <a href=
"http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden
</a>
283 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
284 lyst til å gjøre det samme med folk i
285 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet
</a>. Håpet
286 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
287 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
288 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
289 til Skolelinux-prosjektet.
</p>
291 <p>Først ut er nyvalgt leder i
292 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK
</a> som
293 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
294 alltid flere medlemmer, så
295 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
296 deg gjerne inn
</a> hvis du vil støtte oss.
</p>
298 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
300 <p>Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på
32 år som
301 for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
302 som heter
<a href=
"http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS
</a>,
303 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
304 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
305 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
306 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
307 <a href=
"http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren
</a> jeg har
308 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
309 FRISK sin hjemmeside.
</p>
311 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
313 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
314 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
315 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i
2002 eller
318 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
319 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
322 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
323 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
324 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
325 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
326 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
327 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
328 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
</p>
330 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
332 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
333 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
334 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
335 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
336 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
</p>
338 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
340 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
341 Drillpro om jeg ikke husker feil.
</p>
343 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
345 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
346 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
347 GIMP og Blender til
3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
348 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
350 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
351 Thunderbird og Evolution til e-post,
353 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
355 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
356 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
357 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
364 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
368 <div class=
"padding"></div>
371 <div class=
"title"><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet
</a></div>
372 <div class=
"date">2011-
01-
09 01:
10</div>
374 <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
375 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
376 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
377 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
378 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
379 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
380 bakgrunn av et direktiv fra EU.
</p
382 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
383 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
384 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
385 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
386 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
387 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
388 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
389 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
</p>
391 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
396 <li><a href=
"http://stoppdld.no/">Stopp DLD
</a> er en organisasjon
397 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.
14 tusen
398 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
399 deg å gjøre det samme
</li>
401 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
402 <a href=
"http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
403 2011-
01-
11 kl.
17:
00</a> utenfor stortinget. Det kan være en
404 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
405 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
406 av semantisk web
</a> kl.
18:
30.
408 <li>Stopp DLD har fått et
409 <a href=
"http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
410 fra regjeringen
</a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
411 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
412 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
413 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
</li>
415 <li>I romjula
2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
416 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
417 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
418 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
419 uten tvil vil svekke personvernet
</a> og at justisministeren tar
422 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
423 grunnloven i Tyskland, og
424 <a href=
"http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
425 artikkel i linux1.no
</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
426 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
427 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
428 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
429 tyske grunnloven, men ikke den norske.
431 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
432 <a href=
"http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
433 liste
</a> er tilgjengelig fra
434 <a href=
"http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
435 Vorratsdatenspeicherung
</a> i Tyskland.
</li>
437 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
438 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
439 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
440 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
441 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
442 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
443 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en
<a
444 href=
"http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
445 datatilsynets sider
</a>.
447 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
448 jeg at du tar en titt på
449 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
450 liten video
</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
</li>
458 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
462 <div class=
"padding"></div>
465 <div class=
"title"><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv__kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
</a></div>
466 <div class=
"date">2011-
01-
05 18:
30</div>
468 <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
469 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet
900 -
2500
470 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
471 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
472 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
473 kameraet tar opp. :)
</p>
475 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
476 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
477 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
478 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
479 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
480 se hva det er som sendes ut.
</p>
482 <p>Boksen hadde følgende tekst:
</p>
486 Outdoor Transmitter
5.8 GHz
493 <a href=
"http://www.vtq.de/">www.vtq.de
</a>
500 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
501 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
502 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.
5.8
503 GHz er langt over min scanners grense på
2.5 GHz. Trenger visst en
504 kraftigere scanner. :)
</p>
510 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
514 <div class=
"padding"></div>
517 <div class=
"title"><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
</a></div>
518 <div class=
"date">2011-
01-
04 07:
50</div>
520 <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
521 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
522 hos digi.no
</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
523 <a href=
"http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
524 i Hemsedal har fått ødelagt
</a> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
525 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.
</p>
528 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong>
529 <br>av Inspektør Siri (gjest)
531 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
532 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca
300
533 elever og til denne sogner det
3 barneskoler. Den største har ca
350
534 elever og til denne sogner det
4 barneskoler.
</p>
538 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
539 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
540 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
541 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
542 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
543 skolelinux. En testinstallasjon med
10 gamle PCer ble gjort, og vi så
544 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
545 egen PC på arbeidsplassene sine (
2004), og så sette opp
16 PCer på to
546 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
547 aldri dyrere enn
1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
548 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt
250 stk. Rundt
549 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
550 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
551 brukt,
2 år gamle servere koster
6-
7000 kroner.
</li>
553 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
554 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
555 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
556 som er mulig å fjernstyre.
</li>
558 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
559 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
560 bærbare PCer til lærere osv.
</li>
562 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
563 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
568 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
569 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
570 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
571 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
572 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
573 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
574 datamaskiner som de andre til sammen.
</p>
578 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
579 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
580 de horrible tingene begynner å skje.
</li>
582 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
583 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
586 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
587 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
588 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
589 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
</li>
591 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
592 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
593 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
594 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
</li>
596 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
600 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
601 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
602 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle
10. klassingene får
603 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
604 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
605 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.
</p>
607 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
608 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
609 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
610 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
611 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
612 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
613 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
614 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
615 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
618 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
619 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
620 systematisk motarbeidet.
</p>
622 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
623 lærere, men etter
2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
628 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
629 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
632 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
633 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
634 så tar det
7-
8 minutter før utskrift starter på enkelte av
637 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
638 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
643 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
644 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
645 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
650 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
</li>
651 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
</li>
652 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
</li>
653 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
</li>
654 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
</li>
655 <li>Vår IKT-ansvarlig har
50% stilling som lærer og
50% som IKT-ansvarlig.
</li>
656 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har
3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
</li>
657 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
</li>
661 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.
</p>
663 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
664 fei, og jeg har ikke lest gjennom
</p>
667 <p>Det kom raskt et lite svar:
</p>
670 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong>
671 <br>av captain_obvious
</p>
673 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
674 historien videre?
</p>
676 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument
2 eller
677 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
678 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
679 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no
</p>
682 <p>Og deretter en lengre oppfølging.
</p>
685 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong>
686 <br>av Inspektør Siri (gjest)
688 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
689 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
690 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
691 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
692 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
693 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
694 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
695 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.
</p>
697 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
698 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
699 det vil bare rote til igjen.
</p>
701 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
702 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
703 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
704 første timen på jobb,
0730-
0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
705 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
706 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
707 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
708 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
709 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
710 utrolig hva som kommer fram.
</p>
714 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
715 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
716 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
717 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
718 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
719 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
720 unna, som følge av
0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
723 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
724 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
725 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
726 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
727 kjøpt inn
3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
728 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
729 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
730 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
731 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
732 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
733 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
734 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at
3 av oss nå skal
735 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
736 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
737 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
738 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
739 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
740 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
741 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
742 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
743 beste læremester.
</li>
747 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
748 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
749 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
750 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
753 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
754 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
755 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
756 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
757 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
758 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
759 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
760 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
761 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
766 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
767 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a> fungerer så bra i
768 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i
10 år.
</p>
774 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
778 <div class=
"padding"></div>
781 <div class=
"title"><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St__tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p___overv__kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
</a></div>
782 <div class=
"date">2011-
01-
02 11:
05</div>
784 <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
785 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
786 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
787 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
788 andre kamera. Resultatet er lagt ut på
789 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
790 over overvåkningskamera i Norge
</a>. Det er nå
93 fotobokser av
380
792 <a href=
"http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
793 følge vegvesenet
</a> og
80 andre kamera på kartet, totalt
173 kamera.
794 Takk til de
26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
801 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
805 <div class=
"padding"></div>
808 <div class=
"title"><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html">What standards are Free and Open as defined by Digistan?
</a></div>
809 <div class=
"date">2010-
12-
30 23:
15</div>
812 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">compare
814 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition">the Digistan
815 definition
</a> of a free and open standard, I concluded that this need
816 to be done for more standards and started on a framework for doing
817 this. As a start, I want to get the status for all the standards in
818 the Norwegian reference directory, which include UTF-
8, HTML, PDF, ODF,
819 JPEG, PNG, SVG and others. But to be able to complete this in a
820 reasonable time frame, I will need help.
</p>
822 <p>If you want to help out with this work, please visit
823 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse">the
824 wiki pages I have set up for this
</a>, and let me know that you want
825 to help out. The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
826 place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
827 NUUG association where I have created the framework (I am the leader
828 of the Norwegian Unix User Group).
</p>
830 <p>The framework is still forming, and a lot is left to do. Do not be
831 scared by the sketchy form of the current pages. :)
</p>
837 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
841 <div class=
"padding"></div>
844 <div class=
"title"><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html">The many definitions of a open standard
</a></div>
845 <div class=
"date">2010-
12-
27 14:
45</div>
847 <p>One of the reasons I like the Digistan definition of
848 "
<a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition">Free and
849 Open Standard
</a>" is that this is a new term, and thus the meaning of
850 the term has been decided by Digistan. The term "Open Standard
" has
851 become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
852 about standards. One end up discussing which definition is the best
853 one and with such frame the only one gaining are the proponents of
854 de-facto standards and proprietary solutions.</p>
856 <p>But to give us an idea about the diversity of definitions of open
857 standards, here are a few that I know about. This list is not
858 complete, but can be a starting point for those that want to do a
859 complete survey. More definitions are available on the
860 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard
">wikipedia
863 <p>First off is my favourite, the definition from the European
864 Interoperability Framework version 1.0. Really sad to notice that BSA
865 and others has succeeded in getting it removed from version 2.0 of the
866 framework by stacking the committee drafting the new version with
867 their own people. Anyway, the definition is still available and it
868 include the key properties needed to make sure everyone can use a
869 specification on equal terms.</p>
873 <p>The following are the minimal characteristics that a specification
874 and its attendant documents must have in order to be considered an
879 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
880 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
881 open decision-making procedure available to all interested parties
882 (consensus or majority decision etc.).</li>
884 <li>The standard has been published and the standard specification
885 document is available either freely or at a nominal charge. It must be
886 permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
889 <li>The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
890 (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
893 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
898 <p>Another one originates from my friends over at
899 <a href="http://www.dkuug.dk/
">DKUUG</a>, who coined and gathered
900 support for <a href="http://www.aaben-standard.dk/
">this
901 definition</a> in 2004. It even made it into the Danish parlament as
902 <a href="http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/
20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm
">their
903 definition of a open standard</a>. Another from a different part of
904 the Danish government is available from the wikipedia page.</p>
908 <p>En åben standard opfylder følgende krav:</p>
912 <li>Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
915 <li>Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
916 begrænsninger på implementation og anvendelse.</li>
918 <li>Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
919 "standardiseringsorganisation") via en åben proces.
</li>
925 <p>Then there is
<a href=
"http://www.fsfe.org/projects/os/def.html">the
926 definition
</a> from Free Software Foundation Europe.
</p>
930 <p>An Open Standard refers to a format or protocol that is
</p>
934 <li>subject to full public assessment and use without constraints in a
935 manner equally available to all parties;
</li>
937 <li>without any components or extensions that have dependencies on
938 formats or protocols that do not meet the definition of an Open
939 Standard themselves;
</li>
941 <li>free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
942 any party or in any business model;
</li>
944 <li>managed and further developed independently of any single vendor
945 in a process open to the equal participation of competitors and third
948 <li>available in multiple complete implementations by competing
949 vendors, or as a complete implementation equally available to all
956 <p>A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
958 <a href=
"http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%20Standard%20Definition.pdf">Open
959 Standards Checklist
</a> with a fairly detailed description.
</p>
962 <p>Creation and Management of an Open Standard
966 <li>Its development and management process must be collaborative and
971 <li>Participation must be accessible to all those who wish to
972 participate and can meet fair and reasonable criteria
973 imposed by the organization under which it is developed
976 <li>The processes must be documented and, through a known
977 method, can be changed through input from all
980 <li>The process must be based on formal and binding commitments for
981 the disclosure and licensing of intellectual property rights.
</li>
983 <li>Development and management should strive for consensus,
984 and an appeals process must be clearly outlined.
</li>
986 <li>The standard specification must be open to extensive
987 public review at least once in its life-cycle, with
988 comments duly discussed and acted upon, if required.
</li>
996 <p>Use and Licensing of an Open Standard
</p>
999 <li>The standard must describe an interface, not an implementation,
1000 and the industry must be capable of creating multiple, competing
1001 implementations to the interface described in the standard without
1002 undue or restrictive constraints. Interfaces include APIs,
1003 protocols, schemas, data formats and their encoding.
</li>
1005 <li> The standard must not contain any proprietary "hooks" that create
1006 a technical or economic barriers
</li>
1008 <li>Faithful implementations of the standard must
1009 interoperate. Interoperability means the ability of a computer
1010 program to communicate and exchange information with other computer
1011 programs and mutually to use the information which has been
1012 exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
1013 file formats, protocols, schemas, interface information or
1014 conventions, so as to permit the computer program to work with other
1015 computer programs and users in all the ways in which they are
1016 intended to function.
</li>
1018 <li>It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
1019 standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
1020 must be low enough to not preclude widespread use.
</li>
1022 <li>It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
1023 fees; also known as "royalty free"), worldwide, non-exclusive and
1024 perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
1025 sell products based on the standard. The only exceptions are
1026 terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
1027 outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
1028 patents, published patents, and patent applications. The license is
1029 only for the exact scope of the standard in question.
1033 <li> May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
1034 licensees' patent claims essential to practice that standard
1035 (also known as a reciprocity clause)
</li>
1037 <li> May be terminated as to any licensee who sues the licensor
1038 or any other licensee for infringement of patent claims
1039 essential to practice that standard (also known as a
1040 "defensive suspension" clause)
</li>
1042 <li> The same licensing terms are available to every potential
1048 <li>The licensing terms of an open standards must not preclude
1049 implementations of that standard under open source licensing terms
1050 or restricted licensing terms
</li>
1056 <p>It is said that one of the nice things about standards is that
1057 there are so many of them. As you can see, the same holds true for
1058 open standard definitions. Most of the definitions have a lot in
1059 common, and it is not really controversial what properties a open
1060 standard should have, but the diversity of definitions have made it
1061 possible for those that want to avoid a level marked field and real
1062 competition to downplay the significance of open standards. I hope we
1063 can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
1070 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
1074 <div class=
"padding"></div>
1076 <p style=
"text-align: right;"><a href=
"index.rss"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt=
"RSS feed" width=
"36" height=
"14"></a></p>
1090 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (
8)
</a></li>
1097 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (
2)
</a></li>
1099 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (
1)
</a></li>
1101 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (
3)
</a></li>
1103 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (
3)
</a></li>
1105 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (
9)
</a></li>
1107 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (
14)
</a></li>
1109 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (
12)
</a></li>
1111 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (
13)
</a></li>
1113 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (
7)
</a></li>
1115 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (
9)
</a></li>
1117 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (
13)
</a></li>
1119 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (
12)
</a></li>
1126 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (
8)
</a></li>
1128 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (
8)
</a></li>
1130 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (
12)
</a></li>
1132 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (
10)
</a></li>
1134 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (
9)
</a></li>
1136 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (
3)
</a></li>
1138 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (
4)
</a></li>
1140 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (
3)
</a></li>
1142 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (
1)
</a></li>
1144 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (
2)
</a></li>
1146 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (
3)
</a></li>
1148 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (
3)
</a></li>
1155 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (
5)
</a></li>
1157 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (
7)
</a></li>
1168 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (
13)
</a></li>
1170 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (
1)
</a></li>
1172 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (
1)
</a></li>
1174 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (
2)
</a></li>
1176 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (
10)
</a></li>
1178 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (
46)
</a></li>
1180 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (
56)
</a></li>
1182 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (
7)
</a></li>
1184 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (
83)
</a></li>
1186 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (
1)
</a></li>
1188 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (
11)
</a></li>
1190 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (
2)
</a></li>
1192 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (
5)
</a></li>
1194 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (
8)
</a></li>
1196 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (
4)
</a></li>
1198 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (
1)
</a></li>
1200 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (
11)
</a></li>
1202 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (
101)
</a></li>
1204 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (
115)
</a></li>
1206 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (
18)
</a></li>
1208 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (
33)
</a></li>
1210 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (
11)
</a></li>
1212 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (
4)
</a></li>
1214 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (
1)
</a></li>
1216 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (
22)
</a></li>
1218 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (
3)
</a></li>
1220 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (
22)
</a></li>
1222 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (
1)
</a></li>
1224 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (
7)
</a></li>
1226 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (
18)
</a></li>
1228 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (
1)
</a></li>
1230 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (
14)
</a></li>
1236 <p style=
"text-align: right">
1237 Created by
<a href=
"http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.7
</a>