Generated.

[homepage.git] / blog / index.rss

<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
        <channel>
                <title>Petter Reinholdtsen</title>
                <description></description>
                <link></link>
                <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                <title>Recording video from cron using VLC</title>
                <link>Recording_video_from_cron_using_VLC.html</link>
                <guid isPermaLink="true">Recording_video_from_cron_using_VLC.html</guid>
                <pubDate>Sun, 5 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;One think I have wanted to figure out for a along time is how to
run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
searching the web for recipes and reading the documentation.  The
hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
dummy interface, the command line finally presented itself:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
SAVEFILE=rms.ogg
DISPLAY= vlc -q $URL \
  --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
  --intf=dummy&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
duplicating the output stream to &quot;nodisplay&quot; and the file, using the
dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
sure no X interface is needed.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The cron job then need to start this job with the appropriate URL
and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
&lt;tt&gt;vlc-record&lt;/tt&gt; to use from &lt;tt&gt;at&lt;/tt&gt; or &lt;tt&gt;cron&lt;/tt&gt;:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;#!/bin/sh
set -e
URL=&quot;$1&quot;
SAVEFILE=&quot;$2&quot;
DURATION=&quot;$3&quot;
DISPLAY= vlc -q &quot;$URL&quot; \
  --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
  --intf=dummy &lt; /dev/null &gt; /dev/null 2&gt;&amp;1 &amp;
pid=$!
sleep $DURATION
kill $pid
wait $pid&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</title>
                <link>Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</link>
                <guid isPermaLink="true">Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</guid>
                <pubDate>Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
thus one want to make it easy to change application and vendor, while
avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
application.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;This approach make it possible to replace the client applications
independently of the server applications.  One can even allow users to
use several different applications as long as they handle the selected
protocol and format.  In the normal case, only one client application
is recommended and users only get help if they choose to use this
application, but those that want to deviate from the easy path are not
blocked from doing so.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;It also allow us to replace the server side without forcing the
users to replace their applications, and thus allow us to select the
best server implementation at any moment, when scale and resouce
requirements change.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
open formats, but I would never recommend standardizing on a single
application that do not use open network protocol or open formats.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Returning from Skolelinux developer gathering</title>
                <link>Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</link>
                <guid isPermaLink="true">Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</guid>
                <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;I&#39;m sitting on the train going home from this weekends Debian
Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
desktop, and looked into the dynamic service location protocol
implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
30 people participated, and I believe it was a great environment to
get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
now. :)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</title>
                <link>Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</guid>
                <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 20:30:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
specification handle the content of a lot of system databases, but do
not handle DNS zones and DHCP configuration.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;In &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu/Skolelinux&lt;/a&gt;,
we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
DNS information and another with DHCP information.  The schemas
provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
specifications to cleam up this mess.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I would like to have one LDAP object representing each computer in
the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
(mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
It need to be efficently stored to make sure it scale well.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I would also like to have a quick way to map from a user or
computer and to the net group this user or computer is a member.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Active Directory have done a better job than unix heads like myself
in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
new IETF work group?&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
                <link>Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html</guid>
                <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
unngå dette dumme.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
den måten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Vitenskapens dogmer...</title>
                <link>Vitenskapens_dogmer___.html</link>
                <guid isPermaLink="true">Vitenskapens_dogmer___.html</guid>
                <pubDate>Fri, 27 Mar 2009 11:30:00 +0100</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
observasjon dog, er hvilke &quot;dogmer&quot; som ligger til grunn for
vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
antagelsene som legges til grunn.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
etter de samme &quot;reglene&quot; overalt skjøt først fart etter
middelalderen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
sett med &quot;regler&quot;, som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
dag.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
virkelighet som &quot;egentlig&quot; ikke eksisterer, men i og med at den
eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
og matematikk.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</title>
                <link>F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html</link>
                <guid isPermaLink="true">F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html</guid>
                <pubDate>Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
har nok kraft til å få hele akslingen til å
rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
må strammes skikkelig til før første
utskrift.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
limingen, som
&lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt&quot;&gt;beskrevet
på reprap-wikien&lt;/a&gt;.  Er blitt tipset om svart superlim som er
elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Avisene i endring</title>
                <link>Avisene_i_endring.html</link>
                <guid isPermaLink="true">Avisene_i_endring.html</guid>
                <pubDate>Sun, 15 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Jeg kom over bloggposten
&quot;&lt;a href=&quot;http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/&quot;&gt;Newspapers
and Thinking the Unthinkable&lt;/a&gt;&quot; som jeg synes forklarer godt hva som
skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</title>
                <link>En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html</link>
                <guid isPermaLink="true">En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html</guid>
                <pubDate>Fri, 13 Mar 2009 18:00:00 +0100</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
publisert offentlig på web.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Testing av reprap-elektronikken igang</title>
                <link>Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</link>
                <guid isPermaLink="true">Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</guid>
                <pubDate>Thu, 12 Mar 2009 16:00:00 +0100</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
delen jeg mangler på denne.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
enn meg.  Jeg fikk i dag testet
&lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1&quot;&gt;stepper
motordriveren (v1.1)&lt;/a&gt;, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
beskrevet på
&lt;a href=&quot;http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply&quot;&gt;reprap-sidene
om PC-strømforsyninger&lt;/a&gt;.  Jeg møtte også et annet problem med
Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
vha. et Google-søk
&lt;a href=&quot;http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5&quot;&gt;tipset
meg&lt;/A&gt; om at en nedgradering
til &lt;a href=&quot;http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz&quot;&gt;versjon
0012&lt;/a&gt; kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
reprap-en kvikner til.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        </channel>
</rss>