blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="Recording_video_from_cron_using_VLC.html">Recording video from cron using VLC</a></div>
  24   <div class="date">2009-04-05 10:00</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
  27 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
  28 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
  29 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
  30 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
  31 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
  32 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
  33 dummy interface, the command line finally presented itself:</p>
  34
  35 <blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
  36 SAVEFILE=rms.ogg
  37 DISPLAY= vlc -q $URL \
  38   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
  39   --intf=dummy</pre></blockquote>
  40
  41 <p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
  42 duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
  43 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
  44 sure no X interface is needed.</p>
  45
  46 <p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
  47 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
  48 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
  49 <tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p>
  50
  51 <blockquote><pre>#!/bin/sh
  52 set -e
  53 URL="$1"
  54 SAVEFILE="$2"
  55 DURATION="$3"
  56 DISPLAY= vlc -q "$URL" \
  57   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
  58   --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
  59 pid=$!
  60 sleep $DURATION
  61 kill $pid
  62 wait $pid</pre></blockquote>
  63 </div>
  64   <div class="tags">
  65
  66
  67
  68    Tags: <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/video">video</a>.
  69
  70   </div>
  71  </div>
  72  <div class="padding"></div>
  73
  74  <div class="entry">
  75   <div class="title"><a href="Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a></div>
  76   <div class="date">2009-03-30 11:50</div>
  77   <div class="body">
  78 <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
  79 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
  80 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
  81 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
  82 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
  83 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
  84 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
  85 application.</p>
  86
  87 <p>This approach make it possible to replace the client applications
  88 independently of the server applications.  One can even allow users to
  89 use several different applications as long as they handle the selected
  90 protocol and format.  In the normal case, only one client application
  91 is recommended and users only get help if they choose to use this
  92 application, but those that want to deviate from the easy path are not
  93 blocked from doing so.</p>
  94
  95 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
  96 users to replace their applications, and thus allow us to select the
  97 best server implementation at any moment, when scale and resouce
  98 requirements change.</p>
  99
 100 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
 101 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
 102 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
 103 </div>
 104   <div class="tags">
 105
 106
 107
 108    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>.
 109
 110   </div>
 111  </div>
 112  <div class="padding"></div>
 113
 114  <div class="entry">
 115   <div class="title"><a href="Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a></div>
 116   <div class="date">2009-03-29 21:00</div>
 117   <div class="body">
 118 <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
 119 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
 120 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
 121 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
 122 30 people participated, and I believe it was a great environment to
 123 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
 124 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
 125 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
 126 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
 127 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
 128 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
 129 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
 130 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
 131 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
 132 now. :)</p>
 133 </div>
 134   <div class="tags">
 135
 136
 137
 138    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 139
 140   </div>
 141  </div>
 142  <div class="padding"></div>
 143
 144  <div class="entry">
 145   <div class="title"><a href="Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</a></div>
 146   <div class="date">2009-03-29 20:30</div>
 147   <div class="body">
 148 <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
 149 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
 150 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
 151 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
 152 specification handle the content of a lot of system databases, but do
 153 not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
 154
 155 <p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
 156 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
 157 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
 158 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
 159 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
 160 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
 161 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
 162 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
 163 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
 164 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
 165 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
 166 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
 167 specifications to cleam up this mess.</p>
 168
 169 <p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
 170 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
 171 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
 172 It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
 173
 174 <p>I would also like to have a quick way to map from a user or
 175 computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
 176
 177 <p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
 178 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
 179 new IETF work group?</p>
 180 </div>
 181   <div class="tags">
 182
 183
 184
 185    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 186
 187   </div>
 188  </div>
 189  <div class="padding"></div>
 190
 191  <div class="entry">
 192   <div class="title"><a href="Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a></div>
 193   <div class="date">2009-03-28 10:50</div>
 194   <div class="body">
 195 <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
 196 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
 197 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
 198 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
 199 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
 200 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
 201 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
 202 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
 203 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
 204 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
 205 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
 206 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
 207 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
 208 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
 209 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
 210 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
 211 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
 212 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
 213 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
 214 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
 215 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
 216 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
 217 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
 218 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
 219 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
 220 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
 221
 222 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
 223 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
 224 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
 225 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
 226 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
 227 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
 228 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
 229 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
 230 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
 231 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
 232 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
 233 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
 234 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
 235 unngå dette dumme.</p>
 236
 237 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
 238 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
 239 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
 240 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
 241 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
 242 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
 243 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
 244 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
 245
 246 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
 247 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
 248 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
 249 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
 250 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
 251 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
 252 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
 253 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
 254 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
 255 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
 256 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
 257 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
 258 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
 259 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
 260 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
 261 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
 262 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
 263 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
 264 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
 265 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
 266 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
 267 den måten.</p>
 268
 269 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
 270 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
 271 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
 272 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
 273 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
 274 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
 275 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
 276 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
 277 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
 278 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
 279 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
 280 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
 281 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
 282 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
 283
 284 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
 285 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
 286 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
 287 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
 288 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
 289 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
 290 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
 291 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
 292 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
 293 </div>
 294   <div class="tags">
 295
 296
 297
 298    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>.
 299
 300   </div>
 301  </div>
 302  <div class="padding"></div>
 303
 304  <div class="entry">
 305   <div class="title"><a href="Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a></div>
 306   <div class="date">2009-03-27 11:30</div>
 307   <div class="body">
 308 <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
 309 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
 310 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
 311 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
 312 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
 313 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
 314 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
 315 antagelsene som legges til grunn.</p>
 316
 317 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
 318 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
 319 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
 320 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
 321 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
 322 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
 323 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
 324 middelalderen.</p>
 325
 326 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
 327 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
 328 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
 329 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
 330 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
 331 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
 332 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
 333 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
 334 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
 335 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
 336 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
 337 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
 338 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
 339 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
 340 dag.</p>
 341
 342 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
 343 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
 344 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
 345 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
 346 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
 347 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
 348 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
 349 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
 350 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
 351 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
 352 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
 353 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
 354 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
 355 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
 356 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
 357 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
 358 og matematikk.</p>
 359
 360 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
 361 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
 362 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
 363 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
 364 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
 365 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
 366 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
 367 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
 368 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
 369 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
 370 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
 371 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
 372 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
 373 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
 374 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
 375 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
 376 </div>
 377   <div class="tags">
 378
 379
 380
 381    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/vitenskap">vitenskap</a>.
 382
 383   </div>
 384  </div>
 385  <div class="padding"></div>
 386
 387  <div class="entry">
 388   <div class="title"><a href="F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a></div>
 389   <div class="date">2009-03-19 22:15</div>
 390   <div class="body">
 391 <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
 392 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
 393 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
 394 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
 395 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
 396 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
 397 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
 398 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
 399 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
 400 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
 401 har nok kraft til å få hele akslingen til å
 402 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
 403 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
 404 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
 405 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
 406 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
 407 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
 408 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
 409 må strammes skikkelig til før første
 410 utskrift.</p>
 411
 412 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
 413 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
 414 limingen, som
 415 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
 416 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
 417 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
 418 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
 419 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
 420 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
 421 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
 422 </div>
 423   <div class="tags">
 424
 425
 426
 427    Tags: <a href="tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/reprap">reprap</a>.
 428
 429   </div>
 430  </div>
 431  <div class="padding"></div>
 432
 433  <div class="entry">
 434   <div class="title"><a href="Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a></div>
 435   <div class="date">2009-03-15 22:15</div>
 436   <div class="body">
 437 <p>Jeg kom over bloggposten
 438 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
 439 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
 440 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
 441 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
 442 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
 443 </div>
 444   <div class="tags">
 445
 446
 447
 448    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 449
 450   </div>
 451  </div>
 452  <div class="padding"></div>
 453
 454  <div class="entry">
 455   <div class="title"><a href="En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a></div>
 456   <div class="date">2009-03-13 18:00</div>
 457   <div class="body">
 458 <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
 459 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
 460 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
 461
 462 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
 463 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
 464 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
 465 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
 466 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
 467 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
 468 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
 469 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
 470 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
 471 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
 472 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
 473 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
 474 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
 475 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
 476
 477 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
 478 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
 479 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
 480 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
 481 publisert offentlig på web.</p>
 482 </div>
 483   <div class="tags">
 484
 485
 486
 487    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>.
 488
 489   </div>
 490  </div>
 491  <div class="padding"></div>
 492
 493  <div class="entry">
 494   <div class="title"><a href="Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a></div>
 495   <div class="date">2009-03-12 16:00</div>
 496   <div class="body">
 497 <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
 498 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
 499 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
 500 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
 501 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
 502 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
 503 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
 504 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
 505 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
 506 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
 507 delen jeg mangler på denne.</p>
 508
 509 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
 510 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
 511 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
 512 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
 513 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
 514 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
 515 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
 516 beskrevet på
 517 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
 518 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
 519 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
 520 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
 521 vha. et Google-søk
 522 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
 523 meg</A> om at en nedgradering
 524 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
 525 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
 526 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
 527 reprap-en kvikner til.</p>
 528 </div>
 529   <div class="tags">
 530
 531
 532
 533    Tags: <a href="tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/reprap">reprap</a>.
 534
 535   </div>
 536  </div>
 537  <div class="padding"></div>
 538
 539  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 540
 541 <div id="sidebar">
 542
 543
 544
 545
 546
 547 <h2>Archive</h2>
 548 <ul>
 549
 550 <li>2009
 551 <ul>
 552
 553 <li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 554
 555 <li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 556
 557 <li><a href="archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 558
 559 <li><a href="archive/2009/04/">April (1)</a></li>
 560
 561 </ul></li>
 562
 563 <li>2008
 564 <ul>
 565
 566 <li><a href="archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 567
 568 <li><a href="archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 569
 570 </ul></li>
 571
 572 </ul>
 573
 574
 575
 576 <h2>Tags</h2>
 577 <ul>
 578
 579  <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (9)</a></li>
 580
 581  <li><a href="tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 582
 583  <li><a href="tags/aros">aros (1)</a></li>
 584
 585  <li><a href="tags/debian">debian (6)</a></li>
 586
 587  <li><a href="tags/debian edu">debian edu (6)</a></li>
 588
 589  <li><a href="tags/english">english (10)</a></li>
 590
 591  <li><a href="tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
 592
 593  <li><a href="tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 594
 595  <li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
 596
 597  <li><a href="tags/norsk">norsk (31)</a></li>
 598
 599  <li><a href="tags/nuug">nuug (31)</a></li>
 600
 601  <li><a href="tags/personvern">personvern (3)</a></li>
 602
 603  <li><a href="tags/reprap">reprap (9)</a></li>
 604
 605  <li><a href="tags/rss">rss (1)</a></li>
 606
 607  <li><a href="tags/standard">standard (2)</a></li>
 608
 609  <li><a href="tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 610
 611  <li><a href="tags/video">video (6)</a></li>
 612
 613  <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 614
 615  <li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
 616
 617 </ul>
 618
 619 </div>
 620
 621 <p style="text-align: right">
 622 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.5</a>
 623 </p>
 624 </body>
 625 </html>