blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21
  22     <div class="entry">
  23       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a></div>
  24       <div class="date">21st May 2012</div>
  25       <div class="body"><p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
  26 standardkatalog v3.1 blitt
  27 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
  28 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
  29 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
  30 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
  31 er
  32 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
  33 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
  34 med sin blinde kone blant annet
  35 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
  36 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
  37
  38 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
  39 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
  40 grunnlag:</p>
  41
  42 <p><blockquote>
  43 <p>Bruk av fri programvare
  44
  45 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
  46 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
  47 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
  48 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
  49 universelt utformet."</p>
  50
  51 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
  52 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
  53 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
  54 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
  55 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
  56 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
  57
  58 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
  59 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
  60 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
  61 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
  62 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
  63 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
  64 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
  65 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
  66 programvareleverandør/produsent.</p>
  67
  68 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
  69 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
  70 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
  71
  72 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
  73 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
  74 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
  75 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
  76 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
  77 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
  78 hjelpemiddelprogramvare.</p>
  79
  80 </blockquote></p>
  81
  82 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
  83 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
  84 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
  85 fungerer fint også for blinde.</p>
  86
  87 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
  88 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
  89 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
  90 utmerket for blinde.</p>
  91 </div>
  92       <div class="tags">
  93
  94
  95         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
  96
  97
  98       </div>
  99     </div>
 100     <div class="padding"></div>
 101
 102     <div class="entry">
 103       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a></div>
 104       <div class="date">20th May 2012</div>
 105       <div class="body"><p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
 106 musiker og mannen bak
 107 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
 108 i Rosegarden</a>
 109 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
 110 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
 111 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
 112 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
 113 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
 114 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
 115
 116 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 117
 118 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
 119 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
 120 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
 121 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
 122 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
 123 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
 124 musikkundervisning.</p>
 125
 126 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
 127 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
 128
 129 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
 130 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
 131 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
 132 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
 133 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
 134 dette operativsystemet.</p>
 135
 136 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 137
 138 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
 139 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
 140 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
 141 Skolelinuxprosjektet.</p>
 142
 143 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 144
 145 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
 146 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
 147 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
 148 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
 149 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
 150
 151 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 152
 153 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
 154 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
 155 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
 156
 157 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
 158 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
 159 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
 160 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
 161 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
 162 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
 163 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
 164 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
 165 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
 166 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
 167 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
 168 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
 169
 170 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
 171 fullført en ønsket oppgave.</p>
 172
 173 <p>Eksempel:</p>
 174
 175 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
 176 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
 177 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
 178 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
 179 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
 180 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
 181
 182 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
 183 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
 184 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
 185
 186 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
 187 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
 188 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
 189
 190 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
 191 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
 192 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
 193 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
 194 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
 195 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
 196 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
 197 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
 198
 199 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 200
 201 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
 202 k3b, openttd og libreoffice.
 203
 204 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 205 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 206
 207 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
 208 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
 209 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
 210 alternativer.
 211 </div>
 212       <div class="tags">
 213
 214
 215         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 216
 217
 218       </div>
 219     </div>
 220     <div class="padding"></div>
 221
 222     <div class="entry">
 223       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html">ColorHug - USB and free software based screen color calibration</a></div>
 224       <div class="date">18th May 2012</div>
 225       <div class="body"><p>In january, I
 226 <a href="http://blog.cihar.com/archives/2012/01/17/colorhug-has-arrived/">discovered
 227 the ColorHug</a>, a USB dongle from
 228 <a href="http://www.hughski.com/index.html">Hughski</a> to calibrate
 229 the color on a computer screen.  The software required is
 230 <a href="http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html">included
 231 in Debian</a>, and I decided back then to preorder from the next
 232 batch.  Yesterday I finally heard back from them, and got the
 233 opportunity to order.  Today I ordered mine, and eagerly await the
 234 delivery.  I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it
 235 should go in the mail on monday. :)</p>
 236
 237 <p>If you want to ensure the colors on the screen match the intended
 238 colors, I suggest you check out this cheap tool with free software
 239 drivers. :)</p>
 240 </div>
 241       <div class="tags">
 242
 243
 244         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
 245
 246
 247       </div>
 248     </div>
 249     <div class="padding"></div>
 250
 251     <div class="entry">
 252       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a></div>
 253       <div class="date">15th May 2012</div>
 254       <div class="body"><p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
 255 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
 256 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
 257 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
 258 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
 259 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
 260 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
 261 = uinteressant"</a>.</p>
 262
 263 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
 264 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
 265 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
 266 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
 267 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
 268
 269 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
 270 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
 271 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
 272 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
 273 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
 274 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
 275 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
 276 har i dag fokus på Linux.</p>
 277 </div>
 278       <div class="tags">
 279
 280
 281         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 282
 283
 284       </div>
 285     </div>
 286     <div class="padding"></div>
 287
 288     <div class="entry">
 289       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html">Debian Edu interview: Jürgen Leibner</a></div>
 290       <div class="date">13th May 2012</div>
 291       <div class="body"><p>It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to
 292 publish another interview with the people behind
 293 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>.
 294 This time it is one of our German developers, who have helped out over the
 295 years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor
 296 details get right before release.
 297
 298 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 299
 300 <p>My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in
 301 Bielefeld, a town in northern Germany.  I worked nearly 20 years as
 302 certified engineer in the department for plant design and layout of an
 303 international company for machinery and equipment.  Since 2011 I'm a
 304 certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical
 305 documentations for a steam turbine manufacturer.  From April this year
 306 I will manage the department of technical documentation at a
 307 manufacturer of automation and assembly line engineering.</p>
 308
 309 <p>My first contact with linux was around 1993. Since that time I used
 310 it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at
 311 home since 2006.</p>
 312
 313 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 314 project?</strong></p>
 315
 316 <p>Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my
 317 daughter from primary school, there was a teacher sitting in the
 318 middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped
 319 him to get them booting. That was seen by the school director and she
 320 asked me if I would like to manage that the school gets all that old
 321 computers in use. I answered: "Yes".</p>
 322
 323 <p>Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer
 324 running Windows98. I began to collect old computers and equipment as
 325 gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer
 326 network. I did my work at school without being payed in my spare time
 327 and with a lot of fun.  About one year later the school was connected
 328 to Internet and a local area network was installed in the school
 329 building.  That was the time to have a server and I knew it must be a
 330 Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and
 331 being able to do this in a transparent and economic way, without extra
 332 costs for things like licence and software.  So I searched for a
 333 school server system running under Linux and I found a couple of
 334 people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux
 335 prerelease 32 I first tried out for being used at the school.  I
 336 managed the IT of that school until the municipal authority took over
 337 the IT management and centralised the services for all schools in
 338 Bielefeld in December of 2006.</p>
 339
 340 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 341 Edu?</strong></p>
 342
 343 <p>When I'm looking back to the beginning, there were other advantages
 344 for me as today.</p>
 345
 346 <p>In the past there were advantages like:</p>
 347
 348 <p><ul>
 349
 350 <li>I don't need to buy it so it generates no costs to the school as
 351 they had little money to spent for computers and software.</li>
 352
 353 <li>It has a licence which grands all rights to use it without
 354 cost.</li>
 355
 356 <li>It was more able to fit all requirements of a server system for
 357 schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows
 358 clients because of it's preconfigured overall concept of being a
 359 infrastructure solution and community for schools, not only a
 360 server</li>
 361
 362 <li>I was able to configure the server to the needs of the
 363 school.</li>
 364
 365 </ul></p>
 366
 367 <p>Today some of the advantages has been lost, changed or new ones
 368 came up in this way:</p>
 369
 370 <p><ul>
 371
 372 <li>Most schools here do have money to buy hardware and software
 373 now.</li>
 374
 375 <li>They are today mostly managed from central IT departments which
 376 have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts
 377 because they are to close to Microsoft ideology.</li>
 378
 379 <li>With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for
 380 management I feel more able to manage the daily tasks than with the
 381 interfaces used in the past.</li>
 382
 383 <li>It is more modular than in the past and fits even better to the
 384 different needs.</li>
 385
 386 <li>The documentation is usable and gets better every day.</li>
 387
 388 <li>More people than ever before are using Debian Edu all over the
 389 world and so the community, which is an very important part I think,
 390 is sharing knowledge and minds.</li>
 391
 392 <li>Most, maybe all, of the technical requirements for schools are
 393 solved today by Debian Edu. </li>
 394
 395 </ul></p>
 396
 397 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 398 Edu?</strong></p>
 399
 400 <p><ul>
 401
 402 <li>There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into
 403 their product portfolio for serving schools with concepts or even
 404 whole municipality areas.</li>
 405
 406 <li>Debian Edu has beside other free and open software projects not
 407 enough lobbyists which promote free and open software to
 408 politicians.</li>
 409
 410 <li>Technically there are no disadvantages I'm aware of.</li>
 411
 412 </ul></p>
 413
 414 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 415
 416 <p>I use Debian stable on my home server and on my little desktop
 417 computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I
 418 use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel,
 419 KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I
 420 need from the KDE environment.  On console I use newsbeuter, mutt,
 421 screen, irssi and all the other famous and useful tools.</p>
 422
 423 <p>My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube
 424 and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS,
 425 rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services
 426 with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me
 427 and the whole family.  I probably forgot something.</p>
 428
 429 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 430 get schools to use free software?</strong></p>
 431
 432 <p>I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate
 433 Debian Edu into their product portfolio with use cases for different
 434 countries and areas all over the world.</p>
 435 </div>
 436       <div class="tags">
 437
 438
 439         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 440
 441
 442       </div>
 443     </div>
 444     <div class="padding"></div>
 445
 446     <div class="entry">
 447       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a></div>
 448       <div class="date">11th May 2012</div>
 449       <div class="body"><p>I går ble jeg kontaktet på epost av
 450 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
 451 jeg hadde noen kommentarer til
 452 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
 453 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
 454 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
 455 sitater i
 456 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
 457 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
 458
 459 <p><blockquote>
 460 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
 461
 462 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
 463 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
 464 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
 465 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
 466 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
 467
 468 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
 469 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
 470 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
 471 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
 472 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
 473 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
 474 tillatelse fra det offentlige.</p>
 475
 476 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
 477 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
 478 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
 479 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
 480 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
 481 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
 482 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
 483 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
 484 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
 485 </blockquote></p>
 486 </div>
 487       <div class="tags">
 488
 489
 490         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 491
 492
 493       </div>
 494     </div>
 495     <div class="padding"></div>
 496
 497     <div class="entry">
 498       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Cutting_it_short___and_picking_the_right_tool_for_the_job.html">Cutting it short - and picking the right tool for the job</a></div>
 499       <div class="date">30th April 2012</div>
 500       <div class="body"><p><!-- IMG_5869.JPG -->
 501 <img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/panasonic-er-1611.jpeg"></p>
 502
 503 <p>I normally cut my hair short, and my tool of choice has been a
 504 common hair/beard cutter, bought in a electrical shop here in Norway.
 505 But the last ones have not really been up to the task.  My last
 506 cutter, some model from Braun, could only cut a few of my hairs at the
 507 time, and cutting my head took forever.  And the one before that did
 508 not work very well either.  We have looked for something better for a
 509 while, but it was not until I ended up visiting a hairdresser that we
 510 discovered that there are indeed better tools available.  But these
 511 are not marketed and sold to "regular consumers".  The hair saloons
 512 can get them through their suppliers, but their suppliers only sell
 513 companies.  The models they sell, are very different from the ones
 514 available from Elkjøp and Lefdal.  The main difference is their
 515 efficiency.  It would cut my hair in 5 minutes, instead of the 30-40
 516 minutes required by my impotent Braun.  The hairdresser I visited had
 517 a Panasonic ER160, which unfortunately is no longer available from the
 518 producer.  But I found it had a successor, the Panasonic ER1611.</p>
 519
 520 <p>The next step was to find somewhere to buy it.  This was not
 521 straight forward.  The list of suppliers I got from the hairdresser
 522 did not want to sell anything to me.  But searching for the model on
 523 the web we found a supplier in Norway willing to sell it to us for
 524 around NOK 4000,-.  This was a bit much.  We kept searching and
 525 finally found a Danish supplier
 526 <a href="http://nicehair.dk/panasonic-er-1611-professionel-hartrimmer.html">selling
 527 it for around NOK 1800,-</a>.  We ordered one, and it arrived a few
 528 days ago.</p>
 529
 530 <p>The instructions said it had to charge for 8 hours when we started
 531 to use it, so we left it charging over night.  Normally it will only
 532 need one hour to charge.  The following evening we successfully tested
 533 it, and I can warmly recommend it to anyone looking for a real hair
 534 cutter.  The ones we have used until now have been hair cutter
 535 toys.</p>
 536 </div>
 537       <div class="tags">
 538
 539
 540         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
 541
 542
 543       </div>
 544     </div>
 545     <div class="padding"></div>
 546
 547     <div class="entry">
 548       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a></div>
 549       <div class="date">27th April 2012</div>
 550       <div class="body"><p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
 551 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
 552 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
 553 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
 554 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
 555 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
 556 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
 557 sider med innspill</a>.</p>
 558 </div>
 559       <div class="tags">
 560
 561
 562         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 563
 564
 565       </div>
 566     </div>
 567     <div class="padding"></div>
 568
 569     <div class="entry">
 570       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html">HTC One X - Your video?  What do you mean?</a></div>
 571       <div class="date">26th April 2012</div>
 572       <div class="body"><p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an
 573 article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer
 574 <a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports
 575 that the video editor application included with
 576 <a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One
 577 X</a> have some quite surprising terms of use.  The article is mostly
 578 based on the twitter message from mister Urke, stating:
 579
 580 <p><blockquote>
 581 "<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy
 582 brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
 583 kan jeg KUN bruke dem privat.</a>"
 584 </blockquote></p>
 585
 586 <p>I quickly translated it to this English message:</p>
 587
 588 <p><blockquote>
 589 "Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
 590 commercially.  Although I can ONLY use them privately."
 591 </blockquote></p>
 592
 593 <p>I've been unable to find the text of the license term myself, but
 594 suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
 595 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered
 596 with my Canon IXUS 130</a>.  The HTC One X specification specifies that
 597 the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
 598 video.  AMR is
 599 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive
 600 Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the
 601 Wikipedia article require an license agreement with
 602 <a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>.  MP4 is
 603 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with
 604 H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement
 605 with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p>
 606
 607 <p>I know why I prefer
 608 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open
 609 standards</a> also for video.</p>
 610 </div>
 611       <div class="tags">
 612
 613
 614         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 615
 616
 617       </div>
 618     </div>
 619     <div class="padding"></div>
 620
 621     <div class="entry">
 622       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a></div>
 623       <div class="date">22nd April 2012</div>
 624       <div class="body"><p>I
 625 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
 626 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
 627 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
 628 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
 629 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
 630 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
 631
 632 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
 633 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
 634 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
 635 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
 636 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
 637 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
 638 git</a>.</p>
 639
 640 <p>På
 641 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
 642 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
 643 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
 644 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
 645 til å ta en sniktitt.</p>
 646 </div>
 647       <div class="tags">
 648
 649
 650         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
 651
 652
 653       </div>
 654     </div>
 655     <div class="padding"></div>
 656
 657     <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14" /></a></p>
 658     <div id="sidebar">
 659
 660
 661
 662 <h2>Archive</h2>
 663 <ul>
 664
 665 <li>2012
 666 <ul>
 667
 668 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
 669
 670 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
 671
 672 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
 673
 674 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
 675
 676 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (6)</a></li>
 677
 678 </ul></li>
 679
 680 <li>2011
 681 <ul>
 682
 683 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 684
 685 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 686
 687 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 688
 689 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
 690
 691 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
 692
 693 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
 694
 695 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
 696
 697 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
 698
 699 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
 700
 701 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
 702
 703 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
 704
 705 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
 706
 707 </ul></li>
 708
 709 <li>2010
 710 <ul>
 711
 712 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 713
 714 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 715
 716 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 717
 718 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 719
 720 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 721
 722 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 723
 724 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 725
 726 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 727
 728 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 729
 730 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 731
 732 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 733
 734 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 735
 736 </ul></li>
 737
 738 <li>2009
 739 <ul>
 740
 741 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 742
 743 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 744
 745 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 746
 747 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 748
 749 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 750
 751 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 752
 753 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 754
 755 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 756
 757 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 758
 759 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 760
 761 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 762
 763 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 764
 765 </ul></li>
 766
 767 <li>2008
 768 <ul>
 769
 770 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 771
 772 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 773
 774 </ul></li>
 775
 776 </ul>
 777
 778
 779
 780 <h2>Tags</h2>
 781 <ul>
 782
 783  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 784
 785  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 786
 787  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 788
 789  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 790
 791  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
 792
 793  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
 794
 795  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (54)</a></li>
 796
 797  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (101)</a></li>
 798
 799  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (8)</a></li>
 800
 801  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (127)</a></li>
 802
 803  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (15)</a></li>
 804
 805  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 806
 807  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (25)</a></li>
 808
 809  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
 810
 811  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 812
 813  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 814
 815  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 816
 817  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (16)</a></li>
 818
 819  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (164)</a></li>
 820
 821  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (126)</a></li>
 822
 823  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 824
 825  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (24)</a></li>
 826
 827  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (47)</a></li>
 828
 829  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
 830
 831  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 832
 833  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 834
 835  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 836
 837  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 838
 839  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
 840
 841  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 842
 843  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
 844
 845  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (28)</a></li>
 846
 847  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 848
 849  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
 850
 851  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (9)</a></li>
 852
 853  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
 854
 855  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (25)</a></li>
 856
 857  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 858
 859  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (19)</a></li>
 860
 861 </ul>
 862
 863
 864     </div>
 865     <p style="text-align: right">
 866  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
 867 </p>
 868
 869   </body>
 870 </html>