Generated.

[homepage.git] / blog / index.rss

<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
        <channel>
                <title>Petter Reinholdtsen</title>
                <description></description>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
                <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                <title>Isenkram updated with a lot more hardware-package mappings</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Isenkram_updated_with_a_lot_more_hardware_package_mappings.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Isenkram_updated_with_a_lot_more_hardware_package_mappings.html</guid>
                <pubDate>Tue, 20 Dec 2016 11:55:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/isenkram&quot;&gt;The Isenkram
system&lt;/a&gt; I wrote two years ago to make it easier in Debian to find
and install packages to get your hardware dongles to work, is still
going strong.  It is a system to look up the hardware present on or
connected to the current system, and map the hardware to Debian
packages.  It can either be done using the tools in isenkram-cli or
using the user space daemon in the isenkram package.  The latter will
notify you, when inserting new hardware, about what packages to
install to get the dongle working.  It will even provide a button to
click on to ask packagekit to install the packages.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Here is an command line example from my Thinkpad laptop:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;pre&gt;
% isenkram-lookup  
bluez
cheese
ethtool
fprintd
fprintd-demo
gkrellm-thinkbat
hdapsd
libpam-fprintd
pidgin-blinklight
thinkfan
tlp
tp-smapi-dkms
tp-smapi-source
tpb
%
&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;It can also list the firware package providing firmware requested
by the load kernel modules, which in my case is an empty list because
I have all the firmware my machine need:

&lt;p&gt;&lt;pre&gt;
% /usr/sbin/isenkram-autoinstall-firmware -l
info: did not find any firmware files requested by loaded kernel modules.  exiting
%
&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The last few days I had a look at several of the around 250
packages in Debian with udev rules.  These seem like good candidates
to install when a given hardware dongle is inserted, and I found
several that should be proposed by isenkram.  I have not had time to
check all of them, but am happy to report that now there are 97
packages packages mapped to hardware by Isenkram.  11 of these
packages provide hardware mapping using AppStream, while the rest are
listed in the modaliases file provided in isenkram.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;These are the packages with hardware mappings at the moment.  The
&lt;strong&gt;marked packages&lt;/strong&gt; are also announcing their hardware
support using AppStream, for everyone to use:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;air-quality-sensor, alsa-firmware-loaders, argyll,
&lt;strong&gt;array-info&lt;/strong&gt;, avarice, avrdude, b43-fwcutter,
bit-babbler, bluez, bluez-firmware, &lt;strong&gt;brltty&lt;/strong&gt;,
&lt;strong&gt;broadcom-sta-dkms&lt;/strong&gt;, calibre, cgminer, cheese, colord,
&lt;strong&gt;colorhug-client&lt;/strong&gt;, dahdi-firmware-nonfree, dahdi-linux,
dfu-util, dolphin-emu, ekeyd, ethtool, firmware-ipw2x00, fprintd,
fprintd-demo, &lt;strong&gt;galileo&lt;/strong&gt;, gkrellm-thinkbat, gphoto2,
gpsbabel, gpsbabel-gui, gpsman, gpstrans, gqrx-sdr, gr-fcdproplus,
gr-osmosdr, gtkpod, hackrf, hdapsd, hdmi2usb-udev, hpijs-ppds, hplip,
ipw3945-source, ipw3945d, kde-config-tablet, kinect-audio-setup,
&lt;strong&gt;libnxt&lt;/strong&gt;, libpam-fprintd, &lt;strong&gt;lomoco&lt;/strong&gt;,
madwimax, minidisc-utils, mkgmap, msi-keyboard, mtkbabel,
&lt;strong&gt;nbc&lt;/strong&gt;, &lt;strong&gt;nqc&lt;/strong&gt;, nut-hal-drivers, ola,
open-vm-toolbox, open-vm-tools, openambit, pcgminer, pcmciautils,
pcscd, pidgin-blinklight, printer-driver-splix,
&lt;strong&gt;pymissile&lt;/strong&gt;, python-nxt, qlandkartegt,
qlandkartegt-garmin, rosegarden, rt2x00-source, sispmctl,
soapysdr-module-hackrf, solaar, squeak-plugins-scratch, sunxi-tools,
&lt;strong&gt;t2n&lt;/strong&gt;, thinkfan, thinkfinger-tools, tlp, tp-smapi-dkms,
tp-smapi-source, tpb, tucnak, uhd-host, usbmuxd, viking,
virtualbox-ose-guest-x11, w1retap, xawtv, xserver-xorg-input-vmmouse,
xserver-xorg-input-wacom, xserver-xorg-video-qxl,
xserver-xorg-video-vmware, yubikey-personalization and
zd1211-firmware&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;If you know of other packages, please let me know with a wishlist
bug report against the isenkram-cli package, and ask the package
maintainer to
&lt;a href=&quot;https://wiki.debian.org/AppStream/Guidelines&quot;&gt;add AppStream
metadata according to the guidelines&lt;/a&gt; to provide the information
for everyone.  In time, I hope to get rid of the isenkram specific
hardware mapping and depend exclusively on AppStream.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Note, the AppStream metadata for broadcom-sta-dkms is matching too
much hardware, and suggest that the package with with any ethernet
card.  See &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/838735&quot;&gt;bug #838735&lt;/a&gt; for
the details.  I hope the maintainer find time to address it soon.  In
the mean time I provide an override in isenkram.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Oolite, a life in space as vagabond and mercenary - nice free software</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oolite__a_life_in_space_as_vagabond_and_mercenary___nice_free_software.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oolite__a_life_in_space_as_vagabond_and_mercenary___nice_free_software.html</guid>
                <pubDate>Sun, 11 Dec 2016 11:40:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p align=&quot;center&quot;&gt;&lt;img width=&quot;70%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-12-11-nice-oolite.png&quot;/&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;In my early years, I played
&lt;a href=&quot;http://wiki.alioth.net/index.php/Classic_Elite&quot;&gt;the epic game
Elite&lt;/a&gt; on my PC.  I spent many months trading and fighting in
space, and reached the &#39;elite&#39; fighting status before I moved on.  The
original Elite game was available on Commodore 64 and the IBM PC
edition I played had a 64 KB executable.  I am still impressed today
that the authors managed to squeeze both a 3D engine and details about
more than 2000 planet systems across 7 galaxies into a binary so
small.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I have known about &lt;a href=&quot;http://www.oolite.org/&quot;&gt;the free
software game Oolite inspired by Elite&lt;/a&gt; for a while, but did not
really have time to test it properly until a few days ago.  It was
great to discover that my old knowledge about trading routes were
still valid.  But my fighting and flying abilities were gone, so I had
to retrain to be able to dock on a space station.  And I am still not
able to make much resistance when I am attacked by pirates, so I
bougth and mounted the most powerful laser in the rear to be able to
put up at least some resistance while fleeing for my life. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;When playing Elite in the late eighties, I had to discover
everything on my own, and I had long lists of prices seen on different
planets to be able to decide where to trade what.  This time I had the
advantages of the
&lt;a href=&quot;http://wiki.alioth.net/index.php/Main_Page&quot;&gt;Elite wiki&lt;/a&gt;,
where information about each planet is easily available with common
price ranges and suggested trading routes.  This improved my ability
to earn money and I have been able to earn enough to buy a lot of
useful equipent in a few days.  I believe I originally played for
months before I could get a docking computer, while now I could get it
after less then a week.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;If you like science fiction and dreamed of a life as a vagabond in
space, you should try out Oolite.  It is available for Linux, MacOSX
and Windows, and is included in Debian and derivatives since 2011.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
activities, please send Bitcoin donations to my address
&lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&amp;label=PetterReinholdtsenBlog&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Er lover brutt når personvernpolicy ikke stemmer med praksis?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_lover_brutt_n_r_personvernpolicy_ikke_stemmer_med_praksis_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_lover_brutt_n_r_personvernpolicy_ikke_stemmer_med_praksis_.html</guid>
                <pubDate>Fri, 9 Dec 2016 14:20:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Når jeg bruker &lt;a href=&quot;https://www.ghostery.com/&quot;&gt;Ghostery&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;https://www.ublock.org/&quot;&gt;uBlock&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;https://github.com/gorhill/uMatrix&quot;&gt;uMatrix&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;https://github.com/andryou/scriptsafe&quot;&gt;ScriptSafe&lt;/a&gt; og andre
nettleserverktøy (de passer på hverandre) for å holde styr på hvordan
nettsteder sprer informasjon om hvilke nettsider jeg leser blir det
veldig synlig hvilke nettsteder som er satt opp til å utveksle
informasjon med utlandet og tredjeparter.  For en stund siden la jeg
merke til at det virker å være avvik mellom personvernpolicy og
praksis endel steder, og tok tak i et par konkrete eksempler og sendte
spørsmål til Datatilsynets kontaktpunkt for veiledning:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;«Jeg har et spørsmål når det gjelder bruken av Google Analytics og
personvernpolicy.  Er det lovlig for et nettsted å si en ting i
personvernpolicy og gjøre noe annet i virkeligheten?  Spesifikt lurer
jeg på hvilket lov som er brutt hvis nettstedet i HTML-koden til
nettsidene ber lesernes nettleser om å kontakte Google Analytics og
slik overleverer sitt IP-nummer til Google, samtidig som
personvernpolicien hevder at Google Analytics kun får anonymiserte
data.  Google får jo i slike tilfeller alltid overført fullt
IP-nummer, og nettstedet kan i URL-en som brukes be Google om å ikke
lagre deler av IP-adressen (omtalt som anonymisering av Google
Analytics)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Et eksempel er Nettavisen digi.no.
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/artikler/personvernpolicy/208772&quot;&gt;Deres
personvernpolicy&lt;/a&gt; sier følgende:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
  «Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) får kun
  anonymiserte data.»
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Men når en leser artikler der så blir maskiner i Norge, USA,
Tyskland, Danmark, Storbritannia, Irland og Nederland varslet om
besøket og får dermed overlevert full IP-adresse, som datatilsynet har
uttalt er en personopplysning.  Nettsidene er satt opp til be
nettleseren å kontakte 29 ulike maskiner rundt om i verden.  Fire av
dem er er under DNS-domenene digi.no og tek.no som tilhører samme
eier.  I tillegg ber nettsidene ikke
&lt;a href=&quot;https://support.google.com/analytics/answer/2763052?hl=no&quot;&gt;Google
Analytics om å fjerne siste oktett i IP-adressen ved lagring&lt;/a&gt;,
dvs. flagget «aip=1» er ikke satt i URL-en som brukes for å kontakte
Google Analytics.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Tilsvarende er også tilfelle for andre nettsteder, så digi.no er
ikke spesiell i så måte (dagbladet.no er et annet eksempel, det
gjelder flere).»&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Etter noen dager kunne juridisk rådgiver Elisabeth Krauss Amundsen
hos Datatilsynet fortelle det følgende:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
«Hei, og takk for din e-post.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vår svartjeneste gir deg kortfattet rådgivning. Vi vil derfor ikke konkludere
i saken din, men gi deg råd og veiledning.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ut ifra det du skriver er det antakelig flere bestemmelser i
personopplysingsloven som brytes dersom virksomhetens personvernpolicy
sier noe annet om behandlingen av personopplysninger enn det som
faktisk skjer.  Antakelig vil det være et brudd på informasjonsplikten
i personopplysingsloven §§ 18 og
19&amp;lt;&lt;a href=&quot;https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§18&quot;&gt;https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§18&lt;/a&gt;&amp;gt;
dersom det gis feilinformasjon om at opplysningene utleveres. Det kan
også stilles spørsmål om grunnkravene for behandling av
personopplysninger vil være oppfylt ved en utlevering av
personopplysninger til en tredjepart, dersom dette ikke er inkludert
behandlingsgrunnlaget og formålet med behandlingen, se
personopplysingsloven § 11, jf.
8.&amp;lt;&lt;a href=&quot;https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§11&quot;&gt;https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§11&lt;/a&gt;&amp;gt;»
&lt;/blockquote&gt;

&lt;!-- Her er full URL som digi ba nettleserne bruke for å melde fra til
Google Analytics:
https://www.google-analytics.com/r/collect?v=1&amp;_v=j47&amp;a=666919305&amp;t=pageview&amp;_s=1&amp;dl=http%3A%2F%2Fwww.digi.no%2F&amp;ul=nb-no&amp;de=UTF-8&amp;dt=Digi.no%20-%20IT-bransjens%20nettavis&amp;sd=32-bit&amp;sr=1024x768&amp;vp=400x300&amp;je=0&amp;_u=AEAAAMQAK~&amp;jid=592247632&amp;cid=1641512195.1480086725&amp;tid=UA-54426-28&amp;_r=1&amp;z=328520576
--&gt;

&lt;p&gt;Oppdatert med kunnskap om lover og regler tok jeg så kontakt med
Dagbladet på epostadressen de annonserer på sine
personvernpolicysider:&lt;p&gt;

&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;«Jeg lurte litt i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på, og lurer
på om dere hjelpe meg med å finne ut av følgende.  Først litt
bakgrunnsinformasjon.
&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2009/08/18/nyheter/avtale/brukeravtale/plikter/7706966/&quot;&gt;Dagbladets
personvernpolicy&lt;/a&gt; forteller følgende:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
  &lt;p&gt;«3. Automatisk innhentet informasjon&lt;/p&gt;

  &lt;p&gt;For eksempel IP-adressen din (ikke synlig for andre) samt
  statistisk, automatisk produsert informasjon, som når du sist var
  innlogget på tjenesten. Dette er informasjon vi samler for å gjøre
  tjenesten best mulig.»&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;


&lt;p&gt;Men når en besøker nettsidene til Dagbladet,
f.eks. &lt;a href=&quot;http://dagbladet.no/&quot;&gt;forsiden&lt;/a&gt;, så er nettsidene
satt opp til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til
både fullt IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken
artikkel en leser hos Dagbladet ved at Referer-feltet fylles og legges
ved.  Dette gjelder Google Analytics, Cxense, INS Gallup, Doubleclick
med flere.  Totalt ber forsiden nettleseren om å koble seg opp til 60
nettsteder med 149 separate oppkoblinger.  I hver av disse
oppkoblingene oversendes IP-adressen til leseren, og i følge
Datatilsynet er
«&lt;a href=&quot;https://www.datatilsynet.no/Teknologi/Internett/Webanalyse/&quot;&gt;en
IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores
tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson&lt;/a&gt;».&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§ 18
og 19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av
personopplysninger være korrekt.  De forteller videre at det er endel
grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til
tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven § 11 som
henviser til § 8.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mitt spørsmål er dermed som følger:&lt;/p&gt;

  &lt;blockquote&gt;

  &lt;p&gt;Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at IP-adressen ikke
  er synlig for andre?»&lt;/p&gt;
  
  &lt;/blockquote&gt;

&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Etter en uke har jeg fortsatt ikke fått svar fra Dagbladet på mitt
spørsmål, så neste steg er antagelig å høre om Datatilsynet er
interessert i å se på saken.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Men Dagbladet er ikke det eneste nettstedet som forteller at de
ikke deler personopplysninger med andre mens observerbar praksis
dokumenterer noe annet.  Jeg sendte derfor også et spørsmål til
kontaktadressen til nettavisen Digi.no, og der var responsen mye
bedre:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;«Jeg lurte på en ting i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på,
og lurer på om dere hjelpe meg.  Først litt bakgrunnsinformasjon.
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/artikler/personvernpolicy/208772&quot;&gt;Digi.nos
personvernpolicy&lt;/a&gt; forteller følgende:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
  «All personlig informasjon blir lagret i våre systemer, disse er ikke
  tilgjengelig for tredjeparter, og blir ikke lagret i
  informasjonskapsler.  Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense,
  TNS Gallup) får kun anonymiserte data.»
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Men når en besøker nettsidene til nettavisen, f.eks.
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/&quot;&gt;forsiden&lt;/a&gt;, så er nettsidene satt opp
til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til både fullt
IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken artikkel en leser
hos Digi.no ved at Referer-feltet fylles og legges ved.  Dette gjelder
både Google Analytics, Cxense blant og INS Gallum.  Totalt ber
forsiden nettleseren om å koble seg opp til 29 nettsteder med 44
separate oppkoblinger.  I hver av disse oppkoblingene sendes
IP-adressen til leseren over, og i følge Datatilsynet er
«&lt;a href=&quot;https://www.datatilsynet.no/Teknologi/Internett/Webanalyse/&quot;&gt;en
IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores
tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson&lt;/a&gt;».
Det jeg ser virker ikke å være i tråd med personvernpolicyen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Når en besøker Digi.nos nettsider gjøres det to oppkoblinger til
Google Analytics, en for å hente ned programkoden som samler
informasjon fra nettleseren og sender over til Google (analytics.js),
og en for å overføre det som ble samlet inn.  I den siste oppkoblingen
er det mulig å be Google om å ikke ta vare på hele IP-adressen, men i
stedet fjerne siste oktett i IP-adressen.  Dette omtales ofte litt
misvisende for «anonymisert» bruk av Google Analytics, i og med at
fullt IP-nummer blir sendt til Google og det er opp til Google om de
vil bry seg om ønsket fra de som har laget nettsiden.  Ut fra det som
står i personvernpolicyen ville jeg tro at Digi.no ba google om å ikke
ta vare på hele IP-nummeret, men når en ser på den andre oppkoblingen
kan en se at flagget «aio=1» ikke er satt, og at Digi.no ikke ber
Google om å la være å lagre hele IP-adressen.  Dette virker heller
ikke å være i tråd med personvernpolicyen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§ 18
og 19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av
personopplysninger være korrekt.  De forteller videre at det er endel
grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til
tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven § 11 som
henviser til § 8.  Det er uklart for meg om disse kravene er oppfylt
når IP-adresse og informasjon om hvilke websider som besøkes til
tredjeparter.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mitt spørsmål er dermed som følger:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;

  &lt;p&gt;Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at «Tredjeparter
  får kun anonymiserte data»?»&lt;/p&gt;
  
&lt;/blockquote&gt;

&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Redaksjonssjef Kurt Lekanger svarte samme dag og forklarte at han
måtte komme tilbake til meg når han hadde med utviklingsavdelingen.
Seks dager senere lurte jeg på hva han fant ut, og etter noen timer
fikk jeg så følgende svar fra direktøren for teknologi og
forretningsutvikling Øystein W. Høie i Teknisk Ukeblad Media:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;«Takk for godt tips! Det er helt riktig at IP og referrer-adresse
potensielt kan leses ut av tredjepart.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Retningslinjene våre har vært uklare på dette tidspunktet, og vi
oppdaterer nå disse så dette kommer tydeligere frem. Ny tekst blir som
følger:&lt;/p&gt;

&lt;hr&gt;
&lt;p&gt;3. Dette bruker vi ikke informasjonen til Informasjon du oppgir til
oss blir lagret i våre systemer, er ikke tilgjengelig for
tredjeparter, og blir ikke lagret i informasjonskapsler.
Informasjonen vil kun benyttes til å gi deg som bruker mer relevant
informasjon og bedre tjenester.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) vil kunne
hente ut IP-adresse og data basert på dine surfemønstre. TU Media AS
er pliktig å påse at disse tredjepartene behandler data i tråd med
norsk regelverk.&lt;/p&gt;
&lt;hr&gt;

&lt;p&gt;Ellers har vi nå aktivert anonymisering i Google Analytics
(aip=1). Kan også nevne at Tek.no-brukere som har kjøpt Tek Ekstra har
mulighet til å skru av all tracking i kontrollpanelet sitt. Dette er
noe vi vurderer å rulle ut på alle sidene i vårt nettverk.»&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Det var nyttig å vite at vi er enige om at formuleringen i
personvernpolicyen er misvisende.  Derimot var det nedslående at i
stedet for å endre praksis for å følge det personvernpolicyen sier om
å ikke dele personinformasjon med tredjeparter, så velger Digi.no å
fortsette praksis og i stedet endre personvernpolicyen slik at den å
dokumentere dagens praksis med spredning av personopplysninger.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Med bakgrunn i at Digi.no ikke har fulgt sin egen personvernpolicy
spurte jeg hvordan Digi.no kom til å håndtere endringen:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;«Tusen takk for beskjed om endring av personvernpolicy for digi.no.
Gjelder endringen også andre nettsteder?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vil tidligere håndteringen av IP-adresser og lesemønster i strid
med dokumentert personvernpolicy bli varslet til Datatilsynet i tråd
med
&lt;a href=&quot;https://lovdata.no/forskrift/2000-12-15-1265/§2-6&quot;&gt;personopplysningsforskriften
§ 2-6&lt;/a&gt;?  Vil leserne bli varslet på en prominent og synlig måte om
at lesernes IP-adresser og lesemønster har vært utlevert til
tredjeparter i stid med tidligere formulering om at tredjeparter kun
får anonymiserte data, og at utleveringen fortsetter etter at
personvernpolicy er endret for å dokumentere praksis?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Appropos ekstra tilbud til betalende lesere, tilbyr dere en
mulighet for å betale for å lese som ikke innebærer at en må gjøre det
mulig å la sine lesevaner blir registeret av tek.no?  Betaler gjerne
for å lese nyheter, men ikke med en bit av privatlivet mitt. :)»&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Jeg fikk raskt svar tilbake fra direktøren Høie:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;«Tydeliggjøringen i personvernpolicy gjelder alle våre nettsteder.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi kommer til å ta en runde og gå over vår policy i forbindelse med
dette, og vil i de tilfeller det er påkrevd selvsagt være tydelig
overfor brukere og tilsyn. Vil samtidig understreke at vår bruk av
tredjeparts analyseverktøy og annonsetracking er helt på linje med det
som er normalt for norske kommersielle nettsteder.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Angående spørsmålet ditt: 
&lt;br&gt;Du vil fortsatt vises i våre interne systemer om du blir Ekstra-bruker,
vi skrur bare av tredjeparts tracking.»&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Det høres jo ikke bra ut at det er normalt for norske kommersielle
nettsteder å utlevere lesernes personopplysninger til utlandet.  Men
som en kan lese fra &lt;a href=&quot;https://www.nrk.no/norge/kommunen-deler-informasjon-om-deg-med-facebook-og-google-1.13248945&quot;&gt;gårdagens oppslag fra NRK&lt;/a&gt; gjelder
det også norske kommuner og andre offentlige aktører, og
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html&quot;&gt;jeg
skrev om omfanget av problemet i fjor&lt;/a&gt;.  Det er uansett ikke en
praksis jeg tror er i tråd med kravene i personopplysningsloven, og
heller ikke en praksis jeg som leser synes er greit.  Jeg manglet dog
fortsatt svar på om Digi.no kom til å varsle lesere og Datatilsynet om
avviket mellom praksis og policy, så jeg forsøkte meg med en ny epost
i går kveld:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;«Kan du fortelle meg om dere anser det å være påkrevd å varsle
tilsyn og brukere nå, når dere har oppdaget at praksis ikke har vært i
tråd med personvernpolicy?»&lt;/p&gt;
       
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Det spørsmålet vet jeg så langt ikke svaret på, men antagelig kan
Datatilsynet svare på om det er påkrevd å varsle tilsyn og lesere om
dette.  Jeg planlegger å oppdatere denne bloggposten med svaret når
det kommer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg synes jo det er spesielt ille når barn får sine
personopplysninger spredt til utlandet, noe jeg
&lt;a href=&quot;https://www.mimesbronn.no/request/opplysninger_samlet_inn_av_mobil&quot;&gt;tok
opp med NRK i fjor&lt;/a&gt;.  De to eksemplene jeg nevner er som dere
forstår ikke unike, men jeg har ikke full oversikt over hvor mange
nettsteder dette gjelder.  Jeg har ikke kapasitet til eller glede av å
lese alle personvernpolicyer i landet.  Kanskje mine lesere kan sende
meg tips på epost om andre nettsteder med avvik mellom policy og
praksis?  Hvis vi alle går sammen og kontakter de ansvarlige, kanskje
noen til slutt endrer praksis og slutter å dele lesernes
personopplysninger med tredjeparter?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Apropos bruken av Google Analytics kan jeg forresten nevne at
Universitetet i Oslo også har tatt i bruk Google Analytics, men der
lagres programkoden som overføres til nettleserne lokalt og deler av
IP-adressen fjernes lokalt på universitetet via en mellomtjener/proxy
(&lt;a href=&quot;https://github.com/unioslo/ipproxy&quot;&gt;tilgjengelig via
github&lt;/a&gt;) før informasjon sendes over til Google Analytics.  Dermed
er det mulig for ansvarlige for nettstedet å &lt;em&gt;vite&lt;/em&gt; at Google
ikke har tilgang til komplett IP-adresse.  Årsaken til at denne
metoden brukes er at juristene ved universitetet har konkludert med at
det er eneste måten en kunne vurdere å bruke Google Analytics uten å
bryte loven.  Risikoen for gjenidentifisering og
&lt;a href=&quot;https://panopticlick.eff.org/&quot;&gt;identifisering ved hjelp av
nettleserinformasjon&lt;/a&gt; er fortsatt tilstede, så det er ingen optimal
løsning, men det er bedre enn å håpe at f.eks. Google og alle som
lytter på veien skal prioritere norsk lov over sin lokale
lovgivning.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Oppdatering 2016-12-09: Fikk svar fra direktøren Høie på mitt
spørsmål litt etter at jeg hadde publisert denne artikkelen:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;Vi kommer til å annonsere en oppdatert policy, og skal undersøke om
vi er pliktig å varsle Datatilsynet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det vi uansett ønsker å gjøre først, er å gå gjennom hele policy
sammen med utviklerne og advokat, så vi er sikre på at vi går frem
riktig og at det ikke er flere tvetydigheter som skjuler seg i
teksten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Har du andre idéer eller konkrete innspill til hva som kan gjøre
policy tydeligere, tar vi gjerne imot det. Dette er et felt vi ønsker
å være ryddige på.&lt;/p&gt;
        
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Vi får se om de liker mine innspill, som i grunnen er å ikke pusse
på personvernpolicyen men i stedet slutte å spre lesernes
personopplysninger til eksterne aktører.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Fri programvare-tilbakeblikk for 2015 og 2016</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare_tilbakeblikk_for_2015_og_2016.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare_tilbakeblikk_for_2015_og_2016.html</guid>
                <pubDate>Thu, 1 Dec 2016 15:30:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg er mer en gjennomsnittlig interessert i fri programvare og fri
kultur, og nå når et nytt år nærmer seg slutten tenkte jeg det var på
tide med et lite tilbakeblikk på årene som var.  Jeg har vært
involvert i flere prosjekter og løsninger, og her er en liten
gjennomgang av de jeg kom på i farten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Den største nyheten for meg fra 2015 var at jeg endelig, etter 2.5
år med flekkvis innsats, fikk gitt ut en bokmålsutgave av den
klassiske boken &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; av
Lawrence Lessig.  Boken forteller om bakgrunnen for fri
kultur-bevegelsen, beskriver problemer med dagens opphavsrett og
skisserer hvordan vi kan bøte på problemene både individuelt og som
samfunn.  Jeg anbefaler alle å lese denne boken, som jeg med god hjelp
har gitt ut på engelsk, bokmål og fransk.  Papirboken kan bestilles i
nettbokhandler i USA som Lulu
(&lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html&quot;&gt;Norsk&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/culture-libre/paperback/product-22645082.html&quot;&gt;Fransk&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-22402863.html&quot;&gt;Engelsk&lt;/a&gt;),
Amazon og Barnes &amp; Noble takket være selvpubliseringsløsningen
lulu.com og
&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;ebokutgave&lt;/a&gt;
samt alt som trengs for å oppdatere boken er tilgjengelig fra
github.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Et annet prosjekt jeg er veldig fornøyd med å ha deltatt i
lanseringen av, er &lt;a href=&quot;https://www.mimesbronn.no/&quot;&gt;Mimes
brønn&lt;/a&gt;, NUUG-tjenesten for å gjøre det enklere å be om innsyn i
offentlig forvaltning, og spare offentlig forvaltning for å måtte
besvare de samme innsynshenvendelsene gang på gang.  Etter bare noen
måneders drift førte
&lt;a href=&quot;https://www.mimesbronn.no/request/forhandlinger_om_bv&quot;&gt;en
henvendelse via tjenesten&lt;/a&gt; til
&lt;a href=&quot;https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=65047&quot;&gt;spørsmål
fra Stortinget til regjeringen&lt;/a&gt;.  I dette og andre tilfeller har
NUUG finansiert utvidet klagesak for henvendelser som vi som står bak
tjenesten synes fortjener ekstra oppmerksomhet.  Så langt har en liten
håndfull slike klagesaker blitt sendt til Sivilombudsmannen, der vi
fikk medhold i en saken (om .bv omtalt over) og avslag i en annen
(oppsummering fra møte i Pentagon om Internet-styring og nasjonal
sikkerhet).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Etter at jeg i lengre tid har manglet GPG-nøkkel registrert i
Debian (den opprinnelige ble fjernet på grunn av for kort
nøkkellengde) fikk jeg endelig fikset ny nøkkel og Debiantilgang i
slutten av 2015.  Aktiviteten i Debian har ikke vært spesielt
skadelidende mens jeg manglet nøkkel (kjenner flere som er villig til
å laste opp på mine vegne), men da nøkkelen var på plass steg
motivasjonen og jeg har blant anne brukt tiden på å bidra til at
pakker relatert til lyd- og videokodekene fra
&lt;a href=&quot;http://www.xiph.org&quot;&gt;Xiph.org-stiftelsen&lt;/a&gt; (dvs. Ogg,
Vorbis, Theora, Opus, etc) er i bedre stand i Debian, og har bidratt
til å få liv i gruppen som vedlikeholder Xiph-relaterte slik at dette
forhåpentligvis skal fungere bedre også i fremtiden.  Jeg har jobbet
litt mer systemene Isenkram og appstream, som gjør det enklere å
håndtere ulike dongler i Debian ved at systemet selv vet og foreslår
hvilke pakker som bør installeres for å få dongler til å fungere.  Har
også fått inn eller hjulpet til å få inn endel nye programpakker,
spesielt fornøyd med
&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/sonic-pi&quot;&gt;Sonic Pi&lt;/A&gt;,
&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/openalpr&quot;&gt;OpenALPR&lt;/A&gt; og 
&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/coz-profiler&quot;&gt;Coz&lt;/A&gt;.


&lt;p&gt;Et Debian-relatert prosjekt jeg følger er
&lt;a href=&quot;https://www.freedombox.org/&quot;&gt;FreedomBox&lt;/a&gt;, som tar sikte på
å tilby en løsning (både programvare og maskinvare) der hvem som helst
kan beholde sin private informasjon hjemme hos seg selv i stedet for å
dele den med skytjenesteleverandører som Google, Facebook, Twitter,
Appear.in med flere.  I tillegg til generell deltagelse i utvikling av
prosjektet har jeg jobbet med å få alle Debian-pakkene som brukes av
Freedombox &quot;reproduserbare&quot; i Debian, dvs. gjøre det mulig å sjekke at
pakken som brukes i Freedombox ikke inneholder annet enn det som
kommer fra kildekodepakken i Debian og gir et forutsigbart resultat
ved bygging.  Har også fulgt opp endel feilrapporter relatert til
Freedombox-spesifikke pakker (som Plinth og freedombox-setup) og
pakker som utgjør tjenestene i en Freedombox.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I samarbeid med Skolelinuxprosjektet og foreningen NUUG har jeg
vært med å arrangere flere utviklersamlinger både i 2015 og 2016.  Der
har oversettere og utviklere blitt lært opp og arbeidet med blant
annet dokumentasjon, feilfiksing og utvikling av Skolelinux og
Frikanalen.  Relatert til dette arbeidet har jeg koordinert norsk
oversettelse av &lt;a href=&quot;http://debian-handbook.info/&quot;&gt;Håndbok for
Debian-administratorer&lt;/a&gt; til bokmål, og flyttet
&lt;a href=&quot;https://hosted.weblate.org/projects/debian-edu-documentation/&quot;&gt;oversetterarbeidet
av Skolelinux-håndboken&lt;/a&gt; fra Transifex til Weblate.  Begge bøkene
er snart klare for første gangs korrekturlesing og vi drømmer om å
gjøre dem tilgjengelig på papir.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Gjennom hele perioden har jeg holdt et lite øye med NUUG-prosjektet
FiksGataMi, som stort sett går av seg selv uten manuelt vedlikehold,
men av og til er det problemer med enkelte mottakere (eposter i
retur).  NUUG-drift oppgraderte tjenesten i løpet av 2016, og jeg
bisto Marius Halden litt i forbindelse med dette.  Tjenesten får
stadig flere brukere, og flere kommuner har tatt kontakt for å lære
mer om hvordan FiksGataMi fungerer.

&lt;p&gt;Den åpne TV-kanalen
&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; har fått en god del
av min oppmerksomhet.  Den var i starten av 2015 tilgjengelig på
RiksTV kanal 50, web.  Kanalen har fått et REST-basert API, og dette
har jeg tatt i bruk for å fylle sendeplanen med NUUG-, TED- og
Debian-foredrag samt andre tekniske presentasjoner.  Har lastet opp
mye nytt der og strømlinjeformet prosessen slik at både nye TED- og
NUUG-foredrag går veldig greit.  På høsten tok jeg en titt på
multikast-spredning av kanalen til Uninett, og dette er nå kommet på
plass, slik at alle TV-er som bruker Uninetts TV-løsning nå kan se på
Frikanalen.  Det jobbes for tiden med å få distribusjon på Altibox, og
dette håper vi skal være klart i starten av 2017.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Relatert til Frikanalen har jeg i lengre tid
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264/&quot;&gt;forsøkt å
få klarhet i hva som er juridisk status for H.264 i Norge&lt;/a&gt;.  Det er
fortsatt uklart for meg om Frikanalen må betale for retten til å
kringkaste eller ikke, og om vi risikerer å bryte opphavsrettsvilkår
ved å kringkaste på web med H.264.  Har spurt ulike aktører for å
forsøke å finne ut hvordan de har vurdert situasjonen, uten å bli
klok.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Et prosjekt som var morsomt å se ta form var Ole Aamots
&lt;a href=&quot;https://www.youtube.com/watch?v=8ftM5fdKgZk&quot;&gt;dokumentarprosjekt
om fri programvare i Norge&lt;/a&gt;.  Han fikk intervjuet en god del av de
mest aktive folkene i Norge, og resultatet ble interessant og
severdig.  Et nærmere prosjekt er NUUGs samarbeide med Oslo
dokumentarfilmfestival om visningen av Citizenfour, der NUUG tok opp
samtalen i forbindelse med visningen og publiserte opptaket på
Frikanalen.  Jeg er veldig fornøyd med å ha lyktes med å få dette på
plass, selv om jeg ikke rakk å være med på visningen selv.  Et annet
NUUG-foredrag jeg er spesielt fornøyd med å ha fått på plass er
besøket fra Bradley Kuhn fra Software Freedom Conservancy.  Det tok
mange måneder å organisere i samarbeid med BLUG, men til slutt klarte
vi å finne et tidspunkt som passet alle, slik at han kunne besøke Oslo
og Bergen.  Opptaket fra dette er også publisert på Frikanalen.
Generelt har jeg veldig fornøyd med at Frikanalen nå i praksis er
Tekno-TV med interessante faktaprogram og presentasjoner nesten hele
døgnet, hele uka.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi har i lengre tid forsøkt å få opp et Mesh-nett i Oslo, under
navnet dugnadsnett.no, uten at vi så langt har klart å nå kritisk
masse.  Tanken er å gjøre det mulig å kommunisere direkte mellom
likeverdige parter uten sentrale knutepunkt som enkelt kan avlyttes.
Prosjektet er ikke dødt, men interessen blant oss som er med har ikke
vært stor nok til å kunne prioritere dette over alt annet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En ting som har tatt prioritet for min del er NUUG og EFNs forsøk
på å få domstolvurdering av om det er greit for politiet å overta et
DNS-domene uten domstolvurdering.  Bakgrunnen er at Økokrim tok beslag
i popcorn-time.no i mars 2016, med påstand om at nettstedet bidro til
opphavsrettsbrudd ved å omtale fri programvareløsningen Popcorn Time
og lenke til nettsteder der det var lenker til nettsteder der en kunne
laste ned Popcorn Time.  For det første mener vi at domstolene bør
involveres før DNS-domener tas fra sine eiere, og for det andre mener
vi begrunnelsen er så søkt at domenet ikke burde beslaglegges i første
omgang.  NUUG og EFN forsøkte først å protestere på egne vegne men ble
avvist av domstolene med at vi ikke hadde rettslig interesse.  Mens
dette pågikk lyktes vi å få kontakt med registrar og regnskapsfører
som fikk ble raidet av seks stykker fra Økokrim, og i gjeldende runde
er det registrar og regnskapsfører som protesterer med støtte fra NUUG
og EFN.  Advokattimene renner ut og vi håper vi holder ut til saken
har fått prøvd saken.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Et annet prosjekt, relatert til fri kultur og åndsverksvern, som
jeg har brukt endel tid på er å maskinelt kunne identifisere verk som
er falt i det fri i Norge.  Jeg ønsker å vite hvor mange kunstuttrykk
som blir røvet fra fellesskapet hver gang vernetiden i åndsverksloven
blir utvidet, f.eks. nå sist når vernetiden for musikk ble utvidet med
20 år fra 50 til 70 år med tilbakevirkende kraft, som om de som laget
musikk for 60 år siden skulle bli mer motivert til å lage musikk av
utvidet vernetid.  Har sett på å kombinere informasjon fra
Nasjonalbiblioteket, Deichmanske bibliotek, Wikipedia, Store Norske
Leksikon og WorldCat, og gleder meg til Nasjonalbibliotekets initiativ
for autorativ database over verk tar form.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Dårlig konkurranse på drivstoffmarkedet har irritert meg en stund,
og jeg laget for flere år siden en skraper som samlet inn prisdata fra
ulike kilder.  Jeg ble derfor veldig glad da en økonomistudent tok
kontakt i starten av 2015 og lurte på om jeg kunne bidra med data til
hans masteroppgave om konkurransevilkårene i drivstoffmarkedet.  Jeg
bidro med glede, og resultatet er &lt;a
href=&quot;https://brage.bibsys.no/xmlui//browse?value=Jakobsen%2C+Tor+%C3%98yvind&amp;type=author&quot;&gt;publisert
i fulltekst som &quot;Hemmeligheten bak bensinprisen : en empirisk analyse
av pumpeprisens drivkrefter&quot; på BIBSYS Brage&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I tilegg til det jeg har gjort her har jeg rapportert og fikset en
rekke små og store feil i fri programvare, og hjulpet
Debian-bidragsytere og upstream-utviklerne med å forbedre forskjellig
fri programvare og få det inn i Debian.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mye av det jeg har fått gjort rundt fri programvare og fri kultur
har vært mulig takket være at jeg får dekket 20% av arbeidstiden min
på Universitetet i Oslo fra
&lt;a href=&quot;http://www.nuugfoundation.no/&quot;&gt;NUUG Foundation&lt;/a&gt; for å jobbe
med og koordinere fri programvareaktiviteter.  Jeg er svært takknemlig
til dem og min arbeidsgiver USIT for at jeg har fått muligheten.  Uten
dette hadde jeg ikke rukket over like mye etter hvert som ungene ble
større.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Fortsatt ingen sikkerhetsoppdateringer for billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html</guid>
                <pubDate>Tue, 29 Nov 2016 09:05:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html&quot;&gt;For
fire og et halvt år siden&lt;/a&gt; lot jeg meg overraske over at Ruters
billettautomater for kollektivtrafikken i Oslo kjørte
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000&quot;&gt;Windows 2000
Professional&lt;/a&gt;, et og et halvt år etter at Microsoft hadde gitt
beskjed om at det ikke lenger kom sikkerhetsoppdateringer til
systemet.  Støtten fra Microsoft
&lt;a href=&quot;http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&amp;alpha=Windows+2000&amp;Filter=FilterNO&quot;&gt;tok
slutt 2010-07-13 i følge Wikipedia og Microsoft selv&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For fem dager siden passerte jeg på nytt en slik billettautomat som
hadde brutt sammen, og den annonserte fortsatt at den kjører Windows
2000 Professional, nå mer enn seks år siden Microsoft sluttet å komme
med sikkerhetspatcher til produktet.  Sikret meg et bilde av
krasjmeldingen på skjermen.

&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-11-29-ruter-win2000pro.jpeg&quot;&gt;&lt;img width=&quot;40%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-11-29-ruter-win2000pro.jpeg&quot; alt=&quot;[foto av billettautomat]&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mon tro om de mangler kildekoden til systemet som kjører på
automaten, og dermed ikke uten videre kan oppgradere?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg ser jo fra
&lt;a href=&quot;https://www.mimesbronn.no/request/ruterbillett_app&quot;&gt;en
innsynshenvendelse om kildekoden til billett-Appen til Ruter på Mimes
brønn&lt;/a&gt; at Ruter tilsynelatende ikke legger sikkerheten i
sertifikater, nøkler og passord, men i stedet baserer seg på at
logikken i programvaren holdes hemmelig. Det borger ikke godt for
sikkerheten i Ruters datasystemer.

&lt;p&gt;Det er nå tre og et halvt år siden
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/osloby/Ingen-nye-Ruter-automater-for-sommeren-118460b.html&quot;&gt;Ruter
fortalte Aftenposten at nye automater ble minst seks måneder
forsinket&lt;/a&gt;, da leverandøren ikke hadde god nok kontroll.  Det kan
virke som om leverandøren ikke er alene om å ikke ha god nok
kontroll.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
&lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/&quot;&gt;Creative
Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Oppdatering 2016-12-01: Saken har fått omtale på
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/artikler/petter-advarte-selskapet-allerede-i-2012-da-systemkraesjen-dukket-opp-igjen-pa-tirsdag-ble-han-svaert-overrasket/365613&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;
og
&lt;a href=&quot;https://nrkbeta.no/2016/12/01/mener-oslos-billettsystem-er-en-tikkende-bombe/&quot;&gt;NRK
Beta&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Quicker Debian installations using eatmydata</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Quicker_Debian_installations_using_eatmydata.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Quicker_Debian_installations_using_eatmydata.html</guid>
                <pubDate>Fri, 25 Nov 2016 14:50:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Two years ago, I did some experiments with eatmydata and the Debian
installation system, observing how using
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Speeding_up_the_Debian_installer_using_eatmydata_and_dpkg_divert.html&quot;&gt;eatmydata
could speed up the installation&lt;/a&gt; quite a bit.  My testing measured
speedup around 20-40 percent for Debian Edu, where we install around
1000 packages from within the installer.  The eatmydata package
provide a way to disable/delay file system flushing.  This is a bit
risky in the general case, as files that should be stored on disk will
stay only in memory a bit longer than expected, causing problems if a
machine crashes at an inconvenient time.  But for an installation, if
the machine crashes during installation the process is normally
restarted, and avoiding disk operations as much as possible to speed
up the process make perfect sense.

&lt;p&gt;I added code in the Debian Edu specific installation code to enable
&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/libeatmydata&quot;&gt;eatmydata&lt;/a&gt;,
but did not have time to push it any further.  But a few months ago I
picked it up again and worked with the libeatmydata package maintainer
Mattia Rizzolo to make it easier for everyone to get this installation
speedup in Debian.  Thanks to our cooperation There is now an
eatmydata-udeb package in Debian testing and unstable, and simply
enabling/installing it in debian-installer (d-i) is enough to get the
quicker installations.  It can be enabled using preseeding.  The
following untested kernel argument should do the trick:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
preseed/early_command=&quot;anna-install eatmydata-udeb&quot;
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;This should ask d-i to install the package inside the d-i
environment early in the installation sequence.  Having it installed
in d-i in turn will make sure the relevant scripts are called just
after debootstrap filled /target/ with the freshly installed Debian
system to configure apt to run dpkg with eatmydata.  This is enough to
speed up the installation process.  There is a proposal to
&lt;a href=&quot;https://bugs.debian.org/841153&quot;&gt;extend the idea a bit further
by using /etc/ld.so.preload instead of apt.conf&lt;/a&gt;, but I have not
tested its impact.&lt;/p&gt;

</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Oversette bokmål til nynorsk, enklere enn du tror takket være Apertium</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oversette_bokm_l_til_nynorsk__enklere_enn_du_tror_takket_v_re_Apertium.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oversette_bokm_l_til_nynorsk__enklere_enn_du_tror_takket_v_re_Apertium.html</guid>
                <pubDate>Thu, 24 Nov 2016 10:50:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I Norge er det mange som trenger å skrive både bokmål og nynorsk.
Eksamensoppgaver, offentlige brev og nyheter er eksempler på tekster
der det er krav om skriftspråk.  I tillegg til alle skoleoppgavene som
elever over det ganske land skal levere inn hvert år.  Det mange ikke
vet er at selv om de kommersielle alternativene
&lt;a href=&quot;https://translate.google.com/&quot;&gt;Google Translate&lt;/a&gt; og
&lt;a href=&quot;https://www.bing.com/translator/&quot;&gt;Bing Translator&lt;/a&gt; ikke kan
bidra med å oversette mellom bokmål og nynorsk, så finnes det et
utmerket fri programvarealternativ som kan.  Oversetterverktøyet
Apertium har støtte for en rekke språkkombinasjoner, og takket være
den utrettelige innsatsen til blant annet Kevin Brubeck Unhammer, kan
en bruke webtjenesten til å fylle inn en tekst på bokmål eller
nynorsk, og få den automatoversatt til det andre skriftspråket.
Resultatet er ikke perfekt, men et svært godt utgangspunkt.  Av og til
er resultatet så bra at det kan benyttes uten endringer.  Jeg vet
f.eks. at store deler av Joomla ble oversatt til nynorsk ved hjelp
Apertium.  Høres det ut som noe du kan ha bruk for?  Besøk i så fall
&lt;a href=&quot;https://www.apertium.org/&quot;&gt;Apertium.org&lt;/a&gt; og fyll inn
teksten din i webskjemaet der.

&lt;p&gt;Hvis du trenger maskinell tilgang til den bakenforliggende
teknologien kan du enten installere pakken
&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/apertium-nno-nob&quot;&gt;apertium-nno-nob&lt;/a&gt;
på en Debian-maskin eller bruke web-API-et tilgjengelig fra
api.apertium.org.  Se
&lt;a href=&quot;http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-apy&quot;&gt;API-dokumentasjonen&lt;/a&gt;
for detaljer om web-API-et.  Her kan du se hvordan resultatet blir for
denne teksten som ble skrevet på bokmål over maskinoversatt til
nynorsk.&lt;/p&gt;

&lt;hr/&gt;

&lt;p&gt;I Noreg er det mange som treng å skriva både bokmål og nynorsk.
Eksamensoppgåver, offentlege brev og nyhende er døme på tekster der
det er krav om skriftspråk.  I tillegg til alle skuleoppgåvene som
elevar over det ganske land skal levera inn kvart år.  Det mange ikkje
veit er at sjølv om dei kommersielle alternativa
&lt;a href=&quot;https://translate.google.com/&quot;&gt;Google *Translate&lt;/a&gt; og
&lt;a href=&quot;https://www.bing.com/translator/&quot;&gt;Bing *Translator&lt;/a&gt; ikkje
kan bidra med å omsetja mellom bokmål og nynorsk, så finst det eit
utmerka fri programvarealternativ som kan.  Omsetjarverktøyet
*Apertium har støtte for ei rekkje språkkombinasjonar, og takka vera
den utrøyttelege innsatsen til blant anna Kevin Brubeck Unhammer, kan
ein bruka *webtjenesten til å fylla inn ei tekst på bokmål eller
nynorsk, og få den *automatoversatt til det andre skriftspråket.
Resultatet er ikkje perfekt, men eit svært godt utgangspunkt.  Av og
til er resultatet så bra at det kan nyttast utan endringar.  Eg veit
t.d. at store delar av *Joomla vart omsett til nynorsk ved hjelp
*Apertium.  Høyrast det ut som noko du kan ha bruk for?  Besøk i så
fall &lt;a href=&quot;https://www.apertium.org/&quot;&gt;*Apertium.org&lt;/a&gt; og fyll inn
teksta di i *webskjemaet der.

&lt;p&gt;Viss du treng *maskinell tilgjenge til den *bakenforliggende
teknologien kan du anten installera pakken
&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/apertium-nno-nob&quot;&gt;*apertium-*nno-*nob&lt;/a&gt;
på ein *Debian-maskin eller bruka *web-*API-eit tilgjengeleg frå
*api.*apertium.org.  Sjå
&lt;a href=&quot;http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-apy&quot;&gt;*API-dokumentasjonen&lt;/a&gt;
for detaljar om *web-*API-eit.  Her kan du sjå korleis resultatet vert
for denne teksta som vart skreva på bokmål over *maskinoversatt til
nynorsk.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Hyperions magasin Pegasus går for Creative Commons</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hyperions_magasin_Pegasus_g_r_for_Creative_Commons.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hyperions_magasin_Pegasus_g_r_for_Creative_Commons.html</guid>
                <pubDate>Tue, 22 Nov 2016 20:10:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg tipset av min venn Andreas
Aanerud om at &lt;a href=&quot;http://magasinetpegasus.no&quot;&gt;magasinet
Pegasus&lt;/a&gt; skulle ta i bruk
&lt;a href=&quot;https://creativecommons.org/&quot;&gt;Creative
Commons&lt;/a&gt;-lisensiering på sine artikler.  Han fortalte at den
direkte årsaken var at han hadde blitt inspirert av å lese
&lt;a href=&quot; http://www.lulu.com/shop/http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22441576.html&quot;&gt;boken
Fri kultur&lt;/a&gt;
(&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;)
og foreslått endringen.  Jeg ble veldig glad for å høre
dette, da det er det første konkrete tilfellet jeg har hørt om der den
norske oversettelsen av &lt;a href=&quot;http://www.free-culture.cc/&quot;&gt;
Lawrence Lessigs bok Free Culture&lt;/a&gt; som jeg ga ut i fjor høst hadde
fått noen til å ta i bruk Creative Commons.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Andreas fikk boken av meg som takk for at han inviterte meg til
&lt;a href=&quot;http://www.gathering.org/&quot;&gt;The Gathering&lt;/a&gt;, og jeg er veldig
glad for at den falt i smak.  Jeg ble nysgjerrig på hva som var
bakgrunnen for denne policy-endringen hos Hyperion og han sa seg
villig til å la seg intervjue til bloggen min. &lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilke tanker gjorde du deg da boken lå i hånden første
gang?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg husker da jeg fikk boken, etter en omvisning på The Gathering i
2016, der jeg var Core Organizer.  The Gathering er jo et sted hvor en
fremmer delingskultur, i alt fra kode, til løsninger og «hacks», så en
kan vel si at boken er veldig relevant!&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mine første tanker om boken, var at den trengte et grafisk løft.
Selv har jeg dysleksi og er ikke verdens beste i å lese, men for meg
så skal ikke det bety at jeg ikke klarer å lese.  Jeg har jo også mine
egne tanker om «Fri kultur», ettersom jeg har jobbet med noen norske
filmer via NRK og TV2 og nå sitter som en teknisk leder i
filmavdelingen til Schjærven Reklamebyrå.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Har du lest boken, og hva tenker du om den nå?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg har lest boken, og for meg er det jo veldig moro å kunne si at
Disney var en pirat og nå ha bevisene.  Men det å gå fra Disney via
RIAA, og så igjennom en jungel av teknikk og programmering og ende opp
med spørsmålet om vi alle piratkopierer litt, er enda bedre.  For ja,
boken klarer å få frem en diskusjon om åndsverk på en god måte
gjennom en samling historier, men den viste meg også et bilde, hvor
teknologi blir kneblet, og ikke får lov til å utvikle seg, ettersom
«opphavsrettsinnehaverne» bryr seg mer om sin industri enn om verden
går fremover.  Ta f.eks. internettradio!  Hvorfor tuller vi med DAB+
og alt det der, når radio kan være en app på alle telefoner i dag.
Men den største tanken som jeg satt igjen med, er at vi må få færre
advokater og flere tenkere som kan dra oss vekk fra de feilene vi er i
ferd med å ende opp i.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Har budskapet i boken påvirker deg og det du holder på
med?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The Gathering sin moderforening er
&lt;a href=&quot;http://www.kandu.no/&quot;&gt;KANDU&lt;/a&gt;, som er et stolt medlem av &lt;a
href=&quot;http://n4f.no/&quot;&gt;Hyperion&lt;/a&gt;.  Hyperion har et mandat igjennom
sitt interne magasin Pegasus å fremme Hyperion sine
medlemsarrangementer og kultur. Dette tror jeg er veldig viktig, og en
av de viktigste virkemidlene det magasinet nå har fått, er pålegget om
å publisere alt under de forskjellige Creative Commons
retningslinjer. Grunnen til at Pegasus kan velge fritt blant lisensene
til Creative Commons er deres bruk av freelancere m.m. som også må få
sine rettigheter dekket.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er et steg i riktig retning som jeg håper, vil gi lokalaviser,
nasjonale aviser, bloggere m.m. muligheten til å referere til Pegasus
sitt innhold uten å måtte be om tillatelse først, som i bunnen vil
hjelpe oss å spre vår kultur i Hyperion.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva fikk Pegasus til å vedta retninglinjer om bruk av
Creative Commons, og hvordan kom dere frem til en slik
policy?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Dette skjedde på Hyperion sitt landsting, hvor jeg ønsket å fremme
Creative Commons som en retning som flere mener magasinet burde ta,
hvordan Pegasus tar det i bruk er mer opp til redaksjonen. Det som var
trist er at en del har misforstått hva Creative Commons er.  Vi fikk
en veldig het «debatt» på facebook i etterkant hvor noen blant annet
mener at dette vedtaket har drept Pegasus.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Personlig syntes jeg disse reaksjonene er rare, ettersom Pegasus er
et medlemsmagasin og magasinet sitt mål er å spre vår fantastiske
kultur.  Jeg mener at Ceative Commons-bruksvilkår på artikler skaper
en veldig god mulighet til å spre denne kulturen.  Det gjør at større
og mindre aviser kan låne artikler fra medlemsmagasinet og publisere
det hos seg, slik at effekten nettopp er fremme vår kultur.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg gleder meg til å se hvordan redaksjonen håndhever bruken av
Creative Commons.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem tror du kunne ha mest nytte av å lese Fri
kultur?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg tror at boken Fri kultur bør leses av de som ønsker en debatt
om nye medier, samt de som jobber med medier og føler seg «truet» av
utviklingen. Kanskje det kan være et lysglimt om at vi må heller være
med å utvikle oss, enn å stoppe opp og «beskytte» våre eier-, penge-
og materielle interesser.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Spørsmålet for redaksjoner vil vel være om de «tjener» på klikk og
sine artikler via annonser, i så fall ville jeg tenkt litt rundt
spredningen.  Nettavisen Digi.no gjorde en analyse i 2015 som var
veldig fin. Hvor de måtte konkludere med at de fikk ut budskapet
bedre, men de mistet inntekter på annonsevisning.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Derfor for et magasin som skal «spre» kultur, så burde Creative
Commons være en no-brainer, en kunne også kanskje argumentere med at
NRK også burde gjøre dette, ettersom de ikke lever av reklame, og vi
betaler for innholdet deres.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kommer du til å anbefale boken til noen du
kjenner?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Absolutt!  Jeg har faktisk tenkt å gi den videre som en vandrebok,
til redaksjonen i Pegasus slik at de kan lese den og få noen ider og
tanker om fri kultur.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Du sier at boken klarer å få frem viktig en diskusjon om
  vern av åndsverk.  Boken er jo skrevet med bakgrunn i USAs
  Copyright-lovgiving og ikke den norske åndsverksloven.  Hva gjør at
  du mener boken er relevant for den norske debatten?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En av tingene boken pekte på var tanken om hvor opphavsretten skal
ligge.  Skal den ligge hos den som skriver sangen, den som fremfører
eller den som tar opp sangen.  Og når spørsmålet kom tilbake i en
software-utgave, «hvordan kan Adobe styre opphavsretten i sin eBook
Publisher» så føler jeg at vi kommer inn på spennende tanker som jeg
mener vi glemmer i norsk åndsverksdebatt.  USA har rett å slett et
«større bilde» som kanskje vi kan ta lærdom av.&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Jeg er veldig spent på hvordan redaksjonen i Pegasus kommer til å
ta i bruk Creative Commons, og gleder meg til neste tegn på at
bokutgivelsen har fått noen til å tenke mer på problemene med dagens
åndsverksvern.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Coz profiler for multi-threaded software is now in Debian</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Coz_profiler_for_multi_threaded_software_is_now_in_Debian.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Coz_profiler_for_multi_threaded_software_is_now_in_Debian.html</guid>
                <pubDate>Sun, 13 Nov 2016 12:30:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://coz-profiler.org/&quot;&gt;The Coz profiler&lt;/a&gt;, a nice
profiler able to run benchmarking experiments on the instrumented
multi-threaded program, finally
&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/coz-profiler&quot;&gt;made it into
Debian unstable yesterday&lt;/A&gt;.  Lluís Vilanova and I have spent many
months since
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Coz_can_help_you_find_bottlenecks_in_multi_threaded_software___nice_free_software.html&quot;&gt;I
blogged about the coz tool&lt;/a&gt; in August working with upstream to make
it suitable for Debian.  There are still issues with clang
compatibility, inline assembly only working x86 and minimized
JavaScript libraries.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;To test it, install &#39;coz-profiler&#39; using apt and run it like this:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;tt&gt;coz run --- /path/to/binary-with-debug-info&lt;/tt&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;This will produce a profile.coz file in the current working
directory with the profiling information.  This is then given to a
JavaScript application provided in the package and available from
&lt;a href=&quot;http://plasma-umass.github.io/coz/&quot;&gt;a project web page&lt;/a&gt;.
To start the local copy, invoke it in a browser like this:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;tt&gt;sensible-browser /usr/share/coz-profiler/viewer/index.htm&lt;/tt&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;See the project home page and the
&lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login/summer2016/curtsinger&quot;&gt;USENIX
;login: article on Coz&lt;/a&gt; for more information on how it is
working.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>How to talk with your loved ones in private</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_talk_with_your_loved_ones_in_private.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_talk_with_your_loved_ones_in_private.html</guid>
                <pubDate>Mon, 7 Nov 2016 10:25:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;A few days ago I ran a very biased and informal survey to get an
idea about what options are being used to communicate with end to end
encryption with friends and family.  I explicitly asked people not to
list options only used in a work setting.  The background is the
uneasy feeling I get when using Signal, a feeling shared by others as
a blog post from Sander Venima about
&lt;a href=&quot;https://sandervenema.ch/2016/11/why-i-wont-recommend-signal-anymore/&quot;&gt;why
he do not recommend Signal anymore&lt;/a&gt; (with
&lt;a href=&quot;https://news.ycombinator.com/item?id=12883410&quot;&gt;feedback from
the Signal author available from ycombinator&lt;/a&gt;).  I wanted an
overview of the options being used, and hope to include those options
in a less biased survey later on.  So far I have not taken the time to
look into the individual proposed systems.  They range from text
sharing web pages, via file sharing and email to instant messaging,
VOIP and video conferencing.  For those considering which system to
use, it is also useful to have a look at
&lt;a href=&quot;https://www.eff.org/secure-messaging-scorecard&quot;&gt;the EFF Secure
messaging scorecard&lt;/a&gt; which is slightly out of date but still
provide valuable information.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;So, on to the list.  There were some used by many, some used by a
few, some rarely used ones and a few mentioned but without anyone
claiming to use them.  Notice the grouping is in reality quite random
given the biased self selected set of participants.  First the ones
used by many:&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://whispersystems.org/&quot;&gt;Signal&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Email w/&lt;a href=&quot;http://openpgp.org/&quot;&gt;OpenPGP&lt;/a&gt; (Enigmail, GPGSuite,etc)&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://www.whatsapp.com/&quot;&gt;Whatsapp&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;IRC w/&lt;a href=&quot;https://otr.cypherpunks.ca/&quot;&gt;OTR&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;XMPP w/&lt;a href=&quot;https://otr.cypherpunks.ca/&quot;&gt;OTR&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Then the ones used by a few.&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://wiki.mumble.info/wiki/Main_Page&quot;&gt;Mumble&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;iMessage (included in iOS from Apple)&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://telegram.org/&quot;&gt;Telegram&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://jitsi.org/&quot;&gt;Jitsi&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://keybase.io/download&quot;&gt;Keybase file&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Then the ones used by even fewer people&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://ring.cx/&quot;&gt;Ring&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://bitmessage.org/&quot;&gt;Bitmessage&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://wire.com/&quot;&gt;Wire&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;VoIP w/&lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/ZRTP&quot;&gt;ZRTP&lt;/a&gt; or controlled &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Secure_Real-time_Transport_Protocol&quot;&gt;SRTP&lt;/a&gt; (e.g using &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/CSipSimple&quot;&gt;CSipSimple&lt;/a&gt;, &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Linphone&quot;&gt;Linphone&lt;/a&gt;)&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://matrix.org/&quot;&gt;Matrix&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://kontalk.org/&quot;&gt;Kontalk&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://0bin.net/&quot;&gt;0bin&lt;/a&gt; (encrypted pastebin)&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://appear.in&quot;&gt;Appear.in&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://riot.im/&quot;&gt;riot&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://www.wickr.com/&quot;&gt;Wickr Me&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;And finally the ones mentioned by not marked as used by
anyone. This might be a mistake, perhaps the person adding the entry
forgot to flag it as used?&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;Email w/Certificates &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/S/MIME&quot;&gt;S/MIME&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://www.crypho.com/&quot;&gt;Crypho&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://cryptpad.fr/&quot;&gt;CryptPad&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://github.com/ricochet-im/ricochet&quot;&gt;ricochet&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Given the network effect it seem obvious to me that we as a society
have been divided and conquered by those interested in keeping
encrypted and secure communication away from the masses.  The
finishing remarks &lt;a href=&quot;https://vimeo.com/97505679&quot;&gt;from Aral Balkan
in his talk &quot;Free is a lie&quot;&lt;/a&gt; about the usability of free software
really come into effect when you want to communicate in private with
your friends and family.  We can not expect them to allow the
usability of communication tool to block their ability to talk to
their loved ones.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Note for example the option IRC w/OTR.  Most IRC clients do not
have OTR support, so in most cases OTR would not be an option, even if
you wanted to.  In my personal experience, about 1 in 20 I talk to
have a IRC client with OTR.  For private communication to really be
available, most people to talk to must have the option in their
currently used client.  I can not simply ask my family to install an
IRC client.  I need to guide them through a technical multi-step
process of adding extensions to the client to get them going.  This is
a non-starter for most.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I would like to be able to do video phone calls, audio phone calls,
exchange instant messages and share files with my loved ones, without
being forced to share with people I do not know.  I do not want to
share the content of the conversations, and I do not want to share who
I communicate with or the fact that I communicate with someone.
Without all these factors in place, my private life is being more or
less invaded.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        </channel>
</rss>