blog/index.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen</title>
   5                 <description></description>
   6                 <link></link>
   7                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
   8
   9         <item>
  10                 <title>Norge trenger en personvernforening</title>
  11                 <link>Norge_trenger_en_personvernforening.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">Norge_trenger_en_personvernforening.html</guid>
  13                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 18:35:00 +0100</pubDate>
  14                 <description>
  15 &lt;p&gt;De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
  16 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;foreningen Personvern i Norge&lt;/a&gt;.  Norge
  17 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
  18 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
  19 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
  20 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
  21 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
  22 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
  23 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
  24 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
  25 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
  26 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
  27 nå får vi se om noen er enig.&lt;/p&gt;
  28 </description>
  29         </item>
  30
  31         <item>
  32                 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
  33                 <link>Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
  34                 <guid isPermaLink="true">Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
  35                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
  36                 <description>
  37 &lt;p&gt;Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
  38 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
  39 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
  40 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
  41 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
  42 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
  43 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
  44 &lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html&quot;&gt;skrevet litt om dette&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
  45
  46 &lt;p&gt;I dag kom jeg over
  47 &lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege&quot;&gt;en
  48 bloggpost fra Simon Phipps&lt;/a&gt; som foreslår å bruke intellektuelt
  49 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
  50 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
  51 forteller videre at noen jobber med å skrive
  52 &lt;a href=&quot;http://www.intellectualprivilege.com/book.html&quot;&gt;en bok med
  53 tittel Intellectual Property&lt;/a&gt;, og at boken er anbefalt av Lawrence
  54 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
  55 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
  56 forretningshemmeligheter framover.&lt;/p&gt;
  57 </description>
  58         </item>
  59
  60         <item>
  61                 <title>Fri  og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
  62                 <link>Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
  63                 <guid isPermaLink="true">Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
  64                 <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
  65                 <description>
  66 &lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
  67 og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
  68 pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;.  Der ble definisjonen til
  69 &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
  70 &lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
  71 European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og
  72 &lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.
  73
  74 Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
  75 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
  76 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
  77 arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
  78 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
  79 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
  80
  81 &lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
  82 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
  83 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
  84 definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;.  Jeg liker måten de bryter
  85 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
  86 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
  87 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
  88 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
  89
  90 &lt;blockquote&gt;
  91 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
  92
  93 &lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
  94 som følger:&lt;/p&gt;
  95 &lt;ul&gt;
  96 &lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
  97 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
  98 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
  99 tid.&lt;/li&gt;
 100 &lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
 101 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
 102 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
 103 å delta.&lt;/li&gt;
 104 &lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
 105 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
 106 bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
 107 &lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
 108 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
 109 &lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
 110 &lt;/ul&gt;
 111 &lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
 112 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
 113 produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
 114 &lt;/blockquote&gt;
 115
 116 &lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
 117 </description>
 118         </item>
 119
 120         <item>
 121                 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
 122                 <link>Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html</link>
 123                 <guid isPermaLink="true">Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html</guid>
 124                 <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
 125                 <description>
 126 &lt;p&gt;Kom over
 127 &lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
 128 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at
 129 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
 130 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
 131 &lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
 132 Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935.  Det må jeg si var
 133 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
 134 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;
 135
 136 &lt;p&gt;Innlegget minner meg på
 137 &lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
 138 presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
 139 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
 140 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
 141 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
 142 og
 143 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
 144 oppløsning.&lt;/p&gt;
 145 </description>
 146         </item>
 147
 148         <item>
 149                 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
 150                 <link>ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html</link>
 151                 <guid isPermaLink="true">ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html</guid>
 152                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
 153                 <description>
 154 &lt;p&gt;I går publiserte
 155 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
 156 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
 157 og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
 158 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
 159 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
 160 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
 161 en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
 162
 163 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
 164 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
 165 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
 166 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
 167 </description>
 168         </item>
 169
 170         <item>
 171                 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
 172                 <link>Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
 173                 <guid isPermaLink="true">Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
 174                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
 175                 <description>
 176 &lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
 177 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
 178 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
 179 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
 180 var involvert i
 181 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
 182 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
 183 &quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
 184 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
 185 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
 186 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
 187 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
 188 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
 189 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
 190 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
 191 opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;
 192
 193 &lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
 194 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
 195 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
 196 slike lesere.&lt;/p&gt;
 197
 198 &lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
 199 materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
 200 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
 201 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
 202 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
 203 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
 204 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
 205 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
 206 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
 207 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
 208 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
 209 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
 210 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;
 211
 212 &lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
 213 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
 214 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
 215 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
 216 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
 217 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
 218 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
 219 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
 220 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
 221 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
 222 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
 223 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
 224 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
 225 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
 226 begresninger gjelder..  &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
 227 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
 228 de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 229
 230 &lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
 231 &lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
 232 institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;.  De ser pr. i
 233 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
 234 innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;
 235
 236 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
 237 &lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
 238 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
 239 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
 240 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
 241 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
 242 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
 243 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
 244 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
 245 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
 246 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
 247 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
 248 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
 249 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
 250 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
 251 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
 252
 253 &lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
 254 tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
 255 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
 256 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
 257 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
 258 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
 259 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
 260 strid med kriteriene for Free Software
 261 &lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
 262 av FSF&lt;/a&gt;,
 263 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
 264 Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
 265 publisert i
 266 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
 267 folder om dette&lt;/a&gt;.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
 268 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
 269 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
 270 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
 271 og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
 272 </description>
 273         </item>
 274
 275         <item>
 276                 <title>When web browser developers make a video player...</title>
 277                 <link>When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</link>
 278                 <guid isPermaLink="true">When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</guid>
 279                 <pubDate>Sat, 17 Jan 2009 18:50:00 +0100</pubDate>
 280                 <description>
 281 &lt;p&gt;As part of the work we do in &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
 282 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
 283 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
 284 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
 285 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
 286 will become easier when the &amp;lt;video&amp;gt; tag is implemented in all
 287 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
 288 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
 289 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
 290 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
 291 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
 292 &amp;lt;video&amp;gt; tag, the &amp;lt;object&amp;gt; tag, the &amp;lt;embed&amp;gt; tag and
 293 the &amp;lt;applet&amp;gt; tag.  All of these take a lot of options, and
 294 finding the best options is a major challenge.&lt;/p&gt;
 295
 296 &lt;p&gt;I just tested the experimental Opera browser available from &lt;a
 297 href=&quot;http://labs.opera.com&quot;&gt;labs.opera.com&lt;/a&gt;, to see how it handled
 298 a &amp;lt;video&amp;gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
 299 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
 300 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
 301 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
 302 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
 303 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
 304 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
 305 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
 306 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
 307 discover that I have to add the controls=&quot;true&quot; attribute to be able
 308 to get a play button to pres to start the video.  Adding
 309 autoplay=&quot;true&quot; did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
 310 test version of Opera, and that future implementations of the
 311 &amp;lt;video&amp;gt; tag will stream recordings by default, or at least start
 312 playing when the download is done.&lt;/p&gt;
 313
 314 &lt;p&gt;The test page I used (since changed to add more attributes) is
 315 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/&quot;&gt;available
 316 from the nuug site&lt;/a&gt;.  Will have to test it with the new Firefox
 317 too.&lt;/p&gt;
 318
 319 &lt;p&gt;In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
 320 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
 321 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
 322 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)&lt;/p&gt;
 323 </description>
 324         </item>
 325
 326         <item>
 327                 <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
 328                 <link>Fiksgatami_begynner____ta_form.html</link>
 329                 <guid isPermaLink="true">Fiksgatami_begynner____ta_form.html</guid>
 330                 <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
 331                 <description>
 332 &lt;p&gt;For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
 333 med en norsk utgave av
 334 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;, og satte igang
 335 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
 336 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
 337 å bruke kart og web.  &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no&quot;&gt;En
 338 testinstans&lt;/a&gt; er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
 339 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
 340 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
 341 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
 342 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
 343 til ny funksjonalitet.
 344 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami&quot;&gt;Prosjektet&lt;/a&gt;
 345 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
 346 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
 347 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
 348 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
 349 med dem.  Dette blir bra.&lt;/p&gt;
 350 </description>
 351         </item>
 352
 353         <item>
 354                 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</title>
 355                 <link>Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</link>
 356                 <guid isPermaLink="true">Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</guid>
 357                 <pubDate>Thu, 8 Jan 2009 11:20:00 +0100</pubDate>
 358                 <description>
 359 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece&quot;&gt;I
 360 følge Aftenposten&lt;/a&gt; vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
 361 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
 362 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
 363 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
 364 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
 365 er skammelig.&lt;/p&gt;
 366
 367 &lt;p&gt;Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
 368 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
 369 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
 370 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
 371 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
 372 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
 373 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
 374 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
 375 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
 376 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
 377 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
 378 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
 379 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
 380 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.&lt;/p&gt;
 381
 382 &lt;p&gt;Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
 383 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
 384 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
 385 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
 386 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
 387 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
 388 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
 389 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
 390 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
 391 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
 392 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
 393 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
 394 motsatte er bevist.&lt;/p&gt;
 395
 396 &lt;p&gt;Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
 397 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
 398 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
 399 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
 400 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
 401 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
 402 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
 403 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
 404 gangen.&lt;/p&gt;
 405
 406 &lt;p&gt;Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
 407 kontanter for noen dager siden.&lt;/p&gt;
 408 </description>
 409         </item>
 410
 411         <item>
 412                 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</title>
 413                 <link>Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html</link>
 414                 <guid isPermaLink="true">Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html</guid>
 415                 <pubDate>Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100</pubDate>
 416                 <description>
 417 &lt;p&gt;Et langt hopp fremover for &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
 418 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
 419 i dag.&lt;/p&gt;
 420
 421 &lt;p&gt;I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
 422 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
 423 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
 424 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
 425 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
 426 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
 427 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
 428 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
 429 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
 430 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
 431 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.&lt;/p&gt;
 432
 433 &lt;p&gt;Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
 434 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
 435 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
 436 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
 437 bidra med sin kompetanse. :)&lt;/p&gt;
 438
 439 &lt;p&gt;Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
 440 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
 441 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
 442 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
 443 slik at rammeverket til &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt;-en
 444 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
 445 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
 446 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
 447 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
 448 når rammen begynner å ta form.&lt;/p&gt;
 449
 450 &lt;p&gt;Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
 451 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
 452 &lt;a href=&quot;http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html&quot;&gt;Mcor
 453 Matrix&lt;/a&gt; heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
 454 &lt;a href=&quot;http://www.mcortechnologies.com/&quot;&gt;produsentens websider&lt;/a&gt;
 455 påstår det skulle skje i 2008.&lt;/p&gt;
 456 </description>
 457         </item>
 458
 459         </channel>
 460 </rss>