blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a></div>
  24   <div class="date">2009-12-17 10:50</div>
  25   <div class="body">
  26 De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
  27 av en avgjørelse på årsmøtet i
  28 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
  29 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
  30 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
  31 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
  32 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
  33 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
  34 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
  35 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
  36 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
  37 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
  38 til å arrangere
  39 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
  40 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
  41 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
  42 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
  43 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
  44 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
  45 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
  46 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
  47 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
  48 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
  49 interessret, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
  50 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
  51 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
  52 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2009-01-02, og jeg ble med.
  53 Resten er historie. :)
  54 </div>
  55   <div class="tags">
  56
  57
  58
  59    Tags: <a href="tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
  60
  61   </div>
  62  </div>
  63  <div class="padding"></div>
  64
  65  <div class="entry">
  66   <div class="title"><a href="F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a></div>
  67   <div class="date">2009-12-08 12:00</div>
  68   <div class="body">
  69 <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
  70 TV.  Foredraget om
  71 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
  72 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
  73 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
  74 teksting av video skulle gjøres.</p>
  75
  76 <p>NUUG har vært involvert i
  77 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
  78 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
  79 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
  80
  81 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
  82 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
  83 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
  84 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
  85 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
  86 </div>
  87   <div class="tags">
  88
  89
  90
  91    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/video">video</a>.
  92
  93   </div>
  94  </div>
  95  <div class="padding"></div>
  96
  97  <div class="entry">
  98   <div class="title"><a href="Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a></div>
  99   <div class="date">2009-11-12 10:10</div>
 100   <div class="body">
 101 <p>Dagens
 102 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
 103 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
 104 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
 105 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
 106 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
 107 interesse.</p>
 108
 109 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
 110 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
 111 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
 112 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
 113 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
 114 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
 115 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
 116 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
 117 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
 118 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
 119
 120 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
 121 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
 122 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
 123 nok fortsette å bruke data fra
 124 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
 125 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
 126 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
 127
 128 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
 129 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
 130 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
 131 er ubrukelig til dette.</p>
 132 </div>
 133   <div class="tags">
 134
 135
 136
 137    Tags: <a href="tags/kart">kart</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 138
 139   </div>
 140  </div>
 141  <div class="padding"></div>
 142
 143  <div class="entry">
 144   <div class="title"><a href="Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a></div>
 145   <div class="date">2009-11-06 18:45</div>
 146   <div class="body">
 147 <p>Det er svært gledelig å se at
 148 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
 149 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
 150 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
 151 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
 152 behandlet, som har
 153 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
 154 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
 155 Polen.</p>
 156
 157 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
 158 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
 159 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
 160 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
 161 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
 162 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
 163 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
 164 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
 165 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
 166 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
 167 publiserer, ikke noen andre.</p>
 168
 169 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
 170 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
 171 </div>
 172   <div class="tags">
 173
 174
 175
 176    Tags: <a href="tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 177
 178   </div>
 179  </div>
 180  <div class="padding"></div>
 181
 182  <div class="entry">
 183   <div class="title"><a href="Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a></div>
 184   <div class="date">2009-11-02 22:40</div>
 185   <div class="body">
 186 <p>Under helgens utviklersamling i
 187 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
 188 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
 189 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
 190 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
 191 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
 192 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
 193 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
 194 hjertelig velkommen til
 195 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
 196 inn</a>. Formålet lyder:</p>
 197
 198 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
 199 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
 200 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
 201 GNU.</blockquote>
 202 </div>
 203   <div class="tags">
 204
 205
 206
 207    Tags: <a href="tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>.
 208
 209   </div>
 210  </div>
 211  <div class="padding"></div>
 212
 213  <div class="entry">
 214   <div class="title"><a href="Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a></div>
 215   <div class="date">2009-10-30 13:05</div>
 216   <div class="body">
 217 <p>Min hovedbankforbindelse,
 218 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
 219 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
 220 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
 221 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
 222 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
 223 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
 224 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
 225 BankID-avtalen.</p>
 226
 227 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
 228 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
 229 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
 230 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
 231 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
 232 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
 233 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
 234 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
 235 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
 236 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
 237 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
 238 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
 239 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
 240
 241 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
 242 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
 243 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
 244 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
 245 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
 246 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
 247 passord.</p>
 248
 249
 250 <p>I postbankens
 251 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
 252 for BankID</a> står følgende:</p>
 253
 254 <blockquote>
 255   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
 256
 257   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
 258   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
 259   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
 260   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
 261   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
 262   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
 263   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
 264 </blockquote>
 265
 266 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
 267 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
 268 også retten til å kommunsere på vegne av meg med andre brukersteder og
 269 signering av meldigner synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
 270 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
 271 for å få BankID.</p>
 272
 273 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
 274 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
 275 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
 276 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
 277 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
 278 signere avtaler på vegne av meg.</p>
 279
 280 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
 281 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
 282 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
 283 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
 284 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
 285 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
 286 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
 287 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
 288 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
 289
 290 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
 291 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
 292 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
 293 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
 294 begrensing.</p>
 295
 296 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
 297 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
 298 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
 299 nettbankkontroll over egne midler. :(
 300 </div>
 301   <div class="tags">
 302
 303
 304
 305    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>, <a href="tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 306
 307   </div>
 308  </div>
 309  <div class="padding"></div>
 310
 311  <div class="entry">
 312   <div class="title"><a href="Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a></div>
 313   <div class="date">2009-10-10 22:00</div>
 314   <div class="body">
 315 <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
 316 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
 317 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
 318 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
 319 resultatet fra den rettsaken.</p>
 320
 321 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
 322 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
 323 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
 324 sensur".  Jeg tok en titt på
 325 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
 326 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
 327 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
 328 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
 329 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
 330 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
 331 korrekt sitert.</p>
 332
 333 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
 334 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
 335 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
 336 musikkbransjenes egne tall?  De har
 337 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
 338 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
 339 bruk av musikk.</p>
 340 </div>
 341   <div class="tags">
 342
 343
 344
 345    Tags: <a href="tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 346
 347   </div>
 348  </div>
 349  <div class="padding"></div>
 350
 351  <div class="entry">
 352   <div class="title"><a href="MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a></div>
 353   <div class="date">2009-09-23 10:00</div>
 354   <div class="body">
 355 <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
 356 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
 357 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
 358 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
 359 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
 360 en
 361 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
 362 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
 363 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
 364 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
 365 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
 366 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
 367 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
 368 papirbøker.</p>
 369
 370 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
 371 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
 372 DRM må anses som et kjøp.</p>
 373 </div>
 374   <div class="tags">
 375
 376
 377
 378    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 379
 380   </div>
 381  </div>
 382  <div class="padding"></div>
 383
 384  <div class="entry">
 385   <div class="title"><a href="Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a></div>
 386   <div class="date">2009-08-23 10:00</div>
 387   <div class="body">
 388 <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
 389 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
 390 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
 391 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
 392 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
 393
 394 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
 395 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
 396 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
 397 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
 398
 399 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
 400 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
 401 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
 402 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
 403 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
 404 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
 405 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
 406 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
 407
 408 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
 409 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
 410 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
 411 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
 412 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
 413 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
 414 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
 415 ikke har sjøkart i båten.</p>
 416
 417 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøræs tilgjengelig fra
 418 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
 419 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
 420 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
 421 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
 422 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
 423 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
 424
 425 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
 426 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
 427 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
 428 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
 429 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
 430
 431 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
 432 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
 433 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
 434
 435 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
 436 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
 437 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
 438 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
 439 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
 440 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
 441 </div>
 442   <div class="tags">
 443
 444
 445
 446    Tags: <a href="tags/kart">kart</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 447
 448   </div>
 449  </div>
 450  <div class="padding"></div>
 451
 452  <div class="entry">
 453   <div class="title"><a href="Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a></div>
 454   <div class="date">2009-08-12 15:50</div>
 455   <div class="body">
 456 <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
 457 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
 458 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
 459 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
 460
 461 <table>
 462 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
 463 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
 464 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
 465 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
 466 </table>
 467
 468 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
 469 got these numbers:</p>
 470
 471 <table>
 472 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
 473 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
 474 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
 475 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
 476 </table>
 477
 478 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
 479
 480 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
 481 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
 482 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
 483 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
 484 search done from a machine here in Norway.</p>
 485
 486
 487 <table>
 488 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
 489 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
 490 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
 491 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
 492 </table>
 493
 494 <p>And with 'site:no':
 495
 496 <table>
 497 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
 498 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
 499 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
 500 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
 501 </table>
 502
 503 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
 504 numbers.</p>
 505 </div>
 506   <div class="tags">
 507
 508
 509
 510    Tags: <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>, <a href="tags/web">web</a>.
 511
 512   </div>
 513  </div>
 514  <div class="padding"></div>
 515
 516  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 517
 518 <div id="sidebar">
 519
 520
 521
 522
 523
 524 <h2>Archive</h2>
 525 <ul>
 526
 527 <li>2009
 528 <ul>
 529
 530 <li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 531
 532 <li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 533
 534 <li><a href="archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 535
 536 <li><a href="archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 537
 538 <li><a href="archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 539
 540 <li><a href="archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 541
 542 <li><a href="archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 543
 544 <li><a href="archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 545
 546 <li><a href="archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 547
 548 <li><a href="archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 549
 550 <li><a href="archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 551
 552 <li><a href="archive/2009/12/">December (2)</a></li>
 553
 554 </ul></li>
 555
 556 <li>2008
 557 <ul>
 558
 559 <li><a href="archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 560
 561 <li><a href="archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 562
 563 </ul></li>
 564
 565 </ul>
 566
 567
 568
 569 <h2>Tags</h2>
 570 <ul>
 571
 572  <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (11)</a></li>
 573
 574  <li><a href="tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 575
 576  <li><a href="tags/aros">aros (1)</a></li>
 577
 578  <li><a href="tags/debian">debian (14)</a></li>
 579
 580  <li><a href="tags/debian edu">debian edu (9)</a></li>
 581
 582  <li><a href="tags/english">english (17)</a></li>
 583
 584  <li><a href="tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
 585
 586  <li><a href="tags/fildeling">fildeling (5)</a></li>
 587
 588  <li><a href="tags/kart">kart (2)</a></li>
 589
 590  <li><a href="tags/lenker">lenker (1)</a></li>
 591
 592  <li><a href="tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 593
 594  <li><a href="tags/multimedia">multimedia (5)</a></li>
 595
 596  <li><a href="tags/norsk">norsk (60)</a></li>
 597
 598  <li><a href="tags/nuug">nuug (61)</a></li>
 599
 600  <li><a href="tags/opphavsrett">opphavsrett (10)</a></li>
 601
 602  <li><a href="tags/personvern">personvern (9)</a></li>
 603
 604  <li><a href="tags/reprap">reprap (10)</a></li>
 605
 606  <li><a href="tags/rss">rss (1)</a></li>
 607
 608  <li><a href="tags/sikkerhet">sikkerhet (4)</a></li>
 609
 610  <li><a href="tags/standard">standard (9)</a></li>
 611
 612  <li><a href="tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 613
 614  <li><a href="tags/video">video (10)</a></li>
 615
 616  <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 617
 618  <li><a href="tags/web">web (5)</a></li>
 619
 620 </ul>
 621
 622 </div>
 623
 624 <p style="text-align: right">
 625 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.2</a>
 626 </p>
 627 </body>
 628 </html>