1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/' xmlns:
atom=
"http://www.w3.org/2005/Atom">
4 <title>Petter Reinholdtsen
</title>
5 <description></description>
7 <atom:link href=
"index.rss" rel=
"self" type=
"application/rss+xml" />
10 <title>Kryptert harddisk - naturligvis
</title>
11 <link>Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</guid>
13 <pubDate>Sat,
2 May
2009 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
15 <p
><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece
">Dagens
16 IT melder
</a
> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
17 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
18 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
19 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
20 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
21 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
22 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
23 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
24 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
25 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
26 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
27 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
28 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
29 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
30 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
31 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
32 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
33 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
34 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p
>
36 <p
>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
37 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
38 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
39 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
40 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
41 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
42 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
48 <title>Two projects that have improved the quality of free software a lot
</title>
49 <link>Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html
</link>
50 <guid isPermaLink=
"true">Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html
</guid>
51 <pubDate>Sat,
2 May
2009 15:
00:
00 +
0200</pubDate>
53 <p
>There are two software projects that have had huge influence on the
54 quality of free software, and I wanted to mention both in case someone
55 do not yet know them.
</p
>
57 <p
>The first one is
<a href=
"http://valgrind.org/
">valgrind
</a
>, a
58 tool to detect and expose errors in the memory handling of programs.
59 It is easy to use, all one need to do is to run
'valgrind program
',
60 and it will report any problems on stdout. It is even better if the
61 program include debug information. With debug information, it is able
62 to report the source file name and line number where the problem
63 occurs. It can report things like
'reading past memory block in file
64 X line N, the memory block was allocated in file Y, line M
', and
65 'using uninitialised value in control logic
'. This tool has made it
66 trivial to investigate reproducible crash bugs in programs, and have
67 reduced the number of this kind of bugs in free software a lot.
69 <p
>The second one is
70 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Coverity
">Coverity
</a
> which is
71 a source code checker. It is able to process the source of a program
72 and find problems in the logic without running the program. It
73 started out as the Stanford Checker and became well known when it was
74 used to find bugs in the Linux kernel. It is now a commercial tool
75 and the company behind it is running
76 <a href=
"http://www.scan.coverity.com/
">a community service
</a
> for the
77 free software community, where a lot of free software projects get
78 their source checked for free. Several thousand defects have been
79 found and fixed so far. It can find errors like
'lock L taken in file
80 X line N is never released if exiting in line M
', or
'the code in file
81 Y lines O to P can never be executed
'. The projects included in the
82 community service project have managed to get rid of a lot of
83 reliability problems thanks to Coverity.
</p
>
85 <p
>I believe tools like this, that are able to automatically find
86 errors in the source, are vital to improve the quality of software and
87 make sure we can get rid of the crashing and failing software we are
88 surrounded by today.
</p
>
93 <title>No patch is not better than a useless patch
</title>
94 <link>No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html
</link>
95 <guid isPermaLink=
"true">No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html
</guid>
96 <pubDate>Tue,
28 Apr
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
98 <p
>Julien Blache
99 <a href=
"http://blog.technologeek.org/
2009/
04/
12/
214">claim that no
100 patch is better than a useless patch
</a
>. I completely disagree, as a
101 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
102 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
103 time on fixing it. No patch do not provide any of these positive
104 properties.
</p
>
109 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</title>
110 <link>EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</link>
111 <guid isPermaLink=
"true">EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</guid>
112 <pubDate>Sun,
26 Apr
2009 08:
30:
00 +
0200</pubDate>
114 <p
>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
115 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/
058-
54192-
111-
04-
17-
909-
20090422IPR54191-
21-
04-
2009-
2009-false/default_en.htm
">å
116 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a
>, og dermed rane
117 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
118 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
119 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
120 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
121 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
122 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
123 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
124 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
125 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
126 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
127 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
128 I dag er den
70 år.
</p
>
130 <p
>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/
">så mye
131 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a
> at en kan klare seg
132 uten musikk med bruksbegresninger.
</p
>
137 <title>Hvor flyter Microsofts penger?
</title>
138 <link>Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</link>
139 <guid isPermaLink=
"true">Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</guid>
140 <pubDate>Fri,
24 Apr
2009 11:
10:
00 +
0200</pubDate>
142 <p
>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
143 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
144 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
145 ting fra noen år tilbake.
</p
>
147 <p
>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
148 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
149 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
150 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
151 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands
">Cayman
152 Island
</a
>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
153 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
154 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
155 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft
&bc=
0&c=Z001YP4Y
&org=
957485030">Microsoft
156 Norge AS
</a
> og
157 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast
&bc=
348&c=Z0HR5KDT
&org=
979158831">FAST,
158 A Microsoft Subsidiary
</a
> (tidligere FAST Search
& Transfer ASA).
</p
>
160 <p
>Førstnevnte er eid av
"Microsoft International Holdings Spain
161 S.R.L.
", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
162 Microsoft-underselskapet
"MACS Holdings Limited
". Jeg har ikke klart
163 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
164 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
165 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html
">informasjon
166 om spaniaselskapet på spansk
</a
>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p
>
171 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</title>
172 <link>Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</link>
173 <guid isPermaLink=
"true">Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</guid>
174 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
176 <p
>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
177 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
178 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
179 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
180 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
181 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p
>
183 <p
>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
184 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
185 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
186 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
187 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
188 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
189 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
190 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
191 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
192 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
193 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
194 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
197 <p
>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
198 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
199 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
200 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
201 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
202 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
203 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p
>
208 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</title>
209 <link>Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html
</link>
210 <guid isPermaLink=
"true">Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html
</guid>
211 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
213 <p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece
">Aftenposten
215 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/
50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig
">nasjonalbiblioteket
216 og Kopinor har gjort en avtale
</a
> som gjør at eldre bøker kan gjøres
217 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
218 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
219 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
220 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
221 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
222 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
223 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
224 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
225 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
226 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt
">En
227 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a
> tyder på at tekster i det
228 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p
>
230 <p
>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
231 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
232 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
233 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p
>
235 <p
>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
236 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
237 fortløpende.
</p
>
243 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?
</title>
244 <link>Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html
</link>
245 <guid isPermaLink=
"true">Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html
</guid>
246 <pubDate>Tue,
21 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
248 <p
>USAs
<a href=
"http://www.eff.org/issues/nsa-spying
">massive
249 avlytting av egne borgere uten lov og dom
</a
> er en sak som har
250 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
251 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
252 <a href=
"http://www.house.gov/harman/
">Jane Harman
</a
> og den
253 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
254 <a href=
"http://www.aipac.org/
">AIPAC
</a
>, men at etterforskningen ble
255 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
256 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
257 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
258 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
259 viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
260 i Bush-regjeringen. Les mer i
261 <a href=
"http://www.salon.com/opinion/greenwald/
2009/
04/
20/harman/
">en
262 kommentar fra Glenn Greenwald
</a
>. Overvåkningshistoriene fra
263 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.
</p
>
268 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</title>
269 <link>Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</link>
270 <guid isPermaLink=
"true">Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</guid>
271 <pubDate>Fri,
17 Apr
2009 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
273 <p
>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
274 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/
">Debattsentralen
275 deltemeninger.no
</a
> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
276 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
277 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
278 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
279 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
280 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
281 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
282 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
283 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
284 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
285 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
286 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
287 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
288 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p
>
293 <title>Reprap-bygging i påsken
</title>
294 <link>Reprap_bygging_i_p__sken.html
</link>
295 <guid isPermaLink=
"true">Reprap_bygging_i_p__sken.html
</guid>
296 <pubDate>Sun,
12 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
298 <p
>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
299 til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
> uka etter påske.
300 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
301 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
302 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
303 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
304 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
305 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
306 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
307 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
308 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p
>
310 <p
>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
311 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
312 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
313 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
314 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
315 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
316 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
317 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p
>
319 <p
>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
320 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
321 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
322 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
323 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
324 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
325 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
326 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?
70,
16250">en
327 forumposting
</a
> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
328 helt enkelt å finne ut hva
"Fire cement
" heter på norsk. Mange
329 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
330 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
331 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
332 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
333 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
334 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
335 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/
5">våre
336 venner ved Høgskolen i Halden
</a
>, og det viste seg at de hadde hatt samme
337 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
338 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
339 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
340 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
341 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html
">Stovex
</a
> ovnskitt, og
342 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
343 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
344 <a href=
"http://blog.reprap.org/
2009/
04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html
">reprap-blogpost
</a
>
345 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
346 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
347 til neste gang. En reprap-variant ved navn
348 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3
">Plastruder MK3
</a
>
349 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
350 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p
>
projects / homepage.git / blob