blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a></div>
  24   <div class="date">2009-05-02 15:30</div>
  25   <div class="body">
  26 <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
  27 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
  28 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
  29 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
  30 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
  31 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
  32 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
  33 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
  34 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
  35 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
  36 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
  37 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
  38 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
  39 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
  40 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
  41 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
  42 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
  43 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
  44 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
  45 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
  46
  47 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
  48 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
  49 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
  50 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
  51 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
  52 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
  53 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
  54 betydelige.</p>
  55 </div>
  56   <div class="tags">
  57
  58
  59
  60    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
  61
  62   </div>
  63  </div>
  64  <div class="padding"></div>
  65
  66  <div class="entry">
  67   <div class="title"><a href="Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html">Two projects that have improved the quality of free software a lot</a></div>
  68   <div class="date">2009-05-02 15:00</div>
  69   <div class="body">
  70 <p>There are two software projects that have had huge influence on the
  71 quality of free software, and I wanted to mention both in case someone
  72 do not yet know them.</p>
  73
  74 <p>The first one is <a href="http://valgrind.org/">valgrind</a>, a
  75 tool to detect and expose errors in the memory handling of programs.
  76 It is easy to use, all one need to do is to run 'valgrind program',
  77 and it will report any problems on stdout.  It is even better if the
  78 program include debug information.  With debug information, it is able
  79 to report the source file name and line number where the problem
  80 occurs.  It can report things like 'reading past memory block in file
  81 X line N, the memory block was allocated in file Y, line M', and
  82 'using uninitialised value in control logic'.  This tool has made it
  83 trivial to investigate reproducible crash bugs in programs, and have
  84 reduced the number of this kind of bugs in free software a lot.
  85
  86 <p>The second one is
  87 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Coverity">Coverity</a> which is
  88 a source code checker.  It is able to process the source of a program
  89 and find problems in the logic without running the program.  It
  90 started out as the Stanford Checker and became well known when it was
  91 used to find bugs in the Linux kernel.  It is now a commercial tool
  92 and the company behind it is running
  93 <a href="http://www.scan.coverity.com/">a community service</a> for the
  94 free software community, where a lot of free software projects get
  95 their source checked for free.  Several thousand defects have been
  96 found and fixed so far.  It can find errors like 'lock L taken in file
  97 X line N is never released if exiting in line M', or 'the code in file
  98 Y lines O to P can never be executed'.  The projects included in the
  99 community service project have managed to get rid of a lot of
 100 reliability problems thanks to Coverity.</p>
 101
 102 <p>I believe tools like this, that are able to automatically find
 103 errors in the source, are vital to improve the quality of software and
 104 make sure we can get rid of the crashing and failing software we are
 105 surrounded by today.</p>
 106 </div>
 107   <div class="tags">
 108
 109
 110
 111    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>.
 112
 113   </div>
 114  </div>
 115  <div class="padding"></div>
 116
 117  <div class="entry">
 118   <div class="title"><a href="No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html">No patch is not better than a useless patch</a></div>
 119   <div class="date">2009-04-28 09:30</div>
 120   <div class="body">
 121 <p>Julien Blache
 122 <a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
 123 patch is better than a useless patch</a>.  I completely disagree, as a
 124 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
 125 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
 126 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
 127 properties.</p>
 128 </div>
 129   <div class="tags">
 130
 131
 132
 133    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 134
 135   </div>
 136  </div>
 137  <div class="padding"></div>
 138
 139  <div class="entry">
 140   <div class="title"><a href="EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a></div>
 141   <div class="date">2009-04-26 08:30</div>
 142   <div class="body">
 143 <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
 144 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
 145 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
 146 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
 147 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
 148 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
 149 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
 150 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
 151 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
 152 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
 153 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
 154 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
 155 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
 156 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
 157 I dag er den 70 år.</p>
 158
 159 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
 160 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
 161 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
 162 </div>
 163   <div class="tags">
 164
 165
 166
 167    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 168
 169   </div>
 170  </div>
 171  <div class="padding"></div>
 172
 173  <div class="entry">
 174   <div class="title"><a href="Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a></div>
 175   <div class="date">2009-04-24 11:10</div>
 176   <div class="body">
 177 <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
 178 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
 179 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
 180 ting fra noen år tilbake.</p>
 181
 182 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
 183 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
 184 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
 185 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
 186 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
 187 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
 188 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
 189 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
 190 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
 191 Norge AS</a> og
 192 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
 193 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
 194
 195 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
 196 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
 197 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
 198 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
 199 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
 200 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
 201 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
 202 </div>
 203   <div class="tags">
 204
 205
 206
 207    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 208
 209   </div>
 210  </div>
 211  <div class="padding"></div>
 212
 213  <div class="entry">
 214   <div class="title"><a href="Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a></div>
 215   <div class="date">2009-04-23 23:00</div>
 216   <div class="body">
 217 <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
 218 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
 219 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
 220 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
 221 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
 222 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
 223
 224 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
 225 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
 226 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
 227 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
 228 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
 229 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
 230 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
 231 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
 232 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
 233 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
 234 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
 235 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
 236 som kunde.</p>
 237
 238 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
 239 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
 240 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
 241 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
 242 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
 243 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
 244 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
 245 </div>
 246   <div class="tags">
 247
 248
 249
 250    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>.
 251
 252   </div>
 253  </div>
 254  <div class="padding"></div>
 255
 256  <div class="entry">
 257   <div class="title"><a href="Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a></div>
 258   <div class="date">2009-04-23 19:40</div>
 259   <div class="body">
 260 <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
 261 melder</a> at
 262 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
 263 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
 264 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
 265 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
 266 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
 267 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
 268 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
 269 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
 270 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
 271 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
 272 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
 273 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
 274 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
 275 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
 276
 277 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
 278 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
 279 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
 280 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
 281
 282 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
 283 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
 284 fortløpende.</p>
 285
 286 </div>
 287   <div class="tags">
 288
 289
 290
 291    Tags: <a href="tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="tags/web">web</a>.
 292
 293   </div>
 294  </div>
 295  <div class="padding"></div>
 296
 297  <div class="entry">
 298   <div class="title"><a href="Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a></div>
 299   <div class="date">2009-04-21 10:00</div>
 300   <div class="body">
 301 <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
 302 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
 303 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
 304 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
 305 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
 306 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
 307 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
 308 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
 309 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
 310 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
 311 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
 312 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
 313 i Bush-regjeringen.  Les mer i
 314 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
 315 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
 316 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
 317 </div>
 318   <div class="tags">
 319
 320
 321
 322    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>.
 323
 324   </div>
 325  </div>
 326  <div class="padding"></div>
 327
 328  <div class="entry">
 329   <div class="title"><a href="Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a></div>
 330   <div class="date">2009-04-17 20:00</div>
 331   <div class="body">
 332 <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
 333 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
 334 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
 335 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
 336 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
 337 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
 338 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
 339 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
 340 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
 341 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
 342 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
 343 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
 344 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
 345 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
 346 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
 347 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
 348 </div>
 349   <div class="tags">
 350
 351
 352
 353    Tags: <a href="tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="tags/web">web</a>.
 354
 355   </div>
 356  </div>
 357  <div class="padding"></div>
 358
 359  <div class="entry">
 360   <div class="title"><a href="Reprap_bygging_i_p__sken.html">Reprap-bygging i påsken</a></div>
 361   <div class="date">2009-04-12 10:00</div>
 362   <div class="body">
 363 <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
 364 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
 365 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
 366 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
 367 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
 368 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
 369 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
 370 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
 371 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
 372 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
 373 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
 374
 375 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
 376 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
 377 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
 378 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
 379 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
 380 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
 381 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
 382 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
 383
 384 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
 385 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
 386 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
 387 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
 388 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
 389 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
 390 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
 391 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
 392 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
 393 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
 394 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
 395 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
 396 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
 397 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
 398 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
 399 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
 400 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
 401 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
 402 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
 403 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
 404 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
 405 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
 406 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
 407 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
 408 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
 409 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
 410 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
 411 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
 412 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
 413 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
 414 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
 415 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
 416 </div>
 417   <div class="tags">
 418
 419
 420
 421    Tags: <a href="tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/reprap">reprap</a>.
 422
 423   </div>
 424  </div>
 425  <div class="padding"></div>
 426
 427  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 428
 429 <div id="sidebar">
 430
 431
 432
 433
 434
 435 <h2>Archive</h2>
 436 <ul>
 437
 438 <li>2009
 439 <ul>
 440
 441 <li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 442
 443 <li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 444
 445 <li><a href="archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 446
 447 <li><a href="archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 448
 449 <li><a href="archive/2009/05/">May (2)</a></li>
 450
 451 </ul></li>
 452
 453 <li>2008
 454 <ul>
 455
 456 <li><a href="archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 457
 458 <li><a href="archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 459
 460 </ul></li>
 461
 462 </ul>
 463
 464
 465
 466 <h2>Tags</h2>
 467 <ul>
 468
 469  <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (10)</a></li>
 470
 471  <li><a href="tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 472
 473  <li><a href="tags/aros">aros (1)</a></li>
 474
 475  <li><a href="tags/debian">debian (9)</a></li>
 476
 477  <li><a href="tags/debian edu">debian edu (6)</a></li>
 478
 479  <li><a href="tags/english">english (12)</a></li>
 480
 481  <li><a href="tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
 482
 483  <li><a href="tags/fildeling">fildeling (2)</a></li>
 484
 485  <li><a href="tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 486
 487  <li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
 488
 489  <li><a href="tags/norsk">norsk (40)</a></li>
 490
 491  <li><a href="tags/nuug">nuug (40)</a></li>
 492
 493  <li><a href="tags/opphavsrett">opphavsrett (3)</a></li>
 494
 495  <li><a href="tags/personvern">personvern (5)</a></li>
 496
 497  <li><a href="tags/reprap">reprap (10)</a></li>
 498
 499  <li><a href="tags/rss">rss (1)</a></li>
 500
 501  <li><a href="tags/sikkerhet">sikkerhet (1)</a></li>
 502
 503  <li><a href="tags/standard">standard (3)</a></li>
 504
 505  <li><a href="tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 506
 507  <li><a href="tags/video">video (6)</a></li>
 508
 509  <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 510
 511  <li><a href="tags/web">web (4)</a></li>
 512
 513 </ul>
 514
 515 </div>
 516
 517 <p style="text-align: right">
 518 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.5</a>
 519 </p>
 520 </body>
 521 </html>