Generated.

[homepage.git] / blog / index.rss

<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
        <channel>
                <title>Petter Reinholdtsen</title>
                <description></description>
                <link></link>
                <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
                <link>Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
                <guid isPermaLink="true">Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
                <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
uttalelsene som er kommet inn til
&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;.  Blant
annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint at Norge
standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
bidrar positivt.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
                <link>BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html</link>
                <guid isPermaLink="true">BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html</guid>
                <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
dager siden kom
&lt;a href=&quot;http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf&quot;&gt;siste
rapport&lt;/a&gt;, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
&lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt;, oppsummeres slik:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
företag. &quot;Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
exakta&quot;, säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er &lt;a
href=&quot;http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; og &lt;a
href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO
Copyright Treaty Work?&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Fant lenkene via &lt;a
href=&quot;http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242&quot;&gt;oppslag
på Slashdot&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene</title>
                <link>Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html</link>
                <guid isPermaLink="true">Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html</guid>
                <pubDate>Sat, 16 May 2009 19:05:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
er tilgjengelig i eksporten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
ham.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Høres dette interessant ut, besøk
&lt;a href=&quot;http://www.mineserier.no/&quot;&gt;mineserier.no&lt;/a&gt; og ta en
titt.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
                <link>Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
                <guid isPermaLink="true">Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
                <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece&quot;&gt;Flere&lt;/a&gt;
og
&lt;a href=&quot;http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/&quot;&gt;flere&lt;/a&gt;
protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
Osloområdet.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
                <link>3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html</link>
                <guid isPermaLink="true">3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html</guid>
                <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under &lt;a
href=&quot;http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi&quot;&gt;euro foo camp&lt;/a&gt;
der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
&lt;a href=&quot;http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html&quot;&gt;kan
skrive ut hus&lt;/a&gt;, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
tro om det er fremtidens byggemetode.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
tjenester som &lt;a href=&quot;http://www.thingiverse.com/&quot;&gt;Thingiverse&lt;/a&gt;.
De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail&quot;&gt;den lange
halen&lt;/a&gt;, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
massemarkedet.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
                <link>Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
                <guid isPermaLink="true">Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
                <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece&quot;&gt;Jeg, et offer&lt;/a&gt;
&lt;br&gt;Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
offentligheten.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html&quot;&gt;Opptak fra Go Open 2009 på web&lt;/a&gt;
&lt;br&gt;Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html&quot;&gt;MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
&lt;br&gt;Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379&quot;&gt;MS
Word 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
&lt;br&gt;Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
                <link>IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
                <guid isPermaLink="true">IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
                <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Kom over
&lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html&quot;&gt;interessante
tall&lt;/a&gt; fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
(61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
(25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Kryptert harddisk - naturligvis</title>
                <link>Kryptert_harddisk___naturligvis.html</link>
                <guid isPermaLink="true">Kryptert_harddisk___naturligvis.html</guid>
                <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece&quot;&gt;Dagens
IT melder&lt;/a&gt; at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
maskinen reinstalleres og alt er tapt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
betydelige.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Two projects that have improved the quality of free software a lot</title>
                <link>Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html</link>
                <guid isPermaLink="true">Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html</guid>
                <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:00:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;There are two software projects that have had huge influence on the
quality of free software, and I wanted to mention both in case someone
do not yet know them.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The first one is &lt;a href=&quot;http://valgrind.org/&quot;&gt;valgrind&lt;/a&gt;, a
tool to detect and expose errors in the memory handling of programs.
It is easy to use, all one need to do is to run &#39;valgrind program&#39;,
and it will report any problems on stdout.  It is even better if the
program include debug information.  With debug information, it is able
to report the source file name and line number where the problem
occurs.  It can report things like &#39;reading past memory block in file
X line N, the memory block was allocated in file Y, line M&#39;, and
&#39;using uninitialised value in control logic&#39;.  This tool has made it
trivial to investigate reproducible crash bugs in programs, and have
reduced the number of this kind of bugs in free software a lot.

&lt;p&gt;The second one is
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Coverity&quot;&gt;Coverity&lt;/a&gt; which is
a source code checker.  It is able to process the source of a program
and find problems in the logic without running the program.  It
started out as the Stanford Checker and became well known when it was
used to find bugs in the Linux kernel.  It is now a commercial tool
and the company behind it is running
&lt;a href=&quot;http://www.scan.coverity.com/&quot;&gt;a community service&lt;/a&gt; for the
free software community, where a lot of free software projects get
their source checked for free.  Several thousand defects have been
found and fixed so far.  It can find errors like &#39;lock L taken in file
X line N is never released if exiting in line M&#39;, or &#39;the code in file
Y lines O to P can never be executed&#39;.  The projects included in the
community service project have managed to get rid of a lot of
reliability problems thanks to Coverity.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I believe tools like this, that are able to automatically find
errors in the source, are vital to improve the quality of software and
make sure we can get rid of the crashing and failing software we are
surrounded by today.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>No patch is not better than a useless patch</title>
                <link>No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</link>
                <guid isPermaLink="true">No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</guid>
                <pubDate>Tue, 28 Apr 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Julien Blache
&lt;a href=&quot;http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214&quot;&gt;claim that no
patch is better than a useless patch&lt;/a&gt;.  I completely disagree, as a
patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
properties.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        </channel>
</rss>