]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blob - blog/index.html
Generated.
[homepage.git] / blog / index.html
1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
2 "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
3 <html>
4 <head>
5 <title>Petter Reinholdtsen</title>
6 <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="style.css">
7 <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="index.rss" type="application/rss+xml">
8
9 </head>
10 <body>
11
12 <div class="title">
13 <h1>
14 <a href="">Petter Reinholdtsen</a>
15
16 </h1>
17
18 </div>
19
20
21
22 <div class="entry">
23 <div class="title"><a href="Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a></div>
24 <div class="date">2009-11-12 10:10</div>
25 <div class="body">
26 <p>Dagens
27 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
28 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
29 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
30 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
31 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
32 interesse.</p>
33
34 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
35 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
36 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
37 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
38 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
39 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det karte på
40 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
41 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
42 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
43 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
44
45 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
46 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
47 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
48 nok fortsette å bruke data fra
49 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
50 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
51 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
52
53 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
54 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
55 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
56 er ubrukelig til dette.</p>
57 </div>
58 <div class="tags">
59
60
61
62 Tags: <a href="tags/kart">kart</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
63
64 </div>
65 </div>
66 <div class="padding"></div>
67
68 <div class="entry">
69 <div class="title"><a href="Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a></div>
70 <div class="date">2009-11-06 18:45</div>
71 <div class="body">
72 <p>Det er svært gledelig å se at
73 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
74 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
75 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
76 er rettsløse". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
77 behandlet, som har
78 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
79 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
80 Polen.</p>
81
82 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
83 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
84 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
85 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
86 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
87 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
88 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
89 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
90 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
91 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
92 publiserer, ikke noen andre.</p>
93
94 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
95 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
96 </div>
97 <div class="tags">
98
99
100
101 Tags: <a href="tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
102
103 </div>
104 </div>
105 <div class="padding"></div>
106
107 <div class="entry">
108 <div class="title"><a href="Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a></div>
109 <div class="date">2009-11-02 22:40</div>
110 <div class="body">
111 <p>Under helgens utviklersamling i
112 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
113 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
114 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
115 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
116 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
117 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
118 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
119 hjertelig velkommen til
120 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
121 inn</a>. Formålet lyder:</p>
122
123 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
124 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
125 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
126 GNU.</blockquote>
127 </div>
128 <div class="tags">
129
130
131
132 Tags: <a href="tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>.
133
134 </div>
135 </div>
136 <div class="padding"></div>
137
138 <div class="entry">
139 <div class="title"><a href="Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a></div>
140 <div class="date">2009-10-30 13:05</div>
141 <div class="body">
142 <p>Min hovedbankforbindelse,
143 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
144 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
145 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
146 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
147 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
148 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
149 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
150 BankID-avtalen.</p>
151
152 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
153 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
154 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
155 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
156 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
157 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
158 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
159 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
160 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
161 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
162 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
163 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
164 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
165
166 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
167 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
168 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
169 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
170 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
171 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
172 passord.</p>
173
174
175 <p>I postbankens
176 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
177 for BankID</a> står følgende:</p>
178
179 <blockquote>
180 <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
181
182 <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
183 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
184 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
185 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
186 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
187 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
188 har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
189 </blockquote>
190
191 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
192 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
193 også retten til å kommunsere på vegne av meg med andre brukersteder og
194 signering av meldigner synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
195 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
196 for å få BankID.</p>
197
198 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
199 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
200 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
201 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen". Jeg nektes
202 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
203 signere avtaler på vegne av meg.</p>
204
205 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
206 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
207 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
208 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
209 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
210 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.] Det som er situasjonen er
211 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
212 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
213 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
214
215 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
216 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
217 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
218 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
219 begrensing.</p>
220
221 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
222 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
223 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
224 nettbankkontroll over egne midler. :(
225 </div>
226 <div class="tags">
227
228
229
230 Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>, <a href="tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
231
232 </div>
233 </div>
234 <div class="padding"></div>
235
236 <div class="entry">
237 <div class="title"><a href="Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a></div>
238 <div class="date">2009-10-10 22:00</div>
239 <div class="body">
240 <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
241 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
242 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
243 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
244 resultatet fra den rettsaken.</p>
245
246 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
247 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
248 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
249 sensur". Jeg tok en titt på
250 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
251 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
252 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
253 av The Pirate Bay. 5% av dette antallet er 94 235. Det kan dermed
254 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
255 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
256 korrekt sitert.</p>
257
258 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
259 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
260 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
261 musikkbransjenes egne tall? De har
262 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
263 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
264 bruk av musikk.</p>
265 </div>
266 <div class="tags">
267
268
269
270 Tags: <a href="tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
271
272 </div>
273 </div>
274 <div class="padding"></div>
275
276 <div class="entry">
277 <div class="title"><a href="MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a></div>
278 <div class="date">2009-09-23 10:00</div>
279 <div class="body">
280 <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
281 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
282 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
283 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
284 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
285 en
286 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
287 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
288 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
289 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
290 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
291 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
292 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
293 papirbøker.</p>
294
295 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
296 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
297 DRM må anses som et kjøp.</p>
298 </div>
299 <div class="tags">
300
301
302
303 Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
304
305 </div>
306 </div>
307 <div class="padding"></div>
308
309 <div class="entry">
310 <div class="title"><a href="Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a></div>
311 <div class="date">2009-08-23 10:00</div>
312 <div class="body">
313 <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
314 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
315 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
316 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
317 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
318
319 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
320 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
321 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
322 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
323
324 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
325 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
326 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
327 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
328 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
329 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
330 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
331 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
332
333 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
334 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
335 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
336 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
337 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
338 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
339 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
340 ikke har sjøkart i båten.</p>
341
342 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøræs tilgjengelig fra
343 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
344 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
345 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
346 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
347 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
348 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
349
350 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
351 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
352 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
353 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
354 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
355
356 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
357 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
358 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
359
360 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
361 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
362 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>. Datagrunnlaget er
363 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
364 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
365 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
366 </div>
367 <div class="tags">
368
369
370
371 Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
372
373 </div>
374 </div>
375 <div class="padding"></div>
376
377 <div class="entry">
378 <div class="title"><a href="Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a></div>
379 <div class="date">2009-08-12 15:50</div>
380 <div class="body">
381 <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
382 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
383 OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using
384 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
385
386 <table>
387 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
388 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
389 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
390 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
391 </table>
392
393 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
394 got these numbers:</p>
395
396 <table>
397 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
398 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
399 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299 </td> <td>pptx:741</td></tr>
400 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187 </td> <td>xlsx:372</td></tr>
401 </table>
402
403 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
404
405 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
406 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
407 they are conduced in another country. Because of this, I did the same
408 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
409 search done from a machine here in Norway.</p>
410
411
412 <table>
413 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
414 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
415 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
416 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
417 </table>
418
419 <p>And with 'site:no':
420
421 <table>
422 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
423 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
424 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
425 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186 </td> <td>xlsx:296</td></tr>
426 </table>
427
428 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
429 numbers.</p>
430 </div>
431 <div class="tags">
432
433
434
435 Tags: <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>, <a href="tags/web">web</a>.
436
437 </div>
438 </div>
439 <div class="padding"></div>
440
441 <div class="entry">
442 <div class="title"><a href="ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a></div>
443 <div class="date">2009-08-08 14:00</div>
444 <div class="body">
445 <p>According to <a
446 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
447 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
448 29500 (ISO OOXML) is 809 pages. His interesting point is that the
449 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
450 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
451 can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair,
452 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
453 close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee
454 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
455 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
456
457 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
458 with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF
459 seminar this autumn.</p>
460 </div>
461 <div class="tags">
462
463
464
465 Tags: <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>.
466
467 </div>
468 </div>
469 <div class="padding"></div>
470
471 <div class="entry">
472 <div class="title"><a href="Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html">Debian has switched to dependency based boot sequencing</a></div>
473 <div class="date">2009-07-27 23:50</div>
474 <div class="body">
475 <p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
476 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
477 have been migrated to using dependency based boot sequencing. This
478 conclude work me and others have been doing for the last three days.
479 It feels great to see this finally part of the default Debian
480 installation. Now we just need to weed out the last few problems that
481 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
482
483 <p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
484 fixing the more fundamental problem of handing the event based
485 non-predictable kernel in the early boot.</p>
486 </div>
487 <div class="tags">
488
489
490
491 Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
492
493 </div>
494 </div>
495 <div class="padding"></div>
496
497 <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
498
499 <div id="sidebar">
500
501
502
503
504
505 <h2>Archive</h2>
506 <ul>
507
508 <li>2009
509 <ul>
510
511 <li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
512
513 <li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
514
515 <li><a href="archive/2009/03/">March (12)</a></li>
516
517 <li><a href="archive/2009/04/">April (10)</a></li>
518
519 <li><a href="archive/2009/05/">May (9)</a></li>
520
521 <li><a href="archive/2009/06/">June (3)</a></li>
522
523 <li><a href="archive/2009/07/">July (4)</a></li>
524
525 <li><a href="archive/2009/08/">August (3)</a></li>
526
527 <li><a href="archive/2009/09/">September (1)</a></li>
528
529 <li><a href="archive/2009/10/">October (2)</a></li>
530
531 <li><a href="archive/2009/11/">November (3)</a></li>
532
533 </ul></li>
534
535 <li>2008
536 <ul>
537
538 <li><a href="archive/2008/11/">November (5)</a></li>
539
540 <li><a href="archive/2008/12/">December (7)</a></li>
541
542 </ul></li>
543
544 </ul>
545
546
547
548 <h2>Tags</h2>
549 <ul>
550
551 <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (11)</a></li>
552
553 <li><a href="tags/amiga">amiga (1)</a></li>
554
555 <li><a href="tags/aros">aros (1)</a></li>
556
557 <li><a href="tags/debian">debian (14)</a></li>
558
559 <li><a href="tags/debian edu">debian edu (8)</a></li>
560
561 <li><a href="tags/english">english (17)</a></li>
562
563 <li><a href="tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
564
565 <li><a href="tags/fildeling">fildeling (5)</a></li>
566
567 <li><a href="tags/kart">kart (1)</a></li>
568
569 <li><a href="tags/lenker">lenker (1)</a></li>
570
571 <li><a href="tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
572
573 <li><a href="tags/multimedia">multimedia (5)</a></li>
574
575 <li><a href="tags/norsk">norsk (58)</a></li>
576
577 <li><a href="tags/nuug">nuug (59)</a></li>
578
579 <li><a href="tags/opphavsrett">opphavsrett (10)</a></li>
580
581 <li><a href="tags/personvern">personvern (9)</a></li>
582
583 <li><a href="tags/reprap">reprap (10)</a></li>
584
585 <li><a href="tags/rss">rss (1)</a></li>
586
587 <li><a href="tags/sikkerhet">sikkerhet (4)</a></li>
588
589 <li><a href="tags/standard">standard (9)</a></li>
590
591 <li><a href="tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
592
593 <li><a href="tags/video">video (9)</a></li>
594
595 <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
596
597 <li><a href="tags/web">web (5)</a></li>
598
599 </ul>
600
601 </div>
602
603 <p style="text-align: right">
604 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.2</a>
605 </p>
606 </body>
607 </html>