blog/index.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen</title>
   5                 <description></description>
   6                 <link></link>
   7                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
   8
   9         <item>
  10                 <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
  11                 <link>Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
  13                 <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
  14                 <description>
  15 &lt;ul&gt;
  16
  17 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece&quot;&gt;Jeg, et offer&lt;/a&gt;
  18 &lt;br&gt;Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
  19 offentligheten.&lt;/li&gt;
  20
  21 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html&quot;&gt;Opptak fra Go Open 2009 på web&lt;/a&gt;
  22 &lt;br&gt;Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.&lt;/li&gt;
  23
  24 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html&quot;&gt;MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
  25 &lt;br&gt;Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
  26 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.&lt;/li&gt;
  27
  28 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379&quot;&gt;MS
  29 Word 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
  30 &lt;br&gt;Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.&lt;/li&gt;
  31
  32 &lt;/ul&gt;
  33 </description>
  34         </item>
  35
  36         <item>
  37                 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
  38                 <link>IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
  39                 <guid isPermaLink="true">IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
  40                 <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
  41                 <description>
  42 &lt;p&gt;Kom over
  43 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html&quot;&gt;interessante
  44 tall&lt;/a&gt; fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
  45 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
  46 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
  47 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
  48 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
  49 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.&lt;/p&gt;
  50 </description>
  51         </item>
  52
  53         <item>
  54                 <title>Kryptert harddisk - naturligvis</title>
  55                 <link>Kryptert_harddisk___naturligvis.html</link>
  56                 <guid isPermaLink="true">Kryptert_harddisk___naturligvis.html</guid>
  57                 <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
  58                 <description>
  59 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece&quot;&gt;Dagens
  60 IT melder&lt;/a&gt; at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
  61 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
  62 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
  63 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
  64 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
  65 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
  66 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
  67 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
  68 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
  69 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
  70 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
  71 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
  72 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
  73 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
  74 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
  75 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
  76 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
  77 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
  78 maskinen reinstalleres og alt er tapt.&lt;/p&gt;
  79
  80 &lt;p&gt;Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
  81 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
  82 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
  83 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
  84 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
  85 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
  86 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
  87 betydelige.&lt;/p&gt;
  88 </description>
  89         </item>
  90
  91         <item>
  92                 <title>Two projects that have improved the quality of free software a lot</title>
  93                 <link>Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html</link>
  94                 <guid isPermaLink="true">Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html</guid>
  95                 <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:00:00 +0200</pubDate>
  96                 <description>
  97 &lt;p&gt;There are two software projects that have had huge influence on the
  98 quality of free software, and I wanted to mention both in case someone
  99 do not yet know them.&lt;/p&gt;
 100
 101 &lt;p&gt;The first one is &lt;a href=&quot;http://valgrind.org/&quot;&gt;valgrind&lt;/a&gt;, a
 102 tool to detect and expose errors in the memory handling of programs.
 103 It is easy to use, all one need to do is to run &#39;valgrind program&#39;,
 104 and it will report any problems on stdout.  It is even better if the
 105 program include debug information.  With debug information, it is able
 106 to report the source file name and line number where the problem
 107 occurs.  It can report things like &#39;reading past memory block in file
 108 X line N, the memory block was allocated in file Y, line M&#39;, and
 109 &#39;using uninitialised value in control logic&#39;.  This tool has made it
 110 trivial to investigate reproducible crash bugs in programs, and have
 111 reduced the number of this kind of bugs in free software a lot.
 112
 113 &lt;p&gt;The second one is
 114 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Coverity&quot;&gt;Coverity&lt;/a&gt; which is
 115 a source code checker.  It is able to process the source of a program
 116 and find problems in the logic without running the program.  It
 117 started out as the Stanford Checker and became well known when it was
 118 used to find bugs in the Linux kernel.  It is now a commercial tool
 119 and the company behind it is running
 120 &lt;a href=&quot;http://www.scan.coverity.com/&quot;&gt;a community service&lt;/a&gt; for the
 121 free software community, where a lot of free software projects get
 122 their source checked for free.  Several thousand defects have been
 123 found and fixed so far.  It can find errors like &#39;lock L taken in file
 124 X line N is never released if exiting in line M&#39;, or &#39;the code in file
 125 Y lines O to P can never be executed&#39;.  The projects included in the
 126 community service project have managed to get rid of a lot of
 127 reliability problems thanks to Coverity.&lt;/p&gt;
 128
 129 &lt;p&gt;I believe tools like this, that are able to automatically find
 130 errors in the source, are vital to improve the quality of software and
 131 make sure we can get rid of the crashing and failing software we are
 132 surrounded by today.&lt;/p&gt;
 133 </description>
 134         </item>
 135
 136         <item>
 137                 <title>No patch is not better than a useless patch</title>
 138                 <link>No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</link>
 139                 <guid isPermaLink="true">No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</guid>
 140                 <pubDate>Tue, 28 Apr 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
 141                 <description>
 142 &lt;p&gt;Julien Blache
 143 &lt;a href=&quot;http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214&quot;&gt;claim that no
 144 patch is better than a useless patch&lt;/a&gt;.  I completely disagree, as a
 145 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
 146 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
 147 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
 148 properties.&lt;/p&gt;
 149 </description>
 150         </item>
 151
 152         <item>
 153                 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
 154                 <link>EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
 155                 <guid isPermaLink="true">EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
 156                 <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
 157                 <description>
 158 &lt;p&gt;Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
 159 &lt;a href=&quot;http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm&quot;&gt;å
 160 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år&lt;/a&gt;, og dermed rane
 161 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
 162 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
 163 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
 164 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
 165 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
 166 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
 167 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
 168 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
 169 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
 170 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
 171 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
 172 I dag er den 70 år.&lt;/p&gt;
 173
 174 &lt;p&gt;Jeg er glad det finnes &lt;a href=&quot;http://www.jamendo.com/&quot;&gt;så mye
 175 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger&lt;/a&gt; at en kan klare seg
 176 uten musikk med bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
 177 </description>
 178         </item>
 179
 180         <item>
 181                 <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
 182                 <link>Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
 183                 <guid isPermaLink="true">Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
 184                 <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
 185                 <description>
 186 &lt;p&gt;Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
 187 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
 188 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
 189 ting fra noen år tilbake.&lt;/p&gt;
 190
 191 &lt;p&gt;Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
 192 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
 193 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
 194 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
 195 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands&quot;&gt;Cayman
 196 Island&lt;/a&gt;.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
 197 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
 198 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
 199 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&amp;bc=0&amp;c=Z001YP4Y&amp;org=957485030&quot;&gt;Microsoft
 200 Norge AS&lt;/a&gt; og
 201 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&amp;bc=348&amp;c=Z0HR5KDT&amp;org=979158831&quot;&gt;FAST,
 202 A Microsoft Subsidiary&lt;/a&gt; (tidligere FAST Search &amp; Transfer ASA).&lt;/p&gt;
 203
 204 &lt;p&gt;Førstnevnte er eid av &quot;Microsoft International Holdings Spain
 205 S.R.L.&quot;, mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
 206 Microsoft-underselskapet &quot;MACS Holdings Limited&quot;.  Jeg har ikke klart
 207 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
 208 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
 209 &lt;a href=&quot;http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html&quot;&gt;informasjon
 210 om spaniaselskapet på spansk&lt;/a&gt;, men jeg kan ikke lese spansk. :(&lt;/p&gt;
 211 </description>
 212         </item>
 213
 214         <item>
 215                 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
 216                 <link>Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
 217                 <guid isPermaLink="true">Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
 218                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
 219                 <description>
 220 &lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
 221 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
 222 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
 223 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
 224 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
 225 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;
 226
 227 &lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
 228 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
 229 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
 230 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
 231 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
 232 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
 233 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
 234 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
 235 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
 236 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
 237 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
 238 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
 239 som kunde.&lt;/p&gt;
 240
 241 &lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
 242 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
 243 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
 244 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
 245 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
 246 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
 247 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
 248 </description>
 249         </item>
 250
 251         <item>
 252                 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
 253                 <link>Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html</link>
 254                 <guid isPermaLink="true">Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html</guid>
 255                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
 256                 <description>
 257 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece&quot;&gt;Aftenposten
 258 melder&lt;/a&gt; at
 259 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig&quot;&gt;nasjonalbiblioteket
 260 og Kopinor har gjort en avtale&lt;/a&gt; som gjør at eldre bøker kan gjøres
 261 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
 262 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
 263 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
 264 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
 265 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
 266 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
 267 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
 268 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
 269 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
 270 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt&quot;&gt;En
 271 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007&lt;/a&gt; tyder på at tekster i det
 272 fri ikke trenger avtale med Kopinor.&lt;/p&gt;
 273
 274 &lt;p&gt;Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
 275 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
 276 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
 277 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.&lt;/p&gt;
 278
 279 &lt;p&gt;Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
 280 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
 281 fortløpende.&lt;/p&gt;
 282
 283 </description>
 284         </item>
 285
 286         <item>
 287                 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?</title>
 288                 <link>Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html</link>
 289                 <guid isPermaLink="true">Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html</guid>
 290                 <pubDate>Tue, 21 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
 291                 <description>
 292 &lt;p&gt;USAs &lt;a href=&quot;http://www.eff.org/issues/nsa-spying&quot;&gt;massive
 293 avlytting av egne borgere uten lov og dom&lt;/a&gt; er en sak som har
 294 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
 295 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
 296 &lt;a href=&quot;http://www.house.gov/harman/&quot;&gt;Jane Harman&lt;/a&gt; og den
 297 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
 298 &lt;a href=&quot;http://www.aipac.org/&quot;&gt;AIPAC&lt;/a&gt;, men at etterforskningen ble
 299 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
 300 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
 301 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
 302 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
 303 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
 304 i Bush-regjeringen.  Les mer i
 305 &lt;a href=&quot;http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/&quot;&gt;en
 306 kommentar fra Glenn Greenwald&lt;/a&gt;.  Overvåkningshistoriene fra
 307 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.&lt;/p&gt;
 308 </description>
 309         </item>
 310
 311         </channel>
 312 </rss>