1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/' xmlns:
atom=
"http://www.w3.org/2005/Atom">
4 <title>Petter Reinholdtsen
</title>
5 <description></description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
7 <atom:link href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel=
"self" type=
"application/rss+xml" />
10 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p___kart.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p___kart.html
</guid>
13 <pubDate>Fri,
15 Apr
2011 13:
15:
00 +
0200</pubDate>
15 <p
>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
16 over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
17 de (for tiden)
200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
18 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
19 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.
</p
>
23 <li
>Østfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
24 <li
>Akershus [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
25 <li
>Oslo [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
26 <li
>Hedmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
27 <li
>Oppland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
28 <li
>Buskerud [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
29 <li
>Vestfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
30 <li
>Telemark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
31 <li
>Aust-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
32 <li
>Vest-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
33 <li
>Rogaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
34 <li
>Hordaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
35 <li
>Sogn og Fjordane [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
20og%
20Fjordane
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
20og%
20Fjordane
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
36 <li
>Møre og Romsdal [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
20og%
20Romsdal
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
20og%
20Romsdal
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
37 <li
>Sør-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
38 <li
>Nord-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
39 <li
>Nordland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
40 <li
>Troms [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
41 <li
>Finnmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
45 <p
>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
46 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
52 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak
</title>
53 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</link>
54 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</guid>
55 <pubDate>Sun,
10 Apr
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
57 <p
>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
58 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> og mangeårig
60 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
62 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
64 <p
>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
65 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
66 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
67 jeg har noe å bidra med.
</p
>
69 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
71 <p
>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
72 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
73 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
74 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
75 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
76 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
77 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
78 på skolene, kun med kostnaden til servere.
</p
>
80 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
82 <p
>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
83 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
84 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
85 maskinvare for god ytelse.
</p
>
87 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
89 <p
>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
90 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
91 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
92 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
93 distribusjoner i tillegg?
</p
>
95 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
97 <p
>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
98 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
99 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
100 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-
9 Mail,
101 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
102 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
103 og boost-bibliotekene for C++.
</p
>
105 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
106 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
108 <p
>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
109 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
110 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
111 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
112 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
113 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
114 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
115 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
116 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
117 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
123 <title>Gnash enteres Google Summer of Code
2011</title>
124 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_enteres_Google_Summer_of_Code_2011.html
</link>
125 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_enteres_Google_Summer_of_Code_2011.html
</guid>
126 <pubDate>Wed,
6 Apr
2011 09:
00:
00 +
0200</pubDate>
128 <p
><a href=
"http://www.getgnash.org/
">The Gnash project
</a
> is still
129 the most promising solution for a Free Software Flash implementation.
130 A few days ago the project
131 <a href=
"http://lists.gnu.org/archive/html/gnash-dev/
2011-
04/msg00011.html
">announced
</a
>
132 that it will participate in Google Summer of Code. I hope many
133 students apply, and that some of them succeed in getting AVM2 support
134 into Gnash.
</p
>
139 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet
</title>
140 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</link>
141 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</guid>
142 <pubDate>Mon,
4 Apr
2011 07:
40:
00 +
0200</pubDate>
144 <p
>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
145 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
146 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
147 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
148 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
149 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
150 er bekymret hvor vi går etter dette.
</p
>
152 <p
>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
153 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
154 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
155 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">at
156 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet
</a
>.
</p
>
158 <p
>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
160 <ahref=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
02/
16/den-usynlige-mannen/
">en
161 tekst fra Martin Bekkelund
</a
> i sin helhet:
<p
>
163 <p
><blockquote
>
165 <p
>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
166 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
167 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.
</p
>
169 <p
>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
170 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
171 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
172 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
173 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
176 <p
>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
177 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.
</p
>
179 <p
>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
180 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
181 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
182 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.
</p
>
184 <p
>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
185 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
186 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
187 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
190 <p
>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
191 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
192 som følger etter og overvåker oss.
</p
>
194 <p
>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
195 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
196 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
197 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
198 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
199 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
200 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
201 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
202 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.
</p
>
204 <p
>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
205 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
206 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
207 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
208 i disse dager.
</p
>
209 </blockquote
></p
>
211 <p
>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
212 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:
</p
>
216 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866595/dld-kan-utvides-i-det-stille
">-
217 DLD kan utvides i det stille
</a
> - artikkel på digi.no der
218 jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
219 innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
220 formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
221 enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
222 uten offentlige debatt.
</li
>
224 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866530/stopper-dld-i-tsjekkia
">Stopper
225 DLD i Tsjekkia
</a
> - artikkel på digi.no som forteller at
226 Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
227 datalagringsarkiv.
</li
>
229 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis
">Slik
230 er seks måneders DLD-data i praksis
</a
> - artikkel på digi.no som
231 forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
232 kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
233 datalagringsdirektivet innføres i Norge.
</li
>
235 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
685">Om å la politimyndigheter
236 avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning
</a
> - bloggpost fra Jon
237 Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
238 datalagringsdirektivet.
</li
>
240 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
04/
01/styrke-personvernet/
">Styrke
241 personvernet
</a
> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
242 forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
243 personvernet.
</li
>
245 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
617">PST argumenterer selv best
246 mot datalagringsdirektivet
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
247 hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
248 innføre datalagringdirektivet.
</li
>
250 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv
">-
251 Feil at piratjakt er DLD-motiv
</a
> - artikkel på digi.no der Høyre
252 som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
253 til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
254 motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
255 snakkes om konsekvensen.
257 </ul
></p
>
262 <title>A Norwegian FixMyStreet have kept me busy the last few weeks
</title>
263 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Norwegian_FixMyStreet_have_kept_me_busy_the_last_few_weeks.html
</link>
264 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Norwegian_FixMyStreet_have_kept_me_busy_the_last_few_weeks.html
</guid>
265 <pubDate>Sun,
3 Apr
2011 22:
50:
00 +
0200</pubDate>
267 <p
>Here is a small update for my English readers. Most of my blog
268 posts have been in Norwegian the last few weeks, so here is a short
269 update in English.
</p
>
271 <p
>The kids still keep me too busy to get much free software work
272 done, but I did manage to organise a project to get a Norwegian port
273 of the British service
274 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
> up and running,
275 and it has been running for a month now. The entire project has been
276 organised by me and two others. Around Christmas we gathered sponsors
277 to fund the development work. In January I drafted a contract with
278 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> on what to develop,
279 and in February the development took place. Most of it involved
280 converting the source to use GPS coordinates instead of British
281 easting/northing, and the resulting code should be a lot easier to get
282 running in any country by now. The Norwegian
283 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> is using
284 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
> as the map
285 source and the source for administrative borders in Norway, and
286 support for this had to be added/fixed.
</p
>
288 <p
>The Norwegian version went live March
3th, and we spent the weekend
289 polishing the system before we announced it March
7th. The system is
290 running on a KVM instance of Debian/Squeeze, and has seen almost
3000
291 problem reports in a few weeks. Soon we hope to announce the Android
292 and iPhone versions making it even easier to report problems with the
293 public infrastructure.
</p
>
295 <p
>Perhaps something to consider for those of you in countries without
296 such service?
</p
>
301 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet
</title>
302 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html
</link>
303 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html
</guid>
304 <pubDate>Wed,
30 Mar
2011 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
306 <p
>I
2005 fortalte
307 <a href=
"http://liberal.no/
2010/
03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/
">politiets
308 fellesforbund
</a
> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
309 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
310 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
311 forbrytelser, mens i
2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
312 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
313 2005 enn i dag.
</p
>
315 <p
>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
316 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
317 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
320 <p
>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
321 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.
</p
>
325 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866306/dld-et-vaapen-mot-varslere
">DLD
326 - et våpen mot varslere
</a
> artikkel på digi.no om innspill fra
327 advokan Jon Wessel-Aas.
</li
>
329 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
330 bevisregister i retten?
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
331 hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
332 personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
333 om datalagringsdirektivet blir innført
</li
>
335 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
666">Per Kristian Foss og Bent
336 Høie forsøker å forsvare DLD
</a
> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
337 det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.
</li
>
339 <li
><a href=
"http://vampus.blogspot.com/
2011/
03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html
">Politi
340 og overgripere - en hemmelig historie
</a
> - blogpost fra Heidi
341 Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
344 <li
><a href=
"http://batcheeba93.blogspot.com/
2011/
03/hvem-svikter-barna.html
">Hvem
345 svikter barna?
</a
>- blogpost fra
"Batcheeba
" om hvordan innføring
346 av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
347 situasjon.
</li
>
349 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866369/intet-aa-skjule-%
3D-intet-aa-frykte
">Intet
350 å skjule = intet å frykte?
<a
> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
351 forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
352 demokratiet.
</li
>
356 <p
>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
358 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
03/
28/demonstrasjon-mot-dld/
">informasjon
359 fra Stopp DLD-organisasjonen
</a
> for mer informasjon om dette.
</p
>
364 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere
</title>
365 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html
</link>
366 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html
</guid>
367 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 14:
10:
00 +
0200</pubDate>
369 <p
>Høyre har i dag annonsert at
370 <a href=
"http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=
10099645">de
371 ønsker det totalitære samfunn velkommen
</a
>, der innbyggerne overvåkes
372 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
373 gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
374 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
375 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
376 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
377 mistenkt for noe kriminelt.
</p
>
379 <p
>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
380 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
381 rom, rusler videre. Nå er det
96 automatiske trafikkkontroll-kamera
382 registrert og
105 andre overvåkningskamera. Kun
29 personer har så
383 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
384 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
385 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.
</p
>
387 <p
>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
388 datatilsynet gjorde i
2009, der de oppdaget at
81% av alle
389 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
390 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
391 fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
392 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
393 gjort noe med dagens massive overvåkning.
</p
>
395 <p
><a href=
"http://nrkbeta.no/
2009/
10/
15/kamera-overalt/
">En
396 undersøkelse fra Ås i fjor
</a
> viste at det er umulig å gå inn til
397 Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
398 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
399 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
400 forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
401 å fjerne dem nå når VM er over.
</p
>
403 <p
>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
404 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
405 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
406 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
407 offentlige rom.
</p
>
409 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
410 over overvåkningskamera
</a
> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
411 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra
<a
412 href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
413 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
414 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
419 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
</title>
420 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html
</link>
421 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html
</guid>
422 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
424 <p
>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
425 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
426 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
427 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
428 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på denne skolen,
429 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
430 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
</p
>
432 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
434 <p
>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en
70-modell. Jeg er bosatt i
435 Stavanger og jobber nå på
9. året som undervisninginspektør på
436 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
</p
>
438 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
440 <p
>I
2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
441 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
442 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
443 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
444 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
445 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen
"standardiserte
" løsning på
446 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
447 klientsiden.
</p
>
449 <p
>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med
400 klienter
450 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
451 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
452 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
453 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en
80% stilling som
454 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende
20% :-)
</p
>
456 <p
>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
457 <a href=
"http://www.gnuskole.no/
">http://www.gnuskole.no/
</a
>.
</p
>
459 <p
>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
460 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
461 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
462 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
463 nå har
<strong
>god
</strong
> linux-kompetanse ift. å drifte et større
464 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
465 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
466 mot windows (de kjøper en
<strong
>masse
</strong
> konsulenttjenester
467 fra ErgoGroup).
</p
>
469 <p
>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
470 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
471 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt
800
472 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt
500
473 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
474 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
475 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
476 hvordan vi gjør ting :-)
</p
>
478 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
480 <p
>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
481 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
482 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
483 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
484 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
485 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
486 <strong
>ser
</strong
> nytt ut, fordi det hele tiden blir
487 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
488 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
</p
>
490 <p
>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
491 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
492 som
"nye
" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
493 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
496 <p
>En av de
<strong
>store
</strong
> fordelene med fri programvare er at
497 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
498 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
499 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
500 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
501 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
502 interessert i en liten del av den.
</p
>
504 <p
>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
505 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
506 <strong
>mye
</strong
> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
507 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
508 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
509 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
</p
>
511 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
513 <p
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
514 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
515 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
516 "programmer
" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
517 f.eks. AskiRaski.
</p
>
519 <p
>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
520 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
521 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
</p
>
523 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
525 <p
>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
526 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
527 <strong
>mye
</strong
> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
528 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
529 sluttbrukerprogrammer.
</p
>
531 <p
>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
534 <p
>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
535 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
536 programvare også i Windows
7 og OSX.
</p
>
538 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
539 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
541 <p
>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
542 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
543 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
544 har fra før. Dessuten - Select
6-avtalen til skolene gjør Microsoft
545 skvettbillig.
</p
>
547 <p
>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
548 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
549 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
550 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
551 Microsoft-løsning.
</p
>
553 <p
>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
554 vi tilbyr
<strong
>veldig
</strong
> mange tjenester som ikke er så
555 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
556 <strong
>elevene
</strong
> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
557 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
</p
>
559 <p
>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
560 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
561 å gjøre det ;-)
</p
>
566 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data
</title>
567 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</link>
568 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</guid>
569 <pubDate>Thu,
24 Mar
2011 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
571 <p
>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
572 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
573 Jeg la inn to kommentarer på
574 <a href=
"http://data.norge.no/blogg/
2011/
03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/
">bloggen
575 der forslaget ble lansert
</a
> som jeg vil dele med mine lesere:
</p
>
579 <p
>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
580 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
581 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
582 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
583 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.
</p
>
585 <p
>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
586 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
587 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
588 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
589 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
590 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
591 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
592 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
593 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
594 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
595 (dvs. vha. krypto-signaturer).
</p
>
597 <p
>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
598 "public domain
", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
599 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
600 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
601 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
602 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
603 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
604 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
605 åpner for
"gummilover
" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
606 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
607 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
608 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
609 trekke bruksretten til datakilden tilbake.
</p
>
613 <p
>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
614 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
615 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
616 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
617 bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
618 gjenbruk av offentlige data.
</p
>
623 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
</title>
624 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html
</link>
625 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html
</guid>
626 <pubDate>Wed,
9 Mar
2011 23:
45:
00 +
0100</pubDate>
628 <p
>Etter mandagens lansering av
629 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> har responsen vært
630 enorm, og de første
1000 problemene er allerede rapportert. Noen
631 saker er allerede løst, og responstiden til
632 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
490">Bø i Nordland
</a
> og
633 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
550">Melhus
</a
> imponerer
634 stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)
</p
>
636 <p
>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
637 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
638 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
639 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
640 grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
641 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
642 riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
643 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
644 fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
645 litt finansiering for å ta dem i bruk.
</p
>
647 <p
>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
648 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
649 instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
651 <a href=http://www.fiksgatami.no/report/
385">Lørenskog
</a
>. All kudos
654 <p
>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
655 FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
656 det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
657 <a href=
"http://www.nuug.no/imedia.shtml
">oversikt over omtalen
</a
>
658 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
659 veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
660 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
661 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
662 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
663 for å dyrke frem de beste løsningene. :)
</p
>
projects / homepage.git / blob