1 <!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
2 "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
5 <title>Petter Reinholdtsen
</title>
6 <link rel=
"stylesheet" type=
"text/css" media=
"screen" href=
"style.css">
7 <link rel=
"alternate" title=
"RSS Feed" href=
"index.rss" type=
"application/rss+xml">
14 <a href=
"">Petter Reinholdtsen
</a>
23 <div class=
"title"><a href=
"Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID
</a></div>
24 <div class=
"date">2009-
10-
30 13:
05</div>
26 <p>Min hovedbankforbindelse,
27 <a href=
"http://www.postbanken.no/">Postbanken
</a>, har fra
1. oktober
28 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
29 for
<a href=
"https://www.bankid.no/">BankID
</a> og går over til å
30 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
31 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
32 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
33 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
36 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
37 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
38 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
39 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
40 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
41 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
42 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
43 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
44 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
45 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
46 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
47 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
48 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.
</p>
50 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
51 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
52 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
53 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
54 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
55 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
60 <a href=
"https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
61 for BankID
</a> står følgende:
</p>
64 <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
66 <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
67 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
68 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
69 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
70 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
71 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
72 har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
75 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
76 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
77 også retten til å kommunsere på vegne av meg med andre brukersteder og
78 signering av meldigner synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
79 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
82 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
83 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
84 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
85 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen". Jeg nektes
86 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
87 signere avtaler på vegne av meg.
</p>
89 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
90 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
91 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
92 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
93 fastsatt av
<a href=
"http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet
</a>
94 og
<a href=
"http://www.bbs.no/">BBS
</a>.] Det som er situasjonen er
95 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
96 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
97 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.
</p>
99 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
100 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
101 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
102 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
105 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for
<a
106 href=
"http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet
</a>, men
107 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
108 nettbankkontroll over egne midler. :(
114 Tags:
<a href=
"tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
118 <div class=
"padding"></div>
121 <div class=
"title"><a href=
"Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag
</a></div>
122 <div class=
"date">2009-
10-
10 22:
00</div>
124 <p><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT
</a>
125 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
126 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
127 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
128 resultatet fra den rettsaken.
</p>
130 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
131 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
132 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
133 sensur". Jeg tok en titt på
134 <a href=
"http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay
</a>,
135 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
136 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
137 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
138 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
139 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
142 <p>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
143 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
144 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
145 musikkbransjenes egne tall? De har
146 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
147 demonstrert
</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
154 Tags:
<a href=
"tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
158 <div class=
"padding"></div>
161 <div class=
"title"><a href=
"MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</a></div>
162 <div class=
"date">2009-
09-
23 10:
00</div>
164 <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
165 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
166 hevder
</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
167 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
168 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
170 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt
</a>
171 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
172 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
173 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
174 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
175 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
176 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
179 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
180 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
181 DRM må anses som et kjøp.
</p>
187 Tags:
<a href=
"tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
191 <div class=
"padding"></div>
194 <div class=
"title"><a href=
"Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</a></div>
195 <div class=
"date">2009-
08-
23 10:
00</div>
197 <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
198 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
199 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
200 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
201 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p>
203 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
204 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
205 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
206 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p>
208 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
209 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
210 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
211 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
212 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
213 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
214 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
215 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p>
217 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
218 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
219 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
220 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
221 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
222 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
223 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
224 ikke har sjøkart i båten.
</p>
226 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøræs tilgjengelig fra
227 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
228 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
229 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
230 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
231 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
232 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p>
234 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
235 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
236 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
237 viktigere for staten at båtene
<strong>har
</strong> oppdaterte kart
238 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p>
240 <p>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
241 fra kystverket
</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
242 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p>
244 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
245 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
246 <a href=
"http://openseamap.org/">OpenSeaMap
</a>. Datagrunnlaget er
247 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
248 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
249 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p>
255 Tags:
<a href=
"tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
259 <div class=
"padding"></div>
262 <div class=
"title"><a href=
"Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)
</a></div>
263 <div class=
"date">2009-
08-
12 15:
50</div>
265 <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
266 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
267 OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using
268 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:
</P>
271 <tr><th>Type
</th><th>ODF
</th><th>MS Office
</th></tr>
272 <tr><td>Tekst
</td> <td>odt:
282000</td> <td>docx:
308000</td></tr>
273 <tr><td>Presentasjon
</td> <td>odp:
75600</td> <td>pptx:
183000</td></tr>
274 <tr><td>Regneark
</td> <td>ods:
26500 </td> <td>xlsx:
145000</td></tr>
277 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
278 got these numbers:
</p>
281 <tr><th>Type
</th><th>ODF
</th><th>MS Office
</th></tr>
282 <tr><td>Tekst
</td> <td>odt:
2480 </td> <td>docx:
4460</td></tr>
283 <tr><td>Presentasjon
</td> <td>odp:
299 </td> <td>pptx:
741</td></tr>
284 <tr><td>Regneark
</td> <td>ods:
187 </td> <td>xlsx:
372</td></tr>
287 <p>I wonder how these numbers change over time.
</p>
289 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
290 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
291 they are conduced in another country. Because of this, I did the same
292 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
293 search done from a machine here in Norway.
</p>
297 <tr><th>Type
</th><th>ODF
</th><th>MS Office
</th></tr>
298 <tr><td>Tekst
</td> <td>odt:
129000</td> <td>docx:
308000</td></tr>
299 <tr><td>Presentasjon
</td> <td>odp:
44200</td> <td>pptx:
93900</td></tr>
300 <tr><td>Regneark
</td> <td>ods:
26500 </td> <td>xlsx:
82400</td></tr>
303 <p>And with 'site:no':
306 <tr><th>Type
</th><th>ODF
</th><th>MS Office
</th></tr>
307 <tr><td>Tekst
</td> <td>odt:
2480</td> <td>docx:
3410</td></tr>
308 <tr><td>Presentasjon
</td> <td>odp:
175</td> <td>pptx:
604</td></tr>
309 <tr><td>Regneark
</td> <td>ods:
186 </td> <td>xlsx:
296</td></tr>
312 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
319 Tags:
<a href=
"tags/english">english
</a>,
<a href=
"tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"tags/web">web
</a>.
323 <div class=
"padding"></div>
326 <div class=
"title"><a href=
"ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML
</a></div>
327 <div class=
"date">2009-
08-
08 14:
00</div>
330 href=
"http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
331 blog post from Torsten Werner
</a>, the current defect report for ISO
332 29500 (ISO OOXML) is
809 pages. His interesting point is that the
333 defect report is
71 pages more than the full ODF
1.1 specification.
334 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
335 can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair,
336 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
337 close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee
338 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
339 Standard Norway and ISO in how they handled it.
</p>
341 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
342 with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF
343 seminar this autumn.
</p>
349 Tags:
<a href=
"tags/english">english
</a>,
<a href=
"tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"tags/standard">standard
</a>.
353 <div class=
"padding"></div>
356 <div class=
"title"><a href=
"Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html">Debian has switched to dependency based boot sequencing
</a></div>
357 <div class=
"date">2009-
07-
27 23:
50</div>
359 <p>Since this evening, with the upload of sysvinit version
2.87dsf-
2,
360 and the upload of insserv version
1.12.0-
10 yesterday, Debian unstable
361 have been migrated to using dependency based boot sequencing. This
362 conclude work me and others have been doing for the last three days.
363 It feels great to see this finally part of the default Debian
364 installation. Now we just need to weed out the last few problems that
365 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.
</p>
367 <p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
368 fixing the more fundamental problem of handing the event based
369 non-predictable kernel in the early boot.
</p>
375 Tags:
<a href=
"tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"tags/english">english
</a>,
<a href=
"tags/nuug">nuug
</a>.
379 <div class=
"padding"></div>
382 <div class=
"title"><a href=
"Taking_over_sysvinit_development.html">Taking over sysvinit development
</a></div>
383 <div class=
"date">2009-
07-
22 23:
00</div>
385 <p>After several years of frustration with the lack of activity from
386 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
387 take over the package and become the new upstream. The number of
388 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
389 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
390 the package up to date.
</p>
392 <p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
393 and my Debian co-maintainer Kel Modderman. About
10 days ago, I made
394 a new upstream tarball with version number
2.87dsf (for Debian, SuSe
395 and Fedora), based on the patches currently in use in these
396 distributions. We Debian maintainers plan to move to this tarball as
397 the new upstream as soon as we find time to do the merge. Since the
398 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
399 upstream project at
<a href=
"http://savannah.nongnu.org/">Savannah
</a>, and continue
400 development there. The project is registered and currently waiting
401 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
402 approved, we will import the old versions from svn and continue
403 working on the future release.
</p>
405 <p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
406 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.
</p>
412 Tags:
<a href=
"tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"tags/english">english
</a>,
<a href=
"tags/nuug">nuug
</a>.
416 <div class=
"padding"></div>
419 <div class=
"title"><a href=
"Regjerningens_oppsummering_av_h__ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</a></div>
420 <div class=
"date">2009-
07-
09 14:
40</div>
422 <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
423 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
424 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
425 wiki, direkte tilgjengelig via "
<a
426 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
427 v2.0 - Oppsummering av høring
</a>" og "<a
428 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
429 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
432 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
433 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
434 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
435 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
436 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
437 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
438 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
439 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
440 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
441 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
447 Tags: <a href="tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="tags/norsk
">norsk</a>, <a href="tags/nuug
">nuug</a>, <a href="tags/standard
">standard</a>, <a href="tags/video
">video</a>.
451 <div class="padding
"></div>
454 <div class="title
"><a href="Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a></div>
455 <div class="date
">2009-07-06 21:00</div>
457 <p>Jeg ble glad da regjeringen
458 <a href="http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte</a>
460 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
461 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
462 faktisk var vedtatt etter
463 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen</a>.
464 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
465 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
466 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
467 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
468 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
469 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
470 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
471 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
472 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
473 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
474 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
475 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
478 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
479 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
480 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
481 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
482 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
484 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
485 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
491 Tags: <a href="tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="tags/norsk
">norsk</a>, <a href="tags/nuug
">nuug</a>, <a href="tags/standard
">standard</a>, <a href="tags/video
">video</a>.
495 <div class="padding
"></div>
497 <p style="text-align: right;
"><a href="index.rss
"><img src="xml.gif
" alt="RSS feed
" width="36" height="14"></a></p>
511 <li><a href="archive/
2009/
01/
">January (8)</a></li>
513 <li><a href="archive/
2009/
02/
">February (8)</a></li>
515 <li><a href="archive/
2009/
03/
">March (12)</a></li>
517 <li><a href="archive/
2009/
04/
">April (10)</a></li>
519 <li><a href="archive/
2009/
05/
">May (9)</a></li>
521 <li><a href="archive/
2009/
06/
">June (3)</a></li>
523 <li><a href="archive/
2009/
07/
">July (4)</a></li>
525 <li><a href="archive/
2009/
08/
">August (3)</a></li>
527 <li><a href="archive/
2009/
09/
">September (1)</a></li>
529 <li><a href="archive/
2009/
10/
">October (2)</a></li>
536 <li><a href="archive/
2008/
11/
">November (5)</a></li>
538 <li><a href="archive/
2008/
12/
">December (7)</a></li>
549 <li><a href="tags/
3d-printer
">3d-printer (11)</a></li>
551 <li><a href="tags/amiga
">amiga (1)</a></li>
553 <li><a href="tags/aros
">aros (1)</a></li>
555 <li><a href="tags/debian
">debian (14)</a></li>
557 <li><a href="tags/debian edu
">debian edu (7)</a></li>
559 <li><a href="tags/english
">english (17)</a></li>
561 <li><a href="tags/fiksgatami
">fiksgatami (1)</a></li>
563 <li><a href="tags/fildeling
">fildeling (4)</a></li>
565 <li><a href="tags/lenker
">lenker (1)</a></li>
567 <li><a href="tags/ltsp
">ltsp (1)</a></li>
569 <li><a href="tags/multimedia
">multimedia (5)</a></li>
571 <li><a href="tags/norsk
">norsk (55)</a></li>
573 <li><a href="tags/nuug
">nuug (57)</a></li>
575 <li><a href="tags/opphavsrett
">opphavsrett (8)</a></li>
577 <li><a href="tags/personvern
">personvern (9)</a></li>
579 <li><a href="tags/reprap
">reprap (10)</a></li>
581 <li><a href="tags/rss
">rss (1)</a></li>
583 <li><a href="tags/sikkerhet
">sikkerhet (4)</a></li>
585 <li><a href="tags/standard
">standard (9)</a></li>
587 <li><a href="tags/stavekontroll
">stavekontroll (1)</a></li>
589 <li><a href="tags/video
">video (9)</a></li>
591 <li><a href="tags/vitenskap
">vitenskap (1)</a></li>
593 <li><a href="tags/web
">web (5)</a></li>
599 <p style="text-align: right
">
600 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle
">Chronicle v3.2</a>