1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/' xmlns:
atom=
"http://www.w3.org/2005/Atom">
4 <title>Petter Reinholdtsen
</title>
5 <description></description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
7 <atom:link href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel=
"self" type=
"application/rss+xml" />
10 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p___kart.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p___kart.html
</guid>
13 <pubDate>Fri,
15 Apr
2011 13:
15:
00 +
0200</pubDate>
15 <p
>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
16 over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
17 de (for tiden)
200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
18 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
19 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.
</p
>
23 <li
>Østfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
24 <li
>Akershus [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
25 <li
>Oslo [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
26 <li
>Hedmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
27 <li
>Oppland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
28 <li
>Buskerud [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
29 <li
>Vestfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
30 <li
>Telemark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
31 <li
>Aust-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
32 <li
>Vest-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
33 <li
>Rogaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
34 <li
>Hordaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
35 <li
>Sogn og Fjordane [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
36 <li
>Møre og Romsdal [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
37 <li
>Sør-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
38 <li
>Nord-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
39 <li
>Nordland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
40 <li
>Troms [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
41 <li
>Finnmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
45 <p
>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
46 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
49 <p
>Oppdatering
2011-
04-
27: Endret URL til fylker med mellomrom i
50 navnene fra %
20 til %
2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.
</p
>
55 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak
</title>
56 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</link>
57 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</guid>
58 <pubDate>Sun,
10 Apr
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
60 <p
>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
61 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> og mangeårig
63 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
65 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
67 <p
>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
68 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
69 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
70 jeg har noe å bidra med.
</p
>
72 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
74 <p
>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
75 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
76 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
77 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
78 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
79 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
80 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
81 på skolene, kun med kostnaden til servere.
</p
>
83 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
85 <p
>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
86 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
87 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
88 maskinvare for god ytelse.
</p
>
90 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
92 <p
>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
93 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
94 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
95 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
96 distribusjoner i tillegg?
</p
>
98 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
100 <p
>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
101 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
102 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
103 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-
9 Mail,
104 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
105 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
106 og boost-bibliotekene for C++.
</p
>
108 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
109 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
111 <p
>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
112 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
113 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
114 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
115 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
116 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
117 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
118 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
119 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
120 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
126 <title>Gnash enteres Google Summer of Code
2011</title>
127 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_enteres_Google_Summer_of_Code_2011.html
</link>
128 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_enteres_Google_Summer_of_Code_2011.html
</guid>
129 <pubDate>Wed,
6 Apr
2011 09:
00:
00 +
0200</pubDate>
131 <p
><a href=
"http://www.getgnash.org/
">The Gnash project
</a
> is still
132 the most promising solution for a Free Software Flash implementation.
133 A few days ago the project
134 <a href=
"http://lists.gnu.org/archive/html/gnash-dev/
2011-
04/msg00011.html
">announced
</a
>
135 that it will participate in Google Summer of Code. I hope many
136 students apply, and that some of them succeed in getting AVM2 support
137 into Gnash.
</p
>
142 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet
</title>
143 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</link>
144 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</guid>
145 <pubDate>Mon,
4 Apr
2011 07:
40:
00 +
0200</pubDate>
147 <p
>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
148 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
149 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
150 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
151 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
152 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
153 er bekymret hvor vi går etter dette.
</p
>
155 <p
>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
156 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
157 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
158 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">at
159 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet
</a
>.
</p
>
161 <p
>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
163 <ahref=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
02/
16/den-usynlige-mannen/
">en
164 tekst fra Martin Bekkelund
</a
> i sin helhet:
<p
>
166 <p
><blockquote
>
168 <p
>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
169 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
170 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.
</p
>
172 <p
>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
173 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
174 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
175 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
176 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
179 <p
>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
180 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.
</p
>
182 <p
>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
183 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
184 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
185 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.
</p
>
187 <p
>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
188 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
189 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
190 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
193 <p
>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
194 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
195 som følger etter og overvåker oss.
</p
>
197 <p
>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
198 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
199 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
200 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
201 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
202 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
203 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
204 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
205 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.
</p
>
207 <p
>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
208 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
209 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
210 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
211 i disse dager.
</p
>
212 </blockquote
></p
>
214 <p
>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
215 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:
</p
>
219 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866595/dld-kan-utvides-i-det-stille
">-
220 DLD kan utvides i det stille
</a
> - artikkel på digi.no der
221 jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
222 innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
223 formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
224 enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
225 uten offentlige debatt.
</li
>
227 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866530/stopper-dld-i-tsjekkia
">Stopper
228 DLD i Tsjekkia
</a
> - artikkel på digi.no som forteller at
229 Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
230 datalagringsarkiv.
</li
>
232 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis
">Slik
233 er seks måneders DLD-data i praksis
</a
> - artikkel på digi.no som
234 forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
235 kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
236 datalagringsdirektivet innføres i Norge.
</li
>
238 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
685">Om å la politimyndigheter
239 avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning
</a
> - bloggpost fra Jon
240 Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
241 datalagringsdirektivet.
</li
>
243 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
04/
01/styrke-personvernet/
">Styrke
244 personvernet
</a
> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
245 forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
246 personvernet.
</li
>
248 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
617">PST argumenterer selv best
249 mot datalagringsdirektivet
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
250 hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
251 innføre datalagringdirektivet.
</li
>
253 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv
">-
254 Feil at piratjakt er DLD-motiv
</a
> - artikkel på digi.no der Høyre
255 som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
256 til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
257 motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
258 snakkes om konsekvensen.
260 </ul
></p
>
265 <title>A Norwegian FixMyStreet have kept me busy the last few weeks
</title>
266 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Norwegian_FixMyStreet_have_kept_me_busy_the_last_few_weeks.html
</link>
267 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Norwegian_FixMyStreet_have_kept_me_busy_the_last_few_weeks.html
</guid>
268 <pubDate>Sun,
3 Apr
2011 22:
50:
00 +
0200</pubDate>
270 <p
>Here is a small update for my English readers. Most of my blog
271 posts have been in Norwegian the last few weeks, so here is a short
272 update in English.
</p
>
274 <p
>The kids still keep me too busy to get much free software work
275 done, but I did manage to organise a project to get a Norwegian port
276 of the British service
277 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
> up and running,
278 and it has been running for a month now. The entire project has been
279 organised by me and two others. Around Christmas we gathered sponsors
280 to fund the development work. In January I drafted a contract with
281 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> on what to develop,
282 and in February the development took place. Most of it involved
283 converting the source to use GPS coordinates instead of British
284 easting/northing, and the resulting code should be a lot easier to get
285 running in any country by now. The Norwegian
286 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> is using
287 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
> as the map
288 source and the source for administrative borders in Norway, and
289 support for this had to be added/fixed.
</p
>
291 <p
>The Norwegian version went live March
3th, and we spent the weekend
292 polishing the system before we announced it March
7th. The system is
293 running on a KVM instance of Debian/Squeeze, and has seen almost
3000
294 problem reports in a few weeks. Soon we hope to announce the Android
295 and iPhone versions making it even easier to report problems with the
296 public infrastructure.
</p
>
298 <p
>Perhaps something to consider for those of you in countries without
299 such service?
</p
>
304 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet
</title>
305 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html
</link>
306 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html
</guid>
307 <pubDate>Wed,
30 Mar
2011 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
309 <p
>I
2005 fortalte
310 <a href=
"http://liberal.no/
2010/
03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/
">politiets
311 fellesforbund
</a
> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
312 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
313 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
314 forbrytelser, mens i
2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
315 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
316 2005 enn i dag.
</p
>
318 <p
>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
319 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
320 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
323 <p
>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
324 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.
</p
>
328 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866306/dld-et-vaapen-mot-varslere
">DLD
329 - et våpen mot varslere
</a
> artikkel på digi.no om innspill fra
330 advokan Jon Wessel-Aas.
</li
>
332 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
333 bevisregister i retten?
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
334 hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
335 personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
336 om datalagringsdirektivet blir innført
</li
>
338 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
666">Per Kristian Foss og Bent
339 Høie forsøker å forsvare DLD
</a
> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
340 det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.
</li
>
342 <li
><a href=
"http://vampus.blogspot.com/
2011/
03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html
">Politi
343 og overgripere - en hemmelig historie
</a
> - blogpost fra Heidi
344 Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
347 <li
><a href=
"http://batcheeba93.blogspot.com/
2011/
03/hvem-svikter-barna.html
">Hvem
348 svikter barna?
</a
>- blogpost fra
"Batcheeba
" om hvordan innføring
349 av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
350 situasjon.
</li
>
352 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866369/intet-aa-skjule-%
3D-intet-aa-frykte
">Intet
353 å skjule = intet å frykte?
<a
> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
354 forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
355 demokratiet.
</li
>
359 <p
>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
361 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
03/
28/demonstrasjon-mot-dld/
">informasjon
362 fra Stopp DLD-organisasjonen
</a
> for mer informasjon om dette.
</p
>
367 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere
</title>
368 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html
</link>
369 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html
</guid>
370 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 14:
10:
00 +
0200</pubDate>
372 <p
>Høyre har i dag annonsert at
373 <a href=
"http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=
10099645">de
374 ønsker det totalitære samfunn velkommen
</a
>, der innbyggerne overvåkes
375 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
376 gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
377 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
378 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
379 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
380 mistenkt for noe kriminelt.
</p
>
382 <p
>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
383 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
384 rom, rusler videre. Nå er det
96 automatiske trafikkkontroll-kamera
385 registrert og
105 andre overvåkningskamera. Kun
29 personer har så
386 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
387 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
388 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.
</p
>
390 <p
>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
391 datatilsynet gjorde i
2009, der de oppdaget at
81% av alle
392 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
393 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
394 fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
395 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
396 gjort noe med dagens massive overvåkning.
</p
>
398 <p
><a href=
"http://nrkbeta.no/
2009/
10/
15/kamera-overalt/
">En
399 undersøkelse fra Ås i fjor
</a
> viste at det er umulig å gå inn til
400 Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
401 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
402 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
403 forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
404 å fjerne dem nå når VM er over.
</p
>
406 <p
>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
407 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
408 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
409 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
410 offentlige rom.
</p
>
412 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
413 over overvåkningskamera
</a
> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
414 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra
<a
415 href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
416 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
417 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
422 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
</title>
423 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html
</link>
424 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html
</guid>
425 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
427 <p
>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
428 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
429 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
430 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
431 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på denne skolen,
432 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
433 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
</p
>
435 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
437 <p
>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en
70-modell. Jeg er bosatt i
438 Stavanger og jobber nå på
9. året som undervisninginspektør på
439 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
</p
>
441 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
443 <p
>I
2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
444 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
445 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
446 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
447 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
448 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen
"standardiserte
" løsning på
449 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
450 klientsiden.
</p
>
452 <p
>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med
400 klienter
453 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
454 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
455 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
456 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en
80% stilling som
457 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende
20% :-)
</p
>
459 <p
>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
460 <a href=
"http://www.gnuskole.no/
">http://www.gnuskole.no/
</a
>.
</p
>
462 <p
>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
463 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
464 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
465 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
466 nå har
<strong
>god
</strong
> linux-kompetanse ift. å drifte et større
467 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
468 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
469 mot windows (de kjøper en
<strong
>masse
</strong
> konsulenttjenester
470 fra ErgoGroup).
</p
>
472 <p
>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
473 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
474 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt
800
475 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt
500
476 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
477 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
478 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
479 hvordan vi gjør ting :-)
</p
>
481 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
483 <p
>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
484 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
485 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
486 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
487 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
488 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
489 <strong
>ser
</strong
> nytt ut, fordi det hele tiden blir
490 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
491 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
</p
>
493 <p
>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
494 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
495 som
"nye
" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
496 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
499 <p
>En av de
<strong
>store
</strong
> fordelene med fri programvare er at
500 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
501 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
502 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
503 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
504 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
505 interessert i en liten del av den.
</p
>
507 <p
>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
508 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
509 <strong
>mye
</strong
> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
510 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
511 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
512 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
</p
>
514 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
516 <p
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
517 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
518 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
519 "programmer
" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
520 f.eks. AskiRaski.
</p
>
522 <p
>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
523 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
524 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
</p
>
526 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
528 <p
>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
529 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
530 <strong
>mye
</strong
> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
531 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
532 sluttbrukerprogrammer.
</p
>
534 <p
>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
537 <p
>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
538 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
539 programvare også i Windows
7 og OSX.
</p
>
541 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
542 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
544 <p
>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
545 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
546 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
547 har fra før. Dessuten - Select
6-avtalen til skolene gjør Microsoft
548 skvettbillig.
</p
>
550 <p
>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
551 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
552 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
553 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
554 Microsoft-løsning.
</p
>
556 <p
>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
557 vi tilbyr
<strong
>veldig
</strong
> mange tjenester som ikke er så
558 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
559 <strong
>elevene
</strong
> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
560 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
</p
>
562 <p
>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
563 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
564 å gjøre det ;-)
</p
>
569 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data
</title>
570 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</link>
571 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</guid>
572 <pubDate>Thu,
24 Mar
2011 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
574 <p
>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
575 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
576 Jeg la inn to kommentarer på
577 <a href=
"http://data.norge.no/blogg/
2011/
03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/
">bloggen
578 der forslaget ble lansert
</a
> som jeg vil dele med mine lesere:
</p
>
582 <p
>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
583 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
584 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
585 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
586 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.
</p
>
588 <p
>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
589 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
590 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
591 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
592 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
593 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
594 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
595 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
596 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
597 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
598 (dvs. vha. krypto-signaturer).
</p
>
600 <p
>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
601 "public domain
", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
602 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
603 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
604 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
605 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
606 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
607 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
608 åpner for
"gummilover
" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
609 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
610 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
611 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
612 trekke bruksretten til datakilden tilbake.
</p
>
616 <p
>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
617 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
618 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
619 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
620 bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
621 gjenbruk av offentlige data.
</p
>
626 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
</title>
627 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html
</link>
628 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html
</guid>
629 <pubDate>Wed,
9 Mar
2011 23:
45:
00 +
0100</pubDate>
631 <p
>Etter mandagens lansering av
632 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> har responsen vært
633 enorm, og de første
1000 problemene er allerede rapportert. Noen
634 saker er allerede løst, og responstiden til
635 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
490">Bø i Nordland
</a
> og
636 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
550">Melhus
</a
> imponerer
637 stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)
</p
>
639 <p
>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
640 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
641 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
642 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
643 grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
644 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
645 riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
646 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
647 fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
648 litt finansiering for å ta dem i bruk.
</p
>
650 <p
>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
651 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
652 instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
654 <a href=http://www.fiksgatami.no/report/
385">Lørenskog
</a
>. All kudos
657 <p
>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
658 FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
659 det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
660 <a href=
"http://www.nuug.no/imedia.shtml
">oversikt over omtalen
</a
>
661 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
662 veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
663 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
664 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
665 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
666 for å dyrke frem de beste løsningene. :)
</p
>
projects / homepage.git / blob