blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a></div>
  24   <div class="date">2009-05-16 19:05</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
  27 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
  28 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
  29 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
  30 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
  31 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
  32 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
  33 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
  34 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
  35 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
  36 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
  37 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
  38 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
  39 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
  40
  41 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
  42 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
  43 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
  44 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
  45 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
  46 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
  47 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
  48 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
  49 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
  50 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
  51 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
  52 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
  53 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
  54 er tilgjengelig i eksporten.</p>
  55
  56 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
  57 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
  58 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
  59 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
  60 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
  61
  62 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
  63 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
  64 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
  65 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
  66 ham.</p>
  67
  68 <p>Høres dette interessant ut, besøk
  69 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
  70 titt.</p>
  71 </div>
  72   <div class="tags">
  73
  74
  75
  76    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>.
  77
  78   </div>
  79  </div>
  80  <div class="padding"></div>
  81
  82  <div class="entry">
  83   <div class="title"><a href="Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a></div>
  84   <div class="date">2009-05-16 09:30</div>
  85   <div class="body">
  86 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
  87 og
  88 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
  89 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
  90 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
  91 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
  92 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
  93 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
  94 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
  95 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
  96 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
  97 Osloområdet.</p>
  98 </div>
  99   <div class="tags">
 100
 101
 102
 103    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>.
 104
 105   </div>
 106  </div>
 107  <div class="padding"></div>
 108
 109  <div class="entry">
 110   <div class="title"><a href="3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a></div>
 111   <div class="date">2009-05-10 16:50</div>
 112   <div class="body">
 113 <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
 114 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
 115 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
 116 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
 117 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
 118 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
 119 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
 120 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
 121 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
 122 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
 123 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
 124 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
 125 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
 126 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
 127 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
 128
 129 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
 130 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
 131 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
 132 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
 133 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
 134 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
 135 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
 136 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
 137 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
 138 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
 139 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
 140 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
 141 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
 142 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
 143 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
 144 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
 145 massemarkedet.</p>
 146 </div>
 147   <div class="tags">
 148
 149
 150
 151    Tags: <a href="tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 152
 153   </div>
 154  </div>
 155  <div class="padding"></div>
 156
 157  <div class="entry">
 158   <div class="title"><a href="Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a></div>
 159   <div class="date">2009-05-09 22:40</div>
 160   <div class="body">
 161 <ul>
 162
 163 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
 164 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
 165 offentligheten.</li>
 166
 167 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
 168 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
 169
 170 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
 171 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
 172 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
 173
 174 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
 175 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
 176 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
 177
 178 </ul>
 179 </div>
 180   <div class="tags">
 181
 182
 183
 184    Tags: <a href="tags/lenker">lenker</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 185
 186   </div>
 187  </div>
 188  <div class="padding"></div>
 189
 190  <div class="entry">
 191   <div class="title"><a href="IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a></div>
 192   <div class="date">2009-05-07 22:30</div>
 193   <div class="body">
 194 <p>Kom over
 195 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
 196 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
 197 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
 198 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
 199 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
 200 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
 201 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
 202 </div>
 203   <div class="tags">
 204
 205
 206
 207    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 208
 209   </div>
 210  </div>
 211  <div class="padding"></div>
 212
 213  <div class="entry">
 214   <div class="title"><a href="Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a></div>
 215   <div class="date">2009-05-02 15:30</div>
 216   <div class="body">
 217 <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
 218 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
 219 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
 220 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
 221 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
 222 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
 223 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
 224 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
 225 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
 226 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
 227 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
 228 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
 229 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
 230 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
 231 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
 232 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
 233 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
 234 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
 235 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
 236 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
 237
 238 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
 239 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
 240 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
 241 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
 242 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
 243 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
 244 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
 245 betydelige.</p>
 246 </div>
 247   <div class="tags">
 248
 249
 250
 251    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 252
 253   </div>
 254  </div>
 255  <div class="padding"></div>
 256
 257  <div class="entry">
 258   <div class="title"><a href="Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html">Two projects that have improved the quality of free software a lot</a></div>
 259   <div class="date">2009-05-02 15:00</div>
 260   <div class="body">
 261 <p>There are two software projects that have had huge influence on the
 262 quality of free software, and I wanted to mention both in case someone
 263 do not yet know them.</p>
 264
 265 <p>The first one is <a href="http://valgrind.org/">valgrind</a>, a
 266 tool to detect and expose errors in the memory handling of programs.
 267 It is easy to use, all one need to do is to run 'valgrind program',
 268 and it will report any problems on stdout.  It is even better if the
 269 program include debug information.  With debug information, it is able
 270 to report the source file name and line number where the problem
 271 occurs.  It can report things like 'reading past memory block in file
 272 X line N, the memory block was allocated in file Y, line M', and
 273 'using uninitialised value in control logic'.  This tool has made it
 274 trivial to investigate reproducible crash bugs in programs, and have
 275 reduced the number of this kind of bugs in free software a lot.
 276
 277 <p>The second one is
 278 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Coverity">Coverity</a> which is
 279 a source code checker.  It is able to process the source of a program
 280 and find problems in the logic without running the program.  It
 281 started out as the Stanford Checker and became well known when it was
 282 used to find bugs in the Linux kernel.  It is now a commercial tool
 283 and the company behind it is running
 284 <a href="http://www.scan.coverity.com/">a community service</a> for the
 285 free software community, where a lot of free software projects get
 286 their source checked for free.  Several thousand defects have been
 287 found and fixed so far.  It can find errors like 'lock L taken in file
 288 X line N is never released if exiting in line M', or 'the code in file
 289 Y lines O to P can never be executed'.  The projects included in the
 290 community service project have managed to get rid of a lot of
 291 reliability problems thanks to Coverity.</p>
 292
 293 <p>I believe tools like this, that are able to automatically find
 294 errors in the source, are vital to improve the quality of software and
 295 make sure we can get rid of the crashing and failing software we are
 296 surrounded by today.</p>
 297 </div>
 298   <div class="tags">
 299
 300
 301
 302    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>.
 303
 304   </div>
 305  </div>
 306  <div class="padding"></div>
 307
 308  <div class="entry">
 309   <div class="title"><a href="No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html">No patch is not better than a useless patch</a></div>
 310   <div class="date">2009-04-28 09:30</div>
 311   <div class="body">
 312 <p>Julien Blache
 313 <a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
 314 patch is better than a useless patch</a>.  I completely disagree, as a
 315 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
 316 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
 317 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
 318 properties.</p>
 319 </div>
 320   <div class="tags">
 321
 322
 323
 324    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 325
 326   </div>
 327  </div>
 328  <div class="padding"></div>
 329
 330  <div class="entry">
 331   <div class="title"><a href="EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a></div>
 332   <div class="date">2009-04-26 08:30</div>
 333   <div class="body">
 334 <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
 335 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
 336 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
 337 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
 338 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
 339 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
 340 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
 341 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
 342 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
 343 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
 344 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
 345 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
 346 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
 347 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
 348 I dag er den 70 år.</p>
 349
 350 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
 351 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
 352 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
 353 </div>
 354   <div class="tags">
 355
 356
 357
 358    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 359
 360   </div>
 361  </div>
 362  <div class="padding"></div>
 363
 364  <div class="entry">
 365   <div class="title"><a href="Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a></div>
 366   <div class="date">2009-04-24 11:10</div>
 367   <div class="body">
 368 <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
 369 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
 370 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
 371 ting fra noen år tilbake.</p>
 372
 373 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
 374 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
 375 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
 376 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
 377 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
 378 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
 379 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
 380 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
 381 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
 382 Norge AS</a> og
 383 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
 384 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
 385
 386 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
 387 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
 388 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
 389 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
 390 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
 391 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
 392 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
 393 </div>
 394   <div class="tags">
 395
 396
 397
 398    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 399
 400   </div>
 401  </div>
 402  <div class="padding"></div>
 403
 404  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 405
 406 <div id="sidebar">
 407
 408
 409
 410
 411
 412 <h2>Archive</h2>
 413 <ul>
 414
 415 <li>2009
 416 <ul>
 417
 418 <li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 419
 420 <li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 421
 422 <li><a href="archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 423
 424 <li><a href="archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 425
 426 <li><a href="archive/2009/05/">May (7)</a></li>
 427
 428 </ul></li>
 429
 430 <li>2008
 431 <ul>
 432
 433 <li><a href="archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 434
 435 <li><a href="archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 436
 437 </ul></li>
 438
 439 </ul>
 440
 441
 442
 443 <h2>Tags</h2>
 444 <ul>
 445
 446  <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (11)</a></li>
 447
 448  <li><a href="tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 449
 450  <li><a href="tags/aros">aros (1)</a></li>
 451
 452  <li><a href="tags/debian">debian (10)</a></li>
 453
 454  <li><a href="tags/debian edu">debian edu (6)</a></li>
 455
 456  <li><a href="tags/english">english (12)</a></li>
 457
 458  <li><a href="tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
 459
 460  <li><a href="tags/fildeling">fildeling (2)</a></li>
 461
 462  <li><a href="tags/lenker">lenker (1)</a></li>
 463
 464  <li><a href="tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 465
 466  <li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
 467
 468  <li><a href="tags/norsk">norsk (45)</a></li>
 469
 470  <li><a href="tags/nuug">nuug (44)</a></li>
 471
 472  <li><a href="tags/opphavsrett">opphavsrett (3)</a></li>
 473
 474  <li><a href="tags/personvern">personvern (6)</a></li>
 475
 476  <li><a href="tags/reprap">reprap (10)</a></li>
 477
 478  <li><a href="tags/rss">rss (1)</a></li>
 479
 480  <li><a href="tags/sikkerhet">sikkerhet (1)</a></li>
 481
 482  <li><a href="tags/standard">standard (3)</a></li>
 483
 484  <li><a href="tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 485
 486  <li><a href="tags/video">video (6)</a></li>
 487
 488  <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 489
 490  <li><a href="tags/web">web (4)</a></li>
 491
 492 </ul>
 493
 494 </div>
 495
 496 <p style="text-align: right">
 497 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.5</a>
 498 </p>
 499 </body>
 500 </html>