blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a></div>
  24   <div class="date">2009-06-17 14:20</div>
  25   <div class="body">
  26 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
  27 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
  28 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
  29 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
  30 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
  31 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
  32 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
  33 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
  34 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
  35 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
  36 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
  37 stemmene har vært oppbevart.</p>
  38
  39 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
  40 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
  41 kontrolltelle.  Her har en valg å ta i bruk elektronisk stemmegiving
  42 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
  43 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
  44 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
  45 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
  46 innført.</p>
  47
  48 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
  49 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
  50 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
  51 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
  52 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
  53 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
  54 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
  55 </div>
  56   <div class="tags">
  57
  58
  59
  60    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>, <a href="tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
  61
  62   </div>
  63  </div>
  64  <div class="padding"></div>
  65
  66  <div class="entry">
  67   <div class="title"><a href="Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a></div>
  68   <div class="date">2009-05-19 11:30</div>
  69   <div class="body">
  70 <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
  71 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
  72 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
  73 uttalelsene som er kommet inn til
  74 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
  75 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
  76 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
  77 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
  78 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
  79 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
  80 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
  81 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
  82 bidrar positivt.</p>
  83 </div>
  84   <div class="tags">
  85
  86
  87
  88    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>.
  89
  90   </div>
  91  </div>
  92  <div class="padding"></div>
  93
  94  <div class="entry">
  95   <div class="title"><a href="BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a></div>
  96   <div class="date">2009-05-17 23:05</div>
  97   <div class="body">
  98 <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
  99 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
 100 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
 101 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
 102 dager siden kom
 103 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
 104 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
 105 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
 106 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
 107 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
 108
 109 <blockquote>
 110 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
 111 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
 112 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
 113 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
 114 </blockquote>
 115
 116 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
 117 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
 118 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
 119 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
 120 Copyright Treaty Work?</a></p>
 121
 122 <p>Fant lenkene via <a
 123 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
 124 på Slashdot</a>.</p>
 125 </div>
 126   <div class="tags">
 127
 128
 129
 130    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>.
 131
 132   </div>
 133  </div>
 134  <div class="padding"></div>
 135
 136  <div class="entry">
 137   <div class="title"><a href="Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a></div>
 138   <div class="date">2009-05-16 19:05</div>
 139   <div class="body">
 140 <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
 141 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
 142 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
 143 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
 144 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
 145 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
 146 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
 147 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
 148 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
 149 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
 150 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
 151 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
 152 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
 153 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
 154
 155 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
 156 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
 157 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
 158 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
 159 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
 160 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
 161 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
 162 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
 163 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
 164 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
 165 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
 166 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
 167 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
 168 er tilgjengelig i eksporten.</p>
 169
 170 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
 171 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
 172 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
 173 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
 174 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
 175
 176 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
 177 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
 178 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
 179 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
 180 ham.</p>
 181
 182 <p>Høres dette interessant ut, besøk
 183 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
 184 titt.</p>
 185 </div>
 186   <div class="tags">
 187
 188
 189
 190    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>.
 191
 192   </div>
 193  </div>
 194  <div class="padding"></div>
 195
 196  <div class="entry">
 197   <div class="title"><a href="Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a></div>
 198   <div class="date">2009-05-16 09:30</div>
 199   <div class="body">
 200 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
 201 og
 202 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
 203 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
 204 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
 205 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
 206 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
 207 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
 208 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
 209 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
 210 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
 211 Osloområdet.</p>
 212 </div>
 213   <div class="tags">
 214
 215
 216
 217    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>.
 218
 219   </div>
 220  </div>
 221  <div class="padding"></div>
 222
 223  <div class="entry">
 224   <div class="title"><a href="3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a></div>
 225   <div class="date">2009-05-10 16:50</div>
 226   <div class="body">
 227 <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
 228 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
 229 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
 230 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
 231 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
 232 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
 233 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
 234 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
 235 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
 236 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
 237 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
 238 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
 239 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
 240 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
 241 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
 242
 243 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
 244 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
 245 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
 246 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
 247 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
 248 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
 249 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
 250 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
 251 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
 252 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
 253 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
 254 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
 255 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
 256 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
 257 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
 258 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
 259 massemarkedet.</p>
 260 </div>
 261   <div class="tags">
 262
 263
 264
 265    Tags: <a href="tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 266
 267   </div>
 268  </div>
 269  <div class="padding"></div>
 270
 271  <div class="entry">
 272   <div class="title"><a href="Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a></div>
 273   <div class="date">2009-05-09 22:40</div>
 274   <div class="body">
 275 <ul>
 276
 277 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
 278 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
 279 offentligheten.</li>
 280
 281 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
 282 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
 283
 284 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
 285 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
 286 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
 287
 288 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
 289 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
 290 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
 291
 292 </ul>
 293 </div>
 294   <div class="tags">
 295
 296
 297
 298    Tags: <a href="tags/lenker">lenker</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 299
 300   </div>
 301  </div>
 302  <div class="padding"></div>
 303
 304  <div class="entry">
 305   <div class="title"><a href="IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a></div>
 306   <div class="date">2009-05-07 22:30</div>
 307   <div class="body">
 308 <p>Kom over
 309 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
 310 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
 311 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
 312 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
 313 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
 314 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
 315 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
 316 </div>
 317   <div class="tags">
 318
 319
 320
 321    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 322
 323   </div>
 324  </div>
 325  <div class="padding"></div>
 326
 327  <div class="entry">
 328   <div class="title"><a href="Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a></div>
 329   <div class="date">2009-05-02 15:30</div>
 330   <div class="body">
 331 <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
 332 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
 333 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
 334 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
 335 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
 336 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
 337 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
 338 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
 339 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
 340 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
 341 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
 342 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
 343 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
 344 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
 345 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
 346 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
 347 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
 348 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
 349 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
 350 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
 351
 352 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
 353 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
 354 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
 355 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
 356 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
 357 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
 358 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
 359 betydelige.</p>
 360 </div>
 361   <div class="tags">
 362
 363
 364
 365    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 366
 367   </div>
 368  </div>
 369  <div class="padding"></div>
 370
 371  <div class="entry">
 372   <div class="title"><a href="Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html">Two projects that have improved the quality of free software a lot</a></div>
 373   <div class="date">2009-05-02 15:00</div>
 374   <div class="body">
 375 <p>There are two software projects that have had huge influence on the
 376 quality of free software, and I wanted to mention both in case someone
 377 do not yet know them.</p>
 378
 379 <p>The first one is <a href="http://valgrind.org/">valgrind</a>, a
 380 tool to detect and expose errors in the memory handling of programs.
 381 It is easy to use, all one need to do is to run 'valgrind program',
 382 and it will report any problems on stdout.  It is even better if the
 383 program include debug information.  With debug information, it is able
 384 to report the source file name and line number where the problem
 385 occurs.  It can report things like 'reading past memory block in file
 386 X line N, the memory block was allocated in file Y, line M', and
 387 'using uninitialised value in control logic'.  This tool has made it
 388 trivial to investigate reproducible crash bugs in programs, and have
 389 reduced the number of this kind of bugs in free software a lot.
 390
 391 <p>The second one is
 392 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Coverity">Coverity</a> which is
 393 a source code checker.  It is able to process the source of a program
 394 and find problems in the logic without running the program.  It
 395 started out as the Stanford Checker and became well known when it was
 396 used to find bugs in the Linux kernel.  It is now a commercial tool
 397 and the company behind it is running
 398 <a href="http://www.scan.coverity.com/">a community service</a> for the
 399 free software community, where a lot of free software projects get
 400 their source checked for free.  Several thousand defects have been
 401 found and fixed so far.  It can find errors like 'lock L taken in file
 402 X line N is never released if exiting in line M', or 'the code in file
 403 Y lines O to P can never be executed'.  The projects included in the
 404 community service project have managed to get rid of a lot of
 405 reliability problems thanks to Coverity.</p>
 406
 407 <p>I believe tools like this, that are able to automatically find
 408 errors in the source, are vital to improve the quality of software and
 409 make sure we can get rid of the crashing and failing software we are
 410 surrounded by today.</p>
 411 </div>
 412   <div class="tags">
 413
 414
 415
 416    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>.
 417
 418   </div>
 419  </div>
 420  <div class="padding"></div>
 421
 422  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 423
 424 <div id="sidebar">
 425
 426
 427
 428
 429
 430 <h2>Archive</h2>
 431 <ul>
 432
 433 <li>2009
 434 <ul>
 435
 436 <li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 437
 438 <li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 439
 440 <li><a href="archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 441
 442 <li><a href="archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 443
 444 <li><a href="archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 445
 446 <li><a href="archive/2009/06/">June (1)</a></li>
 447
 448 </ul></li>
 449
 450 <li>2008
 451 <ul>
 452
 453 <li><a href="archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 454
 455 <li><a href="archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 456
 457 </ul></li>
 458
 459 </ul>
 460
 461
 462
 463 <h2>Tags</h2>
 464 <ul>
 465
 466  <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (11)</a></li>
 467
 468  <li><a href="tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 469
 470  <li><a href="tags/aros">aros (1)</a></li>
 471
 472  <li><a href="tags/debian">debian (11)</a></li>
 473
 474  <li><a href="tags/debian edu">debian edu (7)</a></li>
 475
 476  <li><a href="tags/english">english (12)</a></li>
 477
 478  <li><a href="tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
 479
 480  <li><a href="tags/fildeling">fildeling (3)</a></li>
 481
 482  <li><a href="tags/lenker">lenker (1)</a></li>
 483
 484  <li><a href="tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 485
 486  <li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
 487
 488  <li><a href="tags/norsk">norsk (48)</a></li>
 489
 490  <li><a href="tags/nuug">nuug (47)</a></li>
 491
 492  <li><a href="tags/opphavsrett">opphavsrett (4)</a></li>
 493
 494  <li><a href="tags/personvern">personvern (8)</a></li>
 495
 496  <li><a href="tags/reprap">reprap (10)</a></li>
 497
 498  <li><a href="tags/rss">rss (1)</a></li>
 499
 500  <li><a href="tags/sikkerhet">sikkerhet (2)</a></li>
 501
 502  <li><a href="tags/standard">standard (4)</a></li>
 503
 504  <li><a href="tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 505
 506  <li><a href="tags/video">video (6)</a></li>
 507
 508  <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 509
 510  <li><a href="tags/web">web (4)</a></li>
 511
 512 </ul>
 513
 514 </div>
 515
 516 <p style="text-align: right">
 517 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.5</a>
 518 </p>
 519 </body>
 520 </html>