]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blob - blog/index.rss
Generated.
[homepage.git] / blog / index.rss
1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
3 <channel>
4 <title>Petter Reinholdtsen</title>
5 <description></description>
6 <link></link>
7 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
8
9 <item>
10 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
11 <link>Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
12 <guid isPermaLink="true">Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
13 <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
14 <description>
15 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
16 melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
17 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
18 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
19 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
20 derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
21 tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
22 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
23 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
24 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
25 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
26 stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;
27
28 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
29 i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
30 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
31 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
32 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
33 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
34 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
35 innført.&lt;/p&gt;
36
37 &lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
38 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
39 over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
40 spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
41 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
42 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
43 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
44 </description>
45 </item>
46
47 <item>
48 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
49 <link>Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
50 <guid isPermaLink="true">Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
51 <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
52 <description>
53 &lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
54 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
55 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
56 uttalelsene som er kommet inn til
57 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
58 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;. Blant
59 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
60 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
61 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
62 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
63 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
64 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
65 bidrar positivt.&lt;/p&gt;
66 </description>
67 </item>
68
69 <item>
70 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
71 <link>BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html</link>
72 <guid isPermaLink="true">BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html</guid>
73 <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
74 <description>
75 &lt;p&gt;Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
76 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
77 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
78 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
79 dager siden kom
80 &lt;a href=&quot;http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf&quot;&gt;siste
81 rapport&lt;/a&gt;, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
82 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
83 &lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
84 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt;, oppsummeres slik:&lt;/p&gt;
85
86 &lt;blockquote&gt;
87 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
88 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
89 företag. &quot;Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
90 exakta&quot;, säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
91 &lt;/blockquote&gt;
92
93 &lt;p&gt;Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er &lt;a
94 href=&quot;http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
95 piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; og &lt;a
96 href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO
97 Copyright Treaty Work?&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
98
99 &lt;p&gt;Fant lenkene via &lt;a
100 href=&quot;http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242&quot;&gt;oppslag
101 på Slashdot&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
102 </description>
103 </item>
104
105 <item>
106 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene</title>
107 <link>Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html</link>
108 <guid isPermaLink="true">Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html</guid>
109 <pubDate>Sat, 16 May 2009 19:05:00 +0200</pubDate>
110 <description>
111 &lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
112 å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
113 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
114 fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
115 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
116 mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
117 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
118 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
119 å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
120 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
121 ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
122 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
123 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
124 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.&lt;/p&gt;
125
126 &lt;p&gt;Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
127 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
128 CDDB på 90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
129 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
130 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
131 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
132 behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
133 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
134 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
135 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
136 det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
137 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
138 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
139 er tilgjengelig i eksporten.&lt;/p&gt;
140
141 &lt;p&gt;Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
142 strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
143 registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
144 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
145 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.&lt;/p&gt;
146
147 &lt;p&gt;Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
148 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
149 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
150 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
151 ham.&lt;/p&gt;
152
153 &lt;p&gt;Høres dette interessant ut, besøk
154 &lt;a href=&quot;http://www.mineserier.no/&quot;&gt;mineserier.no&lt;/a&gt; og ta en
155 titt.&lt;/p&gt;
156 </description>
157 </item>
158
159 <item>
160 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
161 <link>Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
162 <guid isPermaLink="true">Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
163 <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
164 <description>
165 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece&quot;&gt;Flere&lt;/a&gt;
166 og
167 &lt;a href=&quot;http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/&quot;&gt;flere&lt;/a&gt;
168 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
169 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
170 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
171 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
172 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
173 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
174 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
175 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
176 Osloområdet.&lt;/p&gt;
177 </description>
178 </item>
179
180 <item>
181 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
182 <link>3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html</link>
183 <guid isPermaLink="true">3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html</guid>
184 <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
185 <description>
186 &lt;p&gt;I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under &lt;a
187 href=&quot;http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi&quot;&gt;euro foo camp&lt;/a&gt;
188 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
189 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
190 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
191 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
192 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
193 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
194 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
195 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
196 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
197 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
198 &lt;a href=&quot;http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html&quot;&gt;kan
199 skrive ut hus&lt;/a&gt;, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning. Mon
200 tro om det er fremtidens byggemetode.&lt;/p&gt;
201
202 &lt;p&gt;Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
203 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
204 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
205 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
206 forregnet seg. 3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
207 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
208 tjenester som &lt;a href=&quot;http://www.thingiverse.com/&quot;&gt;Thingiverse&lt;/a&gt;.
209 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
210 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
211 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
212 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
213 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
214 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
215 et suverent alternativ. 3D-skriving er i så måte løsning for
216 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail&quot;&gt;den lange
217 halen&lt;/a&gt;, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
218 massemarkedet.&lt;/p&gt;
219 </description>
220 </item>
221
222 <item>
223 <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
224 <link>Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
225 <guid isPermaLink="true">Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
226 <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
227 <description>
228 &lt;ul&gt;
229
230 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece&quot;&gt;Jeg, et offer&lt;/a&gt;
231 &lt;br&gt;Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
232 offentligheten.&lt;/li&gt;
233
234 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html&quot;&gt;Opptak fra Go Open 2009 på web&lt;/a&gt;
235 &lt;br&gt;Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.&lt;/li&gt;
236
237 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html&quot;&gt;MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
238 &lt;br&gt;Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
239 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.&lt;/li&gt;
240
241 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379&quot;&gt;MS
242 Word 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
243 &lt;br&gt;Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.&lt;/li&gt;
244
245 &lt;/ul&gt;
246 </description>
247 </item>
248
249 <item>
250 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
251 <link>IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
252 <guid isPermaLink="true">IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
253 <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
254 <description>
255 &lt;p&gt;Kom over
256 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html&quot;&gt;interessante
257 tall&lt;/a&gt; fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
258 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
259 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har 490
260 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
261 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
262 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.&lt;/p&gt;
263 </description>
264 </item>
265
266 <item>
267 <title>Kryptert harddisk - naturligvis</title>
268 <link>Kryptert_harddisk___naturligvis.html</link>
269 <guid isPermaLink="true">Kryptert_harddisk___naturligvis.html</guid>
270 <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
271 <description>
272 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece&quot;&gt;Dagens
273 IT melder&lt;/a&gt; at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
274 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
275 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
276 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
277 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
278 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
279 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
280 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
281 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
282 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
283 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
284 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
285 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
286 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
287 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
288 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
289 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
290 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
291 maskinen reinstalleres og alt er tapt.&lt;/p&gt;
292
293 &lt;p&gt;Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
294 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
295 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
296 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
297 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
298 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
299 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
300 betydelige.&lt;/p&gt;
301 </description>
302 </item>
303
304 <item>
305 <title>Two projects that have improved the quality of free software a lot</title>
306 <link>Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html</link>
307 <guid isPermaLink="true">Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html</guid>
308 <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:00:00 +0200</pubDate>
309 <description>
310 &lt;p&gt;There are two software projects that have had huge influence on the
311 quality of free software, and I wanted to mention both in case someone
312 do not yet know them.&lt;/p&gt;
313
314 &lt;p&gt;The first one is &lt;a href=&quot;http://valgrind.org/&quot;&gt;valgrind&lt;/a&gt;, a
315 tool to detect and expose errors in the memory handling of programs.
316 It is easy to use, all one need to do is to run &#39;valgrind program&#39;,
317 and it will report any problems on stdout. It is even better if the
318 program include debug information. With debug information, it is able
319 to report the source file name and line number where the problem
320 occurs. It can report things like &#39;reading past memory block in file
321 X line N, the memory block was allocated in file Y, line M&#39;, and
322 &#39;using uninitialised value in control logic&#39;. This tool has made it
323 trivial to investigate reproducible crash bugs in programs, and have
324 reduced the number of this kind of bugs in free software a lot.
325
326 &lt;p&gt;The second one is
327 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Coverity&quot;&gt;Coverity&lt;/a&gt; which is
328 a source code checker. It is able to process the source of a program
329 and find problems in the logic without running the program. It
330 started out as the Stanford Checker and became well known when it was
331 used to find bugs in the Linux kernel. It is now a commercial tool
332 and the company behind it is running
333 &lt;a href=&quot;http://www.scan.coverity.com/&quot;&gt;a community service&lt;/a&gt; for the
334 free software community, where a lot of free software projects get
335 their source checked for free. Several thousand defects have been
336 found and fixed so far. It can find errors like &#39;lock L taken in file
337 X line N is never released if exiting in line M&#39;, or &#39;the code in file
338 Y lines O to P can never be executed&#39;. The projects included in the
339 community service project have managed to get rid of a lot of
340 reliability problems thanks to Coverity.&lt;/p&gt;
341
342 &lt;p&gt;I believe tools like this, that are able to automatically find
343 errors in the source, are vital to improve the quality of software and
344 make sure we can get rid of the crashing and failing software we are
345 surrounded by today.&lt;/p&gt;
346 </description>
347 </item>
348
349 </channel>
350 </rss>