Generated.

[homepage.git] / blog / index.rss

<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
        <channel>
                <title>Petter Reinholdtsen</title>
                <description></description>
                <link></link>
                <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
                <link>Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
                <guid isPermaLink="true">Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
                <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
er rettsløse&quot;.  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
behandlet, som har
&lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
å hjelpe en av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
Polen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</title>
                <link>Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</link>
                <guid isPermaLink="true">Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</guid>
                <pubDate>Mon, 2 Nov 2009 22:40:00 +0100</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Under helgens utviklersamling i
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.no/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fikk jeg endelig
satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
hjertelig velkommen til
&lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;å melde deg
inn&lt;/a&gt;. Formålet lyder:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
GNU.&lt;/blockquote&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Jeg vil ikke ha BankID</title>
                <link>Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</link>
                <guid isPermaLink="true">Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</guid>
                <pubDate>Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Min hovedbankforbindelse,
&lt;a href=&quot;http://www.postbanken.no/&quot;&gt;Postbanken&lt;/a&gt;, har fra 1. oktober
blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
for &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/&quot;&gt;BankID&lt;/a&gt; og går over til å
bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
BankID-avtalen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
(eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
rett til å inngå avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
&quot;signere&quot; på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
passord.&lt;/p&gt;


&lt;p&gt;I postbankens
&lt;a href=&quot;https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf&quot;&gt;vilkår
for BankID&lt;/a&gt; står følgende:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
  &lt;p&gt;&quot;6. Anvendelsesområdet for BankID&lt;/p&gt;

  &lt;p&gt;PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
  avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
  identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
  meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
  elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
  tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
  har inngått avtale med bank om bruk av BankID.&quot;&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Det er spesielt retten til &quot;avtaleinngåelse&quot; jeg synes er urimelig
å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
også retten til å kommunsere på vegne av meg med andre brukersteder og
signering av meldigner synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
for å få BankID.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
kundestøtte at &quot;Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen&quot;.  Jeg nektes
altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
signere avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Postbankens kundestøtte sier videre at &quot;Det har blitt et krav til
alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
sikkerhet&quot;, uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
fastsatt av &lt;a href=&quot;http://www.kredittilsynet.no/&quot;&gt;kreditttilsynet&lt;/a&gt;
og &lt;a href=&quot;http://www.bbs.no/&quot;&gt;BBS&lt;/a&gt;.]  Det som er situasjonen er
dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
begrensing.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg har klaget vilkårene inn for &lt;a
href=&quot;http://www.forbrukerombudet.no/&quot;&gt;forbrukerombudet&lt;/a&gt;, men
regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
nettbankkontroll over egne midler. :(
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
                <link>Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html</link>
                <guid isPermaLink="true">Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html</guid>
                <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
sensur&quot;.  Jeg tok en titt på
&lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
korrekt sitert.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
musikkbransjenes egne tall?  De har
&lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
bruk av musikk.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
                <link>MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html</guid>
                <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
en
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
papirbøker.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
                <link>Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
                <guid isPermaLink="true">Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
                <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøræs tilgjengelig fra
sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
&lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;.  Datagrunnlaget er
OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</title>
                <link>Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</guid>
                <pubDate>Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
&#39;filetype:odt&#39; and equvalent terms, and got these results:&lt;/P&gt;

&lt;table&gt;
&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:282000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:75600&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:183000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500     &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:145000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;

&lt;p&gt;Next, I added a &#39;site:no&#39; limit to get the numbers for Norway, and
got these numbers:&lt;/p&gt;

&lt;table&gt;
&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:4460&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:299   &lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:741&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:187       &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:372&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;

&lt;p&gt;I wonder how these numbers change over time.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I am aware of Google returning different results and numbers based
on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
search from a machine in California, USA, a few minutes after the
search done from a machine here in Norway.&lt;/p&gt;


&lt;table&gt;
&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:129000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:44200&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:93900&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500     &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:82400&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;

&lt;p&gt;And with &#39;site:no&#39;:

&lt;table&gt;
&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:3410&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:175&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:604&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:186       &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:296&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;

&lt;p&gt;Interesting difference, not sure what to conclude from these
numbers.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>ISO still hope to fix OOXML</title>
                <link>ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</link>
                <guid isPermaLink="true">ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</guid>
                <pubDate>Sat, 8 Aug 2009 14:00:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;According to &lt;a
href=&quot;http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html&quot;&gt;a
blog post from Torsten Werner&lt;/a&gt;, the current defect report for ISO
29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
Standard Norway and ISO in how they handled it.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
seminar this autumn.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Debian has switched to dependency based boot sequencing</title>
                <link>Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</link>
                <guid isPermaLink="true">Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</guid>
                <pubDate>Mon, 27 Jul 2009 23:50:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
conclude work me and others have been doing for the last three days.
It feels great to see this finally part of the default Debian
installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
fixing the more fundamental problem of handing the event based
non-predictable kernel in the early boot.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Taking over sysvinit development</title>
                <link>Taking_over_sysvinit_development.html</link>
                <guid isPermaLink="true">Taking_over_sysvinit_development.html</guid>
                <pubDate>Wed, 22 Jul 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;After several years of frustration with the lack of activity from
the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
take over the package and become the new upstream.  The number of
patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
the package up to date.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
and Fedora), based on the patches currently in use in these
distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
upstream project at &lt;a href=&quot;http://savannah.nongnu.org/&quot;&gt;Savannah&lt;/a&gt;, and continue
development there.  The project is registered and currently waiting
for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
approved, we will import the old versions from svn and continue
working on the future release.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        </channel>
</rss>