blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a></div>
  24   <div class="date">2009-11-06 18:45</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>Det er svært gledelig å se at
  27 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
  28 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
  29 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
  30 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
  31 behandlet, som har
  32 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
  33 å hjelpe en av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
  34 Polen.</p>
  35
  36 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
  37 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
  38 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
  39 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
  40 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
  41 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
  42 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
  43 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
  44 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
  45 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
  46 publiserer, ikke noen andre.</p>
  47
  48 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
  49 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
  50 </div>
  51   <div class="tags">
  52
  53
  54
  55    Tags: <a href="tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
  56
  57   </div>
  58  </div>
  59  <div class="padding"></div>
  60
  61  <div class="entry">
  62   <div class="title"><a href="Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a></div>
  63   <div class="date">2009-11-02 22:40</div>
  64   <div class="body">
  65 <p>Under helgens utviklersamling i
  66 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
  67 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
  68 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
  69 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
  70 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
  71 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
  72 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
  73 hjertelig velkommen til
  74 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
  75 inn</a>. Formålet lyder:</p>
  76
  77 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
  78 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
  79 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
  80 GNU.</blockquote>
  81 </div>
  82   <div class="tags">
  83
  84
  85
  86    Tags: <a href="tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>.
  87
  88   </div>
  89  </div>
  90  <div class="padding"></div>
  91
  92  <div class="entry">
  93   <div class="title"><a href="Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a></div>
  94   <div class="date">2009-10-30 13:05</div>
  95   <div class="body">
  96 <p>Min hovedbankforbindelse,
  97 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
  98 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
  99 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
 100 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
 101 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
 102 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
 103 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
 104 BankID-avtalen.</p>
 105
 106 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
 107 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
 108 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
 109 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
 110 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
 111 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
 112 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
 113 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
 114 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
 115 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
 116 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
 117 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
 118 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
 119
 120 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
 121 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
 122 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
 123 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
 124 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
 125 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
 126 passord.</p>
 127
 128
 129 <p>I postbankens
 130 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
 131 for BankID</a> står følgende:</p>
 132
 133 <blockquote>
 134   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
 135
 136   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
 137   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
 138   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
 139   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
 140   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
 141   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
 142   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
 143 </blockquote>
 144
 145 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
 146 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
 147 også retten til å kommunsere på vegne av meg med andre brukersteder og
 148 signering av meldigner synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
 149 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
 150 for å få BankID.</p>
 151
 152 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
 153 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
 154 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
 155 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
 156 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
 157 signere avtaler på vegne av meg.</p>
 158
 159 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
 160 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
 161 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
 162 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
 163 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
 164 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
 165 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
 166 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
 167 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
 168
 169 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
 170 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
 171 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
 172 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
 173 begrensing.</p>
 174
 175 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
 176 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
 177 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
 178 nettbankkontroll over egne midler. :(
 179 </div>
 180   <div class="tags">
 181
 182
 183
 184    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>, <a href="tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 185
 186   </div>
 187  </div>
 188  <div class="padding"></div>
 189
 190  <div class="entry">
 191   <div class="title"><a href="Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a></div>
 192   <div class="date">2009-10-10 22:00</div>
 193   <div class="body">
 194 <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
 195 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
 196 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
 197 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
 198 resultatet fra den rettsaken.</p>
 199
 200 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
 201 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
 202 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
 203 sensur".  Jeg tok en titt på
 204 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
 205 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
 206 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
 207 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
 208 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
 209 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
 210 korrekt sitert.</p>
 211
 212 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
 213 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
 214 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
 215 musikkbransjenes egne tall?  De har
 216 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
 217 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
 218 bruk av musikk.</p>
 219 </div>
 220   <div class="tags">
 221
 222
 223
 224    Tags: <a href="tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 225
 226   </div>
 227  </div>
 228  <div class="padding"></div>
 229
 230  <div class="entry">
 231   <div class="title"><a href="MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a></div>
 232   <div class="date">2009-09-23 10:00</div>
 233   <div class="body">
 234 <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
 235 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
 236 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
 237 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
 238 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
 239 en
 240 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
 241 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
 242 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
 243 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
 244 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
 245 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
 246 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
 247 papirbøker.</p>
 248
 249 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
 250 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
 251 DRM må anses som et kjøp.</p>
 252 </div>
 253   <div class="tags">
 254
 255
 256
 257    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 258
 259   </div>
 260  </div>
 261  <div class="padding"></div>
 262
 263  <div class="entry">
 264   <div class="title"><a href="Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a></div>
 265   <div class="date">2009-08-23 10:00</div>
 266   <div class="body">
 267 <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
 268 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
 269 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
 270 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
 271 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
 272
 273 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
 274 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
 275 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
 276 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
 277
 278 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
 279 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
 280 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
 281 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
 282 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
 283 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
 284 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
 285 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
 286
 287 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
 288 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
 289 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
 290 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
 291 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
 292 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
 293 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
 294 ikke har sjøkart i båten.</p>
 295
 296 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøræs tilgjengelig fra
 297 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
 298 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
 299 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
 300 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
 301 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
 302 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
 303
 304 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
 305 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
 306 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
 307 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
 308 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
 309
 310 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
 311 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
 312 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
 313
 314 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
 315 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
 316 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
 317 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
 318 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
 319 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
 320 </div>
 321   <div class="tags">
 322
 323
 324
 325    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 326
 327   </div>
 328  </div>
 329  <div class="padding"></div>
 330
 331  <div class="entry">
 332   <div class="title"><a href="Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a></div>
 333   <div class="date">2009-08-12 15:50</div>
 334   <div class="body">
 335 <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
 336 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
 337 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
 338 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
 339
 340 <table>
 341 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
 342 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
 343 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
 344 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
 345 </table>
 346
 347 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
 348 got these numbers:</p>
 349
 350 <table>
 351 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
 352 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
 353 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
 354 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
 355 </table>
 356
 357 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
 358
 359 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
 360 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
 361 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
 362 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
 363 search done from a machine here in Norway.</p>
 364
 365
 366 <table>
 367 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
 368 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
 369 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
 370 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
 371 </table>
 372
 373 <p>And with 'site:no':
 374
 375 <table>
 376 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
 377 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
 378 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
 379 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
 380 </table>
 381
 382 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
 383 numbers.</p>
 384 </div>
 385   <div class="tags">
 386
 387
 388
 389    Tags: <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>, <a href="tags/web">web</a>.
 390
 391   </div>
 392  </div>
 393  <div class="padding"></div>
 394
 395  <div class="entry">
 396   <div class="title"><a href="ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a></div>
 397   <div class="date">2009-08-08 14:00</div>
 398   <div class="body">
 399 <p>According to <a
 400 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
 401 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
 402 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
 403 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
 404 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
 405 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
 406 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
 407 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
 408 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
 409 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
 410
 411 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
 412 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
 413 seminar this autumn.</p>
 414 </div>
 415   <div class="tags">
 416
 417
 418
 419    Tags: <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>.
 420
 421   </div>
 422  </div>
 423  <div class="padding"></div>
 424
 425  <div class="entry">
 426   <div class="title"><a href="Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html">Debian has switched to dependency based boot sequencing</a></div>
 427   <div class="date">2009-07-27 23:50</div>
 428   <div class="body">
 429 <p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
 430 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
 431 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
 432 conclude work me and others have been doing for the last three days.
 433 It feels great to see this finally part of the default Debian
 434 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
 435 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
 436
 437 <p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
 438 fixing the more fundamental problem of handing the event based
 439 non-predictable kernel in the early boot.</p>
 440 </div>
 441   <div class="tags">
 442
 443
 444
 445    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 446
 447   </div>
 448  </div>
 449  <div class="padding"></div>
 450
 451  <div class="entry">
 452   <div class="title"><a href="Taking_over_sysvinit_development.html">Taking over sysvinit development</a></div>
 453   <div class="date">2009-07-22 23:00</div>
 454   <div class="body">
 455 <p>After several years of frustration with the lack of activity from
 456 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
 457 take over the package and become the new upstream.  The number of
 458 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
 459 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
 460 the package up to date.</p>
 461
 462 <p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
 463 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
 464 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
 465 and Fedora), based on the patches currently in use in these
 466 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
 467 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
 468 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
 469 upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue
 470 development there.  The project is registered and currently waiting
 471 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
 472 approved, we will import the old versions from svn and continue
 473 working on the future release.</p>
 474
 475 <p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
 476 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>
 477 </div>
 478   <div class="tags">
 479
 480
 481
 482    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 483
 484   </div>
 485  </div>
 486  <div class="padding"></div>
 487
 488  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 489
 490 <div id="sidebar">
 491
 492
 493
 494
 495
 496 <h2>Archive</h2>
 497 <ul>
 498
 499 <li>2009
 500 <ul>
 501
 502 <li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 503
 504 <li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 505
 506 <li><a href="archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 507
 508 <li><a href="archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 509
 510 <li><a href="archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 511
 512 <li><a href="archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 513
 514 <li><a href="archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 515
 516 <li><a href="archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 517
 518 <li><a href="archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 519
 520 <li><a href="archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 521
 522 <li><a href="archive/2009/11/">November (2)</a></li>
 523
 524 </ul></li>
 525
 526 <li>2008
 527 <ul>
 528
 529 <li><a href="archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 530
 531 <li><a href="archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 532
 533 </ul></li>
 534
 535 </ul>
 536
 537
 538
 539 <h2>Tags</h2>
 540 <ul>
 541
 542  <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (11)</a></li>
 543
 544  <li><a href="tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 545
 546  <li><a href="tags/aros">aros (1)</a></li>
 547
 548  <li><a href="tags/debian">debian (14)</a></li>
 549
 550  <li><a href="tags/debian edu">debian edu (8)</a></li>
 551
 552  <li><a href="tags/english">english (17)</a></li>
 553
 554  <li><a href="tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
 555
 556  <li><a href="tags/fildeling">fildeling (5)</a></li>
 557
 558  <li><a href="tags/lenker">lenker (1)</a></li>
 559
 560  <li><a href="tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 561
 562  <li><a href="tags/multimedia">multimedia (5)</a></li>
 563
 564  <li><a href="tags/norsk">norsk (57)</a></li>
 565
 566  <li><a href="tags/nuug">nuug (58)</a></li>
 567
 568  <li><a href="tags/opphavsrett">opphavsrett (9)</a></li>
 569
 570  <li><a href="tags/personvern">personvern (9)</a></li>
 571
 572  <li><a href="tags/reprap">reprap (10)</a></li>
 573
 574  <li><a href="tags/rss">rss (1)</a></li>
 575
 576  <li><a href="tags/sikkerhet">sikkerhet (4)</a></li>
 577
 578  <li><a href="tags/standard">standard (9)</a></li>
 579
 580  <li><a href="tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 581
 582  <li><a href="tags/video">video (9)</a></li>
 583
 584  <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 585
 586  <li><a href="tags/web">web (5)</a></li>
 587
 588 </ul>
 589
 590 </div>
 591
 592 <p style="text-align: right">
 593 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.7</a>
 594 </p>
 595 </body>
 596 </html>