]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blob - blog/index.html
Til UTF-8. Ekstra lenke.
[homepage.git] / blog / index.html
1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
2 "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
3 <html>
4 <head>
5 <title>Petter Reinholdtsen</title>
6 <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="style.css">
7 <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="index.rss" type="application/rss+xml">
8
9 </head>
10 <body>
11
12 <div class="title">
13 <h1>
14 <a href="">Petter Reinholdtsen</a>
15
16 </h1>
17
18 </div>
19
20
21
22 <div class="entry">
23 <div class="title"><a href="Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a></div>
24 <div class="date">2009-08-23 10:00</div>
25 <div class="body">
26 <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
27 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
28 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
29 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
30 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
31
32 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
33 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
34 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
35 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
36
37 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
38 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
39 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
40 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
41 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
42 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
43 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
44 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
45
46 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
47 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
48 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
49 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
50 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
51 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
52 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
53 ikke har sjøkart i båten.</p>
54
55 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøræs tilgjengelig fra
56 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
57 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
58 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
59 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
60 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
61 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
62
63 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
64 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
65 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
66 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
67 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
68
69 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
70 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
71 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
72
73 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
74 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
75 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>. Datagrunnlaget er
76 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
77 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
78 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
79 </div>
80 <div class="tags">
81
82
83
84 Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
85
86 </div>
87 </div>
88 <div class="padding"></div>
89
90 <div class="entry">
91 <div class="title"><a href="Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a></div>
92 <div class="date">2009-08-12 15:50</div>
93 <div class="body">
94 <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
95 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
96 OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using
97 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
98
99 <table>
100 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
101 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
102 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
103 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
104 </table>
105
106 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
107 got these numbers:</p>
108
109 <table>
110 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
111 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
112 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299 </td> <td>pptx:741</td></tr>
113 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187 </td> <td>xlsx:372</td></tr>
114 </table>
115
116 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
117
118 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
119 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
120 they are conduced in another country. Because of this, I did the same
121 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
122 search done from a machine here in Norway.</p>
123
124
125 <table>
126 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
127 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
128 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
129 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
130 </table>
131
132 <p>And with 'site:no':
133
134 <table>
135 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
136 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
137 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
138 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186 </td> <td>xlsx:296</td></tr>
139 </table>
140
141 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
142 numbers.</p>
143 </div>
144 <div class="tags">
145
146
147
148 Tags: <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>, <a href="tags/web">web</a>.
149
150 </div>
151 </div>
152 <div class="padding"></div>
153
154 <div class="entry">
155 <div class="title"><a href="ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a></div>
156 <div class="date">2009-08-08 14:00</div>
157 <div class="body">
158 <p>According to <a
159 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
160 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
161 29500 (ISO OOXML) is 809 pages. His interesting point is that the
162 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
163 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
164 can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair,
165 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
166 close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee
167 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
168 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
169
170 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
171 with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF
172 seminar this autumn.</p>
173 </div>
174 <div class="tags">
175
176
177
178 Tags: <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>.
179
180 </div>
181 </div>
182 <div class="padding"></div>
183
184 <div class="entry">
185 <div class="title"><a href="Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html">Debian has switched to dependency based boot sequencing</a></div>
186 <div class="date">2009-07-27 23:50</div>
187 <div class="body">
188 <p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
189 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
190 have been migrated to using dependency based boot sequencing. This
191 conclude work me and others have been doing for the last three days.
192 It feels great to see this finally part of the default Debian
193 installation. Now we just need to weed out the last few problems that
194 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
195
196 <p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
197 fixing the more fundamental problem of handing the event based
198 non-predictable kernel in the early boot.</p>
199 </div>
200 <div class="tags">
201
202
203
204 Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
205
206 </div>
207 </div>
208 <div class="padding"></div>
209
210 <div class="entry">
211 <div class="title"><a href="Taking_over_sysvinit_development.html">Taking over sysvinit development</a></div>
212 <div class="date">2009-07-22 23:00</div>
213 <div class="body">
214 <p>After several years of frustration with the lack of activity from
215 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
216 take over the package and become the new upstream. The number of
217 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
218 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
219 the package up to date.</p>
220
221 <p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
222 and my Debian co-maintainer Kel Modderman. About 10 days ago, I made
223 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
224 and Fedora), based on the patches currently in use in these
225 distributions. We Debian maintainers plan to move to this tarball as
226 the new upstream as soon as we find time to do the merge. Since the
227 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
228 upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue
229 development there. The project is registered and currently waiting
230 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
231 approved, we will import the old versions from svn and continue
232 working on the future release.</p>
233
234 <p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
235 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>
236 </div>
237 <div class="tags">
238
239
240
241 Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
242
243 </div>
244 </div>
245 <div class="padding"></div>
246
247 <div class="entry">
248 <div class="title"><a href="Regjerningens_oppsummering_av_h__ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a></div>
249 <div class="date">2009-07-09 14:40</div>
250 <div class="body">
251 <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
252 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
253 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
254 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
255 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
256 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
257 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
258 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
259 UTKAST</a>".</p>
260
261 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
262 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
263 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
264 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
265 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
266 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
267 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
268 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
269 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
270 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
271 </div>
272 <div class="tags">
273
274
275
276 Tags: <a href="tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>, <a href="tags/video">video</a>.
277
278 </div>
279 </div>
280 <div class="padding"></div>
281
282 <div class="entry">
283 <div class="title"><a href="Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a></div>
284 <div class="date">2009-07-06 21:00</div>
285 <div class="body">
286 <p>Jeg ble glad da regjeringen
287 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
288 versjon 2 av
289 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
290 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
291 faktisk var vedtatt etter
292 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
293 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
294 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
295 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
296 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
297 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
298 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
299 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
300 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
301 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
302 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
303 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
304 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
305 lyden.</p>
306
307 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
308 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
309 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
310 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
311 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
312 mot dette i
313 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
314 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
315 </div>
316 <div class="tags">
317
318
319
320 Tags: <a href="tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>, <a href="tags/video">video</a>.
321
322 </div>
323 </div>
324 <div class="padding"></div>
325
326 <div class="entry">
327 <div class="title"><a href="Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a></div>
328 <div class="date">2009-06-26-13:30</div>
329 <div class="body">
330 <p>I
331 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
332 sin høringsuttalelse</a> til
333 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
334 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
335 de av seg følgende FUD-perle:</p>
336
337 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
338 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
339 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
340 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
341 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
342 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
343 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
344 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
345 standarder."</blockquote></p>
346
347 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
348 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
349 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
350 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
351 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
352 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
353 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>. Theora er
354
355 under standardisering via IETF, med
356 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
357 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
358 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
359 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
360 jeg ikke finner tegn til at <a
361 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
362 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
363 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
364 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
365 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
366 til FLAC.</p>
367
368 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
369 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
370 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
371 </div>
372 <div class="tags">
373
374
375
376 Tags: <a href="tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/standard">standard</a>, <a href="tags/video">video</a>.
377
378 </div>
379 </div>
380 <div class="padding"></div>
381
382 <div class="entry">
383 <div class="title"><a href="Debian_boots_quicker_and_quicker.html">Debian boots quicker and quicker</a></div>
384 <div class="date">2009-06-24 21:40</div>
385 <div class="body">
386 <p>I spent Monday and tuesday this week in London with a lot of the
387 people involved in the boot system on Debian and Ubuntu, to see if we
388 could find more ways to speed up the boot system. This was an Ubuntu
389 funded
390 <a href="https://wiki.ubuntu.com/FoundationsTeam/BootPerformance/DebianUbuntuSprint">developer
391 gathering</a>. It was quite productive. We also discussed the future
392 of boot systems, and ways to handle the increasing number of boot
393 issues introduced by the Linux kernel becoming more and more
394 asynchronous and event base. The Ubuntu approach using udev and
395 upstart might be a good way forward. Time will show.</p>
396
397 <p>Anyway, there are a few ways at the moment to speed up the boot
398 process in Debian. All of these should be applied to get a quick
399 boot:</p>
400
401 <ul>
402
403 <li>Use dash as /bin/sh.</li>
404
405 <li>Disable the init.d/hwclock*.sh scripts and make sure the hardware
406 clock is in UTC.</li>
407
408 <li>Install and activate the insserv package to enable
409 <a href="http://wiki.debian.org/LSBInitScripts/DependencyBasedBoot">dependency
410 based boot sequencing</a>, and enable concurrent booting.</li>
411
412 </ul>
413
414 These points are based on the Google summer of code work done by
415 <a href="http://initscripts-ng.alioth.debian.org/soc2006-bootsystem/">Carlos
416 Villegas</a>.
417
418 <p>Support for makefile-style concurrency during boot was uploaded to
419 unstable yesterday. When we tested it, we were able to cut 6 seconds
420 from the boot sequence. It depend on very correct dependency
421 declaration in all init.d scripts, so I expect us to find edge cases
422 where the dependences in some scripts are slightly wrong when we start
423 using this.</p>
424
425 <p>On our IRC channel for this effort, #pkg-sysvinit, a new idea was
426 introduced by Raphael Geissert today, one that could affect the
427 startup speed as well. Instead of starting some scripts concurrently
428 from rcS.d/ and another set of scripts from rc2.d/, it would be
429 possible to run a of them in the same process. A quick way to test
430 this would be to enable insserv and run 'mv /etc/rc2.d/S* /etc/rcS.d/;
431 insserv'. Will need to test if that work. :)</p>
432 </div>
433 <div class="tags">
434
435
436
437 Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>.
438
439 </div>
440 </div>
441 <div class="padding"></div>
442
443 <div class="entry">
444 <div class="title"><a href="Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a></div>
445 <div class="date">2009-06-17 14:20</div>
446 <div class="body">
447 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
448 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
449 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
450 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
451 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
452 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
453 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
454 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
455 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
456 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
457 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
458 stemmene har vært oppbevart.</p>
459
460 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
461 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
462 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
463 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
464 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
465 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
466 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
467 innført.</p>
468
469 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
470 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
471 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
472 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
473 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
474 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
475 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
476 </div>
477 <div class="tags">
478
479
480
481 Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>, <a href="tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
482
483 </div>
484 </div>
485 <div class="padding"></div>
486
487 <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
488
489 <div id="sidebar">
490
491
492
493
494
495 <h2>Archive</h2>
496 <ul>
497
498 <li>2009
499 <ul>
500
501 <li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
502
503 <li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
504
505 <li><a href="archive/2009/03/">March (12)</a></li>
506
507 <li><a href="archive/2009/04/">April (10)</a></li>
508
509 <li><a href="archive/2009/05/">May (9)</a></li>
510
511 <li><a href="archive/2009/06/">June (3)</a></li>
512
513 <li><a href="archive/2009/07/">July (4)</a></li>
514
515 <li><a href="archive/2009/08/">August (3)</a></li>
516
517 </ul></li>
518
519 <li>2008
520 <ul>
521
522 <li><a href="archive/2008/11/">November (5)</a></li>
523
524 <li><a href="archive/2008/12/">December (7)</a></li>
525
526 </ul></li>
527
528 </ul>
529
530
531
532 <h2>Tags</h2>
533 <ul>
534
535 <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (11)</a></li>
536
537 <li><a href="tags/amiga">amiga (1)</a></li>
538
539 <li><a href="tags/aros">aros (1)</a></li>
540
541 <li><a href="tags/debian">debian (14)</a></li>
542
543 <li><a href="tags/debian edu">debian edu (7)</a></li>
544
545 <li><a href="tags/english">english (17)</a></li>
546
547 <li><a href="tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
548
549 <li><a href="tags/fildeling">fildeling (3)</a></li>
550
551 <li><a href="tags/lenker">lenker (1)</a></li>
552
553 <li><a href="tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
554
555 <li><a href="tags/multimedia">multimedia (5)</a></li>
556
557 <li><a href="tags/norsk">norsk (52)</a></li>
558
559 <li><a href="tags/nuug">nuug (54)</a></li>
560
561 <li><a href="tags/opphavsrett">opphavsrett (6)</a></li>
562
563 <li><a href="tags/personvern">personvern (8)</a></li>
564
565 <li><a href="tags/reprap">reprap (10)</a></li>
566
567 <li><a href="tags/rss">rss (1)</a></li>
568
569 <li><a href="tags/sikkerhet">sikkerhet (3)</a></li>
570
571 <li><a href="tags/standard">standard (9)</a></li>
572
573 <li><a href="tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
574
575 <li><a href="tags/video">video (9)</a></li>
576
577 <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
578
579 <li><a href="tags/web">web (5)</a></li>
580
581 </ul>
582
583 </div>
584
585 <p style="text-align: right">
586 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.5</a>
587 </p>
588 </body>
589 </html>