]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blob - blog/index.rss
Generated.
[homepage.git] / blog / index.rss
1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
3 <channel>
4 <title>Petter Reinholdtsen</title>
5 <description></description>
6 <link></link>
7 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
8
9 <item>
10 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
11 <link>Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html</link>
12 <guid isPermaLink="true">Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html</guid>
13 <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>
14 <description>
15 &lt;p&gt;Via Slashdot fant jeg en
16 &lt;a href=&quot;http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html&quot;&gt;nydelig
17 kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går. Den
18 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
19 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
20 sikrere. Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;
21 </description>
22 </item>
23
24 <item>
25 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
26 <link>Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
27 <guid isPermaLink="true">Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
28 <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
29 <description>
30 &lt;p&gt;De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
31 av en avgjørelse på årsmøtet i
32 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; i 2000-06-29, der Håkon Wium
33 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
34 initiativ kalt &quot;Teach the Teacher&quot;, som skulle være et initiativ for
35 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
36 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
37 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
38 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
39 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
40 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
41 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
42 til å arrangere
43 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest&quot;&gt;en
44 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21&lt;/a&gt;. Blant de som sto bak
45 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
46 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
47 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
48 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
49 initiativ til &quot;Teach the Teacher&quot;, og for å forsøke å få litt fremgang
50 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
51 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
52 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
53 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
54 &lt;a href=&quot;http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt&quot;&gt;ropte
55 sammen&lt;/a&gt; til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
56 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
57 Resten er historie. :)&lt;/p&gt;
58 </description>
59 </item>
60
61 <item>
62 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
63 <link>F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html</link>
64 <guid isPermaLink="true">F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html</guid>
65 <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>
66 <description>
67 &lt;p&gt;Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
68 TV. Foredraget om
69 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/&quot;&gt;utskriftsløsningen
70 Biforst&lt;/a&gt; var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
71 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
72 teksting av video skulle gjøres.&lt;/p&gt;
73
74 &lt;p&gt;NUUG har vært involvert i
75 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; en stund nå, for å
76 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
77 er en sped start på det vi har planlagt.&lt;/p&gt;
78
79 &lt;p&gt;NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
80 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
81 ta inn sendingen. Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
82 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
83 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.&lt;p&gt;
84 </description>
85 </item>
86
87 <item>
88 <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
89 <link>Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
90 <guid isPermaLink="true">Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
91 <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>
92 <description>
93 &lt;p&gt;Dagens
94 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
95 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
96 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
97 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
98 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
99 interesse.&lt;/p&gt;
100
101 &lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
102 &lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
103 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
104 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
105 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
106 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
107 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
108 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
109 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
110 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;
111
112 &lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
113 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
114 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
115 nok fortsette å bruke data fra
116 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
117 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
118 underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;
119
120 &lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
121 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
122 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
123 er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;
124 </description>
125 </item>
126
127 <item>
128 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
129 <link>Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
130 <guid isPermaLink="true">Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
131 <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
132 <description>
133 &lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
134 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
135 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
136 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
137 er rettsløse&quot;. De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
138 behandlet, som har
139 &lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
140 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
141 Polen.&lt;/p&gt;
142
143 &lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
144 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
145 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
146 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
147 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
148 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
149 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
150 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
151 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
152 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
153 publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;
154
155 &lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
156 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;
157 </description>
158 </item>
159
160 <item>
161 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</title>
162 <link>Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</link>
163 <guid isPermaLink="true">Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</guid>
164 <pubDate>Mon, 2 Nov 2009 22:40:00 +0100</pubDate>
165 <description>
166 &lt;p&gt;Under helgens utviklersamling i
167 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.no/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fikk jeg endelig
168 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
169 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
170 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
171 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
172 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
173 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
174 hjertelig velkommen til
175 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;å melde deg
176 inn&lt;/a&gt;. Formålet lyder:&lt;/p&gt;
177
178 &lt;blockquote&gt;Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
179 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
180 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
181 GNU.&lt;/blockquote&gt;
182 </description>
183 </item>
184
185 <item>
186 <title>Jeg vil ikke ha BankID</title>
187 <link>Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</link>
188 <guid isPermaLink="true">Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</guid>
189 <pubDate>Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100</pubDate>
190 <description>
191 &lt;p&gt;Min hovedbankforbindelse,
192 &lt;a href=&quot;http://www.postbanken.no/&quot;&gt;Postbanken&lt;/a&gt;, har fra 1. oktober
193 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
194 for &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/&quot;&gt;BankID&lt;/a&gt; og går over til å
195 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
196 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
197 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
198 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
199 BankID-avtalen.&lt;/p&gt;
200
201 &lt;p&gt;BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
202 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
203 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
204 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
205 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
206 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
207 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
208 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
209 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
210 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
211 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
212 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
213 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
214
215 &lt;p&gt;Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
216 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
217 &quot;signere&quot; på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
218 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
219 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
220 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
221 passord.&lt;/p&gt;
222
223
224 &lt;p&gt;I postbankens
225 &lt;a href=&quot;https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf&quot;&gt;vilkår
226 for BankID&lt;/a&gt; står følgende:&lt;/p&gt;
227
228 &lt;blockquote&gt;
229 &lt;p&gt;&quot;6. Anvendelsesområdet for BankID&lt;/p&gt;
230
231 &lt;p&gt;PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
232 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
233 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
234 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
235 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
236 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
237 har inngått avtale med bank om bruk av BankID.&quot;&lt;/p&gt;
238 &lt;/blockquote&gt;
239
240 &lt;p&gt;Det er spesielt retten til &quot;avtaleinngåelse&quot; jeg synes er urimelig
241 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
242 også retten til å kommunsere på vegne av meg med andre brukersteder og
243 signering av meldigner synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
244 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
245 for å få BankID.&lt;/p&gt;
246
247 &lt;p&gt;På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
248 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
249 kundestøtte at &quot;Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
250 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen&quot;. Jeg nektes
251 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
252 signere avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
253
254 &lt;p&gt;Postbankens kundestøtte sier videre at &quot;Det har blitt et krav til
255 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
256 sikkerhet&quot;, uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
257 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
258 fastsatt av &lt;a href=&quot;http://www.kredittilsynet.no/&quot;&gt;kreditttilsynet&lt;/a&gt;
259 og &lt;a href=&quot;http://www.bbs.no/&quot;&gt;BBS&lt;/a&gt;.] Det som er situasjonen er
260 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
261 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
262 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;
263
264 &lt;p&gt;Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
265 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
266 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
267 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
268 begrensing.&lt;/p&gt;
269
270 &lt;p&gt;Jeg har klaget vilkårene inn for &lt;a
271 href=&quot;http://www.forbrukerombudet.no/&quot;&gt;forbrukerombudet&lt;/a&gt;, men
272 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
273 nettbankkontroll over egne midler. :(
274 </description>
275 </item>
276
277 <item>
278 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
279 <link>Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html</link>
280 <guid isPermaLink="true">Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html</guid>
281 <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
282 <description>
283 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
284 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
285 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
286 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
287 resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;
288
289 &lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
290 Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
291 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
292 sensur&quot;. Jeg tok en titt på
293 &lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
294 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
295 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
296 av The Pirate Bay. 5% av dette antallet er 94 235. Det kan dermed
297 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
298 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
299 korrekt sitert.&lt;/p&gt;
300
301 &lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
302 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
303 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
304 musikkbransjenes egne tall? De har
305 &lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
306 demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
307 bruk av musikk.&lt;/p&gt;
308 </description>
309 </item>
310
311 <item>
312 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
313 <link>MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html</link>
314 <guid isPermaLink="true">MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html</guid>
315 <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
316 <description>
317 &lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
318 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
319 hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
320 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
321 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
322 en
323 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
324 jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
325 bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
326 kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
327 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
328 mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
329 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
330 papirbøker.&lt;/p&gt;
331
332 &lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
333 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
334 DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;
335 </description>
336 </item>
337
338 <item>
339 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
340 <link>Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
341 <guid isPermaLink="true">Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
342 <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
343 <description>
344 &lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
345 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
346 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
347 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
348 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;
349
350 &lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
351 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
352 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
353 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;
354
355 &lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
356 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
357 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
358 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
359 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
360 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
361 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
362 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;
363
364 &lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
365 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
366 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
367 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
368 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
369 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
370 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
371 ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;
372
373 &lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøræs tilgjengelig fra
374 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
375 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
376 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
377 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
378 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
379 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;
380
381 &lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
382 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
383 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
384 viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
385 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;
386
387 &lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
388 fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
389 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
390
391 &lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
392 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
393 &lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;. Datagrunnlaget er
394 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
395 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
396 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;
397 </description>
398 </item>
399
400 </channel>
401 </rss>