blog/index.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen</title>
   5                 <description></description>
   6                 <link></link>
   7                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
   8
   9         <item>
  10                 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
  11                 <link>Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html</guid>
  13                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
  14                 <description>
  15 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece&quot;&gt;Aftenposten
  16 melder&lt;/a&gt; at
  17 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig&quot;&gt;nasjonalbiblioteket
  18 og Kopinor har gjort en avtale&lt;/a&gt; som gjør at eldre bøker kan gjøres
  19 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
  20 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
  21 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
  22 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke legger er
  23 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
  24 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
  25 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
  26 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
  27 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
  28 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt&quot;&gt;En
  29 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007&lt;/a&gt; tyder på at tekster i det
  30 fri ikke trenger avtale med Kopinor.&lt;/p&gt;
  31
  32 &lt;p&gt;Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
  33 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
  34 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
  35 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.&lt;/p&gt;
  36
  37 &lt;p&gt;Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
  38 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
  39 fortløpende.&lt;/p&gt;
  40
  41 </description>
  42         </item>
  43
  44         <item>
  45                 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?</title>
  46                 <link>Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html</link>
  47                 <guid isPermaLink="true">Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html</guid>
  48                 <pubDate>Tue, 21 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
  49                 <description>
  50 &lt;p&gt;USAs &lt;a href=&quot;http://www.eff.org/issues/nsa-spying&quot;&gt;massive
  51 avlytting av egne borgere uten lov og dom&lt;/a&gt; er en sak som har
  52 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
  53 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
  54 &lt;a href=&quot;http://www.house.gov/harman/&quot;&gt;Jane Harman&lt;/a&gt; og den
  55 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
  56 &lt;a href=&quot;http://www.aipac.org/&quot;&gt;AIPAC&lt;/a&gt;, men at etterforskningen ble
  57 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
  58 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
  59 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
  60 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
  61 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
  62 i Bush-regjeringen.  Les mer i
  63 &lt;a href=&quot;http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/&quot;&gt;en
  64 kommentar fra Glenn Greenwald&lt;/a&gt;.  Overvåkningshistoriene fra
  65 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.&lt;/p&gt;
  66 </description>
  67         </item>
  68
  69         <item>
  70                 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
  71                 <link>Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
  72                 <guid isPermaLink="true">Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
  73                 <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
  74                 <description>
  75 &lt;p&gt;Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
  76 &lt;a href=&quot;http://www.deltemeninger.no/&quot;&gt;Debattsentralen
  77 deltemeninger.no&lt;/a&gt; under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
  78 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
  79 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
  80 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
  81 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
  82 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
  83 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
  84 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
  85 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
  86 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
  87 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
  88 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
  89 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
  90 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.&lt;/p&gt;
  91 </description>
  92         </item>
  93
  94         <item>
  95                 <title>Reprap-bygging i påsken</title>
  96                 <link>Reprap_bygging_i_p__sken.html</link>
  97                 <guid isPermaLink="true">Reprap_bygging_i_p__sken.html</guid>
  98                 <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
  99                 <description>
 100 &lt;p&gt;Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
 101 til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt; uka etter påske.
 102 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
 103 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
 104 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
 105 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
 106 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
 107 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
 108 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
 109 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
 110 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)&lt;/p&gt;
 111
 112 &lt;p&gt;I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
 113 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
 114 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
 115 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
 116 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
 117 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
 118 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
 119 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.&lt;/p&gt;
 120
 121 &lt;p&gt;Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
 122 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
 123 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
 124 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
 125 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
 126 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
 127 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
 128 &lt;a href=&quot;http://forums.reprap.org/read.php?70,16250&quot;&gt;en
 129 forumposting&lt;/a&gt; viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
 130 helt enkelt å finne ut hva &quot;Fire cement&quot; heter på norsk.  Mange
 131 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
 132 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
 133 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
 134 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
 135 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
 136 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
 137 &lt;a href=&quot;http://robot.hiof.no/node/5&quot;&gt;våre
 138 venner ved Høgskolen i Halden&lt;/a&gt;, og det viste seg at de hadde hatt samme
 139 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
 140 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
 141 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
 142 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
 143 &lt;a href=&quot;http://www.unipak.dk/UK/stovex.html&quot;&gt;Stovex&lt;/a&gt; ovnskitt, og
 144 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
 145 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
 146 &lt;a href=&quot;http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html&quot;&gt;reprap-blogpost&lt;/a&gt;
 147 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
 148 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
 149 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
 150 &lt;a href=&quot;http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3&quot;&gt;Plastruder MK3&lt;/a&gt;
 151 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
 152 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.&lt;/p&gt;
 153 </description>
 154         </item>
 155
 156         <item>
 157                 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
 158                 <link>Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
 159                 <guid isPermaLink="true">Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
 160                 <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>
 161                 <description>
 162 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/&quot;&gt;Dagbladet
 163 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
 164 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger&lt;/a&gt;
 165 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
 166 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
 167 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
 168 &lt;a href=&quot;http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html&quot;&gt;overraskende
 169 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag&lt;/a&gt;,
 170 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.&lt;/p&gt;
 171
 172 &lt;p&gt;Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
 173 &lt;a href=&quot;http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/&quot;&gt;presidentens
 174 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten&lt;/a&gt;.  Mon tro om
 175 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
 176 rettet mot seg.&lt;/p&gt;
 177 </description>
 178         </item>
 179
 180         <item>
 181                 <title>Recording video from cron using VLC</title>
 182                 <link>Recording_video_from_cron_using_VLC.html</link>
 183                 <guid isPermaLink="true">Recording_video_from_cron_using_VLC.html</guid>
 184                 <pubDate>Sun, 5 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
 185                 <description>
 186 &lt;p&gt;One think I have wanted to figure out for a along time is how to
 187 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
 188 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
 189 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
 190 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
 191 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
 192 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
 193 dummy interface, the command line finally presented itself:&lt;/p&gt;
 194
 195 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
 196 SAVEFILE=rms.ogg
 197 DISPLAY= vlc -q $URL \
 198   --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
 199   --intf=dummy&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
 200
 201 &lt;p&gt;The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
 202 duplicating the output stream to &quot;nodisplay&quot; and the file, using the
 203 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
 204 sure no X interface is needed.&lt;/p&gt;
 205
 206 &lt;p&gt;The cron job then need to start this job with the appropriate URL
 207 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
 208 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
 209 &lt;tt&gt;vlc-record&lt;/tt&gt; to use from &lt;tt&gt;at&lt;/tt&gt; or &lt;tt&gt;cron&lt;/tt&gt;:&lt;/p&gt;
 210
 211 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;#!/bin/sh
 212 set -e
 213 URL=&quot;$1&quot;
 214 SAVEFILE=&quot;$2&quot;
 215 DURATION=&quot;$3&quot;
 216 DISPLAY= vlc -q &quot;$URL&quot; \
 217   --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
 218   --intf=dummy &lt; /dev/null &gt; /dev/null 2&gt;&amp;1 &amp;
 219 pid=$!
 220 sleep $DURATION
 221 kill $pid
 222 wait $pid&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
 223 </description>
 224         </item>
 225
 226         <item>
 227                 <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</title>
 228                 <link>Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</link>
 229                 <guid isPermaLink="true">Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</guid>
 230                 <pubDate>Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200</pubDate>
 231                 <description>
 232 &lt;p&gt;Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
 233 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
 234 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
 235 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
 236 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
 237 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
 238 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
 239 application.&lt;/p&gt;
 240
 241 &lt;p&gt;This approach make it possible to replace the client applications
 242 independently of the server applications.  One can even allow users to
 243 use several different applications as long as they handle the selected
 244 protocol and format.  In the normal case, only one client application
 245 is recommended and users only get help if they choose to use this
 246 application, but those that want to deviate from the easy path are not
 247 blocked from doing so.&lt;/p&gt;
 248
 249 &lt;p&gt;It also allow us to replace the server side without forcing the
 250 users to replace their applications, and thus allow us to select the
 251 best server implementation at any moment, when scale and resouce
 252 requirements change.&lt;/p&gt;
 253
 254 &lt;p&gt;I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
 255 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
 256 application that do not use open network protocol or open formats.&lt;/p&gt;
 257 </description>
 258         </item>
 259
 260         <item>
 261                 <title>Returning from Skolelinux developer gathering</title>
 262                 <link>Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</link>
 263                 <guid isPermaLink="true">Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</guid>
 264                 <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
 265                 <description>
 266 &lt;p&gt;I&#39;m sitting on the train going home from this weekends Debian
 267 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
 268 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
 269 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
 270 30 people participated, and I believe it was a great environment to
 271 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
 272 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
 273 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
 274 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
 275 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
 276 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
 277 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
 278 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
 279 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
 280 now. :)&lt;/p&gt;
 281 </description>
 282         </item>
 283
 284         <item>
 285                 <title>Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</title>
 286                 <link>Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</link>
 287                 <guid isPermaLink="true">Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</guid>
 288                 <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 20:30:00 +0200</pubDate>
 289                 <description>
 290 &lt;p&gt;The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
 291 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
 292 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
 293 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
 294 specification handle the content of a lot of system databases, but do
 295 not handle DNS zones and DHCP configuration.&lt;/p&gt;
 296
 297 &lt;p&gt;In &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu/Skolelinux&lt;/a&gt;,
 298 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
 299 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
 300 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
 301 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
 302 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
 303 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
 304 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
 305 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
 306 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
 307 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
 308 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
 309 specifications to cleam up this mess.&lt;/p&gt;
 310
 311 &lt;p&gt;I would like to have one LDAP object representing each computer in
 312 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
 313 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
 314 It need to be efficently stored to make sure it scale well.&lt;/p&gt;
 315
 316 &lt;p&gt;I would also like to have a quick way to map from a user or
 317 computer and to the net group this user or computer is a member.&lt;/p&gt;
 318
 319 &lt;p&gt;Active Directory have done a better job than unix heads like myself
 320 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
 321 new IETF work group?&lt;/p&gt;
 322 </description>
 323         </item>
 324
 325         <item>
 326                 <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
 327                 <link>Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html</link>
 328                 <guid isPermaLink="true">Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html</guid>
 329                 <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
 330                 <description>
 331 &lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
 332 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
 333 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
 334 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
 335 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
 336 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
 337 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
 338 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
 339 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
 340 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
 341 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
 342 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
 343 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
 344 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
 345 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
 346 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
 347 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
 348 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
 349 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
 350 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
 351 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
 352 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
 353 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
 354 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
 355 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
 356 bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;
 357
 358 &lt;p&gt;Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
 359 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
 360 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
 361 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
 362 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
 363 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
 364 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
 365 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
 366 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
 367 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
 368 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
 369 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
 370 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
 371 unngå dette dumme.&lt;/p&gt;
 372
 373 &lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
 374 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
 375 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
 376 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
 377 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
 378 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
 379 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
 380 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;
 381
 382 &lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
 383 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
 384 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
 385 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
 386 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
 387 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
 388 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
 389 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
 390 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
 391 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
 392 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
 393 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
 394 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
 395 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
 396 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
 397 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
 398 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
 399 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
 400 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
 401 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
 402 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
 403 den måten.&lt;/p&gt;
 404
 405 &lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
 406 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
 407 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
 408 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
 409 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
 410 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
 411 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
 412 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
 413 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
 414 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
 415 vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
 416 gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
 417 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
 418 alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;
 419
 420 &lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
 421 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
 422 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
 423 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
 424 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
 425 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
 426 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
 427 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
 428 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
 429 </description>
 430         </item>
 431
 432         </channel>
 433 </rss>