Generated.

[homepage.git] / blog / index.rss

<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
        <channel>
                <title>Petter Reinholdtsen</title>
                <description></description>
                <link></link>
                <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
                <link>Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
                <guid isPermaLink="true">Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
                <pubDate>Sun, 18 Jan 2009 11:15:00 +0100</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
var involvert i OpenStreetmap-prosjektet (hun lurte på hvorfor jeg
kjørte rundt i nabolaget med GPS), var &quot;hvorfor ikke bruke de
offisielle kartene fra kartverket &quot; det første hun spurte om.  Jeg er
usikker på om svaret ga mening, i og med at hun aldri har tenkt nøye
over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle hun med retten til
videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke kopierer kart?  Hva
skulle hun med retten til å publisere endrede utgaver som aldri har
hatt behov for annet enn å notere litt på en kartkopi?  Det er altså
mulig å gå igjennom livet (og det har vært et langt og innholdsrikt
liv for min mormor) uten å forholde seg til opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
slike lesere.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
begresninger gjelder..  &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
&lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;.  De ser pr. i
dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
innholdet hvis de endres):

&lt;blockquote&gt;Betingelser for bruk av data
&lt;br&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
(heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/blockquote&gt;

Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
strid med kriteriene for Free Software
&lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
av FSF&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
publisert i
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
folder om dette&lt;/a&gt;.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>When web browser developers make a video player...</title>
                <link>When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</link>
                <guid isPermaLink="true">When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</guid>
                <pubDate>Sat, 17 Jan 2009 18:50:00 +0100</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;As part of the work we do in &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
good set of HTML tags together to get working embedded video in all
browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
will become easier when the &amp;lt;video&amp;gt; tag is implemented in all
browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
&amp;lt;video&amp;gt; tag, the &amp;lt;object&amp;gt; tag, the &amp;lt;embed&amp;gt; tag and
the &amp;lt;applet&amp;gt; tag.  All of these take a lot of options, and
finding the best options is a major challenge.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I just tested the experimental Opera browser available from &lt;a
href=&quot;http://labs.opera.com&quot;&gt;labs.opera.com&lt;/a&gt;, to see how it handled
a &amp;lt;video&amp;gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
for several minutes for the downloading to finish.  When the download
is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
discover that I have to add the controls=&quot;true&quot; attribute to be able
to get a play button to pres to start the video.  Adding
autoplay=&quot;true&quot; did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
test version of Opera, and that future implementations of the
&amp;lt;video&amp;gt; tag will stream recordings by default, or at least start
playing when the download is done.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The test page I used (since changed to add more attributes) is
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/&quot;&gt;available
from the nuug site&lt;/a&gt;.  Will have to test it with the new Firefox
too.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
                <link>Fiksgatami_begynner____ta_form.html</link>
                <guid isPermaLink="true">Fiksgatami_begynner____ta_form.html</guid>
                <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
med en norsk utgave av
&lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;, og satte igang
et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
å bruke kart og web.  &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no&quot;&gt;En
testinstans&lt;/a&gt; er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
til ny funksjonalitet.
&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami&quot;&gt;Prosjektet&lt;/a&gt;
trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
med dem.  Dette blir bra.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</title>
                <link>Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</link>
                <guid isPermaLink="true">Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</guid>
                <pubDate>Thu, 8 Jan 2009 11:20:00 +0100</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece&quot;&gt;I
følge Aftenposten&lt;/a&gt; vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
er skammelig.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
motsatte er bevist.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
gangen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
kontanter for noen dager siden.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</title>
                <link>Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html</link>
                <guid isPermaLink="true">Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html</guid>
                <pubDate>Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Et langt hopp fremover for &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
i dag.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
bidra med sin kompetanse. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
slik at rammeverket til &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt;-en
kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
når rammen begynner å ta form.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
&lt;a href=&quot;http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html&quot;&gt;Mcor
Matrix&lt;/a&gt; heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
&lt;a href=&quot;http://www.mcortechnologies.com/&quot;&gt; produsentens websider
påstår det skulle skje i 2008.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Software video mixer on a USB stick</title>
                <link>Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</link>
                <guid isPermaLink="true">Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</guid>
                <pubDate>Sun, 28 Dec 2008 15:40:00 +0100</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Norwegian Unix User Group&lt;/a&gt; is
recording our montly presentation on video, and recently we have
worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
directly with the video stream.  For this, we use the
&lt;a href=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/&quot;&gt;dvswitch&lt;/a&gt; package from
the Debian video team.  As this require quite one computer per video
source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
source, sink and mixer applications and
&lt;a href=&quot;http://www.kinodv.org/&quot;&gt;dvgrab&lt;/a&gt;.  To allow this setup to
work without any configuration, I&#39;ve patched dvswitch to use
&lt;a href=&quot;http://www.avahi.org/&quot;&gt;avahi&lt;/a&gt; to connect the various parts
together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
video mixer in a very short time frame.  We will need it for
&lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz&quot;&gt;The
USB image&lt;/a&gt; is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
larger stick as well.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</title>
                <link>Endelig_norsk_stavekontroll_med_st__tte_for_ord_med_bindestrek.html</link>
                <guid isPermaLink="true">Endelig_norsk_stavekontroll_med_st__tte_for_ord_med_bindestrek.html</guid>
                <pubDate>Fri, 26 Dec 2008 11:00:00 +0100</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
&lt;a href=&quot;http://no.speling.org/&quot;&gt;den norske stavekontrollen for bokmål
og nynorsk&lt;/a&gt; til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
Kleveland laget i sin tid.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
&lt;a href=&quot;http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/&quot;&gt;bokmål&lt;/a&gt;
og
&lt;a href=&quot;http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/&quot;&gt;nynorsk&lt;/a&gt;
for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
stavekontrollen.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</title>
                <link>FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</link>
                <guid isPermaLink="true">FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</guid>
                <pubDate>Wed, 17 Dec 2008 15:00:00 +0100</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Jeg overvar i dag &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html&quot;&gt;FADs pressepresentasjon&lt;/a&gt; av arbeidet med ny
programvare for &lt;a href=&quot;http://www.reiseregningen.no/&quot;&gt;skriving av
reiseregninger&lt;/a&gt;, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
&lt;a href=&quot;http://makingwaves.no&quot;&gt;Making Waves&lt;/a&gt; på oppdrag fra FAD, og
kildekoden er tilgjengelig fra
&lt;a href=&quot;https://www.coderesort.com/p/reiseregningen&quot;&gt;CodeResort&lt;/a&gt;.
En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
&quot;egenutviklet&quot; prosjekt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
&lt;pre&gt;&lt;blockquote&gt;&amp;lt;object
  data=&quot;http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf&quot;
  width=&quot;100%&quot;
  height=&quot;100%&quot;
&amp;gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
programvare, som &lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;Gnash&lt;/a&gt; og
&lt;a href=&quot;http://swfdec.freedesktop.org/&quot;&gt;swfdec&lt;/a&gt;.  Jeg spurte
utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
heller ikke testet løsningen mot disse.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
Eclipse-utvidelse i
&lt;a href=&quot;http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/&quot;&gt;en
betautgave for Linux&lt;/a&gt;, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
av &quot;kast det over gjerdet&quot;-metoden for deling, der en legger ut koden
men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
gjorde det litt vanskeligere for brukeren.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</title>
                <link>Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</link>
                <guid isPermaLink="true">Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</guid>
                <pubDate>Tue, 16 Dec 2008 08:00:00 +0100</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach &#39;Hoeken&#39;
Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
bedre denne gangen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
jul.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</title>
                <link>Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</link>
                <guid isPermaLink="true">Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</guid>
                <pubDate>Tue, 9 Dec 2008 12:30:00 +0100</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
og kan melde seg på aktive@nuug.no.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        </channel>
</rss>