blog/archive/2009/01/01.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="ISO-8859-1"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries from January 2009</title>
   5                 <description>Entries from January 2009</description>
   6                 <link>../../../</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</title>
  11                 <link>../../../Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">../../../Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html</guid>
  13                 <pubDate>Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100</pubDate>
  14                 <description>
  15 &lt;p&gt;Et langt hopp fremover for &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
  16 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
  17 i dag.&lt;/p&gt;
  18
  19 &lt;p&gt;I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
  20 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
  21 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
  22 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
  23 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
  24 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
  25 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
  26 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
  27 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
  28 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
  29 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.&lt;/p&gt;
  30
  31 &lt;p&gt;Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
  32 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
  33 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
  34 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
  35 bidra med sin kompetanse. :)&lt;/p&gt;
  36
  37 &lt;p&gt;Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
  38 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
  39 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
  40 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
  41 slik at rammeverket til &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt;-en
  42 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
  43 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
  44 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
  45 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
  46 når rammen begynner å ta form.&lt;/p&gt;
  47
  48 &lt;p&gt;Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
  49 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
  50 &lt;a href=&quot;http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html&quot;&gt;Mcor
  51 Matrix&lt;/a&gt; heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
  52 &lt;a href=&quot;http://www.mcortechnologies.com/&quot;&gt; produsentens websider
  53 påstår det skulle skje i 2008.&lt;/p&gt;
  54 </description>
  55         </item>
  56
  57         <item>
  58                 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</title>
  59                 <link>../../../Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</link>
  60                 <guid isPermaLink="true">../../../Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</guid>
  61                 <pubDate>Thu, 8 Jan 2009 11:20:00 +0100</pubDate>
  62                 <description>
  63 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece&quot;&gt;I
  64 følge Aftenposten&lt;/a&gt; vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
  65 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
  66 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
  67 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
  68 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
  69 er skammelig.&lt;/p&gt;
  70
  71 &lt;p&gt;Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
  72 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
  73 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
  74 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
  75 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
  76 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
  77 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
  78 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
  79 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
  80 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
  81 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
  82 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
  83 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
  84 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.&lt;/p&gt;
  85
  86 &lt;p&gt;Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
  87 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
  88 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
  89 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
  90 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
  91 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
  92 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
  93 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
  94 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
  95 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
  96 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
  97 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
  98 motsatte er bevist.&lt;/p&gt;
  99
 100 &lt;p&gt;Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
 101 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
 102 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
 103 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
 104 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
 105 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
 106 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
 107 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
 108 gangen.&lt;/p&gt;
 109
 110 &lt;p&gt;Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
 111 kontanter for noen dager siden.&lt;/p&gt;
 112 </description>
 113         </item>
 114
 115         <item>
 116                 <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
 117                 <link>../../../Fiksgatami_begynner____ta_form.html</link>
 118                 <guid isPermaLink="true">../../../Fiksgatami_begynner____ta_form.html</guid>
 119                 <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
 120                 <description>
 121 &lt;p&gt;For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
 122 med en norsk utgave av
 123 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;, og satte igang
 124 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
 125 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
 126 å bruke kart og web.  &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no&quot;&gt;En
 127 testinstans&lt;/a&gt; er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
 128 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
 129 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
 130 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
 131 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
 132 til ny funksjonalitet.
 133 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami&quot;&gt;Prosjektet&lt;/a&gt;
 134 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
 135 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
 136 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
 137 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
 138 med dem.  Dette blir bra.&lt;/p&gt;
 139 </description>
 140         </item>
 141
 142         <item>
 143                 <title>When web browser developers make a video player...</title>
 144                 <link>../../../When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</link>
 145                 <guid isPermaLink="true">../../../When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</guid>
 146                 <pubDate>Sat, 17 Jan 2009 18:50:00 +0100</pubDate>
 147                 <description>
 148 &lt;p&gt;As part of the work we do in &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
 149 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
 150 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
 151 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
 152 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
 153 will become easier when the &amp;lt;video&amp;gt; tag is implemented in all
 154 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
 155 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
 156 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
 157 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
 158 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
 159 &amp;lt;video&amp;gt; tag, the &amp;lt;object&amp;gt; tag, the &amp;lt;embed&amp;gt; tag and
 160 the &amp;lt;applet&amp;gt; tag.  All of these take a lot of options, and
 161 finding the best options is a major challenge.&lt;/p&gt;
 162
 163 &lt;p&gt;I just tested the experimental Opera browser available from &lt;a
 164 href=&quot;http://labs.opera.com&quot;&gt;labs.opera.com&lt;/a&gt;, to see how it handled
 165 a &amp;lt;video&amp;gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
 166 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
 167 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
 168 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
 169 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
 170 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
 171 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
 172 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
 173 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
 174 discover that I have to add the controls=&quot;true&quot; attribute to be able
 175 to get a play button to pres to start the video.  Adding
 176 autoplay=&quot;true&quot; did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
 177 test version of Opera, and that future implementations of the
 178 &amp;lt;video&amp;gt; tag will stream recordings by default, or at least start
 179 playing when the download is done.&lt;/p&gt;
 180
 181 &lt;p&gt;The test page I used (since changed to add more attributes) is
 182 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/&quot;&gt;available
 183 from the nuug site&lt;/a&gt;.  Will have to test it with the new Firefox
 184 too.&lt;/p&gt;
 185
 186 &lt;p&gt;In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
 187 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
 188 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
 189 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)&lt;/p&gt;
 190 </description>
 191         </item>
 192
 193         <item>
 194                 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
 195                 <link>../../../Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
 196                 <guid isPermaLink="true">../../../Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
 197                 <pubDate>Sun, 18 Jan 2009 11:15:00 +0100</pubDate>
 198                 <description>
 199 &lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
 200 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
 201 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
 202 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
 203 var involvert i OpenStreetmap-prosjektet (hun lurte på hvorfor jeg
 204 kjørte rundt i nabolaget med GPS), var &quot;hvorfor ikke bruke de
 205 offisielle kartene fra kartverket &quot; det første hun spurte om.  Jeg er
 206 usikker på om svaret ga mening, i og med at hun aldri har tenkt nøye
 207 over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle hun med retten til
 208 videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke kopierer kart?  Hva
 209 skulle hun med retten til å publisere endrede utgaver som aldri har
 210 hatt behov for annet enn å notere litt på en kartkopi?  Det er altså
 211 mulig å gå igjennom livet (og det har vært et langt og innholdsrikt
 212 liv for min mormor) uten å forholde seg til opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;
 213
 214 &lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
 215 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
 216 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
 217 slike lesere.&lt;/p&gt;
 218
 219 &lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
 220 materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
 221 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
 222 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
 223 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
 224 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
 225 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
 226 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
 227 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
 228 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
 229 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
 230 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
 231 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;
 232
 233 &lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
 234 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
 235 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
 236 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
 237 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
 238 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
 239 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
 240 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
 241 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
 242 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
 243 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
 244 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
 245 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
 246 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
 247 begresninger gjelder..  &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
 248 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
 249 de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 250
 251 &lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
 252 &lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
 253 institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;.  De ser pr. i
 254 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
 255 innholdet hvis de endres):
 256
 257 &lt;blockquote&gt;Betingelser for bruk av data
 258 &lt;br&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
 259 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
 260 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
 261 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
 262 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
 263 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
 264 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
 265 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
 266 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
 267 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
 268 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
 269 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
 270 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
 271 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
 272 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/blockquote&gt;
 273
 274 Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
 275 tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
 276 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
 277 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
 278 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
 279 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
 280 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
 281 strid med kriteriene for Free Software
 282 &lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
 283 av FSF&lt;/a&gt;,
 284 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
 285 Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
 286 publisert i
 287 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
 288 folder om dette&lt;/a&gt;.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
 289 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
 290 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
 291 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
 292 og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
 293 </description>
 294         </item>
 295
 296         </channel>
 297 </rss>