blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a></div>
  24   <div class="date">2009-04-17 20:00</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
  27 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
  28 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
  29 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
  30 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
  31 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
  32 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
  33 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
  34 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
  35 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
  36 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
  37 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
  38 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
  39 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
  40 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
  41 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
  42 </div>
  43   <div class="tags">
  44
  45
  46
  47    Tags: <a href="tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/web">web</a>.
  48
  49   </div>
  50  </div>
  51  <div class="padding"></div>
  52
  53  <div class="entry">
  54   <div class="title"><a href="Reprap_bygging_i_p__sken.html">Reprap-bygging i påsken</a></div>
  55   <div class="date">2009-04-12 10:00</div>
  56   <div class="body">
  57 <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
  58 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
  59 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
  60 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
  61 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
  62 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
  63 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
  64 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
  65 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
  66 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
  67 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
  68
  69 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
  70 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
  71 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
  72 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
  73 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
  74 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
  75 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
  76 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
  77
  78 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
  79 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
  80 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
  81 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
  82 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
  83 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
  84 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
  85 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
  86 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
  87 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
  88 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
  89 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
  90 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
  91 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
  92 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
  93 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
  94 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
  95 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
  96 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
  97 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
  98 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
  99 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
 100 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
 101 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
 102 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
 103 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
 104 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
 105 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
 106 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
 107 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
 108 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
 109 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
 110 </div>
 111   <div class="tags">
 112
 113
 114
 115    Tags: <a href="tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/reprap">reprap</a>.
 116
 117   </div>
 118  </div>
 119  <div class="padding"></div>
 120
 121  <div class="entry">
 122   <div class="title"><a href="Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a></div>
 123   <div class="date">2009-04-10 00:10</div>
 124   <div class="body">
 125 <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
 126 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
 127 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
 128 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
 129 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
 130 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
 131 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
 132 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
 133 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
 134
 135 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
 136 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
 137 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
 138 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
 139 rettet mot seg.</p>
 140 </div>
 141   <div class="tags">
 142
 143
 144
 145    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>.
 146
 147   </div>
 148  </div>
 149  <div class="padding"></div>
 150
 151  <div class="entry">
 152   <div class="title"><a href="Recording_video_from_cron_using_VLC.html">Recording video from cron using VLC</a></div>
 153   <div class="date">2009-04-05 10:00</div>
 154   <div class="body">
 155 <p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
 156 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
 157 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
 158 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
 159 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
 160 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
 161 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
 162 dummy interface, the command line finally presented itself:</p>
 163
 164 <blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
 165 SAVEFILE=rms.ogg
 166 DISPLAY= vlc -q $URL \
 167   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
 168   --intf=dummy</pre></blockquote>
 169
 170 <p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
 171 duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
 172 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
 173 sure no X interface is needed.</p>
 174
 175 <p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
 176 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
 177 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
 178 <tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p>
 179
 180 <blockquote><pre>#!/bin/sh
 181 set -e
 182 URL="$1"
 183 SAVEFILE="$2"
 184 DURATION="$3"
 185 DISPLAY= vlc -q "$URL" \
 186   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
 187   --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
 188 pid=$!
 189 sleep $DURATION
 190 kill $pid
 191 wait $pid</pre></blockquote>
 192 </div>
 193   <div class="tags">
 194
 195
 196
 197    Tags: <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/video">video</a>.
 198
 199   </div>
 200  </div>
 201  <div class="padding"></div>
 202
 203  <div class="entry">
 204   <div class="title"><a href="Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a></div>
 205   <div class="date">2009-03-30 11:50</div>
 206   <div class="body">
 207 <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
 208 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
 209 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
 210 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
 211 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
 212 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
 213 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
 214 application.</p>
 215
 216 <p>This approach make it possible to replace the client applications
 217 independently of the server applications.  One can even allow users to
 218 use several different applications as long as they handle the selected
 219 protocol and format.  In the normal case, only one client application
 220 is recommended and users only get help if they choose to use this
 221 application, but those that want to deviate from the easy path are not
 222 blocked from doing so.</p>
 223
 224 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
 225 users to replace their applications, and thus allow us to select the
 226 best server implementation at any moment, when scale and resouce
 227 requirements change.</p>
 228
 229 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
 230 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
 231 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
 232 </div>
 233   <div class="tags">
 234
 235
 236
 237    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>.
 238
 239   </div>
 240  </div>
 241  <div class="padding"></div>
 242
 243  <div class="entry">
 244   <div class="title"><a href="Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a></div>
 245   <div class="date">2009-03-29 21:00</div>
 246   <div class="body">
 247 <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
 248 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
 249 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
 250 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
 251 30 people participated, and I believe it was a great environment to
 252 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
 253 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
 254 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
 255 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
 256 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
 257 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
 258 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
 259 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
 260 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
 261 now. :)</p>
 262 </div>
 263   <div class="tags">
 264
 265
 266
 267    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 268
 269   </div>
 270  </div>
 271  <div class="padding"></div>
 272
 273  <div class="entry">
 274   <div class="title"><a href="Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</a></div>
 275   <div class="date">2009-03-29 20:30</div>
 276   <div class="body">
 277 <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
 278 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
 279 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
 280 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
 281 specification handle the content of a lot of system databases, but do
 282 not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
 283
 284 <p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
 285 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
 286 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
 287 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
 288 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
 289 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
 290 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
 291 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
 292 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
 293 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
 294 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
 295 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
 296 specifications to cleam up this mess.</p>
 297
 298 <p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
 299 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
 300 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
 301 It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
 302
 303 <p>I would also like to have a quick way to map from a user or
 304 computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
 305
 306 <p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
 307 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
 308 new IETF work group?</p>
 309 </div>
 310   <div class="tags">
 311
 312
 313
 314    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 315
 316   </div>
 317  </div>
 318  <div class="padding"></div>
 319
 320  <div class="entry">
 321   <div class="title"><a href="Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a></div>
 322   <div class="date">2009-03-28 10:50</div>
 323   <div class="body">
 324 <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
 325 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
 326 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
 327 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
 328 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
 329 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
 330 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
 331 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
 332 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
 333 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
 334 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
 335 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
 336 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
 337 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
 338 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
 339 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
 340 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
 341 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
 342 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
 343 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
 344 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
 345 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
 346 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
 347 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
 348 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
 349 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
 350
 351 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
 352 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
 353 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
 354 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
 355 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
 356 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
 357 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
 358 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
 359 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
 360 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
 361 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
 362 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
 363 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
 364 unngå dette dumme.</p>
 365
 366 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
 367 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
 368 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
 369 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
 370 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
 371 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
 372 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
 373 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
 374
 375 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
 376 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
 377 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
 378 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
 379 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
 380 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
 381 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
 382 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
 383 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
 384 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
 385 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
 386 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
 387 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
 388 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
 389 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
 390 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
 391 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
 392 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
 393 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
 394 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
 395 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
 396 den måten.</p>
 397
 398 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
 399 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
 400 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
 401 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
 402 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
 403 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
 404 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
 405 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
 406 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
 407 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
 408 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
 409 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
 410 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
 411 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
 412
 413 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
 414 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
 415 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
 416 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
 417 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
 418 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
 419 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
 420 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
 421 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
 422 </div>
 423   <div class="tags">
 424
 425
 426
 427    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>.
 428
 429   </div>
 430  </div>
 431  <div class="padding"></div>
 432
 433  <div class="entry">
 434   <div class="title"><a href="Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a></div>
 435   <div class="date">2009-03-27 11:30</div>
 436   <div class="body">
 437 <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
 438 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
 439 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
 440 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
 441 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
 442 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
 443 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
 444 antagelsene som legges til grunn.</p>
 445
 446 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
 447 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
 448 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
 449 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
 450 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
 451 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
 452 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
 453 middelalderen.</p>
 454
 455 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
 456 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
 457 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
 458 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
 459 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
 460 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
 461 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
 462 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
 463 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
 464 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
 465 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
 466 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
 467 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
 468 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
 469 dag.</p>
 470
 471 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
 472 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
 473 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
 474 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
 475 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
 476 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
 477 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
 478 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
 479 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
 480 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
 481 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
 482 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
 483 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
 484 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
 485 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
 486 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
 487 og matematikk.</p>
 488
 489 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
 490 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
 491 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
 492 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
 493 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
 494 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
 495 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
 496 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
 497 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
 498 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
 499 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
 500 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
 501 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
 502 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
 503 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
 504 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
 505 </div>
 506   <div class="tags">
 507
 508
 509
 510    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/vitenskap">vitenskap</a>.
 511
 512   </div>
 513  </div>
 514  <div class="padding"></div>
 515
 516  <div class="entry">
 517   <div class="title"><a href="F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a></div>
 518   <div class="date">2009-03-19 22:15</div>
 519   <div class="body">
 520 <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
 521 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
 522 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
 523 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
 524 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
 525 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
 526 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
 527 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
 528 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
 529 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
 530 har nok kraft til å få hele akslingen til å
 531 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
 532 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
 533 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
 534 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
 535 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
 536 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
 537 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
 538 må strammes skikkelig til før første
 539 utskrift.</p>
 540
 541 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
 542 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
 543 limingen, som
 544 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
 545 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
 546 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
 547 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
 548 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
 549 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
 550 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
 551 </div>
 552   <div class="tags">
 553
 554
 555
 556    Tags: <a href="tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/reprap">reprap</a>.
 557
 558   </div>
 559  </div>
 560  <div class="padding"></div>
 561
 562  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 563
 564 <div id="sidebar">
 565
 566
 567
 568
 569
 570 <h2>Archive</h2>
 571 <ul>
 572
 573 <li>2009
 574 <ul>
 575
 576 <li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 577
 578 <li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 579
 580 <li><a href="archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 581
 582 <li><a href="archive/2009/04/">April (4)</a></li>
 583
 584 </ul></li>
 585
 586 <li>2008
 587 <ul>
 588
 589 <li><a href="archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 590
 591 <li><a href="archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 592
 593 </ul></li>
 594
 595 </ul>
 596
 597
 598
 599 <h2>Tags</h2>
 600 <ul>
 601
 602  <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (10)</a></li>
 603
 604  <li><a href="tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 605
 606  <li><a href="tags/aros">aros (1)</a></li>
 607
 608  <li><a href="tags/debian">debian (6)</a></li>
 609
 610  <li><a href="tags/debian edu">debian edu (6)</a></li>
 611
 612  <li><a href="tags/english">english (10)</a></li>
 613
 614  <li><a href="tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
 615
 616  <li><a href="tags/fildeling">fildeling (1)</a></li>
 617
 618  <li><a href="tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 619
 620  <li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
 621
 622  <li><a href="tags/norsk">norsk (34)</a></li>
 623
 624  <li><a href="tags/nuug">nuug (34)</a></li>
 625
 626  <li><a href="tags/personvern">personvern (4)</a></li>
 627
 628  <li><a href="tags/reprap">reprap (10)</a></li>
 629
 630  <li><a href="tags/rss">rss (1)</a></li>
 631
 632  <li><a href="tags/standard">standard (2)</a></li>
 633
 634  <li><a href="tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 635
 636  <li><a href="tags/video">video (6)</a></li>
 637
 638  <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 639
 640  <li><a href="tags/web">web (3)</a></li>
 641
 642 </ul>
 643
 644 </div>
 645
 646 <p style="text-align: right">
 647 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.5</a>
 648 </p>
 649 </body>
 650 </html>