]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blob - blog/index.html
Generated.
[homepage.git] / blog / index.html
1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
2 "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
3 <html>
4 <head>
5 <title>Petter Reinholdtsen</title>
6 <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="style.css">
7 <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="index.rss" type="application/rss+xml">
8
9 </head>
10 <body>
11
12 <div class="title">
13 <h1>
14 <a href="">Petter Reinholdtsen</a>
15
16 </h1>
17
18 </div>
19
20
21
22 <div class="entry">
23 <div class="title"><a href="Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a></div>
24 <div class="date">2009-10-10 22:00</div>
25 <div class="body">
26 <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
27 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
28 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
29 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
30 resultatet fra den rettsaken.</p>
31
32 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
33 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
34 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
35 sensur". Jeg tok en titt på
36 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
37 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
38 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
39 av The Pirate Bay. 5% av dette antallet er 94 235. Det kan dermed
40 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
41 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
42 korrekt sitert.</p>
43
44 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
45 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
46 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
47 musikkbransjenes egne tall? De har
48 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
49 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
50 bruk av musikk.</p>
51 </div>
52 <div class="tags">
53
54
55
56 Tags: <a href="tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
57
58 </div>
59 </div>
60 <div class="padding"></div>
61
62 <div class="entry">
63 <div class="title"><a href="MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a></div>
64 <div class="date">2009-09-23 10:00</div>
65 <div class="body">
66 <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
67 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
68 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
69 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
70 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
71 en
72 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
73 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
74 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
75 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
76 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
77 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
78 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
79 papirbøker.</p>
80
81 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
82 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
83 DRM må anses som et kjøp.</p>
84 </div>
85 <div class="tags">
86
87
88
89 Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
90
91 </div>
92 </div>
93 <div class="padding"></div>
94
95 <div class="entry">
96 <div class="title"><a href="Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a></div>
97 <div class="date">2009-08-23 10:00</div>
98 <div class="body">
99 <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
100 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
101 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
102 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
103 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
104
105 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
106 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
107 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
108 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
109
110 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
111 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
112 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
113 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
114 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
115 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
116 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
117 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
118
119 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
120 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
121 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
122 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
123 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
124 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
125 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
126 ikke har sjøkart i båten.</p>
127
128 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøræs tilgjengelig fra
129 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
130 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
131 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
132 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
133 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
134 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
135
136 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
137 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
138 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
139 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
140 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
141
142 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
143 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
144 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
145
146 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
147 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
148 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>. Datagrunnlaget er
149 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
150 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
151 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
152 </div>
153 <div class="tags">
154
155
156
157 Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
158
159 </div>
160 </div>
161 <div class="padding"></div>
162
163 <div class="entry">
164 <div class="title"><a href="Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a></div>
165 <div class="date">2009-08-12 15:50</div>
166 <div class="body">
167 <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
168 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
169 OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using
170 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
171
172 <table>
173 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
174 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
175 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
176 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
177 </table>
178
179 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
180 got these numbers:</p>
181
182 <table>
183 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
184 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
185 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299 </td> <td>pptx:741</td></tr>
186 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187 </td> <td>xlsx:372</td></tr>
187 </table>
188
189 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
190
191 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
192 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
193 they are conduced in another country. Because of this, I did the same
194 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
195 search done from a machine here in Norway.</p>
196
197
198 <table>
199 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
200 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
201 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
202 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
203 </table>
204
205 <p>And with 'site:no':
206
207 <table>
208 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
209 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
210 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
211 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186 </td> <td>xlsx:296</td></tr>
212 </table>
213
214 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
215 numbers.</p>
216 </div>
217 <div class="tags">
218
219
220
221 Tags: <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>, <a href="tags/web">web</a>.
222
223 </div>
224 </div>
225 <div class="padding"></div>
226
227 <div class="entry">
228 <div class="title"><a href="ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a></div>
229 <div class="date">2009-08-08 14:00</div>
230 <div class="body">
231 <p>According to <a
232 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
233 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
234 29500 (ISO OOXML) is 809 pages. His interesting point is that the
235 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
236 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
237 can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair,
238 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
239 close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee
240 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
241 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
242
243 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
244 with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF
245 seminar this autumn.</p>
246 </div>
247 <div class="tags">
248
249
250
251 Tags: <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>.
252
253 </div>
254 </div>
255 <div class="padding"></div>
256
257 <div class="entry">
258 <div class="title"><a href="Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html">Debian has switched to dependency based boot sequencing</a></div>
259 <div class="date">2009-07-27 23:50</div>
260 <div class="body">
261 <p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
262 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
263 have been migrated to using dependency based boot sequencing. This
264 conclude work me and others have been doing for the last three days.
265 It feels great to see this finally part of the default Debian
266 installation. Now we just need to weed out the last few problems that
267 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
268
269 <p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
270 fixing the more fundamental problem of handing the event based
271 non-predictable kernel in the early boot.</p>
272 </div>
273 <div class="tags">
274
275
276
277 Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
278
279 </div>
280 </div>
281 <div class="padding"></div>
282
283 <div class="entry">
284 <div class="title"><a href="Taking_over_sysvinit_development.html">Taking over sysvinit development</a></div>
285 <div class="date">2009-07-22 23:00</div>
286 <div class="body">
287 <p>After several years of frustration with the lack of activity from
288 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
289 take over the package and become the new upstream. The number of
290 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
291 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
292 the package up to date.</p>
293
294 <p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
295 and my Debian co-maintainer Kel Modderman. About 10 days ago, I made
296 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
297 and Fedora), based on the patches currently in use in these
298 distributions. We Debian maintainers plan to move to this tarball as
299 the new upstream as soon as we find time to do the merge. Since the
300 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
301 upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue
302 development there. The project is registered and currently waiting
303 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
304 approved, we will import the old versions from svn and continue
305 working on the future release.</p>
306
307 <p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
308 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>
309 </div>
310 <div class="tags">
311
312
313
314 Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
315
316 </div>
317 </div>
318 <div class="padding"></div>
319
320 <div class="entry">
321 <div class="title"><a href="Regjerningens_oppsummering_av_h__ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a></div>
322 <div class="date">2009-07-09 14:40</div>
323 <div class="body">
324 <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
325 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
326 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
327 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
328 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
329 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
330 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
331 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
332 UTKAST</a>".</p>
333
334 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
335 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
336 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
337 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
338 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
339 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
340 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
341 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
342 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
343 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
344 </div>
345 <div class="tags">
346
347
348
349 Tags: <a href="tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>, <a href="tags/video">video</a>.
350
351 </div>
352 </div>
353 <div class="padding"></div>
354
355 <div class="entry">
356 <div class="title"><a href="Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a></div>
357 <div class="date">2009-07-06 21:00</div>
358 <div class="body">
359 <p>Jeg ble glad da regjeringen
360 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
361 versjon 2 av
362 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
363 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
364 faktisk var vedtatt etter
365 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
366 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
367 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
368 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
369 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
370 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
371 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
372 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
373 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
374 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
375 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
376 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
377 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
378 lyden.</p>
379
380 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
381 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
382 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
383 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
384 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
385 mot dette i
386 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
387 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
388 </div>
389 <div class="tags">
390
391
392
393 Tags: <a href="tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>, <a href="tags/video">video</a>.
394
395 </div>
396 </div>
397 <div class="padding"></div>
398
399 <div class="entry">
400 <div class="title"><a href="Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a></div>
401 <div class="date">2009-06-26-13:30</div>
402 <div class="body">
403 <p>I
404 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
405 sin høringsuttalelse</a> til
406 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
407 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
408 de av seg følgende FUD-perle:</p>
409
410 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
411 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
412 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
413 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
414 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
415 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
416 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
417 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
418 standarder."</blockquote></p>
419
420 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
421 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
422 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
423 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
424 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
425 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
426 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>. Theora er
427
428 under standardisering via IETF, med
429 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
430 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
431 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
432 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
433 jeg ikke finner tegn til at <a
434 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
435 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
436 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
437 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
438 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
439 til FLAC.</p>
440
441 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
442 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
443 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
444 </div>
445 <div class="tags">
446
447
448
449 Tags: <a href="tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/standard">standard</a>, <a href="tags/video">video</a>.
450
451 </div>
452 </div>
453 <div class="padding"></div>
454
455 <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
456
457 <div id="sidebar">
458
459
460
461
462
463 <h2>Archive</h2>
464 <ul>
465
466 <li>2009
467 <ul>
468
469 <li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
470
471 <li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
472
473 <li><a href="archive/2009/03/">March (12)</a></li>
474
475 <li><a href="archive/2009/04/">April (10)</a></li>
476
477 <li><a href="archive/2009/05/">May (9)</a></li>
478
479 <li><a href="archive/2009/06/">June (3)</a></li>
480
481 <li><a href="archive/2009/07/">July (4)</a></li>
482
483 <li><a href="archive/2009/08/">August (3)</a></li>
484
485 <li><a href="archive/2009/09/">September (1)</a></li>
486
487 <li><a href="archive/2009/10/">October (1)</a></li>
488
489 </ul></li>
490
491 <li>2008
492 <ul>
493
494 <li><a href="archive/2008/11/">November (5)</a></li>
495
496 <li><a href="archive/2008/12/">December (7)</a></li>
497
498 </ul></li>
499
500 </ul>
501
502
503
504 <h2>Tags</h2>
505 <ul>
506
507 <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (11)</a></li>
508
509 <li><a href="tags/amiga">amiga (1)</a></li>
510
511 <li><a href="tags/aros">aros (1)</a></li>
512
513 <li><a href="tags/debian">debian (14)</a></li>
514
515 <li><a href="tags/debian edu">debian edu (7)</a></li>
516
517 <li><a href="tags/english">english (17)</a></li>
518
519 <li><a href="tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
520
521 <li><a href="tags/fildeling">fildeling (4)</a></li>
522
523 <li><a href="tags/lenker">lenker (1)</a></li>
524
525 <li><a href="tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
526
527 <li><a href="tags/multimedia">multimedia (5)</a></li>
528
529 <li><a href="tags/norsk">norsk (54)</a></li>
530
531 <li><a href="tags/nuug">nuug (56)</a></li>
532
533 <li><a href="tags/opphavsrett">opphavsrett (8)</a></li>
534
535 <li><a href="tags/personvern">personvern (8)</a></li>
536
537 <li><a href="tags/reprap">reprap (10)</a></li>
538
539 <li><a href="tags/rss">rss (1)</a></li>
540
541 <li><a href="tags/sikkerhet">sikkerhet (3)</a></li>
542
543 <li><a href="tags/standard">standard (9)</a></li>
544
545 <li><a href="tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
546
547 <li><a href="tags/video">video (9)</a></li>
548
549 <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
550
551 <li><a href="tags/web">web (5)</a></li>
552
553 </ul>
554
555 </div>
556
557 <p style="text-align: right">
558 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.7</a>
559 </p>
560 </body>
561 </html>