blog/draft/2012-0-skolelinux-markus-gamenius.txt

   1 Title: Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
   2 Tags: norsk, debian edu, intervju
   3 Date: 2012-06-25 11:30
   4
   5 <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
   6
   7 Markus Gamenius
   8
   9 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
  10
  11 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år. Utdannet biolog med ymse fag
  12 på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på Ulsrud
  13 VGS i Oslo. Sendere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS, som
  14 jeg solgte til Redpil (den gangen Redpil Linpro AS).  I dag jobber jeg
  15 med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i en del
  16 ulike IT-ralaterte bedrifter.</p>
  17
  18 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
  19
  20 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
  21 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
  22 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
  23 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
  24 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
  25 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske mange
  26 maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
  27 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe bedre,
  28 uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen" og
  29 Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
  30 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
  31 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
  32 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
  33 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
  34 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på Windows.</p>
  35
  36 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  37
  38 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
  39 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at vi
  40 kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte mye,
  41 men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
  42 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
  43 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
  44 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så dumt
  45 at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med WIn, slik
  46 at vi slapp mye feil og problemer som ble forårsaket av "kreative"
  47 elever.</p>
  48
  49 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  50
  51 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville
  52 ha. Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer
  53 de ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det
  54 meste av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
  55
  56 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
  57
  58 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
  59 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den
  60 bærbare. Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker
  61 jeg HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
  62 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
  63 flere år finansiert et prosjekt som heter Found IT
  64 http://www.found.no/ Dette er et prosjekt der vi lager et rammeverk
  65 for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det er Alex Brasetvik som
  66 er daglig leder i Found IT.</p>
  67
  68 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
  69 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
  70
  71 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
  72 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
  73 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
  74 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
  75 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri
  76 programvare. Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille
  77 rundt miljøet, eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var
  78 aktiv? Uansett er det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>