blog/index.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen</title>
   5                 <description></description>
   6                 <link></link>
   7                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
   8
   9         <item>
  10                 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG</title>
  11                 <link>F__rste_vellykkede_videostr__m_fra_NUUG.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">F__rste_vellykkede_videostr__m_fra_NUUG.html</guid>
  13                 <pubDate>Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100</pubDate>
  14                 <description>
  15 &lt;p&gt;Jeg ble glad for å se under
  16 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/&quot;&gt;gårdagens
  17 medlemsmøte&lt;/a&gt; i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
  18 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
  19 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
  20 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
  21 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
  22 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
  23 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
  24 webserver og komprimert.&lt;/p&gt;
  25 </description>
  26         </item>
  27
  28         <item>
  29                 <title>Min reprap tar sakte form</title>
  30                 <link>Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
  31                 <guid isPermaLink="true">Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
  32                 <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
  33                 <description>
  34 &lt;p&gt;Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
  35 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
  36 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
  37 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
  38 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
  39 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
  40 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
  41 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  &lt;/p&gt;
  42
  43 &lt;p&gt;For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
  44 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
  45 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
  46 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
  47 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
  48 stjernehjulet, eller lime det fast.&lt;/p&gt;
  49
  50 &lt;p&gt;For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
  51 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
  52 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.&lt;/p&gt;
  53
  54 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
  55 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
  56 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
  57 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
  58 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)&lt;/p&gt;
  59
  60 &lt;p&gt;Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
  61 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
  62 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
  63 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
  64 arbeidet.&lt;/p&gt;
  65 </description>
  66         </item>
  67
  68         <item>
  69                 <title>Norge trenger en personvernforening</title>
  70                 <link>Norge_trenger_en_personvernforening.html</link>
  71                 <guid isPermaLink="true">Norge_trenger_en_personvernforening.html</guid>
  72                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 18:35:00 +0100</pubDate>
  73                 <description>
  74 &lt;p&gt;De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
  75 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;foreningen Personvern i Norge&lt;/a&gt;.  Norge
  76 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
  77 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
  78 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
  79 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
  80 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
  81 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
  82 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
  83 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
  84 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
  85 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
  86 nå får vi se om noen er enig.&lt;/p&gt;
  87 </description>
  88         </item>
  89
  90         <item>
  91                 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
  92                 <link>Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
  93                 <guid isPermaLink="true">Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
  94                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
  95                 <description>
  96 &lt;p&gt;Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
  97 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
  98 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
  99 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
 100 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
 101 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
 102 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
 103 &lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html&quot;&gt;skrevet litt om dette&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 104
 105 &lt;p&gt;I dag kom jeg over
 106 &lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege&quot;&gt;en
 107 bloggpost fra Simon Phipps&lt;/a&gt; som foreslår å bruke intellektuelt
 108 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
 109 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
 110 forteller videre at noen jobber med å skrive
 111 &lt;a href=&quot;http://www.intellectualprivilege.com/book.html&quot;&gt;en bok med
 112 tittel Intellectual Privilege&lt;/a&gt;, og at boken er anbefalt av Lawrence
 113 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
 114 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
 115 forretningshemmeligheter framover.&lt;/p&gt;
 116 </description>
 117         </item>
 118
 119         <item>
 120                 <title>Fri  og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
 121                 <link>Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
 122                 <guid isPermaLink="true">Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
 123                 <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
 124                 <description>
 125 &lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
 126 og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
 127 pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;.  Der ble definisjonen til
 128 &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
 129 &lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
 130 European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og
 131 &lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.
 132
 133 Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
 134 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
 135 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
 136 arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
 137 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
 138 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
 139
 140 &lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
 141 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
 142 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
 143 definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;.  Jeg liker måten de bryter
 144 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
 145 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
 146 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
 147 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
 148
 149 &lt;blockquote&gt;
 150 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 151
 152 &lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
 153 som følger:&lt;/p&gt;
 154 &lt;ul&gt;
 155 &lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
 156 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
 157 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
 158 tid.&lt;/li&gt;
 159 &lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
 160 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
 161 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
 162 å delta.&lt;/li&gt;
 163 &lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
 164 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
 165 bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
 166 &lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
 167 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
 168 &lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
 169 &lt;/ul&gt;
 170 &lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
 171 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
 172 produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
 173 &lt;/blockquote&gt;
 174
 175 &lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
 176 </description>
 177         </item>
 178
 179         <item>
 180                 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
 181                 <link>Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html</link>
 182                 <guid isPermaLink="true">Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html</guid>
 183                 <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
 184                 <description>
 185 &lt;p&gt;Kom over
 186 &lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
 187 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at
 188 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
 189 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
 190 &lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
 191 Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935.  Det må jeg si var
 192 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
 193 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;
 194
 195 &lt;p&gt;Innlegget minner meg på
 196 &lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
 197 presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
 198 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
 199 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
 200 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
 201 og
 202 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
 203 oppløsning.&lt;/p&gt;
 204 </description>
 205         </item>
 206
 207         <item>
 208                 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
 209                 <link>ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html</link>
 210                 <guid isPermaLink="true">ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html</guid>
 211                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
 212                 <description>
 213 &lt;p&gt;I går publiserte
 214 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
 215 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
 216 og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
 217 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
 218 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
 219 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
 220 en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
 221
 222 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
 223 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
 224 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
 225 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
 226 </description>
 227         </item>
 228
 229         <item>
 230                 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
 231                 <link>Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
 232                 <guid isPermaLink="true">Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
 233                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
 234                 <description>
 235 &lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
 236 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
 237 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
 238 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
 239 var involvert i
 240 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
 241 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
 242 &quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
 243 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
 244 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
 245 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
 246 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
 247 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
 248 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
 249 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
 250 opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;
 251
 252 &lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
 253 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
 254 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
 255 slike lesere.&lt;/p&gt;
 256
 257 &lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
 258 materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
 259 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
 260 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
 261 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
 262 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
 263 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
 264 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
 265 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
 266 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
 267 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
 268 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
 269 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;
 270
 271 &lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
 272 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
 273 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
 274 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
 275 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
 276 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
 277 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
 278 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
 279 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
 280 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
 281 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
 282 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
 283 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
 284 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
 285 begresninger gjelder..  &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
 286 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
 287 de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 288
 289 &lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
 290 &lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
 291 institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;.  De ser pr. i
 292 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
 293 innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;
 294
 295 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
 296 &lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
 297 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
 298 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
 299 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
 300 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
 301 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
 302 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
 303 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
 304 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
 305 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
 306 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
 307 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
 308 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
 309 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
 310 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
 311
 312 &lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
 313 tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
 314 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
 315 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
 316 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
 317 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
 318 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
 319 strid med kriteriene for Free Software
 320 &lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
 321 av FSF&lt;/a&gt;,
 322 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
 323 Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
 324 publisert i
 325 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
 326 folder om dette&lt;/a&gt;.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
 327 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
 328 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
 329 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
 330 og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
 331 </description>
 332         </item>
 333
 334         <item>
 335                 <title>When web browser developers make a video player...</title>
 336                 <link>When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</link>
 337                 <guid isPermaLink="true">When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</guid>
 338                 <pubDate>Sat, 17 Jan 2009 18:50:00 +0100</pubDate>
 339                 <description>
 340 &lt;p&gt;As part of the work we do in &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
 341 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
 342 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
 343 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
 344 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
 345 will become easier when the &amp;lt;video&amp;gt; tag is implemented in all
 346 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
 347 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
 348 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
 349 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
 350 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
 351 &amp;lt;video&amp;gt; tag, the &amp;lt;object&amp;gt; tag, the &amp;lt;embed&amp;gt; tag and
 352 the &amp;lt;applet&amp;gt; tag.  All of these take a lot of options, and
 353 finding the best options is a major challenge.&lt;/p&gt;
 354
 355 &lt;p&gt;I just tested the experimental Opera browser available from &lt;a
 356 href=&quot;http://labs.opera.com&quot;&gt;labs.opera.com&lt;/a&gt;, to see how it handled
 357 a &amp;lt;video&amp;gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
 358 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
 359 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
 360 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
 361 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
 362 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
 363 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
 364 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
 365 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
 366 discover that I have to add the controls=&quot;true&quot; attribute to be able
 367 to get a play button to pres to start the video.  Adding
 368 autoplay=&quot;true&quot; did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
 369 test version of Opera, and that future implementations of the
 370 &amp;lt;video&amp;gt; tag will stream recordings by default, or at least start
 371 playing when the download is done.&lt;/p&gt;
 372
 373 &lt;p&gt;The test page I used (since changed to add more attributes) is
 374 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/&quot;&gt;available
 375 from the nuug site&lt;/a&gt;.  Will have to test it with the new Firefox
 376 too.&lt;/p&gt;
 377
 378 &lt;p&gt;In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
 379 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
 380 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
 381 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)&lt;/p&gt;
 382 </description>
 383         </item>
 384
 385         <item>
 386                 <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
 387                 <link>Fiksgatami_begynner____ta_form.html</link>
 388                 <guid isPermaLink="true">Fiksgatami_begynner____ta_form.html</guid>
 389                 <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
 390                 <description>
 391 &lt;p&gt;For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
 392 med en norsk utgave av
 393 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;, og satte igang
 394 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
 395 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
 396 å bruke kart og web.  &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no&quot;&gt;En
 397 testinstans&lt;/a&gt; er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
 398 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
 399 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
 400 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
 401 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
 402 til ny funksjonalitet.
 403 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami&quot;&gt;Prosjektet&lt;/a&gt;
 404 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
 405 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
 406 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
 407 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
 408 med dem.  Dette blir bra.&lt;/p&gt;
 409 </description>
 410         </item>
 411
 412         </channel>
 413 </rss>