blog/data/2013-05-24-skolelinux-nirosan-thiyagalingam.txt

   1 Title: Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam
   2 Tags: norsk, debian edu, intervju
   3 Date: 2013-05-24 21:40
   4
   5 <p>En ting
   6 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a> har
   7 hatt mye glede av er studentprosjekter.  F.eks.  er
   8 <a href="http://linuxstopmotion.org/">stillbildeanimasjonssystemet
   9 Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux.  De siste
  10 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
  11 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRiSK</a> testet hva en
  12 kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
  13 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux.  Jeg spurte han
  14 om et intervju.</p>
  15
  16 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
  17
  18 <p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
  19 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
  20 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
  21 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
  22 det alltid noe nytt å lære.  Noe som igjen har gjort det svært
  23 interessant å følge med på utviklingen.  Jeg valgte dataingeniør
  24 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
  25 av store systemer.</p>
  26
  27 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
  28
  29 <p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
  30 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
  31 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
  32 hjemmesider.  Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
  33 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
  34 <a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry PI</a>.  Altså en
  35 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
  36 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
  37 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
  38 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
  39 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
  40 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
  41 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
  42 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
  43 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
  44 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
  45 <a href="http://www.raspbian.org/">Raspian</a>. Dette er et
  46 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
  47 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
  48 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
  49 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
  50 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
  51 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
  52 gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
  53 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
  54 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
  55 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
  56 den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
  57 kontorprogrammer fungerer godt.  Det kan derfor konkluderes med at
  58 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
  59
  60 <p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
  61 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
  62 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
  63 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
  64 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
  65
  66 <p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
  67 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
  68 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
  69 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
  70 <a href="http://www.berryterminal.com/">BerryTerminal</a> for å få til
  71 dette.</p>
  72
  73 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  74
  75 <p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
  76 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
  77 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
  78 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
  79 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
  80 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
  81 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
  82 tillegg til organisasjoner kan klare seg med.  At prosjektet tilbyr en
  83 så komplett løsning er en kjempefordel.  Installasjonen er knirkefri
  84 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
  85
  86 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  87
  88 <p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
  89 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
  90 like stor grad som for eksempel
  91 <a href="http://www.ubuntu.com">Ubuntu</a> sine sider.  Deres side
  92 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
  93 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
  94 det.  Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
  95 Skolelinux-prosjektet.</p>
  96
  97 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
  98
  99 <p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
 100 sentersystemet <a href="http://xbmc.org/">XBMC</a>. Det enorme
 101 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
 102 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
 103 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
 104 scripts.</p>
 105
 106 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 107 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 108
 109 <p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
 110 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
 111 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
 112 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
 113 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
 114 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
 115 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
 116 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
 117 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
 118 betraktelig.</p>