blog/archive/2009/05/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen: entries from May 2009</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="../../../style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="05.rss" type="application/rss+xml">
   8  </head>
   9  <body>
  10 <!-- XML FEED -->
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="../../../">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20  <p>Entries from May 2009.</p>
  21
  22
  23 <div class="entry">
  24  <div class="title">
  25  <a href="../../../Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html">Two projects that have improved the quality of free software a lot</a>
  26  </div>
  27  <div class="date">
  28   2009-05-02 15:00
  29  </div>
  30
  31  <div class="body">
  32
  33 <p>There are two software projects that have had huge influence on the
  34 quality of free software, and I wanted to mention both in case someone
  35 do not yet know them.</p>
  36
  37 <p>The first one is <a href="http://valgrind.org/">valgrind</a>, a
  38 tool to detect and expose errors in the memory handling of programs.
  39 It is easy to use, all one need to do is to run 'valgrind program',
  40 and it will report any problems on stdout.  It is even better if the
  41 program include debug information.  With debug information, it is able
  42 to report the source file name and line number where the problem
  43 occurs.  It can report things like 'reading past memory block in file
  44 X line N, the memory block was allocated in file Y, line M', and
  45 'using uninitialised value in control logic'.  This tool has made it
  46 trivial to investigate reproducible crash bugs in programs, and have
  47 reduced the number of this kind of bugs in free software a lot.
  48
  49 <p>The second one is
  50 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Coverity">Coverity</a> which is
  51 a source code checker.  It is able to process the source of a program
  52 and find problems in the logic without running the program.  It
  53 started out as the Stanford Checker and became well known when it was
  54 used to find bugs in the Linux kernel.  It is now a commercial tool
  55 and the company behind it is running
  56 <a href="http://www.scan.coverity.com/">a community service</a> for the
  57 free software community, where a lot of free software projects get
  58 their source checked for free.  Several thousand defects have been
  59 found and fixed so far.  It can find errors like 'lock L taken in file
  60 X line N is never released if exiting in line M', or 'the code in file
  61 Y lines O to P can never be executed'.  The projects included in the
  62 community service project have managed to get rid of a lot of
  63 reliability problems thanks to Coverity.</p>
  64
  65 <p>I believe tools like this, that are able to automatically find
  66 errors in the source, are vital to improve the quality of software and
  67 make sure we can get rid of the crashing and failing software we are
  68 surrounded by today.</p>
  69
  70  </div>
  71  <div class="tags">
  72
  73
  74
  75   Tags: <a href="../../../tags/debian">debian</a>, <a href="../../../tags/english">english</a>.
  76
  77  </div>
  78 </div>
  79  <div class="padding"></div>
  80
  81 <div class="entry">
  82  <div class="title">
  83  <a href="../../../Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
  84  </div>
  85  <div class="date">
  86   2009-05-02 15:30
  87  </div>
  88
  89  <div class="body">
  90
  91 <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
  92 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
  93 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
  94 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
  95 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
  96 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
  97 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
  98 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
  99 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
 100 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
 101 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
 102 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
 103 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
 104 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
 105 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
 106 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
 107 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
 108 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
 109 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
 110 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
 111
 112 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
 113 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
 114 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
 115 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
 116 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
 117 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
 118 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
 119 betydelige.</p>
 120
 121  </div>
 122  <div class="tags">
 123
 124
 125
 126   Tags: <a href="../../../tags/debian">debian</a>, <a href="../../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../../tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 127
 128  </div>
 129 </div>
 130  <div class="padding"></div>
 131
 132 <div class="entry">
 133  <div class="title">
 134  <a href="../../../IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
 135  </div>
 136  <div class="date">
 137   2009-05-07 22:30
 138  </div>
 139
 140  <div class="body">
 141
 142 <p>Kom over
 143 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
 144 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
 145 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
 146 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
 147 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
 148 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
 149 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
 150
 151  </div>
 152  <div class="tags">
 153
 154
 155
 156   Tags: <a href="../../../tags/debian">debian</a>, <a href="../../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../../tags/nuug">nuug</a>.
 157
 158  </div>
 159 </div>
 160  <div class="padding"></div>
 161
 162 <div class="entry">
 163  <div class="title">
 164  <a href="../../../Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
 165  </div>
 166  <div class="date">
 167   2009-05-09 22:40
 168  </div>
 169
 170  <div class="body">
 171
 172 <ul>
 173
 174 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
 175 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
 176 offentligheten.</li>
 177
 178 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
 179 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
 180
 181 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
 182 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
 183 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
 184
 185 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
 186 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
 187 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
 188
 189 </ul>
 190
 191  </div>
 192  <div class="tags">
 193
 194
 195
 196   Tags: <a href="../../../tags/lenker">lenker</a>, <a href="../../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../../tags/nuug">nuug</a>.
 197
 198  </div>
 199 </div>
 200  <div class="padding"></div>
 201
 202 <div class="entry">
 203  <div class="title">
 204  <a href="../../../3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
 205  </div>
 206  <div class="date">
 207   2009-05-10 16:50
 208  </div>
 209
 210  <div class="body">
 211
 212 <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
 213 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
 214 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
 215 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
 216 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
 217 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
 218 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
 219 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
 220 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
 221 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
 222 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
 223 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
 224 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
 225 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
 226 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
 227
 228 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
 229 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
 230 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
 231 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
 232 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
 233 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
 234 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
 235 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
 236 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
 237 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
 238 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
 239 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
 240 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
 241 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
 242 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
 243 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
 244 massemarkedet.</p>
 245
 246  </div>
 247  <div class="tags">
 248
 249
 250
 251   Tags: <a href="../../../tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="../../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../../tags/nuug">nuug</a>.
 252
 253  </div>
 254 </div>
 255  <div class="padding"></div>
 256
 257  <p style="text-align: right;"><a href="05.rss"><img src="../../../xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14"></a></p>
 258
 259
 260
 261 <div id="sidebar">
 262
 263 <h2>Archive</h2>
 264 <ul>
 265
 266 <li>2009
 267 <ul>
 268
 269 <li><a href="../../../archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 270
 271 <li><a href="../../../archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 272
 273 <li><a href="../../../archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 274
 275 <li><a href="../../../archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 276
 277 <li><a href="../../../archive/2009/05/">May (5)</a></li>
 278
 279 </ul></li>
 280
 281 <li>2008
 282 <ul>
 283
 284 <li><a href="../../../archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 285
 286 <li><a href="../../../archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 287
 288 </ul></li>
 289
 290 </ul>
 291
 292
 293
 294 <h2>Tags</h2>
 295 <ul>
 296
 297  <li><a href="../../../tags/3d-printer">3d-printer (11)</a></li>
 298
 299  <li><a href="../../../tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 300
 301  <li><a href="../../../tags/aros">aros (1)</a></li>
 302
 303  <li><a href="../../../tags/debian">debian (10)</a></li>
 304
 305  <li><a href="../../../tags/debian edu">debian edu (6)</a></li>
 306
 307  <li><a href="../../../tags/english">english (12)</a></li>
 308
 309  <li><a href="../../../tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
 310
 311  <li><a href="../../../tags/fildeling">fildeling (2)</a></li>
 312
 313  <li><a href="../../../tags/lenker">lenker (1)</a></li>
 314
 315  <li><a href="../../../tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 316
 317  <li><a href="../../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
 318
 319  <li><a href="../../../tags/norsk">norsk (43)</a></li>
 320
 321  <li><a href="../../../tags/nuug">nuug (43)</a></li>
 322
 323  <li><a href="../../../tags/opphavsrett">opphavsrett (3)</a></li>
 324
 325  <li><a href="../../../tags/personvern">personvern (5)</a></li>
 326
 327  <li><a href="../../../tags/reprap">reprap (10)</a></li>
 328
 329  <li><a href="../../../tags/rss">rss (1)</a></li>
 330
 331  <li><a href="../../../tags/sikkerhet">sikkerhet (1)</a></li>
 332
 333  <li><a href="../../../tags/standard">standard (3)</a></li>
 334
 335  <li><a href="../../../tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 336
 337  <li><a href="../../../tags/video">video (6)</a></li>
 338
 339  <li><a href="../../../tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 340
 341  <li><a href="../../../tags/web">web (4)</a></li>
 342
 343 </ul>
 344
 345 </div>
 346 </body>
 347 </html>