blog/index.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen</title>
   5                 <description></description>
   6                 <link></link>
   7                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
   8
   9         <item>
  10                 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
  11                 <link>BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html</guid>
  13                 <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
  14                 <description>
  15 &lt;p&gt;Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
  16 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
  17 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
  18 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
  19 dager siden kom
  20 &lt;a href=&quot;http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf&quot;&gt;siste
  21 rapport&lt;/a&gt;, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
  22 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
  23 &lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
  24 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt;, oppsummeres slik:&lt;/p&gt;
  25
  26 &lt;blockquote&gt;
  27 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
  28 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
  29 företag. &quot;Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
  30 exakta&quot;, säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
  31 &lt;/blockquote&gt;
  32
  33 &lt;p&gt;Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er &lt;a
  34 href=&quot;http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
  35 piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; og &lt;a
  36 href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO
  37 Copyright Treaty Work?&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
  38
  39 &lt;p&gt;Fant lenkene via &lt;a
  40 href=&quot;http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242&quot;&gt;oppslag
  41 på Slashdot&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
  42 </description>
  43         </item>
  44
  45         <item>
  46                 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene</title>
  47                 <link>Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html</link>
  48                 <guid isPermaLink="true">Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html</guid>
  49                 <pubDate>Sat, 16 May 2009 19:05:00 +0200</pubDate>
  50                 <description>
  51 &lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
  52 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
  53 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
  54 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
  55 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
  56 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
  57 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
  58 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
  59 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
  60 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
  61 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
  62 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
  63 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
  64 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.&lt;/p&gt;
  65
  66 &lt;p&gt;Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
  67 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
  68 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
  69 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
  70 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
  71 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
  72 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
  73 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
  74 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
  75 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
  76 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
  77 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
  78 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
  79 er tilgjengelig i eksporten.&lt;/p&gt;
  80
  81 &lt;p&gt;Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
  82 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
  83 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
  84 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
  85 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.&lt;/p&gt;
  86
  87 &lt;p&gt;Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
  88 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
  89 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
  90 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
  91 ham.&lt;/p&gt;
  92
  93 &lt;p&gt;Høres dette interessant ut, besøk
  94 &lt;a href=&quot;http://www.mineserier.no/&quot;&gt;mineserier.no&lt;/a&gt; og ta en
  95 titt.&lt;/p&gt;
  96 </description>
  97         </item>
  98
  99         <item>
 100                 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
 101                 <link>Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
 102                 <guid isPermaLink="true">Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
 103                 <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
 104                 <description>
 105 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece&quot;&gt;Flere&lt;/a&gt;
 106 og
 107 &lt;a href=&quot;http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/&quot;&gt;flere&lt;/a&gt;
 108 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
 109 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
 110 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
 111 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
 112 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
 113 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
 114 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
 115 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
 116 Osloområdet.&lt;/p&gt;
 117 </description>
 118         </item>
 119
 120         <item>
 121                 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
 122                 <link>3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html</link>
 123                 <guid isPermaLink="true">3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html</guid>
 124                 <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
 125                 <description>
 126 &lt;p&gt;I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under &lt;a
 127 href=&quot;http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi&quot;&gt;euro foo camp&lt;/a&gt;
 128 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
 129 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
 130 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
 131 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
 132 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
 133 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
 134 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
 135 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
 136 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
 137 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
 138 &lt;a href=&quot;http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html&quot;&gt;kan
 139 skrive ut hus&lt;/a&gt;, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
 140 tro om det er fremtidens byggemetode.&lt;/p&gt;
 141
 142 &lt;p&gt;Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
 143 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
 144 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
 145 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
 146 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
 147 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
 148 tjenester som &lt;a href=&quot;http://www.thingiverse.com/&quot;&gt;Thingiverse&lt;/a&gt;.
 149 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
 150 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
 151 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
 152 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
 153 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
 154 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
 155 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
 156 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail&quot;&gt;den lange
 157 halen&lt;/a&gt;, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
 158 massemarkedet.&lt;/p&gt;
 159 </description>
 160         </item>
 161
 162         <item>
 163                 <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
 164                 <link>Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
 165                 <guid isPermaLink="true">Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
 166                 <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
 167                 <description>
 168 &lt;ul&gt;
 169
 170 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece&quot;&gt;Jeg, et offer&lt;/a&gt;
 171 &lt;br&gt;Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
 172 offentligheten.&lt;/li&gt;
 173
 174 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html&quot;&gt;Opptak fra Go Open 2009 på web&lt;/a&gt;
 175 &lt;br&gt;Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.&lt;/li&gt;
 176
 177 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html&quot;&gt;MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
 178 &lt;br&gt;Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
 179 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.&lt;/li&gt;
 180
 181 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379&quot;&gt;MS
 182 Word 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
 183 &lt;br&gt;Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.&lt;/li&gt;
 184
 185 &lt;/ul&gt;
 186 </description>
 187         </item>
 188
 189         <item>
 190                 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
 191                 <link>IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
 192                 <guid isPermaLink="true">IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
 193                 <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
 194                 <description>
 195 &lt;p&gt;Kom over
 196 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html&quot;&gt;interessante
 197 tall&lt;/a&gt; fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
 198 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
 199 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
 200 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
 201 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
 202 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.&lt;/p&gt;
 203 </description>
 204         </item>
 205
 206         <item>
 207                 <title>Kryptert harddisk - naturligvis</title>
 208                 <link>Kryptert_harddisk___naturligvis.html</link>
 209                 <guid isPermaLink="true">Kryptert_harddisk___naturligvis.html</guid>
 210                 <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
 211                 <description>
 212 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece&quot;&gt;Dagens
 213 IT melder&lt;/a&gt; at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
 214 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
 215 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
 216 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
 217 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
 218 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
 219 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
 220 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
 221 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
 222 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
 223 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
 224 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
 225 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
 226 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
 227 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
 228 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
 229 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
 230 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
 231 maskinen reinstalleres og alt er tapt.&lt;/p&gt;
 232
 233 &lt;p&gt;Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
 234 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
 235 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
 236 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
 237 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
 238 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
 239 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
 240 betydelige.&lt;/p&gt;
 241 </description>
 242         </item>
 243
 244         <item>
 245                 <title>Two projects that have improved the quality of free software a lot</title>
 246                 <link>Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html</link>
 247                 <guid isPermaLink="true">Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html</guid>
 248                 <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:00:00 +0200</pubDate>
 249                 <description>
 250 &lt;p&gt;There are two software projects that have had huge influence on the
 251 quality of free software, and I wanted to mention both in case someone
 252 do not yet know them.&lt;/p&gt;
 253
 254 &lt;p&gt;The first one is &lt;a href=&quot;http://valgrind.org/&quot;&gt;valgrind&lt;/a&gt;, a
 255 tool to detect and expose errors in the memory handling of programs.
 256 It is easy to use, all one need to do is to run &#39;valgrind program&#39;,
 257 and it will report any problems on stdout.  It is even better if the
 258 program include debug information.  With debug information, it is able
 259 to report the source file name and line number where the problem
 260 occurs.  It can report things like &#39;reading past memory block in file
 261 X line N, the memory block was allocated in file Y, line M&#39;, and
 262 &#39;using uninitialised value in control logic&#39;.  This tool has made it
 263 trivial to investigate reproducible crash bugs in programs, and have
 264 reduced the number of this kind of bugs in free software a lot.
 265
 266 &lt;p&gt;The second one is
 267 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Coverity&quot;&gt;Coverity&lt;/a&gt; which is
 268 a source code checker.  It is able to process the source of a program
 269 and find problems in the logic without running the program.  It
 270 started out as the Stanford Checker and became well known when it was
 271 used to find bugs in the Linux kernel.  It is now a commercial tool
 272 and the company behind it is running
 273 &lt;a href=&quot;http://www.scan.coverity.com/&quot;&gt;a community service&lt;/a&gt; for the
 274 free software community, where a lot of free software projects get
 275 their source checked for free.  Several thousand defects have been
 276 found and fixed so far.  It can find errors like &#39;lock L taken in file
 277 X line N is never released if exiting in line M&#39;, or &#39;the code in file
 278 Y lines O to P can never be executed&#39;.  The projects included in the
 279 community service project have managed to get rid of a lot of
 280 reliability problems thanks to Coverity.&lt;/p&gt;
 281
 282 &lt;p&gt;I believe tools like this, that are able to automatically find
 283 errors in the source, are vital to improve the quality of software and
 284 make sure we can get rid of the crashing and failing software we are
 285 surrounded by today.&lt;/p&gt;
 286 </description>
 287         </item>
 288
 289         <item>
 290                 <title>No patch is not better than a useless patch</title>
 291                 <link>No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</link>
 292                 <guid isPermaLink="true">No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</guid>
 293                 <pubDate>Tue, 28 Apr 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
 294                 <description>
 295 &lt;p&gt;Julien Blache
 296 &lt;a href=&quot;http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214&quot;&gt;claim that no
 297 patch is better than a useless patch&lt;/a&gt;.  I completely disagree, as a
 298 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
 299 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
 300 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
 301 properties.&lt;/p&gt;
 302 </description>
 303         </item>
 304
 305         <item>
 306                 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
 307                 <link>EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
 308                 <guid isPermaLink="true">EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
 309                 <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
 310                 <description>
 311 &lt;p&gt;Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
 312 &lt;a href=&quot;http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm&quot;&gt;å
 313 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år&lt;/a&gt;, og dermed rane
 314 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
 315 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
 316 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
 317 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
 318 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
 319 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
 320 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
 321 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
 322 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
 323 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
 324 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
 325 I dag er den 70 år.&lt;/p&gt;
 326
 327 &lt;p&gt;Jeg er glad det finnes &lt;a href=&quot;http://www.jamendo.com/&quot;&gt;så mye
 328 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger&lt;/a&gt; at en kan klare seg
 329 uten musikk med bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
 330 </description>
 331         </item>
 332
 333         </channel>
 334 </rss>