blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a></div>
  24   <div class="date">2009-05-17 23:05</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
  27 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
  28 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
  29 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
  30 dager siden kom
  31 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
  32 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
  33 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
  34 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
  35 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
  36
  37 <blockquote>
  38 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
  39 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
  40 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
  41 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
  42 </blockquote>
  43
  44 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
  45 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
  46 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
  47 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
  48 Copyright Treaty Work?</a></p>
  49
  50 <p>Fant lenkene via <a
  51 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
  52 på Slashdot</a>.</p>
  53 </div>
  54   <div class="tags">
  55
  56
  57
  58    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>.
  59
  60   </div>
  61  </div>
  62  <div class="padding"></div>
  63
  64  <div class="entry">
  65   <div class="title"><a href="Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a></div>
  66   <div class="date">2009-05-16 19:05</div>
  67   <div class="body">
  68 <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
  69 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
  70 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
  71 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
  72 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
  73 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
  74 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
  75 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
  76 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
  77 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
  78 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
  79 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
  80 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
  81 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
  82
  83 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
  84 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
  85 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
  86 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
  87 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
  88 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
  89 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
  90 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
  91 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
  92 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
  93 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
  94 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
  95 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
  96 er tilgjengelig i eksporten.</p>
  97
  98 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
  99 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
 100 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
 101 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
 102 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
 103
 104 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
 105 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
 106 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
 107 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
 108 ham.</p>
 109
 110 <p>Høres dette interessant ut, besøk
 111 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
 112 titt.</p>
 113 </div>
 114   <div class="tags">
 115
 116
 117
 118    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>.
 119
 120   </div>
 121  </div>
 122  <div class="padding"></div>
 123
 124  <div class="entry">
 125   <div class="title"><a href="Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a></div>
 126   <div class="date">2009-05-16 09:30</div>
 127   <div class="body">
 128 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
 129 og
 130 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
 131 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
 132 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
 133 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
 134 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
 135 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
 136 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
 137 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
 138 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
 139 Osloområdet.</p>
 140 </div>
 141   <div class="tags">
 142
 143
 144
 145    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>.
 146
 147   </div>
 148  </div>
 149  <div class="padding"></div>
 150
 151  <div class="entry">
 152   <div class="title"><a href="3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a></div>
 153   <div class="date">2009-05-10 16:50</div>
 154   <div class="body">
 155 <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
 156 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
 157 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
 158 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
 159 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
 160 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
 161 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
 162 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
 163 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
 164 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
 165 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
 166 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
 167 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
 168 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
 169 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
 170
 171 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
 172 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
 173 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
 174 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
 175 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
 176 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
 177 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
 178 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
 179 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
 180 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
 181 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
 182 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
 183 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
 184 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
 185 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
 186 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
 187 massemarkedet.</p>
 188 </div>
 189   <div class="tags">
 190
 191
 192
 193    Tags: <a href="tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 194
 195   </div>
 196  </div>
 197  <div class="padding"></div>
 198
 199  <div class="entry">
 200   <div class="title"><a href="Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a></div>
 201   <div class="date">2009-05-09 22:40</div>
 202   <div class="body">
 203 <ul>
 204
 205 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
 206 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
 207 offentligheten.</li>
 208
 209 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
 210 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
 211
 212 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
 213 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
 214 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
 215
 216 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
 217 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
 218 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
 219
 220 </ul>
 221 </div>
 222   <div class="tags">
 223
 224
 225
 226    Tags: <a href="tags/lenker">lenker</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 227
 228   </div>
 229  </div>
 230  <div class="padding"></div>
 231
 232  <div class="entry">
 233   <div class="title"><a href="IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a></div>
 234   <div class="date">2009-05-07 22:30</div>
 235   <div class="body">
 236 <p>Kom over
 237 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
 238 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
 239 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
 240 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
 241 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
 242 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
 243 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
 244 </div>
 245   <div class="tags">
 246
 247
 248
 249    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 250
 251   </div>
 252  </div>
 253  <div class="padding"></div>
 254
 255  <div class="entry">
 256   <div class="title"><a href="Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a></div>
 257   <div class="date">2009-05-02 15:30</div>
 258   <div class="body">
 259 <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
 260 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
 261 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
 262 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
 263 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
 264 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
 265 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
 266 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
 267 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
 268 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
 269 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
 270 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
 271 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
 272 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
 273 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
 274 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
 275 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
 276 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
 277 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
 278 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
 279
 280 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
 281 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
 282 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
 283 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
 284 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
 285 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
 286 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
 287 betydelige.</p>
 288 </div>
 289   <div class="tags">
 290
 291
 292
 293    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 294
 295   </div>
 296  </div>
 297  <div class="padding"></div>
 298
 299  <div class="entry">
 300   <div class="title"><a href="Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html">Two projects that have improved the quality of free software a lot</a></div>
 301   <div class="date">2009-05-02 15:00</div>
 302   <div class="body">
 303 <p>There are two software projects that have had huge influence on the
 304 quality of free software, and I wanted to mention both in case someone
 305 do not yet know them.</p>
 306
 307 <p>The first one is <a href="http://valgrind.org/">valgrind</a>, a
 308 tool to detect and expose errors in the memory handling of programs.
 309 It is easy to use, all one need to do is to run 'valgrind program',
 310 and it will report any problems on stdout.  It is even better if the
 311 program include debug information.  With debug information, it is able
 312 to report the source file name and line number where the problem
 313 occurs.  It can report things like 'reading past memory block in file
 314 X line N, the memory block was allocated in file Y, line M', and
 315 'using uninitialised value in control logic'.  This tool has made it
 316 trivial to investigate reproducible crash bugs in programs, and have
 317 reduced the number of this kind of bugs in free software a lot.
 318
 319 <p>The second one is
 320 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Coverity">Coverity</a> which is
 321 a source code checker.  It is able to process the source of a program
 322 and find problems in the logic without running the program.  It
 323 started out as the Stanford Checker and became well known when it was
 324 used to find bugs in the Linux kernel.  It is now a commercial tool
 325 and the company behind it is running
 326 <a href="http://www.scan.coverity.com/">a community service</a> for the
 327 free software community, where a lot of free software projects get
 328 their source checked for free.  Several thousand defects have been
 329 found and fixed so far.  It can find errors like 'lock L taken in file
 330 X line N is never released if exiting in line M', or 'the code in file
 331 Y lines O to P can never be executed'.  The projects included in the
 332 community service project have managed to get rid of a lot of
 333 reliability problems thanks to Coverity.</p>
 334
 335 <p>I believe tools like this, that are able to automatically find
 336 errors in the source, are vital to improve the quality of software and
 337 make sure we can get rid of the crashing and failing software we are
 338 surrounded by today.</p>
 339 </div>
 340   <div class="tags">
 341
 342
 343
 344    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>.
 345
 346   </div>
 347  </div>
 348  <div class="padding"></div>
 349
 350  <div class="entry">
 351   <div class="title"><a href="No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html">No patch is not better than a useless patch</a></div>
 352   <div class="date">2009-04-28 09:30</div>
 353   <div class="body">
 354 <p>Julien Blache
 355 <a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
 356 patch is better than a useless patch</a>.  I completely disagree, as a
 357 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
 358 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
 359 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
 360 properties.</p>
 361 </div>
 362   <div class="tags">
 363
 364
 365
 366    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 367
 368   </div>
 369  </div>
 370  <div class="padding"></div>
 371
 372  <div class="entry">
 373   <div class="title"><a href="EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a></div>
 374   <div class="date">2009-04-26 08:30</div>
 375   <div class="body">
 376 <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
 377 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
 378 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
 379 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
 380 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
 381 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
 382 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
 383 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
 384 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
 385 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
 386 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
 387 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
 388 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
 389 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
 390 I dag er den 70 år.</p>
 391
 392 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
 393 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
 394 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
 395 </div>
 396   <div class="tags">
 397
 398
 399
 400    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 401
 402   </div>
 403  </div>
 404  <div class="padding"></div>
 405
 406  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 407
 408 <div id="sidebar">
 409
 410
 411
 412
 413
 414 <h2>Archive</h2>
 415 <ul>
 416
 417 <li>2009
 418 <ul>
 419
 420 <li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 421
 422 <li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 423
 424 <li><a href="archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 425
 426 <li><a href="archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 427
 428 <li><a href="archive/2009/05/">May (8)</a></li>
 429
 430 </ul></li>
 431
 432 <li>2008
 433 <ul>
 434
 435 <li><a href="archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 436
 437 <li><a href="archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 438
 439 </ul></li>
 440
 441 </ul>
 442
 443
 444
 445 <h2>Tags</h2>
 446 <ul>
 447
 448  <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (11)</a></li>
 449
 450  <li><a href="tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 451
 452  <li><a href="tags/aros">aros (1)</a></li>
 453
 454  <li><a href="tags/debian">debian (11)</a></li>
 455
 456  <li><a href="tags/debian edu">debian edu (7)</a></li>
 457
 458  <li><a href="tags/english">english (12)</a></li>
 459
 460  <li><a href="tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
 461
 462  <li><a href="tags/fildeling">fildeling (3)</a></li>
 463
 464  <li><a href="tags/lenker">lenker (1)</a></li>
 465
 466  <li><a href="tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 467
 468  <li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
 469
 470  <li><a href="tags/norsk">norsk (46)</a></li>
 471
 472  <li><a href="tags/nuug">nuug (45)</a></li>
 473
 474  <li><a href="tags/opphavsrett">opphavsrett (4)</a></li>
 475
 476  <li><a href="tags/personvern">personvern (7)</a></li>
 477
 478  <li><a href="tags/reprap">reprap (10)</a></li>
 479
 480  <li><a href="tags/rss">rss (1)</a></li>
 481
 482  <li><a href="tags/sikkerhet">sikkerhet (1)</a></li>
 483
 484  <li><a href="tags/standard">standard (3)</a></li>
 485
 486  <li><a href="tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 487
 488  <li><a href="tags/video">video (6)</a></li>
 489
 490  <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 491
 492  <li><a href="tags/web">web (4)</a></li>
 493
 494 </ul>
 495
 496 </div>
 497
 498 <p style="text-align: right">
 499 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.5</a>
 500 </p>
 501 </body>
 502 </html>