blog/draft/2012-0-skolelinux-markus-gamenius.txt

   1 Title: Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
   2 Tags: norsk, debian edu, intervju
   3 Date: 2012-06-25 11:30
   4
   5 <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
   6
   7 Markus Gamenius
   8
   9 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
  10 Squeeze</a> version.</p>
  11
  12 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
  13
  14 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
  15 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
  16 Ulsrud VGS i Oslo.  Sendere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs
  17 AS, som jeg solgte til Redpil (den gangen Redpil Linpro AS).  I dag
  18 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
  19 en del ulike IT-ralaterte bedrifter.</p>
  20
  21 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
  22
  23 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
  24 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
  25 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
  26 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
  27 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
  28 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
  29 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
  30 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
  31 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
  32 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
  33 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
  34 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
  35 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
  36 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
  37 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
  38 Windows.</p>
  39
  40 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  41
  42 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
  43 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
  44 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
  45 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
  46 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
  47 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
  48 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
  49 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med WIn,
  50 slik at vi slapp mye feil og problemer som ble forårsaket av
  51 "kreative" elever.</p>
  52
  53 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  54
  55 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
  56 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
  57 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
  58 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
  59
  60 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
  61
  62 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
  63 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
  64 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
  65 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
  66 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
  67 flere år finansiert et prosjekt som heter
  68 <ahref="">http://www.found.no/</a>Found IT</a>.  Dette er et prosjekt
  69 der vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.
  70 Det er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
  71
  72 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
  73 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
  74
  75 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
  76 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
  77 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
  78 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
  79 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
  80 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
  81 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
  82 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>