Glemte lenke.

[homepage.git] / blog / index.rss

<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
        <channel>
                <title>Petter Reinholdtsen</title>
                <description></description>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
                <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                <title>Fortsatt ingen sikkerhetsoppdateringer for billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html</guid>
                <pubDate>Tue, 29 Nov 2016 09:05:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;For fire og et halvt år siden lot jeg meg overraske over at Ruters
billettautomater for kollektivtrafikken i Oslo kjørte
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000&quot;&gt;Windows 2000
Professional&lt;/a&gt;, et og et halvt år etter at Microsoft hadde gitt
beskjed om at det ikke lenger kom sikkerhetsoppdateringer til
systemet.  Støtten fra Microsoft
&lt;a href=&quot;http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&amp;alpha=Windows+2000&amp;Filter=FilterNO&quot;&gt;tok
slutt 2010-07-13 i følge Wikipedia og Microsoft selv&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For fem dager siden passerte jeg på nytt en slik billettautomat som
hadde brutt sammen, og den annonserte fortsatt at den kjører Windows
2000 Professional, nå mer enn seks år siden Microsoft sluttet å komme
med sikkerhetspatcher til produktet.  Sikret meg et bilde av
krasjmeldingen på skjermen.

&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-11-29-ruter-win2000pro.jpeg&quot;&gt;&lt;img width=&quot;40%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-11-29-ruter-win2000pro.jpeg&quot; alt=&quot;[foto av billettautomat]&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mon tro om de mangler kildekoden til systemet som kjører på
automaten, og dermed ikke uten videre kan oppgradere?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg ser jo fra
&lt;a href=&quot;https://www.mimesbronn.no/request/ruterbillett_app&quot;&gt;en
innsynshenvendelse om kildekoden til billett-Appen til Ruter på Mimes
brønn&lt;/a&gt; at Ruter tilsynelatende ikke legger sikkerheten i
sertifikater, nøkler og passord, men i stedet baserer seg på at
logikken i programvaren holdes hemmelig. Det borger ikke godt for
sikkerheten i Ruters datasystemer.

&lt;p&gt;Det er nå tre og et halvt år siden
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/osloby/Ingen-nye-Ruter-automater-for-sommeren-118460b.html&quot;&gt;Ruter
fortalte Aftenposten at nye automater ble minst seks måneder
forsinket&lt;/a&gt;, da leverandøren ikke hadde god nok kontroll.  Det kan
virke som om leverandøren ikke er alene om å ikke ha god nok
kontroll.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
&lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/&quot;&gt;Creative
Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Quicker Debian installations using eatmydata</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Quicker_Debian_installations_using_eatmydata.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Quicker_Debian_installations_using_eatmydata.html</guid>
                <pubDate>Fri, 25 Nov 2016 14:50:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Two years ago, I did some experiments with eatmydata and the Debian
installation system, observing how using
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Speeding_up_the_Debian_installer_using_eatmydata_and_dpkg_divert.html&quot;&gt;eatmydata
could speed up the installation&lt;/a&gt; quite a bit.  My testing measured
speedup around 20-40 percent for Debian Edu, where we install around
1000 packages from within the installer.  The eatmydata package
provide a way to disable/delay file system flushing.  This is a bit
risky in the general case, as files that should be stored on disk will
stay only in memory a bit longer than expected, causing problems if a
machine crashes at an inconvenient time.  But for an installation, if
the machine crashes during installation the process is normally
restarted, and avoiding disk operations as much as possible to speed
up the process make perfect sense.

&lt;p&gt;I added code in the Debian Edu specific installation code to enable
&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/libeatmydata&quot;&gt;eatmydata&lt;/a&gt;,
but did not have time to push it any further.  But a few months ago I
picked it up again and worked with the libeatmydata package maintainer
Mattia Rizzolo to make it easier for everyone to get this installation
speedup in Debian.  Thanks to our cooperation There is now an
eatmydata-udeb package in Debian testing and unstable, and simply
enabling/installing it in debian-installer (d-i) is enough to get the
quicker installations.  It can be enabled using preseeding.  The
following untested kernel argument should do the trick:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
preseed/early_command=&quot;anna-install eatmydata-udeb&quot;
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;This should ask d-i to install the package inside the d-i
environment early in the installation sequence.  Having it installed
in d-i in turn will make sure the relevant scripts are called just
after debootstrap filled /target/ with the freshly installed Debian
system to configure apt to run dpkg with eatmydata.  This is enough to
speed up the installation process.  There is a proposal to
&lt;a href=&quot;https://bugs.debian.org/841153&quot;&gt;extend the idea a bit further
by using /etc/ld.so.preload instead of apt.conf&lt;/a&gt;, but I have not
tested its impact.&lt;/p&gt;

</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Oversette bokmål til nynorsk, enklere enn du tror takket være Apertium</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oversette_bokm_l_til_nynorsk__enklere_enn_du_tror_takket_v_re_Apertium.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oversette_bokm_l_til_nynorsk__enklere_enn_du_tror_takket_v_re_Apertium.html</guid>
                <pubDate>Thu, 24 Nov 2016 10:50:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I Norge er det mange som trenger å skrive både bokmål og nynorsk.
Eksamensoppgaver, offentlige brev og nyheter er eksempler på tekster
der det er krav om skriftspråk.  I tillegg til alle skoleoppgavene som
elever over det ganske land skal levere inn hvert år.  Det mange ikke
vet er at selv om de kommersielle alternativene
&lt;a href=&quot;https://translate.google.com/&quot;&gt;Google Translate&lt;/a&gt; og
&lt;a href=&quot;https://www.bing.com/translator/&quot;&gt;Bing Translator&lt;/a&gt; ikke kan
bidra med å oversette mellom bokmål og nynorsk, så finnes det et
utmerket fri programvarealternativ som kan.  Oversetterverktøyet
Apertium har støtte for en rekke språkkombinasjoner, og takket være
den utrettelige innsatsen til blant annet Kevin Brubeck Unhammer, kan
en bruke webtjenesten til å fylle inn en tekst på bokmål eller
nynorsk, og få den automatoversatt til det andre skriftspråket.
Resultatet er ikke perfekt, men et svært godt utgangspunkt.  Av og til
er resultatet så bra at det kan benyttes uten endringer.  Jeg vet
f.eks. at store deler av Joomla ble oversatt til nynorsk ved hjelp
Apertium.  Høres det ut som noe du kan ha bruk for?  Besøk i så fall
&lt;a href=&quot;https://www.apertium.org/&quot;&gt;Apertium.org&lt;/a&gt; og fyll inn
teksten din i webskjemaet der.

&lt;p&gt;Hvis du trenger maskinell tilgang til den bakenforliggende
teknologien kan du enten installere pakken
&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/apertium-nno-nob&quot;&gt;apertium-nno-nob&lt;/a&gt;
på en Debian-maskin eller bruke web-API-et tilgjengelig fra
api.apertium.org.  Se
&lt;a href=&quot;http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-apy&quot;&gt;API-dokumentasjonen&lt;/a&gt;
for detaljer om web-API-et.  Her kan du se hvordan resultatet blir for
denne teksten som ble skrevet på bokmål over maskinoversatt til
nynorsk.&lt;/p&gt;

&lt;hr/&gt;

&lt;p&gt;I Noreg er det mange som treng å skriva både bokmål og nynorsk.
Eksamensoppgåver, offentlege brev og nyhende er døme på tekster der
det er krav om skriftspråk.  I tillegg til alle skuleoppgåvene som
elevar over det ganske land skal levera inn kvart år.  Det mange ikkje
veit er at sjølv om dei kommersielle alternativa
&lt;a href=&quot;https://translate.google.com/&quot;&gt;Google *Translate&lt;/a&gt; og
&lt;a href=&quot;https://www.bing.com/translator/&quot;&gt;Bing *Translator&lt;/a&gt; ikkje
kan bidra med å omsetja mellom bokmål og nynorsk, så finst det eit
utmerka fri programvarealternativ som kan.  Omsetjarverktøyet
*Apertium har støtte for ei rekkje språkkombinasjonar, og takka vera
den utrøyttelege innsatsen til blant anna Kevin Brubeck Unhammer, kan
ein bruka *webtjenesten til å fylla inn ei tekst på bokmål eller
nynorsk, og få den *automatoversatt til det andre skriftspråket.
Resultatet er ikkje perfekt, men eit svært godt utgangspunkt.  Av og
til er resultatet så bra at det kan nyttast utan endringar.  Eg veit
t.d. at store delar av *Joomla vart omsett til nynorsk ved hjelp
*Apertium.  Høyrast det ut som noko du kan ha bruk for?  Besøk i så
fall &lt;a href=&quot;https://www.apertium.org/&quot;&gt;*Apertium.org&lt;/a&gt; og fyll inn
teksta di i *webskjemaet der.

&lt;p&gt;Viss du treng *maskinell tilgjenge til den *bakenforliggende
teknologien kan du anten installera pakken
&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/apertium-nno-nob&quot;&gt;*apertium-*nno-*nob&lt;/a&gt;
på ein *Debian-maskin eller bruka *web-*API-eit tilgjengeleg frå
*api.*apertium.org.  Sjå
&lt;a href=&quot;http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-apy&quot;&gt;*API-dokumentasjonen&lt;/a&gt;
for detaljar om *web-*API-eit.  Her kan du sjå korleis resultatet vert
for denne teksta som vart skreva på bokmål over *maskinoversatt til
nynorsk.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Hyperions magasin Pegasus går for Creative Commons</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hyperions_magasin_Pegasus_g_r_for_Creative_Commons.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hyperions_magasin_Pegasus_g_r_for_Creative_Commons.html</guid>
                <pubDate>Tue, 22 Nov 2016 20:10:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg tipset av min venn Andreas
Aanerud om at &lt;a href=&quot;http://magasinetpegasus.no&quot;&gt;magasinet
Pegasus&lt;/a&gt; skulle ta i bruk
&lt;a href=&quot;https://creativecommons.org/&quot;&gt;Creative
Commons&lt;/a&gt;-lisensiering på sine artikler.  Han fortalte at den
direkte årsaken var at han hadde blitt inspirert av å lese
&lt;a href=&quot; http://www.lulu.com/shop/http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22441576.html&quot;&gt;boken
Fri kultur&lt;/a&gt;
(&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;)
og foreslått endringen.  Jeg ble veldig glad for å høre
dette, da det er det første konkrete tilfellet jeg har hørt om der den
norske oversettelsen av &lt;a href=&quot;http://www.free-culture.cc/&quot;&gt;
Lawrence Lessigs bok Free Culture&lt;/a&gt; som jeg ga ut i fjor høst hadde
fått noen til å ta i bruk Creative Commons.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Andreas fikk boken av meg som takk for at han inviterte meg til
&lt;a href=&quot;http://www.gathering.org/&quot;&gt;The Gathering&lt;/a&gt;, og jeg er veldig
glad for at den falt i smak.  Jeg ble nysgjerrig på hva som var
bakgrunnen for denne policy-endringen hos Hyperion og han sa seg
villig til å la seg intervjue til bloggen min. &lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilke tanker gjorde du deg da boken lå i hånden første
gang?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg husker da jeg fikk boken, etter en omvisning på The Gathering i
2016, der jeg var Core Organizer.  The Gathering er jo et sted hvor en
fremmer delingskultur, i alt fra kode, til løsninger og «hacks», så en
kan vel si at boken er veldig relevant!&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mine første tanker om boken, var at den trengte et grafisk løft.
Selv har jeg dysleksi og er ikke verdens beste i å lese, men for meg
så skal ikke det bety at jeg ikke klarer å lese.  Jeg har jo også mine
egne tanker om «Fri kultur», ettersom jeg har jobbet med noen norske
filmer via NRK og TV2 og nå sitter som en teknisk leder i
filmavdelingen til Schjærven Reklamebyrå.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Har du lest boken, og hva tenker du om den nå?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg har lest boken, og for meg er det jo veldig moro å kunne si at
Disney var en pirat og nå ha bevisene.  Men det å gå fra Disney via
RIAA, og så igjennom en jungel av teknikk og programmering og ende opp
med spørsmålet om vi alle piratkopierer litt, er enda bedre.  For ja,
boken klarer å få frem en diskusjon om åndsverk på en god måte
gjennom en samling historier, men den viste meg også et bilde, hvor
teknologi blir kneblet, og ikke får lov til å utvikle seg, ettersom
«opphavsrettsinnehaverne» bryr seg mer om sin industri enn om verden
går fremover.  Ta f.eks. internettradio!  Hvorfor tuller vi med DAB+
og alt det der, når radio kan være en app på alle telefoner i dag.
Men den største tanken som jeg satt igjen med, er at vi må få færre
advokater og flere tenkere som kan dra oss vekk fra de feilene vi er i
ferd med å ende opp i.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Har budskapet i boken påvirker deg og det du holder på
med?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The Gathering sin moderforening er
&lt;a href=&quot;http://www.kandu.no/&quot;&gt;KANDU&lt;/a&gt;, som er et stolt medlem av &lt;a
href=&quot;http://n4f.no/&quot;&gt;Hyperion&lt;/a&gt;.  Hyperion har et mandat igjennom
sitt interne magasin Pegasus å fremme Hyperion sine
medlemsarrangementer og kultur. Dette tror jeg er veldig viktig, og en
av de viktigste virkemidlene det magasinet nå har fått, er pålegget om
å publisere alt under de forskjellige Creative Commons
retningslinjer. Grunnen til at Pegasus kan velge fritt blant lisensene
til Creative Commons er deres bruk av freelancere m.m. som også må få
sine rettigheter dekket.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er et steg i riktig retning som jeg håper, vil gi lokalaviser,
nasjonale aviser, bloggere m.m. muligheten til å referere til Pegasus
sitt innhold uten å måtte be om tillatelse først, som i bunnen vil
hjelpe oss å spre vår kultur i Hyperion.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva fikk Pegasus til å vedta retninglinjer om bruk av
Creative Commons, og hvordan kom dere frem til en slik
policy?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Dette skjedde på Hyperion sitt landsting, hvor jeg ønsket å fremme
Creative Commons som en retning som flere mener magasinet burde ta,
hvordan Pegasus tar det i bruk er mer opp til redaksjonen. Det som var
trist er at en del har misforstått hva Creative Commons er.  Vi fikk
en veldig het «debatt» på facebook i etterkant hvor noen blant annet
mener at dette vedtaket har drept Pegasus.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Personlig syntes jeg disse reaksjonene er rare, ettersom Pegasus er
et medlemsmagasin og magasinet sitt mål er å spre vår fantastiske
kultur.  Jeg mener at Ceative Commons-bruksvilkår på artikler skaper
en veldig god mulighet til å spre denne kulturen.  Det gjør at større
og mindre aviser kan låne artikler fra medlemsmagasinet og publisere
det hos seg, slik at effekten nettopp er fremme vår kultur.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg gleder meg til å se hvordan redaksjonen håndhever bruken av
Creative Commons.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem tror du kunne ha mest nytte av å lese Fri
kultur?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg tror at boken Fri kultur bør leses av de som ønsker en debatt
om nye medier, samt de som jobber med medier og føler seg «truet» av
utviklingen. Kanskje det kan være et lysglimt om at vi må heller være
med å utvikle oss, enn å stoppe opp og «beskytte» våre eier-, penge-
og materielle interesser.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Spørsmålet for redaksjoner vil vel være om de «tjener» på klikk og
sine artikler via annonser, i så fall ville jeg tenkt litt rundt
spredningen.  Nettavisen Digi.no gjorde en analyse i 2015 som var
veldig fin. Hvor de måtte konkludere med at de fikk ut budskapet
bedre, men de mistet inntekter på annonsevisning.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Derfor for et magasin som skal «spre» kultur, så burde Creative
Commons være en no-brainer, en kunne også kanskje argumentere med at
NRK også burde gjøre dette, ettersom de ikke lever av reklame, og vi
betaler for innholdet deres.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kommer du til å anbefale boken til noen du
kjenner?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Absolutt!  Jeg har faktisk tenkt å gi den videre som en vandrebok,
til redaksjonen i Pegasus slik at de kan lese den og få noen ider og
tanker om fri kultur.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Du sier at boken klarer å få frem viktig en diskusjon om
  vern av åndsverk.  Boken er jo skrevet med bakgrunn i USAs
  Copyright-lovgiving og ikke den norske åndsverksloven.  Hva gjør at
  du mener boken er relevant for den norske debatten?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En av tingene boken pekte på var tanken om hvor opphavsretten skal
ligge.  Skal den ligge hos den som skriver sangen, den som fremfører
eller den som tar opp sangen.  Og når spørsmålet kom tilbake i en
software-utgave, «hvordan kan Adobe styre opphavsretten i sin eBook
Publisher» så føler jeg at vi kommer inn på spennende tanker som jeg
mener vi glemmer i norsk åndsverksdebatt.  USA har rett å slett et
«større bilde» som kanskje vi kan ta lærdom av.&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Jeg er veldig spent på hvordan redaksjonen i Pegasus kommer til å
ta i bruk Creative Commons, og gleder meg til neste tegn på at
bokutgivelsen har fått noen til å tenke mer på problemene med dagens
åndsverksvern.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Coz profiler for multi-threaded software is now in Debian</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Coz_profiler_for_multi_threaded_software_is_now_in_Debian.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Coz_profiler_for_multi_threaded_software_is_now_in_Debian.html</guid>
                <pubDate>Sun, 13 Nov 2016 12:30:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://coz-profiler.org/&quot;&gt;The Coz profiler&lt;/a&gt;, a nice
profiler able to run benchmarking experiments on the instrumented
multi-threaded program, finally
&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/coz-profiler&quot;&gt;made it into
Debian unstable yesterday&lt;/A&gt;.  Lluís Vilanova and I have spent many
months since
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Coz_can_help_you_find_bottlenecks_in_multi_threaded_software___nice_free_software.html&quot;&gt;I
blogged about the coz tool&lt;/a&gt; in August working with upstream to make
it suitable for Debian.  There are still issues with clang
compatibility, inline assembly only working x86 and minimized
JavaScript libraries.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;To test it, install &#39;coz-profiler&#39; using apt and run it like this:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;tt&gt;coz run --- /path/to/binary-with-debug-info&lt;/tt&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;This will produce a profile.coz file in the current working
directory with the profiling information.  This is then given to a
JavaScript application provided in the package and available from
&lt;a href=&quot;http://plasma-umass.github.io/coz/&quot;&gt;a project web page&lt;/a&gt;.
To start the local copy, invoke it in a browser like this:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;tt&gt;sensible-browser /usr/share/coz-profiler/viewer/index.htm&lt;/tt&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;See the project home page and the
&lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login/summer2016/curtsinger&quot;&gt;USENIX
;login: article on Coz&lt;/a&gt; for more information on how it is
working.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>How to talk with your loved ones in private</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_talk_with_your_loved_ones_in_private.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_talk_with_your_loved_ones_in_private.html</guid>
                <pubDate>Mon, 7 Nov 2016 10:25:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;A few days ago I ran a very biased and informal survey to get an
idea about what options are being used to communicate with end to end
encryption with friends and family.  I explicitly asked people not to
list options only used in a work setting.  The background is the
uneasy feeling I get when using Signal, a feeling shared by others as
a blog post from Sander Venima about
&lt;a href=&quot;https://sandervenema.ch/2016/11/why-i-wont-recommend-signal-anymore/&quot;&gt;why
he do not recommend Signal anymore&lt;/a&gt; (with
&lt;a href=&quot;https://news.ycombinator.com/item?id=12883410&quot;&gt;feedback from
the Signal author available from ycombinator&lt;/a&gt;).  I wanted an
overview of the options being used, and hope to include those options
in a less biased survey later on.  So far I have not taken the time to
look into the individual proposed systems.  They range from text
sharing web pages, via file sharing and email to instant messaging,
VOIP and video conferencing.  For those considering which system to
use, it is also useful to have a look at
&lt;a href=&quot;https://www.eff.org/secure-messaging-scorecard&quot;&gt;the EFF Secure
messaging scorecard&lt;/a&gt; which is slightly out of date but still
provide valuable information.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;So, on to the list.  There were some used by many, some used by a
few, some rarely used ones and a few mentioned but without anyone
claiming to use them.  Notice the grouping is in reality quite random
given the biased self selected set of participants.  First the ones
used by many:&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://whispersystems.org/&quot;&gt;Signal&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Email w/&lt;a href=&quot;http://openpgp.org/&quot;&gt;OpenPGP&lt;/a&gt; (Enigmail, GPGSuite,etc)&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://www.whatsapp.com/&quot;&gt;Whatsapp&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;IRC w/&lt;a href=&quot;https://otr.cypherpunks.ca/&quot;&gt;OTR&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;XMPP w/&lt;a href=&quot;https://otr.cypherpunks.ca/&quot;&gt;OTR&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Then the ones used by a few.&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://wiki.mumble.info/wiki/Main_Page&quot;&gt;Mumble&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;iMessage (included in iOS from Apple)&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://telegram.org/&quot;&gt;Telegram&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://jitsi.org/&quot;&gt;Jitsi&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://keybase.io/download&quot;&gt;Keybase file&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Then the ones used by even fewer people&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://ring.cx/&quot;&gt;Ring&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://bitmessage.org/&quot;&gt;Bitmessage&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://wire.com/&quot;&gt;Wire&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;VoIP w/&lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/ZRTP&quot;&gt;ZRTP&lt;/a&gt; or controlled &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Secure_Real-time_Transport_Protocol&quot;&gt;SRTP&lt;/a&gt; (e.g using &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/CSipSimple&quot;&gt;CSipSimple&lt;/a&gt;, &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Linphone&quot;&gt;Linphone&lt;/a&gt;)&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://matrix.org/&quot;&gt;Matrix&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://kontalk.org/&quot;&gt;Kontalk&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://0bin.net/&quot;&gt;0bin&lt;/a&gt; (encrypted pastebin)&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://appear.in&quot;&gt;Appear.in&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://riot.im/&quot;&gt;riot&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://www.wickr.com/&quot;&gt;Wickr Me&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;And finally the ones mentioned by not marked as used by
anyone. This might be a mistake, perhaps the person adding the entry
forgot to flag it as used?&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;Email w/Certificates &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/S/MIME&quot;&gt;S/MIME&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://www.crypho.com/&quot;&gt;Crypho&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://cryptpad.fr/&quot;&gt;CryptPad&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://github.com/ricochet-im/ricochet&quot;&gt;ricochet&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Given the network effect it seem obvious to me that we as a society
have been divided and conquered by those interested in keeping
encrypted and secure communication away from the masses.  The
finishing remarks &lt;a href=&quot;https://vimeo.com/97505679&quot;&gt;from Aral Balkan
in his talk &quot;Free is a lie&quot;&lt;/a&gt; about the usability of free software
really come into effect when you want to communicate in private with
your friends and family.  We can not expect them to allow the
usability of communication tool to block their ability to talk to
their loved ones.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Note for example the option IRC w/OTR.  Most IRC clients do not
have OTR support, so in most cases OTR would not be an option, even if
you wanted to.  In my personal experience, about 1 in 20 I talk to
have a IRC client with OTR.  For private communication to really be
available, most people to talk to must have the option in their
currently used client.  I can not simply ask my family to install an
IRC client.  I need to guide them through a technical multi-step
process of adding extensions to the client to get them going.  This is
a non-starter for most.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I would like to be able to do video phone calls, audio phone calls,
exchange instant messages and share files with my loved ones, without
being forced to share with people I do not know.  I do not want to
share the content of the conversations, and I do not want to share who
I communicate with or the fact that I communicate with someone.
Without all these factors in place, my private life is being more or
less invaded.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>My own self balancing Lego Segway</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_own_self_balancing_Lego_Segway.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_own_self_balancing_Lego_Segway.html</guid>
                <pubDate>Fri, 4 Nov 2016 10:15:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;A while back I received a Gyro sensor for the NXT
&lt;a href=&quot;mindstorms.lego.com&quot;&gt;Mindstorms&lt;/a&gt; controller as a birthday
present.  It had been on my wishlist for a while, because I wanted to
build a Segway like balancing lego robot.  I had already built
&lt;a href=&quot;http://www.nxtprograms.com/NXT2/segway/&quot;&gt;a simple balancing
robot&lt;/a&gt; with the kids, using the light/color sensor included in the
NXT kit as the balance sensor, but it was not working very well.  It
could balance for a while, but was very sensitive to the light
condition in the room and the reflective properties of the surface and
would fall over after a short while.  I wanted something more robust,
and had
&lt;a href=&quot;https://www.hitechnic.com/cgi-bin/commerce.cgi?preadd=action&amp;key=NGY1044&quot;&gt;the
gyro sensor from HiTechnic&lt;/a&gt; I believed would solve it on my
wishlist for some years before it suddenly showed up as a gift from my
loved ones. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Unfortunately I have not had time to sit down and play with it
since then.  But that changed some days ago, when I was searching for
lego segway information and came across a recipe from HiTechnic for
building
&lt;a href=&quot;http://www.hitechnic.com/blog/gyro-sensor/htway/&quot;&gt;the
HTWay&lt;/a&gt;, a segway like balancing robot.  Build instructions and
&lt;a href=&quot;https://www.hitechnic.com/upload/786-HTWayC.nxc&quot;&gt;source
code&lt;/a&gt; was included, so it was just a question of putting it all
together.  And thanks to the great work of many Debian developers, the
compiler needed to build the source for the NXT is already included in
Debian, so I was read to go in less than an hour.  The resulting robot
do not look very impressive in its simplicity:&lt;/p&gt;

&lt;p align=&quot;center&quot;&gt;&lt;img width=&quot;70%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-11-04-lego-htway-robot.jpeg&quot;&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Because I lack the infrared sensor used to control the robot in the
design from HiTechnic, I had to comment out the last task
(taskControl).  I simply placed /* and */ around it get the program
working without that sensor present.  Now it balances just fine until
the battery status run low:&lt;/p&gt;

&lt;p align=&quot;center&quot;&gt;&lt;video width=&quot;70%&quot; controls=&quot;true&quot;&gt;
   &lt;source src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-11-04-lego-htway-balancing.ogv&quot; type=&quot;video/ogg&quot;&gt;
&lt;/video&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Now we would like to teach it how to follow a line and take remote
control instructions using the included Bluetooth receiver in the NXT.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;If you, like me, love LEGO and want to make sure we find the tools
they need to work with LEGO in Debian and all our derivative
distributions like Ubuntu, check out
&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/LegoDesigners&quot;&gt;the LEGO designers
project page&lt;/a&gt; and join the Debian LEGO team.  Personally I own a
RCX and NXT controller (no EV3), and would like to make sure the
Debian tools needed to program the systems I own work as they
should.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Aktivitetsbånd som beskytter privatsfæren</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Aktivitetsb_nd_som_beskytter_privatsf_ren.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Aktivitetsb_nd_som_beskytter_privatsf_ren.html</guid>
                <pubDate>Thu, 3 Nov 2016 09:55:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg ble så imponert over
&lt;a href=&quot;https://www.nrk.no/norge/forbrukerradet-mener-aktivitetsarmband-strider-mot-norsk-lov-1.13209079&quot;&gt;dagens
gladnyhet på NRK&lt;/a&gt;, om at Forbrukerrådet klager inn vilkårene for
bruk av aktivitetsbånd fra Fitbit, Garmin, Jawbone og Mio til
Datatilsynet og forbrukerombudet, at jeg sendte følgende brev til
forbrukerrådet for å uttrykke min støtte:

&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;Jeg ble veldig glad over å lese at Forbrukerrådet
&lt;a href=&quot;http://www.forbrukerradet.no/siste-nytt/klager-inn-aktivitetsarmband-for-brudd-pa-norsk-lov/&quot;&gt;klager
inn flere aktivitetsbånd til Datatilsynet for dårlige vilkår&lt;/a&gt;.  Jeg
har ønsket meg et aktivitetsbånd som kan måle puls, bevegelse og
gjerne også andre helserelaterte indikatorer en stund nå.  De eneste
jeg har funnet i salg gjør, som dere også har oppdaget, graverende
inngrep i privatsfæren og sender informasjonen ut av huset til folk og
organisasjoner jeg ikke ønsker å dele aktivitets- og helseinformasjon
med.  Jeg ønsker et alternativ som &lt;em&gt;ikke&lt;/em&gt; sender informasjon til
skyen, men derimot bruker
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html&quot;&gt;en
fritt og åpent standardisert&lt;/a&gt; protokoll (eller i det minste en
dokumentert protokoll uten patent- og opphavsrettslige
bruksbegrensinger) til å kommunisere med datautstyr jeg kontrollerer.
Er jo ikke interessert i å betale noen for å tilrøve seg
personopplysninger fra meg.  Desverre har jeg ikke funnet noe
alternativ så langt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det holder ikke å endre på bruksvilkårene for enhetene, slik
Datatilsynet ofte legger opp til i sin behandling, når de gjør slik
f.eks. Fitbit (den jeg har sett mest på).  Fitbit krypterer
informasjonen på enheten og sender den kryptert til leverandøren.  Det
gjør det i praksis umulig både å sjekke hva slags informasjon som
sendes over, og umulig å ta imot informasjonen selv i stedet for
Fitbit.  Uansett hva slags historie som forteller i bruksvilkårene er
en jo både prisgitt leverandørens godvilje og at de ikke tvinges av
sitt lands myndigheter til å lyve til sine kunder om hvorvidt
personopplysninger spres ut over det bruksvilkårene sier.  Det er
veldokumentert hvordan f.eks. USA tvinger selskaper vha. såkalte
National security letters til å utlevere personopplysninger samtidig
som de ikke får lov til å fortelle dette til kundene sine.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Stå på, jeg er veldig glade for at dere har sett på saken.  Vet
dere om aktivitetsbånd i salg i dag som ikke tvinger en til å utlevere
aktivitets- og helseopplysninger med leverandøren?&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Jeg håper en konkurrent som respekterer kundenes privatliv klarer å
nå opp i markedet, slik at det finnes et reelt alternativ for oss som
har full tillit til at skyleverandører vil prioritere egen inntjening
og myndighetspålegg langt foran kundenes rett til privatliv.  Jeg har
ingen tiltro til at Datatilsynet vil kreve noe mer enn at vilkårene
endres slik at de forklarer eksplisitt i hvor stor grad bruk av
produktene utraderer privatsfæren til kundene.  Det vil nok gjøre de
innklagede armbåndene «lovlige», men fortsatt tvinge kundene til å
dele sine personopplysninger med leverandøren.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Experience and updated recipe for using the Signal app without a mobile phone</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Experience_and_updated_recipe_for_using_the_Signal_app_without_a_mobile_phone.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Experience_and_updated_recipe_for_using_the_Signal_app_without_a_mobile_phone.html</guid>
                <pubDate>Mon, 10 Oct 2016 11:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;In July
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_use_the_Signal_app_if_you_only_have_a_land_line__ie_no_mobile_phone_.html&quot;&gt;I
wrote how to get the Signal Chrome/Chromium app working&lt;/a&gt; without
the ability to receive SMS messages (aka without a cell phone).  It is
time to share some experiences and provide an updated setup.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The Signal app have worked fine for several months now, and I use
it regularly to chat with my loved ones.  I had a major snag at the
end of my summer vacation, when the the app completely forgot my
setup, identity and keys.  The reason behind this major mess was
running out of disk space.  To avoid that ever happening again I have
started storing everything in &lt;tt&gt;userdata/&lt;/tt&gt; in git, to be able to
roll back to an earlier version if the files are wiped by mistake.  I
had to use it once after introducing the git backup.  When rolling
back to an earlier version, one need to use the &#39;reset session&#39; option
in Signal to get going, and notify the people you talk with about the
problem.  I assume there is some sequence number tracking in the
protocol to detect rollback attacks.  The git repository is rather big
(674 MiB so far), but I have not tried to figure out if some of the
content can be added to a .gitignore file due to lack of spare
time.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I&#39;ve also hit the 90 days timeout blocking, and noticed that this
make it impossible to send messages using Signal.  I could still
receive them, but had to patch the code with a new timestamp to send.
I believe the timeout is added by the developers to force people to
upgrade to the latest version of the app, even when there is no
protocol changes, to reduce the version skew among the user base and
thus try to keep the number of support requests down.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Since my original recipe, the Signal source code changed slightly,
making the old patch fail to apply cleanly.  Below is an updated
patch, including the shell wrapper I use to start Signal.  The
original version required a new user to locate the JavaScript console
and call a function from there.  I got help from a friend with more
JavaScript knowledge than me to modify the code to provide a GUI
button instead.  This mean that to get started you just need to run
the wrapper and click the &#39;Register without mobile phone&#39; to get going
now.  I&#39;ve also modified the timeout code to always set it to 90 days
in the future, to avoid having to patch the code regularly.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;So, the updated recipe for Debian Jessie:&lt;/p&gt;

&lt;ol&gt;

&lt;li&gt;First, install required packages to get the source code and the
browser you need.  Signal only work with Chrome/Chromium, as far as I
know, so you need to install it.

&lt;pre&gt;
apt install git tor chromium
git clone https://github.com/WhisperSystems/Signal-Desktop.git
&lt;/pre&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Modify the source code using command listed in the the patch
block below.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Start Signal using the run-signal-app wrapper (for example using
&lt;tt&gt;`pwd`/run-signal-app&lt;/tt&gt;).

&lt;li&gt;Click on the &#39;Register without mobile phone&#39;, will in a phone
number you can receive calls to the next minute, receive the
verification code and enter it into the form field and press
&#39;Register&#39;.  Note, the phone number you use will be user Signal
username, ie the way others can find you on Signal.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;You can now use Signal to contact others.  Note, new contacts do
not show up in the contact list until you restart Signal, and there is
no way to assign names to Contacts.  There is also no way to create or
update chat groups.  I suspect this is because the web app do not have
a associated contact database.&lt;/li&gt;

&lt;/ol&gt;

&lt;p&gt;I am still a bit uneasy about using Signal, because of the way its
main author moxie0 reject federation and accept dependencies to major
corporations like Google (part of the code is fetched from Google) and
Amazon (the central coordination point is owned by Amazon).  See for
example
&lt;a href=&quot;https://github.com/LibreSignal/LibreSignal/issues/37&quot;&gt;the
LibreSignal issue tracker&lt;/a&gt; for a thread documenting the authors
view on these issues.  But the network effect is strong in this case,
and several of the people I want to communicate with already use
Signal.  Perhaps we can all move to &lt;a href=&quot;https://ring.cx/&quot;&gt;Ring&lt;/a&gt;
once it &lt;a href=&quot;https://bugs.debian.org/830265&quot;&gt;work on my
laptop&lt;/a&gt;?  It already work on Windows and Android, and is included
in &lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/ring&quot;&gt;Debian&lt;/a&gt; and
&lt;a href=&quot;https://launchpad.net/ubuntu/+source/ring&quot;&gt;Ubuntu&lt;/a&gt;, but not
working on Debian Stable.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Anyway, this is the patch I apply to the Signal code to get it
working.  It switch to the production servers, disable to timeout,
make registration easier and add the shell wrapper:&lt;/p&gt;

&lt;pre&gt;
cd Signal-Desktop; cat &amp;lt;&amp;lt;EOF | patch -p1
diff --git a/js/background.js b/js/background.js
index 24b4c1d..579345f 100644
--- a/js/background.js
+++ b/js/background.js
@@ -33,9 +33,9 @@
         });
     });
 
-    var SERVER_URL = &#39;https://textsecure-service-staging.whispersystems.org&#39;;
+    var SERVER_URL = &#39;https://textsecure-service-ca.whispersystems.org&#39;;
     var SERVER_PORTS = [80, 4433, 8443];
-    var ATTACHMENT_SERVER_URL = &#39;https://whispersystems-textsecure-attachments-staging.s3.amazonaws.com&#39;;
+    var ATTACHMENT_SERVER_URL = &#39;https://whispersystems-textsecure-attachments.s3.amazonaws.com&#39;;
     var messageReceiver;
     window.getSocketStatus = function() {
         if (messageReceiver) {
diff --git a/js/expire.js b/js/expire.js
index 639aeae..beb91c3 100644
--- a/js/expire.js
+++ b/js/expire.js
@@ -1,6 +1,6 @@
 ;(function() {
     &#39;use strict&#39;;
-    var BUILD_EXPIRATION = 0;
+    var BUILD_EXPIRATION = Date.now() + (90 * 24 * 60 * 60 * 1000);
 
     window.extension = window.extension || {};
 
diff --git a/js/views/install_view.js b/js/views/install_view.js
index 7816f4f..1d6233b 100644
--- a/js/views/install_view.js
+++ b/js/views/install_view.js
@@ -38,7 +38,8 @@
             return {
                 &#39;click .step1&#39;: this.selectStep.bind(this, 1),
                 &#39;click .step2&#39;: this.selectStep.bind(this, 2),
-                &#39;click .step3&#39;: this.selectStep.bind(this, 3)
+                &#39;click .step3&#39;: this.selectStep.bind(this, 3),
+                &#39;click .callreg&#39;: function() { extension.install(&#39;standalone&#39;) },
             };
         },
         clearQR: function() {
diff --git a/options.html b/options.html
index dc0f28e..8d709f6 100644
--- a/options.html
+++ b/options.html
@@ -14,7 +14,10 @@
         &amp;lt;div class=&#39;nav&#39;&gt;
           &amp;lt;h1&gt;{{ installWelcome }}&amp;lt;/h1&gt;
           &amp;lt;p&gt;{{ installTagline }}&amp;lt;/p&gt;
-          &amp;lt;div&gt; &amp;lt;a class=&#39;button step2&#39;&gt;{{ installGetStartedButton }}&amp;lt;/a&gt; &amp;lt;/div&gt;
+          &amp;lt;div&gt; &amp;lt;a class=&#39;button step2&#39;&gt;{{ installGetStartedButton }}&amp;lt;/a&gt;
+           &amp;lt;br&gt; &amp;lt;a class=&quot;button callreg&quot;&gt;Register without mobile phone&amp;lt;/a&gt;
+
+         &amp;lt;/div&gt;
           &amp;lt;span class=&#39;dot step1 selected&#39;&gt;&amp;lt;/span&gt;
           &amp;lt;span class=&#39;dot step2&#39;&gt;&amp;lt;/span&gt;
           &amp;lt;span class=&#39;dot step3&#39;&gt;&amp;lt;/span&gt;
--- /dev/null   2016-10-07 09:55:13.730181472 +0200
+++ b/run-signal-app   2016-10-10 08:54:09.434172391 +0200
@@ -0,0 +1,12 @@
+#!/bin/sh
+set -e
+cd $(dirname $0)
+mkdir -p userdata
+userdata=&quot;`pwd`/userdata&quot;
+if [ -d &quot;$userdata&quot; ] &amp;&amp; [ ! -d &quot;$userdata/.git&quot; ] ; then
+    (cd $userdata &amp;&amp; git init)
+fi
+(cd $userdata &amp;&amp; git add . &amp;&amp; git commit -m &quot;Current status.&quot; || true)
+exec chromium \
+  --proxy-server=&quot;socks://localhost:9050&quot; \
+  --user-data-dir=$userdata --load-and-launch-app=`pwd`
EOF
chmod a+rx run-signal-app
&lt;/pre&gt;

&lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
activities, please send Bitcoin donations to my address
&lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&amp;label=PetterReinholdtsenBlog&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>NRKs kildevern når NRK-epost deles med utenlands etterretning?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRKs_kildevern_n_r_NRK_epost_deles_med_utenlands_etterretning_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRKs_kildevern_n_r_NRK_epost_deles_med_utenlands_etterretning_.html</guid>
                <pubDate>Sat, 8 Oct 2016 08:15:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;NRK
&lt;a href=&quot;https://nrkbeta.no/2016/09/02/securing-whistleblowers/&quot;&gt;lanserte
for noen uker siden&lt;/a&gt; en ny
&lt;a href=&quot;https://www.nrk.no/varsle/&quot;&gt;varslerportal som bruker
SecureDrop til å ta imot tips&lt;/a&gt; der det er vesentlig at ingen
utenforstående får vite at NRK er tipset.  Det er et langt steg
fremover for NRK, og når en leser bloggposten om hva de har tenkt på
og hvordan løsningen er satt opp virker det som om de har gjort en
grundig jobb der.  Men det er ganske mye ekstra jobb å motta tips via
SecureDrop, så varslersiden skriver &quot;Nyhetstips som ikke krever denne
typen ekstra vern vil vi gjerne ha på nrk.no/03030&quot;, og 03030-siden
foreslår i tillegg til et webskjema å bruke epost, SMS, telefon,
personlig oppmøte og brevpost.  Denne artikkelen handler disse andre
metodene.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Når en sender epost til en @nrk.no-adresse så vil eposten sendes ut
av landet til datamaskiner kontrollert av Microsoft.  En kan sjekke
dette selv ved å slå opp epostleveringsadresse (MX) i DNS.  For NRK er
dette i dag &quot;nrk-no.mail.protection.outlook.com&quot;.  NRK har som en ser
valgt å sette bort epostmottaket sitt til de som står bak outlook.com,
dvs. Microsoft.  En kan sjekke hvor nettverkstrafikken tar veien
gjennom Internett til epostmottaket vha. programmet
&lt;tt&gt;traceroute&lt;/tt&gt;, og finne ut hvem som eier en Internett-adresse
vha. whois-systemet.  Når en gjør dette for epost-trafikk til @nrk.no
ser en at trafikken fra Norge mot nrk-no.mail.protection.outlook.com
går via Sverige mot enten Irland eller Tyskland (det varierer fra gang
til gang og kan endre seg over tid).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi vet fra
&lt;a href=&quot;https://no.wikipedia.org/wiki/FRA-loven&quot;&gt;introduksjonen av
FRA-loven&lt;/a&gt; at IP-trafikk som passerer grensen til Sverige avlyttes
av Försvarets radioanstalt (FRA).  Vi vet videre takket være
Snowden-bekreftelsene at trafikk som passerer grensen til
Storbritannia avlyttes av Government Communications Headquarters
(GCHQ).  I tillegg er er det nettopp lansert et forslag i Norge om at
forsvarets E-tjeneste skal få avlytte trafikk som krysser grensen til
Norge. Jeg er ikke kjent med dokumentasjon på at Irland og Tyskland
gjør det samme.  Poenget er uansett at utenlandsk etterretning har
mulighet til å snappe opp trafikken når en sender epost til @nrk.no.
I tillegg er det selvsagt tilgjengelig for Microsoft som er underlagt USAs
jurisdiksjon og
&lt;a href=&quot;https://www.theguardian.com/world/2013/jul/11/microsoft-nsa-collaboration-user-data&quot;&gt;samarbeider
med USAs etterretning på flere områder&lt;/a&gt;.  De som tipser NRK om
nyheter via epost kan dermed gå ut fra at det blir kjent for mange
andre enn NRK at det er gjort.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Bruk av SMS og telefon registreres av blant annet telefonselskapene
og er tilgjengelig i følge lov og forskrift for blant annet Politi,
NAV og Finanstilsynet, i tillegg til IT-folkene hos telefonselskapene
og deres overordnede.  Hvis innringer eller mottaker bruker
smarttelefon vil slik kontakt også gjøres tilgjengelig for ulike
app-leverandører og de som lytter på trafikken mellom telefon og
app-leverandør, alt etter hva som er installert på telefonene som
brukes.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Brevpost kan virke trygt, og jeg vet ikke hvor mye som registreres
og lagres av postens datastyrte postsorteringssentraler.  Det vil ikke
overraske meg om det lagres hvor i landet hver konvolutt kommer fra og
hvor den er adressert, i hvert fall for en kortere periode.  Jeg vet
heller ikke hvem slik informasjon gjøres tilgjengelig for.  Det kan
være nok til å ringe inn potensielle kilder når det krysses med hvem
som kjente til aktuell informasjon og hvor de befant seg (tilgjengelig
f.eks.  hvis de bærer mobiltelefon eller bor i nærheten).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Personlig oppmøte hos en NRK-journalist er antagelig det tryggeste,
men en bør passe seg for å bruke NRK-kantina.  Der bryter de nemlig
&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14&quot;&gt;Sentralbanklovens
paragraf 14&lt;/a&gt; og nekter folk å betale med kontanter.  I stedet
krever de at en varsle sin bankkortutsteder om hvor en befinner seg
ved å bruke bankkort.  Banktransaksjoner er tilgjengelig for
bankkortutsteder (det være seg VISA, Mastercard, Nets og/eller en
bank) i tillegg til politiet og i hvert fall tidligere med Se &amp; Hør
(via utro tjenere, slik det ble avslørt etter utgivelsen av boken
«Livet, det forbannede» av Ken B. Rasmussen).  Men hvor mange kjenner
en NRK-journalist personlig?  Besøk på NRK på Marienlyst krever at en
registrerer sin ankost elektronisk i besøkssystemet.  Jeg vet ikke hva
som skjer med det datasettet, men har grunn til å tro at det sendes ut
SMS til den en skal besøke med navnet som er oppgitt.  Kanskje greit å
oppgi falskt navn.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Når så tipset er kommet frem til NRK skal det behandles
redaksjonelt i NRK.  Der vet jeg via ulike kilder at de fleste
journalistene bruker lokalt installert programvare, men noen bruker
Google Docs og andre skytjenester i strid med interne retningslinjer
når de skriver.  Hvordan vet en hvem det gjelder?  Ikke vet jeg, men
det kan være greit å spørre for å sjekke at journalisten har tenkt på
problemstillingen, før en gir et tips.  Og hvis tipset omtales internt
på epost, er det jo grunn til å tro at også intern eposten vil deles
med Microsoft og utenlands etterretning, slik tidligere nevnt, men det
kan hende at det holdes internt i NRKs interne MS Exchange-løsning.
Men Microsoft ønsker å få alle Exchange-kunder over &quot;i skyen&quot; (eller
andre folks datamaskiner, som det jo innebærer), så jeg vet ikke hvor
lenge det i så fall vil vare.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I tillegg vet en jo at
&lt;a href=&quot;https://www.nrk.no/ytring/elektronisk-kildevern-i-nrk-1.11941196&quot;&gt;NRK
har valgt å gi nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) tilgang til å se på
intern og ekstern Internett-trafikk&lt;/a&gt; hos NRK ved oppsett av såkalte
VDI-noder, på tross av
&lt;a href=&quot;https://www.nrk.no/ytring/bekymring-for-nrks-kildevern-1.11941584&quot;&gt;protester
fra NRKs journalistlag&lt;/a&gt;.  Jeg vet ikke om den vil kunne snappe opp
dokumenter som lagres på interne filtjenere eller dokumenter som lages
i de interne webbaserte publiseringssystemene, men vet at hva noden
ser etter på nettet kontrolleres av NSM og oppdateres automatisk, slik
at det ikke gir så mye mening å sjekke hva noden ser etter i dag når
det kan endres automatisk i morgen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Personlig vet jeg ikke om jeg hadde turt tipse NRK hvis jeg satt på
noe som kunne være en trussel mot den bestående makten i Norge eller
verden.  Til det virker det å være for mange åpninger for
utenforstående med andre prioriteter enn NRKs journalistiske fokus.
Og den største truslen for en varsler er jo om metainformasjon kommer
på avveie, dvs. informasjon om at en har vært i kontakt med en
journalist.  Det kan være nok til at en kommer i myndighetenes
søkelys, og de færreste har nok operasjonell sikkerhet til at vil tåle
slik flombelysning på sitt privatliv.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        </channel>
</rss>