]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blob - blog/index.rss
Generated.
[homepage.git] / blog / index.rss
1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
3 <channel>
4 <title>Petter Reinholdtsen</title>
5 <description></description>
6 <link></link>
7 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
8
9 <item>
10 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
11 <link>Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
12 <guid isPermaLink="true">Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
13 <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
14 <description>
15 De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
16 av en avgjørelse på årsmøtet i
17 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; i 2000-06-29, der Håkon Wium
18 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
19 initiativ kalt &quot;Teach the Teacher&quot;, som skulle være et initiativ for
20 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
21 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
22 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
23 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
24 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
25 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
26 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
27 til å arrangere
28 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest&quot;&gt;en
29 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21&lt;/a&gt;. Blant de som sto bak
30 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
31 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
32 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
33 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
34 initiativ til &quot;Teach the Teacher&quot;, og for å forsøke å få litt fremgang
35 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
36 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
37 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
38 interessret, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
39 &lt;a href=&quot;http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt&quot;&gt;ropte
40 sammen&lt;/a&gt; til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
41 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
42 Resten er historie. :)
43 </description>
44 </item>
45
46 <item>
47 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
48 <link>F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html</link>
49 <guid isPermaLink="true">F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html</guid>
50 <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>
51 <description>
52 &lt;p&gt;Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
53 TV. Foredraget om
54 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/&quot;&gt;utskriftsløsningen
55 Biforst&lt;/a&gt; var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
56 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
57 teksting av video skulle gjøres.&lt;/p&gt;
58
59 &lt;p&gt;NUUG har vært involvert i
60 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; en stund nå, for å
61 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
62 er en sped start på det vi har planlagt.&lt;/p&gt;
63
64 &lt;p&gt;NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
65 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
66 ta inn sendingen. Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
67 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
68 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.&lt;p&gt;
69 </description>
70 </item>
71
72 <item>
73 <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
74 <link>Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
75 <guid isPermaLink="true">Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
76 <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>
77 <description>
78 &lt;p&gt;Dagens
79 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
80 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
81 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
82 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
83 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
84 interesse.&lt;/p&gt;
85
86 &lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
87 &lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
88 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
89 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
90 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
91 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
92 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
93 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
94 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
95 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;
96
97 &lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
98 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
99 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
100 nok fortsette å bruke data fra
101 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
102 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
103 underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;
104
105 &lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
106 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
107 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
108 er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;
109 </description>
110 </item>
111
112 <item>
113 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
114 <link>Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
115 <guid isPermaLink="true">Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
116 <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
117 <description>
118 &lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
119 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
120 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
121 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
122 er rettsløse&quot;. De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
123 behandlet, som har
124 &lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
125 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
126 Polen.&lt;/p&gt;
127
128 &lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
129 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
130 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
131 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
132 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
133 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
134 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
135 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
136 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
137 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
138 publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;
139
140 &lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
141 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;
142 </description>
143 </item>
144
145 <item>
146 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</title>
147 <link>Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</link>
148 <guid isPermaLink="true">Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</guid>
149 <pubDate>Mon, 2 Nov 2009 22:40:00 +0100</pubDate>
150 <description>
151 &lt;p&gt;Under helgens utviklersamling i
152 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.no/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fikk jeg endelig
153 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
154 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
155 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
156 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
157 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
158 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
159 hjertelig velkommen til
160 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;å melde deg
161 inn&lt;/a&gt;. Formålet lyder:&lt;/p&gt;
162
163 &lt;blockquote&gt;Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
164 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
165 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
166 GNU.&lt;/blockquote&gt;
167 </description>
168 </item>
169
170 <item>
171 <title>Jeg vil ikke ha BankID</title>
172 <link>Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</link>
173 <guid isPermaLink="true">Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</guid>
174 <pubDate>Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100</pubDate>
175 <description>
176 &lt;p&gt;Min hovedbankforbindelse,
177 &lt;a href=&quot;http://www.postbanken.no/&quot;&gt;Postbanken&lt;/a&gt;, har fra 1. oktober
178 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
179 for &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/&quot;&gt;BankID&lt;/a&gt; og går over til å
180 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
181 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
182 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
183 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
184 BankID-avtalen.&lt;/p&gt;
185
186 &lt;p&gt;BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
187 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
188 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
189 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
190 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
191 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
192 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
193 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
194 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
195 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
196 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
197 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
198 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
199
200 &lt;p&gt;Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
201 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
202 &quot;signere&quot; på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
203 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
204 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
205 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
206 passord.&lt;/p&gt;
207
208
209 &lt;p&gt;I postbankens
210 &lt;a href=&quot;https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf&quot;&gt;vilkår
211 for BankID&lt;/a&gt; står følgende:&lt;/p&gt;
212
213 &lt;blockquote&gt;
214 &lt;p&gt;&quot;6. Anvendelsesområdet for BankID&lt;/p&gt;
215
216 &lt;p&gt;PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
217 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
218 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
219 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
220 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
221 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
222 har inngått avtale med bank om bruk av BankID.&quot;&lt;/p&gt;
223 &lt;/blockquote&gt;
224
225 &lt;p&gt;Det er spesielt retten til &quot;avtaleinngåelse&quot; jeg synes er urimelig
226 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
227 også retten til å kommunsere på vegne av meg med andre brukersteder og
228 signering av meldigner synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
229 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
230 for å få BankID.&lt;/p&gt;
231
232 &lt;p&gt;På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
233 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
234 kundestøtte at &quot;Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
235 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen&quot;. Jeg nektes
236 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
237 signere avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
238
239 &lt;p&gt;Postbankens kundestøtte sier videre at &quot;Det har blitt et krav til
240 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
241 sikkerhet&quot;, uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
242 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
243 fastsatt av &lt;a href=&quot;http://www.kredittilsynet.no/&quot;&gt;kreditttilsynet&lt;/a&gt;
244 og &lt;a href=&quot;http://www.bbs.no/&quot;&gt;BBS&lt;/a&gt;.] Det som er situasjonen er
245 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
246 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
247 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;
248
249 &lt;p&gt;Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
250 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
251 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
252 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
253 begrensing.&lt;/p&gt;
254
255 &lt;p&gt;Jeg har klaget vilkårene inn for &lt;a
256 href=&quot;http://www.forbrukerombudet.no/&quot;&gt;forbrukerombudet&lt;/a&gt;, men
257 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
258 nettbankkontroll over egne midler. :(
259 </description>
260 </item>
261
262 <item>
263 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
264 <link>Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html</link>
265 <guid isPermaLink="true">Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html</guid>
266 <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
267 <description>
268 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
269 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
270 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
271 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
272 resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;
273
274 &lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
275 Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
276 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
277 sensur&quot;. Jeg tok en titt på
278 &lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
279 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
280 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
281 av The Pirate Bay. 5% av dette antallet er 94 235. Det kan dermed
282 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
283 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
284 korrekt sitert.&lt;/p&gt;
285
286 &lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
287 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
288 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
289 musikkbransjenes egne tall? De har
290 &lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
291 demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
292 bruk av musikk.&lt;/p&gt;
293 </description>
294 </item>
295
296 <item>
297 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
298 <link>MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html</link>
299 <guid isPermaLink="true">MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html</guid>
300 <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
301 <description>
302 &lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
303 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
304 hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
305 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
306 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
307 en
308 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
309 jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
310 bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
311 kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
312 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
313 mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
314 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
315 papirbøker.&lt;/p&gt;
316
317 &lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
318 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
319 DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;
320 </description>
321 </item>
322
323 <item>
324 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
325 <link>Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
326 <guid isPermaLink="true">Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
327 <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
328 <description>
329 &lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
330 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
331 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
332 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
333 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;
334
335 &lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
336 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
337 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
338 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;
339
340 &lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
341 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
342 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
343 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
344 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
345 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
346 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
347 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;
348
349 &lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
350 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
351 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
352 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
353 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
354 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
355 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
356 ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;
357
358 &lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøræs tilgjengelig fra
359 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
360 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
361 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
362 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
363 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
364 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;
365
366 &lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
367 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
368 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
369 viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
370 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;
371
372 &lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
373 fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
374 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
375
376 &lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
377 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
378 &lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;. Datagrunnlaget er
379 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
380 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
381 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;
382 </description>
383 </item>
384
385 <item>
386 <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</title>
387 <link>Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</link>
388 <guid isPermaLink="true">Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</guid>
389 <pubDate>Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200</pubDate>
390 <description>
391 &lt;p&gt;Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
392 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
393 OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using
394 &#39;filetype:odt&#39; and equvalent terms, and got these results:&lt;/P&gt;
395
396 &lt;table&gt;
397 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
398 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:282000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
399 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:75600&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:183000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
400 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:145000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
401 &lt;/table&gt;
402
403 &lt;p&gt;Next, I added a &#39;site:no&#39; limit to get the numbers for Norway, and
404 got these numbers:&lt;/p&gt;
405
406 &lt;table&gt;
407 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
408 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:4460&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
409 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:299 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:741&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
410 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:187 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:372&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
411 &lt;/table&gt;
412
413 &lt;p&gt;I wonder how these numbers change over time.&lt;/p&gt;
414
415 &lt;p&gt;I am aware of Google returning different results and numbers based
416 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
417 they are conduced in another country. Because of this, I did the same
418 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
419 search done from a machine here in Norway.&lt;/p&gt;
420
421
422 &lt;table&gt;
423 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
424 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:129000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
425 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:44200&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:93900&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
426 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:82400&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
427 &lt;/table&gt;
428
429 &lt;p&gt;And with &#39;site:no&#39;:
430
431 &lt;table&gt;
432 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
433 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:3410&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
434 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:175&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:604&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
435 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:186 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:296&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
436 &lt;/table&gt;
437
438 &lt;p&gt;Interesting difference, not sure what to conclude from these
439 numbers.&lt;/p&gt;
440 </description>
441 </item>
442
443 </channel>
444 </rss>