]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blob - blog/index.rss
Generated.
[homepage.git] / blog / index.rss
1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
3 <channel>
4 <title>Petter Reinholdtsen</title>
5 <description></description>
6 <link></link>
7 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
8
9 <item>
10 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
11 <link>F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html</link>
12 <guid isPermaLink="true">F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html</guid>
13 <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>
14 <description>
15 &lt;p&gt;Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
16 TV. Foredraget om
17 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/&quot;&gt;utskriftsløsningen
18 Biforst&lt;/a&gt; var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
19 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
20 teksting av video skulle gjøres.&lt;/p&gt;
21
22 &lt;p&gt;NUUG har vært involvert i
23 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; en stund nå, for å
24 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
25 er en sped start på det vi har planlagt.&lt;/p&gt;
26
27 &lt;p&gt;NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
28 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
29 ta inn sendingen. Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
30 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
31 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.&lt;p&gt;
32 </description>
33 </item>
34
35 <item>
36 <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
37 <link>Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
38 <guid isPermaLink="true">Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
39 <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>
40 <description>
41 &lt;p&gt;Dagens
42 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
43 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
44 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
45 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
46 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
47 interesse.&lt;/p&gt;
48
49 &lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
50 &lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
51 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
52 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
53 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
54 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
55 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
56 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
57 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
58 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;
59
60 &lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
61 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
62 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
63 nok fortsette å bruke data fra
64 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
65 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
66 underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;
67
68 &lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
69 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
70 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
71 er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;
72 </description>
73 </item>
74
75 <item>
76 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
77 <link>Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
78 <guid isPermaLink="true">Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
79 <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
80 <description>
81 &lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
82 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
83 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
84 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
85 er rettsløse&quot;. De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
86 behandlet, som har
87 &lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
88 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
89 Polen.&lt;/p&gt;
90
91 &lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
92 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
93 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
94 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
95 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
96 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
97 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
98 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
99 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
100 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
101 publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;
102
103 &lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
104 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;
105 </description>
106 </item>
107
108 <item>
109 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</title>
110 <link>Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</link>
111 <guid isPermaLink="true">Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</guid>
112 <pubDate>Mon, 2 Nov 2009 22:40:00 +0100</pubDate>
113 <description>
114 &lt;p&gt;Under helgens utviklersamling i
115 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.no/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fikk jeg endelig
116 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
117 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
118 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
119 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
120 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
121 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
122 hjertelig velkommen til
123 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;å melde deg
124 inn&lt;/a&gt;. Formålet lyder:&lt;/p&gt;
125
126 &lt;blockquote&gt;Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
127 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
128 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
129 GNU.&lt;/blockquote&gt;
130 </description>
131 </item>
132
133 <item>
134 <title>Jeg vil ikke ha BankID</title>
135 <link>Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</link>
136 <guid isPermaLink="true">Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</guid>
137 <pubDate>Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100</pubDate>
138 <description>
139 &lt;p&gt;Min hovedbankforbindelse,
140 &lt;a href=&quot;http://www.postbanken.no/&quot;&gt;Postbanken&lt;/a&gt;, har fra 1. oktober
141 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
142 for &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/&quot;&gt;BankID&lt;/a&gt; og går over til å
143 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
144 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
145 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
146 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
147 BankID-avtalen.&lt;/p&gt;
148
149 &lt;p&gt;BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
150 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
151 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
152 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
153 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
154 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
155 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
156 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
157 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
158 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
159 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
160 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
161 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
162
163 &lt;p&gt;Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
164 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
165 &quot;signere&quot; på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
166 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
167 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
168 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
169 passord.&lt;/p&gt;
170
171
172 &lt;p&gt;I postbankens
173 &lt;a href=&quot;https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf&quot;&gt;vilkår
174 for BankID&lt;/a&gt; står følgende:&lt;/p&gt;
175
176 &lt;blockquote&gt;
177 &lt;p&gt;&quot;6. Anvendelsesområdet for BankID&lt;/p&gt;
178
179 &lt;p&gt;PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
180 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
181 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
182 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
183 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
184 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
185 har inngått avtale med bank om bruk av BankID.&quot;&lt;/p&gt;
186 &lt;/blockquote&gt;
187
188 &lt;p&gt;Det er spesielt retten til &quot;avtaleinngåelse&quot; jeg synes er urimelig
189 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
190 også retten til å kommunsere på vegne av meg med andre brukersteder og
191 signering av meldigner synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
192 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
193 for å få BankID.&lt;/p&gt;
194
195 &lt;p&gt;På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
196 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
197 kundestøtte at &quot;Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
198 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen&quot;. Jeg nektes
199 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
200 signere avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
201
202 &lt;p&gt;Postbankens kundestøtte sier videre at &quot;Det har blitt et krav til
203 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
204 sikkerhet&quot;, uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
205 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
206 fastsatt av &lt;a href=&quot;http://www.kredittilsynet.no/&quot;&gt;kreditttilsynet&lt;/a&gt;
207 og &lt;a href=&quot;http://www.bbs.no/&quot;&gt;BBS&lt;/a&gt;.] Det som er situasjonen er
208 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
209 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
210 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;
211
212 &lt;p&gt;Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
213 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
214 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
215 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
216 begrensing.&lt;/p&gt;
217
218 &lt;p&gt;Jeg har klaget vilkårene inn for &lt;a
219 href=&quot;http://www.forbrukerombudet.no/&quot;&gt;forbrukerombudet&lt;/a&gt;, men
220 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
221 nettbankkontroll over egne midler. :(
222 </description>
223 </item>
224
225 <item>
226 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
227 <link>Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html</link>
228 <guid isPermaLink="true">Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html</guid>
229 <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
230 <description>
231 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
232 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
233 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
234 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
235 resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;
236
237 &lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
238 Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
239 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
240 sensur&quot;. Jeg tok en titt på
241 &lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
242 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
243 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
244 av The Pirate Bay. 5% av dette antallet er 94 235. Det kan dermed
245 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
246 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
247 korrekt sitert.&lt;/p&gt;
248
249 &lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
250 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
251 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
252 musikkbransjenes egne tall? De har
253 &lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
254 demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
255 bruk av musikk.&lt;/p&gt;
256 </description>
257 </item>
258
259 <item>
260 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
261 <link>MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html</link>
262 <guid isPermaLink="true">MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html</guid>
263 <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
264 <description>
265 &lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
266 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
267 hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
268 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
269 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
270 en
271 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
272 jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
273 bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
274 kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
275 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
276 mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
277 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
278 papirbøker.&lt;/p&gt;
279
280 &lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
281 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
282 DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;
283 </description>
284 </item>
285
286 <item>
287 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
288 <link>Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
289 <guid isPermaLink="true">Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
290 <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
291 <description>
292 &lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
293 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
294 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
295 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
296 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;
297
298 &lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
299 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
300 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
301 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;
302
303 &lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
304 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
305 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
306 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
307 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
308 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
309 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
310 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;
311
312 &lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
313 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
314 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
315 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
316 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
317 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
318 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
319 ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;
320
321 &lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøræs tilgjengelig fra
322 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
323 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
324 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
325 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
326 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
327 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;
328
329 &lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
330 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
331 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
332 viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
333 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;
334
335 &lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
336 fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
337 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
338
339 &lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
340 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
341 &lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;. Datagrunnlaget er
342 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
343 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
344 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;
345 </description>
346 </item>
347
348 <item>
349 <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</title>
350 <link>Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</link>
351 <guid isPermaLink="true">Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</guid>
352 <pubDate>Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200</pubDate>
353 <description>
354 &lt;p&gt;Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
355 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
356 OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using
357 &#39;filetype:odt&#39; and equvalent terms, and got these results:&lt;/P&gt;
358
359 &lt;table&gt;
360 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
361 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:282000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
362 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:75600&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:183000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
363 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:145000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
364 &lt;/table&gt;
365
366 &lt;p&gt;Next, I added a &#39;site:no&#39; limit to get the numbers for Norway, and
367 got these numbers:&lt;/p&gt;
368
369 &lt;table&gt;
370 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
371 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:4460&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
372 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:299 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:741&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
373 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:187 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:372&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
374 &lt;/table&gt;
375
376 &lt;p&gt;I wonder how these numbers change over time.&lt;/p&gt;
377
378 &lt;p&gt;I am aware of Google returning different results and numbers based
379 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
380 they are conduced in another country. Because of this, I did the same
381 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
382 search done from a machine here in Norway.&lt;/p&gt;
383
384
385 &lt;table&gt;
386 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
387 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:129000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
388 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:44200&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:93900&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
389 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:82400&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
390 &lt;/table&gt;
391
392 &lt;p&gt;And with &#39;site:no&#39;:
393
394 &lt;table&gt;
395 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
396 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:3410&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
397 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:175&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:604&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
398 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:186 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:296&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
399 &lt;/table&gt;
400
401 &lt;p&gt;Interesting difference, not sure what to conclude from these
402 numbers.&lt;/p&gt;
403 </description>
404 </item>
405
406 <item>
407 <title>ISO still hope to fix OOXML</title>
408 <link>ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</link>
409 <guid isPermaLink="true">ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</guid>
410 <pubDate>Sat, 8 Aug 2009 14:00:00 +0200</pubDate>
411 <description>
412 &lt;p&gt;According to &lt;a
413 href=&quot;http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html&quot;&gt;a
414 blog post from Torsten Werner&lt;/a&gt;, the current defect report for ISO
415 29500 (ISO OOXML) is 809 pages. His interesting point is that the
416 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
417 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
418 can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair,
419 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
420 close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee
421 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
422 Standard Norway and ISO in how they handled it.&lt;/p&gt;
423
424 &lt;p&gt;These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
425 with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF
426 seminar this autumn.&lt;/p&gt;
427 </description>
428 </item>
429
430 </channel>
431 </rss>