blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a></div>
  24   <div class="date">2009-03-29 21:00</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
  27 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
  28 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
  29 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
  30 30 people participated, and I believe it was a great environment to
  31 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
  32 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
  33 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
  34 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
  35 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
  36 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
  37 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
  38 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
  39 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
  40 now. :)</p>
  41 </div>
  42   <div class="tags">
  43
  44
  45
  46    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
  47
  48   </div>
  49  </div>
  50  <div class="padding"></div>
  51
  52  <div class="entry">
  53   <div class="title"><a href="Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</a></div>
  54   <div class="date">2009-03-29 20:30</div>
  55   <div class="body">
  56 <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
  57 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
  58 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
  59 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
  60 specification handle the content of a lot of system databases, but do
  61 not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
  62
  63 <p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
  64 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
  65 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
  66 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
  67 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
  68 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
  69 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
  70 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
  71 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
  72 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
  73 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
  74 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
  75 specifications to cleam up this mess.</p>
  76
  77 <p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
  78 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
  79 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
  80 It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
  81
  82 <p>I would also like to have a quick way to map from a user or
  83 computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
  84
  85 <p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
  86 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
  87 new IETF work group?</p>
  88 </div>
  89   <div class="tags">
  90
  91
  92
  93    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
  94
  95   </div>
  96  </div>
  97  <div class="padding"></div>
  98
  99  <div class="entry">
 100   <div class="title"><a href="Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a></div>
 101   <div class="date">2009-03-28 10:50</div>
 102   <div class="body">
 103 <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
 104 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
 105 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
 106 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
 107 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
 108 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
 109 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
 110 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
 111 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
 112 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
 113 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
 114 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
 115 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
 116 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
 117 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
 118 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
 119 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
 120 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
 121 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
 122 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
 123 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
 124 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
 125 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
 126 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
 127 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
 128 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
 129
 130 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
 131 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
 132 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
 133 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
 134 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
 135 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
 136 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
 137 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
 138 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
 139 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
 140 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
 141 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
 142 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
 143 unngå dette dumme.</p>
 144
 145 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
 146 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
 147 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
 148 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
 149 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
 150 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
 151 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
 152 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
 153
 154 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
 155 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
 156 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
 157 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
 158 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
 159 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
 160 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
 161 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
 162 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
 163 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
 164 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
 165 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
 166 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
 167 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
 168 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
 169 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
 170 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
 171 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
 172 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
 173 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
 174 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
 175 den måten.</p>
 176
 177 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
 178 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
 179 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
 180 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
 181 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
 182 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
 183 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
 184 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
 185 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
 186 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
 187 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
 188 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
 189 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
 190 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
 191
 192 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
 193 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
 194 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
 195 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
 196 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
 197 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
 198 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
 199 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
 200 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
 201 </div>
 202   <div class="tags">
 203
 204
 205
 206    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>.
 207
 208   </div>
 209  </div>
 210  <div class="padding"></div>
 211
 212  <div class="entry">
 213   <div class="title"><a href="Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a></div>
 214   <div class="date">2009-03-27 11:30</div>
 215   <div class="body">
 216 <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
 217 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
 218 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
 219 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
 220 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
 221 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
 222 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
 223 antagelsene som legges til grunn.</p>
 224
 225 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
 226 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
 227 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
 228 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
 229 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
 230 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
 231 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
 232 middelalderen.</p>
 233
 234 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
 235 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
 236 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
 237 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
 238 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
 239 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
 240 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
 241 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
 242 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
 243 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
 244 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
 245 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
 246 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
 247 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
 248 dag.</p>
 249
 250 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
 251 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
 252 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
 253 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
 254 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
 255 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
 256 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
 257 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
 258 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
 259 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
 260 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
 261 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
 262 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
 263 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
 264 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
 265 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
 266 og matematikk.</p>
 267
 268 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
 269 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
 270 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
 271 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
 272 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
 273 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
 274 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
 275 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
 276 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
 277 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
 278 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
 279 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
 280 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
 281 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
 282 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
 283 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
 284 </div>
 285   <div class="tags">
 286
 287
 288
 289    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/vitenskap">vitenskap</a>.
 290
 291   </div>
 292  </div>
 293  <div class="padding"></div>
 294
 295  <div class="entry">
 296   <div class="title"><a href="F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a></div>
 297   <div class="date">2009-03-19 22:15</div>
 298   <div class="body">
 299 <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
 300 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
 301 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
 302 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
 303 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
 304 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
 305 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
 306 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
 307 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
 308 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
 309 har nok kraft til å få hele akslingen til å
 310 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
 311 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
 312 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
 313 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
 314 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
 315 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
 316 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
 317 må strammes skikkelig til før første
 318 utskrift.</p>
 319
 320 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
 321 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
 322 limingen, som
 323 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
 324 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
 325 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
 326 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
 327 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
 328 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
 329 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
 330 </div>
 331   <div class="tags">
 332
 333
 334
 335    Tags: <a href="tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/reprap">reprap</a>.
 336
 337   </div>
 338  </div>
 339  <div class="padding"></div>
 340
 341  <div class="entry">
 342   <div class="title"><a href="Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a></div>
 343   <div class="date">2009-03-15 22:15</div>
 344   <div class="body">
 345 <p>Jeg kom over bloggposten
 346 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
 347 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
 348 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
 349 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
 350 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
 351 </div>
 352   <div class="tags">
 353
 354
 355
 356    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 357
 358   </div>
 359  </div>
 360  <div class="padding"></div>
 361
 362  <div class="entry">
 363   <div class="title"><a href="En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a></div>
 364   <div class="date">2009-03-13 18:00</div>
 365   <div class="body">
 366 <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
 367 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
 368 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
 369
 370 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
 371 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
 372 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
 373 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
 374 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
 375 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
 376 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
 377 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
 378 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
 379 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
 380 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
 381 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
 382 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
 383 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
 384
 385 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
 386 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
 387 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
 388 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
 389 publisert offentlig på web.</p>
 390 </div>
 391   <div class="tags">
 392
 393
 394
 395    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>.
 396
 397   </div>
 398  </div>
 399  <div class="padding"></div>
 400
 401  <div class="entry">
 402   <div class="title"><a href="Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a></div>
 403   <div class="date">2009-03-12 16:00</div>
 404   <div class="body">
 405 <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
 406 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
 407 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
 408 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
 409 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
 410 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
 411 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
 412 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
 413 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
 414 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
 415 delen jeg mangler på denne.</p>
 416
 417 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
 418 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
 419 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
 420 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
 421 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
 422 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
 423 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
 424 beskrevet på
 425 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
 426 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
 427 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
 428 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
 429 vha. et Google-søk
 430 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
 431 meg</A> om at en nedgradering
 432 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
 433 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
 434 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
 435 reprap-en kvikner til.</p>
 436 </div>
 437   <div class="tags">
 438
 439
 440
 441    Tags: <a href="tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/reprap">reprap</a>.
 442
 443   </div>
 444  </div>
 445  <div class="padding"></div>
 446
 447  <div class="entry">
 448   <div class="title"><a href="Frikanalen_og_jul_i_studentr__det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a></div>
 449   <div class="date">2009-03-11 23:40</div>
 450   <div class="body">
 451 <p>I går
 452 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
 453 NUUGs videogruppe
 454 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
 455 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
 456 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
 457 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
 458 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
 459 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
 460 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
 461 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
 462 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
 463
 464 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
 465 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
 466 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
 467 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
 468 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
 469 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
 470
 471 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
 472 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
 473 religiøst sludder, fra
 474 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
 475 i jerusalem</a> via
 476 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
 477 vinklede nyheter</a> til
 478 <a
 479 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
 480 retorikk</a>, men også fine
 481 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
 482 om redningsselskapet</a> og
 483 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
 484 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
 485 er
 486
 487 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
 488 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
 489 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
 490 </div>
 491   <div class="tags">
 492
 493
 494
 495    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/video">video</a>.
 496
 497   </div>
 498  </div>
 499  <div class="padding"></div>
 500
 501  <div class="entry">
 502   <div class="title"><a href="Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p___plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a></div>
 503   <div class="date">2009-03-06 21:20</div>
 504   <div class="body">
 505 <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
 506 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
 507 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
 508 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
 509 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
 510 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
 511 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
 512 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
 513 i denne sammenhengen.</p>
 514 </div>
 515   <div class="tags">
 516
 517
 518
 519    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/video">video</a>.
 520
 521   </div>
 522  </div>
 523  <div class="padding"></div>
 524
 525  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 526
 527 <div id="sidebar">
 528
 529
 530
 531
 532
 533 <h2>Archive</h2>
 534 <ul>
 535
 536 <li>2009
 537 <ul>
 538
 539 <li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 540
 541 <li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 542
 543 <li><a href="archive/2009/03/">March (11)</a></li>
 544
 545 </ul></li>
 546
 547 <li>2008
 548 <ul>
 549
 550 <li><a href="archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 551
 552 <li><a href="archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 553
 554 </ul></li>
 555
 556 </ul>
 557
 558
 559
 560 <h2>Tags</h2>
 561 <ul>
 562
 563  <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (9)</a></li>
 564
 565  <li><a href="tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 566
 567  <li><a href="tags/aros">aros (1)</a></li>
 568
 569  <li><a href="tags/debian">debian (5)</a></li>
 570
 571  <li><a href="tags/debian edu">debian edu (6)</a></li>
 572
 573  <li><a href="tags/english">english (8)</a></li>
 574
 575  <li><a href="tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
 576
 577  <li><a href="tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 578
 579  <li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
 580
 581  <li><a href="tags/norsk">norsk (31)</a></li>
 582
 583  <li><a href="tags/nuug">nuug (29)</a></li>
 584
 585  <li><a href="tags/personvern">personvern (3)</a></li>
 586
 587  <li><a href="tags/reprap">reprap (9)</a></li>
 588
 589  <li><a href="tags/rss">rss (1)</a></li>
 590
 591  <li><a href="tags/standard">standard (1)</a></li>
 592
 593  <li><a href="tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 594
 595  <li><a href="tags/video">video (5)</a></li>
 596
 597  <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 598
 599  <li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
 600
 601 </ul>
 602
 603 </div>
 604
 605 <p style="text-align: right">
 606 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.5</a>
 607 </p>
 608 </body>
 609 </html>