]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blob - blog/index.rss
Generated.
[homepage.git] / blog / index.rss
1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
3 <channel>
4 <title>Petter Reinholdtsen</title>
5 <description></description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
7 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
8
9 <item>
10 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</link>
12 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</guid>
13 <pubDate>Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
14 <description>
15 &lt;p&gt;I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
16 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
17 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.&lt;/p&gt;
18
19 &lt;p&gt;Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før 2006 har
20 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html&quot;&gt;staten
21 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving&lt;/a&gt; i Norge, der
22 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
23 nettleser over Internet. Slike valg
24 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;er
25 mindre demokratiske&lt;/a&gt; enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
26 årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
27 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.&lt;/p&gt;
28
29 &lt;p&gt;I mars i år vedtok stortinget å innføre elektronisk besøks og
30 kommunikasjonskontroll av hele Norges befolkning, da en vedtok at EUs
31 datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket. Denne
32 kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger med
33 nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer ikke
34 at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil bli
35 registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
36 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
37 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
38 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
39 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
40 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
41 kunde/husstand.&lt;/p&gt;
42
43 &lt;p&gt;Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
44 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
45 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
46 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
47 datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
48 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
49 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
50 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
51 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
52 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
53 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
54 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.&lt;/p&gt;
55
56 &lt;p&gt;Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
57 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
58 samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
59 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
60 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
61 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
62 til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
63 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
64 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
65 kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
66 elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
67 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
68 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
69 egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
70 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
71 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.&lt;/p&gt;
72 </description>
73 </item>
74
75 <item>
76 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
77 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p___problemet_med_programvarepatenter.html</link>
78 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p___problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
79 <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
80 <description>
81 &lt;p&gt;Via
82 &lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
83 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
84 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
85 at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
86 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
87 har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
88 usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
89 en befinner seg.&lt;/p&gt;
90
91 &lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
92 NUUG en
93 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
94 temaet&lt;/a&gt;. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;
95 </description>
96 </item>
97
98 <item>
99 <title>How is booting into runlevel 1 different from single user boots?</title>
100 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html</link>
101 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html</guid>
102 <pubDate>Thu, 4 Aug 2011 12:40:00 +0200</pubDate>
103 <description>
104 &lt;p&gt;Wouter Verhelst have some
105 &lt;a href=&quot;http://grep.be/blog/en/retorts/pere_kubuntu_boot&quot;&gt;interesting
106 comments and opinions&lt;/a&gt; on my blog post on
107 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html&quot;&gt;the
108 need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian&lt;/a&gt; and my blog post about
109 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html&quot;&gt;the
110 default KDE desktop in Debian&lt;/a&gt;. I only have time to address one
111 small piece of his comment now, and though it best to address the
112 misunderstanding he bring forward:&lt;/p&gt;
113
114 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
115 Currently, a system admin has four options: [...] boot to a
116 single-user system (by adding &#39;single&#39; to the kernel command line;
117 this runs rcS and rc1 scripts)
118 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
119
120 &lt;p&gt;This make me believe Wouter believe booting into single user mode
121 and booting into runlevel 1 is the same. I am not surprised he
122 believe this, because it would make sense and is a quite sensible
123 thing to believe. But because the boot in Debian is slightly broken,
124 runlevel 1 do not work properly and it isn&#39;t the same as single user
125 mode. I&#39;ll try to explain what is actually happing, but it is a bit
126 hard to explain.&lt;/p&gt;
127
128 &lt;p&gt;Single user mode is defined like this in /etc/inittab:
129 &quot;&lt;tt&gt;~~:S:wait:/sbin/sulogin&lt;/tt&gt;&quot;. This means the only thing that is
130 executed in single user mode is sulogin. Single user mode is a boot
131 state &quot;between&quot; the runlevels, and when booting into single user mode,
132 only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process
133 enters the single user state. When switching to runlevel 1, the state
134 is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1
135 and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which
136 runs &quot;init -t1 S&quot; to switch to single user mode at the end of runlevel
137 1. It is confusing that the &#39;S&#39; (single user) init mode is not the
138 mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot
139 mode).&lt;/p&gt;
140
141 &lt;p&gt;This summary might make it clearer. When booting for the first
142 time into single user mode, the following commands are executed:
143 &quot;&lt;tt&gt;/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin&lt;/tt&gt;&quot;. When booting into
144 runlevel 1, the following commands are executed: &quot;&lt;tt&gt;/etc/init.d/rc
145 S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin&lt;/tt&gt;&quot;. A problem show up when
146 trying to continue after visiting single user mode. Not all services
147 are started again as they should, causing the machine to end up in an
148 unpredicatble state. This is why Debian admins recommend rebooting
149 after visiting single user mode.&lt;/p&gt;
150
151 &lt;p&gt;A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of
152 scripts executed from /etc/rcS.d/. When switching from say runlevel 2
153 to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly
154 stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not
155 started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels
156 2-5. I believe the problem is best fixed by moving all the scripts
157 out of /etc/rcS.d/ that are not &lt;strong&gt;required&lt;/strong&gt; to get a
158 functioning single user mode during boot.&lt;/p&gt;
159
160 &lt;p&gt;I have spent several years investigating the Debian boot system,
161 and discovered this problem a few years ago. I suspect it originates
162 from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.&lt;/p&gt;
163 </description>
164 </item>
165
166 <item>
167 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</title>
168 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit__ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</link>
169 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit__ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</guid>
170 <pubDate>Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200</pubDate>
171 <description>
172 &lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece&quot;&gt;gårdagens
173 dagsavis&lt;/a&gt; gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
174 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli. Personlig
175 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
176 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
177 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
178 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
179 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
180 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
181 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.&lt;/p&gt;
182
183 &lt;p&gt;Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
184 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
185 mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
186 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
187 tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.&lt;/p&gt;
188 </description>
189 </item>
190
191 <item>
192 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag</title>
193 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html</link>
194 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html</guid>
195 <pubDate>Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200</pubDate>
196 <description>
197 &lt;p&gt;Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
198 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/&quot;&gt;minnemarkeringen
199 på Stortinget&lt;/a&gt; i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
200 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
201 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
202 registrerer at det i Danmark
203 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece&quot;&gt;diskuteres
204 å redusere friheten&lt;/a&gt;. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
205 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
206 å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
207 er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
208 innføres.&lt;/p&gt;
209
210 &lt;p&gt;Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
211 uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
212 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
213 ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
214 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
215 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
216 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
217 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
218 mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
219 og bør aldri glemmes.&lt;/p&gt;
220 </description>
221 </item>
222
223 <item>
224 <title>What should start from /etc/rcS.d/ in Debian? - almost nothing</title>
225 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html</link>
226 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html</guid>
227 <pubDate>Sat, 30 Jul 2011 14:00:00 +0200</pubDate>
228 <description>
229 &lt;p&gt;In the Debian boot system, several packages include scripts that
230 are started from /etc/rcS.d/. In fact, there is a bite more of them
231 than make sense, and this causes a few problems. What kind of
232 problems, you might ask. There are at least two problems. The first
233 is that it is not possible to recover a machine after switching to
234 runlevel 1. One need to actually reboot to get the machine back to
235 the expected state. The other is that single user boot will sometimes
236 run into problems because some of the subsystems are activated before
237 the root login is presented, causing problems when trying to recover a
238 machine from a problem in that subsystem. A minor additional point is
239 that moving more scripts out of rcS.d/ and into the other rc#.d/
240 directories will increase the amount of scripts that can run in
241 parallel during boot, and thus decrease the boot time.&lt;/p&gt;
242
243 &lt;p&gt;So, which scripts should start from rcS.d/. In short, only the
244 scripts that _have_ to execute before the root login prompt is
245 presented during a single user boot should go there. Everything else
246 should go into the numeric runlevels. This means things like
247 lm-sensors, fuse and x11-common should not run from rcS.d, but from
248 the numeric runlevels. Today in Debian, there are around 115 init.d
249 scripts that are started from rcS.d/, and most of them should be moved
250 out. Do your package have one of them? Please help us make single
251 user and runlevel 1 better by moving it.&lt;/p&gt;
252
253 &lt;p&gt;Scripts setting up the screen, keyboard, system partitions
254 etc. should still be started from rcS.d/, but there is for example no
255 need to have the network enabled before the single user login prompt
256 is presented.&lt;/p&gt;
257
258 &lt;p&gt;As always, things are not so easy to fix as they sound. To keep
259 Debian systems working while scripts migrate and during upgrades, the
260 scripts need to be moved from rcS.d/ to rc2.d/ in reverse dependency
261 order, ie the scripts that nothing in rcS.d/ depend on can be moved,
262 and the next ones can only be moved when their dependencies have been
263 moved first. This migration must be done sequentially while we ensure
264 that the package system upgrade packages in the right order to keep
265 the system state correct. This will require some coordination when it
266 comes to network related packages, but most of the packages with
267 scripts that should migrate do not have anything in rcS.d/ depending
268 on them. Some packages have already been updated, like the sudo
269 package, while others are still left to do. I wish I had time to work
270 on this myself, but real live constrains make it unlikely that I will
271 find time to push this forward.&lt;/p&gt;
272 </description>
273 </item>
274
275 <item>
276 <title>What is missing in the Debian desktop, or why my parents use Kubuntu</title>
277 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html</link>
278 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html</guid>
279 <pubDate>Fri, 29 Jul 2011 08:10:00 +0200</pubDate>
280 <description>
281 &lt;p&gt;While at Debconf11, I have several times during discussions
282 mentioned the issues I believe should be improved in Debian for its
283 desktop to be useful for more people. The use case for this is my
284 parents, which are currently running Kubuntu which solve the
285 issues.&lt;/p&gt;
286
287 &lt;p&gt;I suspect these four missing features are not very hard to
288 implement. After all, they are present in Ubuntu, so if we wanted to
289 do this in Debian we would have a source.&lt;/p&gt;
290
291 &lt;ol&gt;
292
293 &lt;li&gt;&lt;strong&gt;Simple GUI based upgrade of packages.&lt;/strong&gt; When there
294 are new packages available for upgrades, a icon in the KDE status bar
295 indicate this, and clicking on it will activate the simple upgrade
296 tool to handle it. I have no problem guiding both of my parents
297 through the process over the phone. If a kernel reboot is required,
298 this too is indicated by the status bars and the upgrade tool. Last
299 time I checked, nothing with the same features was working in KDE in
300 Debian.&lt;/li&gt;
301
302 &lt;li&gt;&lt;strong&gt;Simple handling of missing Firefox browser
303 plugins.&lt;/strong&gt; When the browser encounter a MIME type it do not
304 currently have a handler for, it will ask the user if the system
305 should search for a package that would add support for this MIME type,
306 and if the user say yes, the APT sources will be searched for packages
307 advertising the MIME type in their control file (visible in the
308 Packages file in the APT archive). If one or more packages are found,
309 it is a simple click of the mouse to add support for the missing mime
310 type. If the package require the user to accept some non-free
311 license, this is explained to the user. The entire process make it
312 more clear to the user why something do not work in the browser, and
313 make the chances higher for the user to blame the web page authors and
314 not the browser for any missing features.&lt;/li&gt;
315
316 &lt;li&gt;&lt;strong&gt;Simple handling of missing multimedia codec/format
317 handlers.&lt;/strong&gt; When the media players encounter a format or codec
318 it is not supporting, a dialog pop up asking the user if the system
319 should search for a package that would add support for it. This
320 happen with things like MP3, Windows Media or H.264. The selection
321 and installation procedure is very similar to the Firefox browser
322 plugin handling. This is as far as I know implemented using a
323 gstreamer hook. The end result is that the user easily get access to
324 the codecs that are present from the APT archives available, while
325 explaining more on why a given format is unsupported by Ubuntu.&lt;/li&gt;
326
327 &lt;li&gt;&lt;strong&gt;Better browser handling of some MIME types.&lt;/strong&gt; When
328 displaying a text/plain file in my Debian browser, it will propose to
329 start emacs to show it. If I remember correctly, when doing the same
330 in Kunbutu it show the file as a text file in the browser. At least I
331 know Opera will show text files within the browser. I much prefer the
332 latter behaviour.&lt;/li&gt;
333
334 &lt;/ol&gt;
335
336 &lt;p&gt;There are other nice features as well, like the simplified suite
337 upgrader, but given that I am the one mostly doing the dist-upgrade,
338 it do not matter much.&lt;/p&gt;
339
340 &lt;p&gt;I really hope we could get these features in place for the next
341 Debian release. It would require the coordinated effort of several
342 maintainers, but would make the end user experience a lot better.&lt;/p&gt;
343 </description>
344 </item>
345
346 <item>
347 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</title>
348 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</link>
349 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</guid>
350 <pubDate>Wed, 27 Jul 2011 08:50:00 +0200</pubDate>
351 <description>
352 &lt;p&gt;Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
353 personer er en tidligere styreleder i
354 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; som var med
355 fra starten av
356 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
357
358 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
359
360 &lt;p&gt;Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
361 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
362 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
363 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
364 helhet.&lt;/p&gt;
365
366 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
367
368 &lt;p&gt;Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
369 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
370 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.&lt;/p&gt;
371
372 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
373
374 &lt;p&gt;Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
375 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
376 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
377 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
378 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
379 kan mye om den grunnleggende plattformen.&lt;/p&gt;
380
381 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
382
383 &lt;p&gt;De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
384 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
385 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
386 utfordringer.&lt;/p&gt;
387
388 &lt;p&gt;Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
389 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
390 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
391 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
392 løsningen.&lt;/p&gt;
393
394 &lt;p&gt;En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
395 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
396 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
397 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
398 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
399 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
400 utfordringen. Problemet overlates til oss.&lt;/p&gt;
401
402 &lt;p&gt;Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
403 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
404 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
405 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
406 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
407 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
408 utfordring også for andre plattformer.&lt;/p&gt;
409
410 &lt;p&gt;En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
411 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
412 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
413 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
414 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
415 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
416 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
417 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
418 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
419 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
420 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
421 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
422 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
423 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
424 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
425 myndigheter så mye de skulle ha sagt....&lt;/p&gt;
426
427 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
428
429 &lt;p&gt;Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
430 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
431 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
432 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
433 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
434 Kontact, Kopete, Amarok,
435 &lt;a href=&quot;http://gramps-project.org/&quot;&gt;Gramps&lt;/a&gt;, Kate, ssh, bash,
436 rsync, backuppc m.m.&lt;/p&gt;
437
438 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
439 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
440
441 &lt;p&gt;Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.&lt;/p&gt;
442
443 &lt;p&gt;Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
444 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
445 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
446 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
447 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
448 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.&lt;/p&gt;
449
450 &lt;p&gt;Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
451 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
452 forståelse blant de ansatte i skolen.&lt;/p&gt;
453
454 &lt;p&gt;Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
455 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
456 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
457 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
458 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
459 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
460 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
461 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
462 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
463 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
464 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
465 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
466 sidelinjen.&lt;/p&gt;
467 </description>
468 </item>
469
470 <item>
471 <title>Perl modules used by FixMyStreet which are missing in Debian/Squeeze</title>
472 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html</link>
473 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html</guid>
474 <pubDate>Tue, 26 Jul 2011 12:25:00 +0200</pubDate>
475 <description>
476 &lt;p&gt;The Norwegian &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/A&gt;
477 site is build on Debian/Squeeze, and this platform was chosen because
478 I am most familiar with Debian (being a Debian Developer for around 10
479 years) because it is the latest stable Debian release which should get
480 security support for a few years.&lt;/p&gt;
481
482 &lt;p&gt;The web service is written in Perl, and depend on some perl modules
483 that are missing in Debian at the moment. It would be great if these
484 modules were added to the Debian archive, allowing anyone to set up
485 their own &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt; clone
486 in their own country using only Debian packages. The list of modules
487 missing in Debian/Squeeze isn&#39;t very long, and I hope the perl group
488 will find time to package the 12 modules Catalyst::Plugin::SmartURI,
489 Catalyst::Plugin::Unicode::Encoding, Catalyst::View::TT, Devel::Hide,
490 Sort::Key, Statistics::Distributions, Template::Plugin::Comma,
491 Template::Plugin::DateTime::Format, Term::Size::Any, Term::Size::Perl,
492 URI::SmartURI and Web::Scraper to make the maintenance of FixMyStreet
493 easier in the future.&lt;/p&gt;
494
495 &lt;p&gt;Thanks to the great tools in Debian, getting the missing modules
496 installed on my server was a simple call to &#39;cpan2deb Module::Name&#39;
497 and &#39;dpkg -i&#39; to install the resulting package. But this leave me
498 with the responsibility of tracking security problems, which I really
499 do not have time for.&lt;/p&gt;
500 </description>
501 </item>
502
503 <item>
504 <title>Overvåkningslogikkens fallitt</title>
505 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv__kningslogikkens_fallitt.html</link>
506 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv__kningslogikkens_fallitt.html</guid>
507 <pubDate>Sat, 23 Jul 2011 10:45:00 +0200</pubDate>
508 <description>
509 &lt;p&gt;Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
510 tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
511 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
512 jeg kjenner har klart seg.&lt;/p&gt;
513
514 &lt;p&gt;Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
515 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
516 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
517 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
518 overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
519 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
520 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
521 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
522 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
523 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
524 kriminelt).&lt;/p&gt;
525
526 &lt;p&gt;En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
527 til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
528 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
529 sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
530 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
531 ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
532 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
533 å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
534 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
535 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.&lt;/p&gt;
536 </description>
537 </item>
538
539 </channel>
540 </rss>