From: Petter Reinholdtsen Date: Mon, 3 Jan 2022 00:14:35 +0000 (+0100) Subject: Bruk bokdeler i stedet for kapittel til å dele opp boken. X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/text-smell-og-bang-hauge.git/commitdiff_plain/3137fd4664a24266c1b5e8a73b393f45a95c6ba4 Bruk bokdeler i stedet for kapittel til å dele opp boken. --- diff --git a/SLmaster-kjemi.tex b/SLmaster-kjemi.tex index e4f9660..dbcddc0 100644 --- a/SLmaster-kjemi.tex +++ b/SLmaster-kjemi.tex @@ -18,10 +18,10 @@ \usepackage{times} \usepackage[latin1]{inputenc} %%%input encoding %\usepackage[toc,page]{appendix} -\usepackage[titletoc]{appendix} \usepackage{makeidx} \usepackage{xspace} \usepackage{varioref} +\usepackage{bookmark,hyperref} \usepackage{hyperref} \usepackage{minitoc} \usepackage{amsmath} @@ -149,7 +149,7 @@ %% Lumeniscens -\chapter{Lumeniscens} +\part{Lumeniscens} \newpage \include{exercise/lumo-blaa} %% Blå Lumeniscens @@ -159,7 +159,7 @@ %% Elektrokjemi -\chapter{Elektrokjemi} +\part{Elektrokjemi} \newpage \include{exercise/toerrbatteri} %% Vi bygger tørrbatteri @@ -169,7 +169,7 @@ %% Organisk kjemi -\chapter{Organisk kjemi} +\part{Organisk kjemi} \newpage \include{exercise/kjemisk-rakett} %% Vi bygger kjemiske raketter @@ -185,12 +185,12 @@ \include{exercise/sprettball} %% Vi lager sprettball \include{exercise/cuprammonium-rayon} %% Cuprammonium Rayon -\chapter{Kjøkkenkjemi} +\part{Kjøkkenkjemi} \include{exercise/salmiakk} %% Uorganisk kjemi -\chapter{Uorganisk kjemi} +\part{Uorganisk kjemi} \newpage \include{exercise/lioh-filter} %% Vi lager et CO2 filter av LiOH @@ -240,7 +240,7 @@ %% Demonstrasjonsøvelser -\chapter{Demonstrasjonsøvelser} +\part{Demonstrasjonsøvelser} \newpage \include{exercise/ammoniumdikromat-vulkan} %% Vulkan (Ammoniumdikromat) @@ -253,13 +253,12 @@ %% Appendix -\begin{appendices} - +\bookmarksetup{startatroot}% this is it +\addtocontents{toc}{\bigskip}% perhaps as well +\appendix \include{unfinished/lage-gass} %% Vi lager gass i klasserommet \include{unfinished/lage-indikatorer} %% Oppskrifter på indikatorløsninger -\end{appendices} - \nocite{Casassa} \nocite{Cotton2} \nocite{Cotton} diff --git a/exercise/alkotest.tex b/exercise/alkotest.tex index 80d82df..2404bfc 100644 --- a/exercise/alkotest.tex +++ b/exercise/alkotest.tex @@ -1,10 +1,10 @@ % category: unknown -\section{Alkotest (m/dikromat)} +\chapter{Alkotest (m/dikromat)} \label{alkotest} \index{Alkotest (m/dikromat)|textbf} (Oksidasjon av etanol med Krom(VI)). -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} Med dette forsøket er det ikke ment å gå UP-Olsen i næringa, men hele forsøket dreier seg om virkemåten til Polities "alkotest-ballong". Erfarne "ballongblåsere" vet at det er et pulver @@ -15,7 +15,7 @@ munnstykket. \index{Oksidasjon av etanol med Krom(VI)|textbf} \index{Alkohol test} -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} Pulveret i munnstykket lages slik:\\ I et begerglass på 200 ml blandes ca. 7 ml konsentrert \sv forsiktig til vann (gjøres dette i motsatt rekkefølge risikerer en @@ -59,7 +59,7 @@ ca. 5 minutter, blir det ikke noe utslag. -\subsubsection{Prinsipp} \index{Kalsiumsulfat, CaSO$_{4}$} +\section*{Prinsipp} \index{Kalsiumsulfat, CaSO$_{4}$} Rent kjemisk sett blir alkoholen oksidert av kaliumdikromaten i surt miljø til acetaldehyd. Det vi ser er at kromaten blir redusert fra den gule Cr(VI)forbindelsen til den blå-grønne @@ -74,14 +74,14 @@ sees, s 1.0 promille. -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} Konsentrert \sv er sterkt etsende. Tilsettes konsentrert \sv til dikromat kan utfelling av kromsyreanhydrid fås, som et sterkt oksiderende stoff. Sterk etanol blir momentant oksidert under flammeutvikling i en slik løsning.\index{Etanol} -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h]\begin{tabular}{ll} Kaliumdikromat, K$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$ & Ap. \\ Konsentrert \sv & Ap. \\ diff --git a/exercise/ammoniakk-oksidasjon.tex b/exercise/ammoniakk-oksidasjon.tex index cda8145..c05e2c4 100644 --- a/exercise/ammoniakk-oksidasjon.tex +++ b/exercise/ammoniakk-oksidasjon.tex @@ -1,10 +1,10 @@ % category: unknown -\section{Oksidasjon av ammoniakk med Cr$_{2}$O$_{3}$} +\chapter{Oksidasjon av ammoniakk med Cr$_{2}$O$_{3}$} \label{Kromoks} \index{Oksidasjon av ammoniakk med Cr$_{2}$O$_{3}$|textbf} -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} \index{Oksidasjon av ammoniakk med Cr$_{2}$O$_{3}$|textbf} Den vanlige demonstrasjonsøvelsen som omhandler den katalyttiske oksidasjonen av \am, involverer bruken av @@ -25,7 +25,7 @@ dette fors er perfekt. Og har man først utført dette forsøket og tatt vare på katalysten, kan den lagres i lang tid uten å miste sin reaktivitet. -\subsubsection{Forberedelse} +\section*{Forberedelse} Øvelsen med katalyttisk oksidasjon av \am utføres best i et mørkt (halvmørkt) klasserom. Effekten er tydelig synlig, selv i et stort rom. Størrelsen på flasken eller glasskolben har heller ikke så mye @@ -33,7 +33,7 @@ rom. St glassflaske med skrukork - så lenge flasken er gjennomsiktig. -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} I vårt forsøk benytter vi oss av en 25 liter stor glasskoblbe med vid munning. Ca. 40-50 ml med konsentrert \amm løsning (35$\%$ (0.880 g cm$^{-3}$) eller høyere) helles ned i glasskolben, som @@ -104,7 +104,7 @@ kan utf oppvarmet Cr$_{2}$O$_{3}$ fra en metallskje og lukke igjen korken. -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} Reaksjonsmekanismen er svært komplisert. Når forsøket utføres i en åpen beholder, vil mesteparten av \amm oksidere til nitrogen: \begin{equation}\label{oksamm1} @@ -133,7 +133,7 @@ N$_{2}$O og H$_{2}$O - katalysert med Cr$_{2}$O$_{3}$ hvorfor nitrat blir dannet i det lukkede systemet. -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} Det er viktig å huske på at krom(IV) forbindelser og krom(III)oksid virker irriterende på hud og i kontakt med øyne, og spesielt hvis man får støv inn i åndedrettsystemet \cite{muir}. Ellers bør en @@ -141,7 +141,7 @@ bruke hansker n (NH$_{4}$)$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$. -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h]\begin{tabular}{ll} Krom(III)oksid, Cr$_{2}$O$_{3}$ & Konsentrert \am \\ Rundkolbe, 20 l eller egnet glassflaske & gassbrenner \\ diff --git a/exercise/ammoniumdikromat-vulkan.tex b/exercise/ammoniumdikromat-vulkan.tex index ee42e26..9a52883 100644 --- a/exercise/ammoniumdikromat-vulkan.tex +++ b/exercise/ammoniumdikromat-vulkan.tex @@ -1,10 +1,10 @@ % category: unknown -\section{Vulkan (Ammoniumdikromat)} +\chapter{Vulkan (Ammoniumdikromat)} \label{Vulkan} \index{Vi lager en Vulkan|textbf} \index{Ammoniumdikromat} -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} \index{Vulkan (ammoniumdikromat)|textbf} (auto-oksydasjon av ammoniumdikromat)\\ \newline @@ -14,7 +14,7 @@ utbrudd, er spesielt fascinerende \index{(NH$_{4}$)$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$} \index{Vulkan} -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} Alt som trengs for å utføre dette forsøket er en plate av ildfast materiale (asbest, eternitt, murstein o.l.), 100 gram ammoniumdikromat og en eske med fyrstikker.\\ @@ -50,7 +50,7 @@ Til slutt st \end{figure} -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} Hele dette forsøket er en såkalt auto oksydasjon av det termisk ustabile ammoniumklorat NH$_{4}$)$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$. Ved reaksjonen utvikles det en stor varmemengde, og denne underholder @@ -74,7 +74,7 @@ uten noen som helst fare utf -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} Ammoniumdikromat må ikke blandes med lett oksyderbare stoffer, da det kan ta fyr og i verste fall eksplodere. @@ -82,7 +82,7 @@ det kan ta fyr og i verste fall eksplodere. -\subsubsection{Utstyr} +\section*{Utstyr} \begin{table}[h]\begin{tabular}{ll} % after \\: \hline or \cline{col1-col2} \cline{col3-col4} ... diff --git a/exercise/arktisk.tex b/exercise/arktisk.tex index 0cbbd19..c2fcd38 100644 --- a/exercise/arktisk.tex +++ b/exercise/arktisk.tex @@ -1,12 +1,12 @@ % category: unknown -\section{NO$_{2}$ væske (blå)} +\chapter{NO$_{2}$ væske (blå)} \label{NO2veske} \index{NO$_{2}$ væske (blå)|textbf} Arktisk blått blekk\\ (Fortetting av nitrogenoksid og nitrogendioksid til nitrogensesqioksid) -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} Grunnen til at dette forsøket er kalt $"$Arktisk blått blekk$"$ er at den mørkt marineblå væsken som fåes i forsøket, bare er stabil ved temperaturer godt under -10\celcius. Således kulle det være @@ -16,7 +16,7 @@ temperaturen over -10\celcius, da forsvinner den i form av en rød-brun gassky, det skrevne ord er blåst vekk for alle vinder. -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} Ved å la 40 gram kobber reagere med en blanding av 100 ml konsentrert \sal og 50 ml vann ved bruk av nedenfor-stående apparatur, fås gassene NO$_{2}$ (nitrogendioksid) og NO @@ -48,7 +48,7 @@ f \index{Nitrogensesqioksid}\index{Dewar flaske} -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} En blanding av nitrogendioksid og nitrogenmonoksid dannes ved redusering av middels sterk salpetersyre med kobber. Se likninger:\\ @@ -80,7 +80,7 @@ N$_{2}$O$_{3}$ kan isoleres ved væsken krystalliserer. -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} Forsøket må utføres i avtrekk da nitrogendioksid (NO$_{2}$) er en giftig gass som store mengder kan forårsake lungeødem. Har heldigvis en karakteristisk klorliknende lukt!\\ @@ -90,7 +90,7 @@ sterkt etsende.\\ tørris holder en temperatur på -76\celcius, og kan forårsake brannsår på bar hud. -\subsubsection{Tips} +\section*{Tips} Den sure kobbernitrat løsningen som blir tilbake kan nøytraliseres først med NaOH-løsning (sterk) ca. 100 ml og deretter litt ammoniakk-løsning for å vise at fargen på forskjellige @@ -98,7 +98,7 @@ kobbersalter kan spenne fra m En slipper også å helle en sterkt salpeter sur løsning i vasken. -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h]\begin{tabular}{ll} Konsentrert \sal& \\ Kobber & (tråd, granulert, mynt) \\ diff --git a/exercise/bakelitt.tex b/exercise/bakelitt.tex index 24bf362..0799252 100644 --- a/exercise/bakelitt.tex +++ b/exercise/bakelitt.tex @@ -1,10 +1,10 @@ % category: green -\section{Bakelitt framstilling} +\chapter{Bakelitt framstilling} \label{bakelitt} \index{Bakelitt framstilling|textbf} (Momentan polymerisasjon) \index{Polymerisasjon} \index{Bakelitt} -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} Dette er et både interessant og instruktivt forsøk. Det er facinerende fordi det først skjer en spontan reaksjon og deretter en gradvis reaksjon - for deretter å kunne fiske opp et rosa @@ -12,7 +12,7 @@ polymerisasjons produkt fra s Alle kjemikaliene kan fåes kjøpt på apotek. -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} I et 200 ml begerglass blandes 25 ml 37$\%$ formalin og 55 ml iseddik (konsentrert eddiksyre). Deretter tilsettes 20 gram fast fenol til løsningen. Løsningen røres om til all fenol har løst @@ -35,7 +35,7 @@ noks etterhvert få en mursteinsrød farge. -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} Polymerisasjon reaksjonen er antatt å gå i følgende trinn:\\ \begin{figure}[h] \centering @@ -65,14 +65,14 @@ eller mindre inert og t sterke syrer og baser. -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} Fenol er giftig og etsende. Inhalasjon av fenoldamp bør unngås. Formalin er også giftig. Dampene virker irriterende på slimhinner. Konsentrert saltsyre er sterkt etsende, og det samme er konsentrert eddiksyre. -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h]\begin{tabular}{ll} % after \\: \hline or \cline{col1-col2} \cline{col3-col4} ... Fenol & 37$\%$ Formalin \\ diff --git a/exercise/blafarge.tex b/exercise/blafarge.tex index 5888898..7ef95a4 100644 --- a/exercise/blafarge.tex +++ b/exercise/blafarge.tex @@ -1,12 +1,12 @@ % category: unknown -\section{Metylenblått med glukose} +\chapter{Metylenblått med glukose} \label{metylenblaattglukose} \index{Metylenblått med glukose|textbf} \textbf{Blåfargen fra det tomme intet}\\ (Reduksjon av metylenblått med glukose, og oksidasjon av metylenblått med O$_{2}$ i lufta) -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} Vi har en erlenmeryerkolbe med glukose løsning og noen dråper metylenblått. Andre sukker typer kan også brukes, men ikke sakkarose. Når vi setter en kork i kolben eller lar den stå helt @@ -17,7 +17,7 @@ l \index{Reduksjon av metylenblått}\index{Glukose}\index{Etanol} -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} I en 250 ml erlenmeyerkolbe løses 2 - 3 gram glukose og 0.5 gram NaOH eller 10 ml 6M NaOH, i 80 ml vann. Så drypper en 3 - 4 dråper metylenblått -løsning ned i kolben. Kolben må nå stå stille i 4 - @@ -35,7 +35,7 @@ metylenbl -\subsubsection{Prinsipp} +\section*{Prinsipp} Glukosen i løsningen vil redusere metylenblått til fargeløs leukometylenblått, ved at metylenblått opptar to hydrogenatomer fra glukose-molekylene. Når en rister på løsningen vil oksygenet i lufta @@ -49,11 +49,11 @@ delokalisert over hele molekylet. \caption{Reaksjonslikning til reaksjonen} \end{figure} -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h]\begin{tabular}{ll} Glukose & C$_{6}$H$_{12}$O$_{6}$ \\ Natriumhydroksid & NaOH \\ diff --git a/exercise/brennbar-gele.tex b/exercise/brennbar-gele.tex index 30e4514..0d0bdfe 100644 --- a/exercise/brennbar-gele.tex +++ b/exercise/brennbar-gele.tex @@ -1,9 +1,9 @@ % category: unknown -\section{Brennbar gele (Etanol/acetat)} +\chapter{Brennbar gele (Etanol/acetat)} \label{Brennbargel} \index{Brennbar gel (Etanol/acetat)|textbf} -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} (Gel dannelse i 95$\%$ etanol med kalsiumacetat)\\ \newline Et pussig og fullstendig ufarlig forsøk som utføres ved å lage en @@ -11,7 +11,7 @@ geleaktig masse ut av to klare l snøball}\index{Kalsiumacetat, Ca(CH$_{3}$COO)$_{2}$}\index{Etanol} -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} Til 90 ml 95$\%$ etanol i et 200 ml begerglass tilsettes hurtig 10 ml av en mettet kalsiumacetat løsning. De sammenblandede væskene stivner nå momentant til en gel med svakt blåskjær. Tas en del masse @@ -24,7 +24,7 @@ oppvarmingsbokser. Friluftsfolk bruker ofte disse til oppvarming av mat. \index{Etanol-kalsiumacetatgel} -\subsubsection{Tips} +\section*{Tips} Kalsiumacetat kan lages ved en oppløsning av kalsiumkarbonat i konsentrert eddiksyre, og påfølgende inndamping.\\ \newline @@ -34,13 +34,13 @@ Enkelt bifors deler 75$\%$ sprit/vann og tenne på lommetørklet. Det kan brenne 1 minutts tid uten å ta skade (kald flamme). -%\subsubsection{Teori} +%\section*{Teori} -\subsubsection{Utstyr} +\section*{Utstyr} \begin{table}[h!]\begin{tabular}{ll} Etanol 95$\%$ & (Rødsprit, rektifisert denaturert sprit) \\ Kalsiumactat & Ca(CH$_{3}$COO)$_{2}$ \\ diff --git a/exercise/bronsespeil.tex b/exercise/bronsespeil.tex index 3516093..2f49894 100644 --- a/exercise/bronsespeil.tex +++ b/exercise/bronsespeil.tex @@ -1,11 +1,11 @@ % category: unknown -\section{Alkalimetall-ammoniakk} +\chapter{Alkalimetall-ammoniakk} \label{alkmetall} \index{Alkalimetall-ammoniakk|textbf} \textbf{Knallblå farge og bronse speil.}\\ (oppløsning av alkaliemetaller i konsentrert NH$_{3}$ (aq.)). -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} I dette forsøket løser vi alkaliemetallet natrium eller kalium i konsentrert amoniakk NH$_{3}$ (aq.). Først får vi en sterk blå løsning, men slipper vi enda mer metall oppi får løsningen en @@ -17,7 +17,7 @@ NH$_{3}$}\index{NH$_{4}$Cl}\index{Bronsespeil}\index{Fargede komplekser} -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} Til dette forsøket trengs et apparatur - oppsett som vist på figuren nedenfor. Dette må stå i avtrekk da \am er en meget giftig gass. @@ -60,7 +60,7 @@ NH$_{4}$Cl ammoniumklorid i l NH$_{4}$Cl og rør rundt. -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} Dannelse av \am gass skjer etter følgende likning:\\ \par \hspace{10mm} NaOH (s) \\ NH$_{4}$OH $\rightarrow$ NH$_{3}$ + H$_{2}$O \\ @@ -108,7 +108,7 @@ Ammoniumklorid NH$_{4}$Cl gir avfarging ved reaksjonen:\\ 2NH$_{3}$ + H$_{2}$ -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} Tørris gir forfrysning på bar hud. \\ \am er en giftig gass, må ikke innhaleres. Alkaliemetallene Na og K er meget reaktive, og tar fyr i luft og vann. \\ @@ -116,7 +116,7 @@ NaOH er en sterk base, og er sterkt etsende. -\subsubsection{Destruksjon} +\section*{Destruksjon} Den sterke basen NaOH kan helles i vasken med god vannskylling etterpå. Reagensglasset med alkalimetallene kan en sette i et stort begerglass, og tilsette vann forsiktig i porsjoner. Det vil @@ -125,7 +125,7 @@ dette kan en helle det i vasken. -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h]\begin{tabular}{ll} konsentrert ammoniakk \am & \\ NaOH pellets & \\ diff --git a/exercise/cuprammonium-rayon.tex b/exercise/cuprammonium-rayon.tex index 7ea4f82..83e9974 100644 --- a/exercise/cuprammonium-rayon.tex +++ b/exercise/cuprammonium-rayon.tex @@ -1,5 +1,5 @@ % category: unknown -\section{Cuprammonium Rayon} +\chapter{Cuprammonium Rayon} \label{CuprammoniumRayon} \index{Cuprammonium Rayon|textbf} (Cellulose behandlet med et ammoniakat av kobbersulfat, CuSO$_{4}$$^{.}$4NH$_{3}$ løses i @@ -10,7 +10,7 @@ H$_{2}$SO$_{4}$}\index{CuSO$_{4}$ $^{.}$ 5H$_{2}$O} -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} Cellulose i filterpapir blir løst opp i et basisk kompleks, tetraaminkopper(II)hydroksid (Cu(NH$_{3}$)$_{4}$(OH)$_{2}$). Når vi tilsetter løsningen til et syrebad, vil cellulosen bli regenerert som den polymere forbindelsen rayon.\\ \newline \index{Rayon}\index{Syntese av Rayon|textbf}\index{Koppersulfat, CuSO$_{4}$} \index{tetraaminkopper(II)hydroksid} @@ -18,7 +18,7 @@ Cellulose i filterpapir blir l -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} \begin{enumerate} \item Tillaging av kopper(II)hydroksid løsningen foregår som vist nedenfor: \begin{enumerate} @@ -36,7 +36,7 @@ Cellulose i filterpapir blir l \end{enumerate} -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} Kopperhydroksid lages ved å la kopper(II)sulfat reagere med ammoniakk:\\ \newline Cu$^{2+}$ (aq) + 2OH$^{-}$ $\longrightarrow$ Cu(OH)$_{2}$ (s) @@ -47,7 +47,7 @@ Rayon er ul -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} Konsentrert Ammoniakk (NH$_{3}$) er en fargeløs gass (kokepunkt -33,4\celcius) med stikkende lukt ved romtemperatur. Den er giftig, sterkt basisk. Vær forsiktig med løsningen og bruk vernebriller hele tiden!\\ \newline Konsentrert svovelsyre er en sterk toprotisk syre med kjemisk formel H$_{2}$SO$_{4}$. Svovelsyre er sterkt etsende @@ -55,7 +55,7 @@ Konsentrert svovelsyre er en sterk toprotisk syre med kjemisk formel H$_{2}$SO$_ -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h]\begin{tabular}{lll} 25 g kobbersulfat pentahydrat, CuSO$_{4}$ $^{.}$ 5H$_{2}$O & 250 ml begerglass & glasspinne \\ 100 ml destillert vann & magnetrører & dråpeteller \\ diff --git a/exercise/destillasjon.tex b/exercise/destillasjon.tex index 0dd333c..d2c0ec7 100644 --- a/exercise/destillasjon.tex +++ b/exercise/destillasjon.tex @@ -1,16 +1,16 @@ % category: unknown -\section{Fraksjonert destillasjon av råolje} +\chapter{Fraksjonert destillasjon av råolje} \label{Raolje} \index{Fraksjonert destillasjon av råolje|textbf} Tidsbruk: 60 minutter\\ Utføres kun av lærer\\ \newline -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} Hell 75-100 ml råolje i destillasjonskolben. Finn nettovekta av oljen og slipp noen kokekuler nedi. Apparaturen koples sammen slik at den bare er åpen igjennom B (kolben A skal også koples på plass). @@ -59,7 +59,7 @@ hver fraksjon. Vei hver fraksjon.\\ \newline Ta etter tur noen få dråper av hver fraksjon i ei lita proselesskål, og registrer hvordan de ulike fraksjonene brenner. -\subsubsection{Etterarbeid for elevene} +\section*{Etterarbeid for elevene} Bruk leksikon: \begin{enumerate} \item Hva er bensin? @@ -70,7 +70,7 @@ Bruk leksikon: \end{enumerate} -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} \begin{table}[h]\begin{center} \begin{tabular}{l|l|l} \hline @@ -178,7 +178,7 @@ med tilf blir blandet med nytt råstoff. -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} Oljeprodukter er ildsfarlige. Bruk elektrisk varmemantel til oppvarming. Gå ikke over 300\celcius på grunn av risikoen for termisk krakking. Bruk beskyttelsesskjerm mot klassen. Den som utfører @@ -186,7 +186,7 @@ destillasjonen skal bruke vernebriller.\\ \textbf{Unng rommet!} Innånding av oljedamp kan være helseskadelig. -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} Utstyret som er brukt, bør avsettes til dette forsøket. Så slipper du reingjøring etter bruk! \begin{table}[h]\begin{tabular}{ll} diff --git a/exercise/esterframstilling.tex b/exercise/esterframstilling.tex index 6453f1c..a0dfc9a 100644 --- a/exercise/esterframstilling.tex +++ b/exercise/esterframstilling.tex @@ -1,10 +1,10 @@ % category: unknown -\section{Esterframstilling} +\chapter{Esterframstilling} \label{Ester} \index{Vi lager ulike estere|textbf} -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} Dette er et forsøk hvor produktene skal minne om gode lukter. Når en lager estere fra alkoholer og karboksylsyrer finnes det utrolig mange kombinasjonsmuligheter, og mange lukter på langt nær særlig @@ -13,7 +13,7 @@ kombinasjoner som minner sterkt om lukter p blomster og visse brennevinsarter. -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} Estere kan meget enkelt lages ved å blande f.eks. 5 ml alkohol med 5 ml karboksylsyre, for så forsiktig å tilsette 5 ml konsentrert svovelsyre H$_{2}$SO$_{4}$ \index{H$_{2}$SO$_{4}$}. Dette gjøres @@ -50,7 +50,7 @@ gjennom "kontrollen" for \end{itemize} -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} Foresteringsreaksjonen er egentlig reversibel, ved å tilsette svovelsyre, forskyves likevekten sterkt til estersiden. Svovelsyren virker som vanntiltrekkende middel, og reaksjonen må @@ -67,13 +67,13 @@ H$_{2}$O \\ H$^{+}$ \end{center} \end{itemize} -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} Alkoholene er brannfarlige, og væskedamp medfører eksplosjonsfare. Alkoholene er også giftige, damp kan gi hodepine over lengre eksponering. -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h] \begin{tabular}{ll} Eddiksyre konsentrert Ap. & Valeriansyre \\ diff --git a/exercise/fiolettroyk.tex b/exercise/fiolettroyk.tex index 0db6149..8486407 100644 --- a/exercise/fiolettroyk.tex +++ b/exercise/fiolettroyk.tex @@ -1,17 +1,17 @@ % category: unknown -\section{Fiolett røyk (Zn, NO$_{3}$$^{-}$, I$_{2}$)} +\chapter{Fiolett røyk (Zn, NO$_{3}$$^{-}$, I$_{2}$)} \label{Fiolettroyk} (Sublimasjon av jod i en røykblanding)\\ \newline\index{Fiolett røyk (Zn, NO$_{3}$$^{-}$, I$_{2}$)|textbf} -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} Utførelsen av dette forsøket vil sikkert få mang en $"$hobbykjemiker$"$ med alkymistiske tendenser til å hoppe rundt i ekstase, like gjerne som det vil forskrekke uinnvidde tilskuere. -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} Ca. 5 gram ammoniumnitrat legges utover en tre eller eternittplate. Over denne ammoniumnitraten fordeles ca. 5 gram sinkstøv. \\NB! Ammoniumnitraten og sinkstøvet må være tørt!\\ @@ -33,7 +33,7 @@ Dette fors midtvinters. -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} I denne redoks reaksjonen virker sinkstøvet som reduksjonsmiddel og ammoniumnitraten som oksidasjonsmiddel. Vannet har en katalytisk effekt, det vil si det fungerer som katalysator. Se @@ -49,7 +49,7 @@ gassfase sammen med sinkoksiden og gir farge. Se likning II:\\ I$_{2}$ (s) = I$_{2}$ (g) sublimasjon -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} Det må presiseres at sinkoksiden såvel som jod-dampene er giftige, og at avtrekk må benyttes dersom forsøket skal gjøres innendørs. Man kan oppnå å få en såkalt $"$sinkfeber$"$ ved lang tids innhalasjon av @@ -60,11 +60,11 @@ r ammoniumnitraten. -\subsubsection{Tips} +\section*{Tips} Jodflekker kan fjernes med thiosulfat-løsning (5 gram pr. 200 ml løsning).\index{Fjerne jodflekker} -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h] \begin{tabular}{ll} Ammoniumnitrat, NH$_{4}$NO$_{3}$ & Sinkstøv, Zn \\ diff --git a/exercise/fontene.tex b/exercise/fontene.tex index 5a51c0c..01d25e4 100644 --- a/exercise/fontene.tex +++ b/exercise/fontene.tex @@ -1,10 +1,10 @@ % category: unknown -\section{Fontene NH$_{3}$} +\chapter{Fontene NH$_{3}$} \label{fonteneNH3} \index{Fontene NH$_{3}$|textbf} (ammoniakk, NH$_{3}$-gassens løslighet i vann) -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} Dette er et forsøk med en ganske overraskende reaksjon. I en erlenmeyerkolbe som står på hodet, spruter vann ut av et rør akkurat som en mini $"$blow-out$"$. Men samtidig blir det klare vannet @@ -16,7 +16,7 @@ r \end{figure}\\ -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} Hell ca. 3 - 4 ml konsentrert ammoniakk, NH$_{3}$ (aq) i en 1.5 liters erlenmeyerkolbe, og varm den forsiktig over gassflamme i 1 -2 minutter slik at ammoniakken går over til gass. Bruk helst @@ -51,7 +51,7 @@ dr slipper en å smelte røret. -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} \amm gass er meget godt løslig i vann. Ved 0\celcius løses 1185 liter \am gass i 1 liter vann. Konsentrert \am (aq) inneholder 34$\%$ \am. Denne løseligheten kommer av at \am og H$_{2}$O er @@ -63,15 +63,15 @@ vann blir sugd opp. \amm er ogs fordi fenolftalein somer syre-base indikator, blir rød ved pH over 9. -\subsubsection{Tips} +\section*{Tips} HCl, saltsyre gass kan også brukes til dette forsøket istedenfor \am, men da må en også bruke en del andre indikatorer. -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} \amm gass er giftig, og må ikke innhaleres i store kvanta. -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h]\begin{tabular}{ll} \amm & Ap. \\ Fenolftalein løsning & Ap. \\ diff --git a/exercise/formalin-klokke.tex b/exercise/formalin-klokke.tex index 538b19b..bcfcd01 100644 --- a/exercise/formalin-klokke.tex +++ b/exercise/formalin-klokke.tex @@ -1,17 +1,17 @@ % category: unknown -\section{Formalin klokke} +\chapter{Formalin klokke} \label{formalinklokke} \index{Formalin klokke|textbf} (Reduksjon av formalin med hydrogensulfitt) -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} Denne spesielle typen klokkereaksjoner er noen av de mest fargerike reaksjonene man kan gjøre i vått miljø. Ved å variere og kombinere forskjellige syre-base indikatorer, kan nær sagt alle regnbuens farger dukke opp til sin tid og pH. -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} \begin{description} \item[Løsning A] Lages ved å veie ut 10 gram natriumhydrogensulfitt NaHSO$_{4}$ og 1,5 gram vannfritt @@ -58,7 +58,7 @@ ferdige indikatorl få skarpest mulig fargeomslag. Rørverk er absolutt å foretrekke. -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} \index{Addisjonsprodukt} Hydrogensulfitt danner addisjonsprodukt med formaldehyd (I). Det samme gjør sulfitt i nærvær av vann bare med den forskjell at her @@ -74,14 +74,14 @@ indikatoren. Reaksjonene skjer i f \end{description} -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} Kadmiumsalter er meget giftig. Formaldehyd er etsende, slimhinneirriterende i dampform og er generelt giftig. Hydrogensulfitt løsning er også giftig. -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h]\begin{tabular}{ll} % after \\: \hline or \cline{col1-col2} \cline{col3-col4} ... diff --git a/exercise/fosforbombe.tex b/exercise/fosforbombe.tex index 7702297..5ed2d23 100644 --- a/exercise/fosforbombe.tex +++ b/exercise/fosforbombe.tex @@ -1,9 +1,9 @@ % category: unknown -\section{Fosforbombe} +\chapter{Fosforbombe} \label{Fosforbombe} \index{Fosforbombe|textbf} (Oksidasjon av rødt fosfor med klorat eller perklorat).\\ -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} Meningen med dette forsøket er ikke å skremme vettet av folk, men å demonstrere en eksplosjonsartet reaksjon. Folk som aldri har sett en slik reaksjon har ofte lett for å bli skremt. For å si det @@ -13,7 +13,7 @@ massiv r tilskuerne. -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} Utførelsen er meget enkel og rask. På forhånd veier en opp to porsjoner med rødt fosfor, en porsjon på 1 gram (0.03 mol) og en annen på 2 gram (0.06 mol). \\ Disse porsjonene legges på et @@ -49,7 +49,7 @@ ovenfor, og perkloraten drysses over. For vernebriller! -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} Kaliumklorat reagerer med rødt fosfor etter likningen:\\ \newline 5KClO$_{3}$ + 6P = 3P$_{2}$O$_{5}$ + 5KCl + energi\\ @@ -72,7 +72,7 @@ viste seg tydelig da blandigen med perklorat var vanskeligere smelle av, men når den først gikk av, så smalt det skikkelig. -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} Det må understrekes nok en gang at klorat eller perklorat ikke må blandes sammen med rødt fosfor, da en kraftig eksplosjon vil bli resultatet! Klumper i det røde fosforet må knuses, da disse ellers @@ -89,7 +89,7 @@ I s med kloratet eller perkloratet. -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h]\begin{tabular}{ll} Kaliumklorat & KClO$_{3}$ \\ Kaliumperklorat & KClO$_{4}$ \\ diff --git a/exercise/fotokjemisk.tex b/exercise/fotokjemisk.tex index 8821f13..dfa0fcb 100644 --- a/exercise/fotokjemisk.tex +++ b/exercise/fotokjemisk.tex @@ -1,18 +1,18 @@ % category: unknown -\section{Fotokjemisk reaksjon mellom hydrogen og klor} +\chapter{Fotokjemisk reaksjon mellom hydrogen og klor} \label{fotokjemisk} \index{Fotokjemisk reaksjon mellom H$_{2}$ og Cl$_{2}$|textbf} \index{Produsere klorgass}\index{Produsere hydrogengass}\index{Fotokjemisk} -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} Et reagensrør med kork, fylt med en blanding av hydrogen- og klorgass settes fast på et stativ (se fig. \ref{fotokjemisk1}). Lys fra en projektor rettes mot reagensrøret.\\ Et høyt smell høres og korken blir skutt ut fra reagensrøret. -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} \begin{figure}[h] \centering \includegraphics[width=0.9\textwidth]{images/fotokjemisk/projektorlys} @@ -51,7 +51,7 @@ senere kommer et h stor kraft. -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} Standard dannelses energi, $\Delta$H$^{\circ}$$_{f}$, til HCl i gassform er -537 KJ/mol [2]\\ Den fotokjemiske reaksjonen mellom hydrogen og klorin er en kjedereaksjon [2] @@ -84,7 +84,7 @@ Kjede-termineringssteg er komplekse og tar i tillegg for seg kollisjoner av radikaler med glassveggene i reagensrøret. -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} Klorgass er giftig og irriterer øynene og slimhinnene ved kontakt. Ved innånding kan gassen føre til alvorlige lungeskader. \\ Klorgass er et sterkt oksidasjonsmiddel.\\ @@ -95,7 +95,7 @@ fors -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h] \begin{tabular}{lll} projektor & 1000 ml begerglass & reagensrør \\ diff --git a/exercise/fyrstikker.tex b/exercise/fyrstikker.tex index d8e98f1..97a4b39 100644 --- a/exercise/fyrstikker.tex +++ b/exercise/fyrstikker.tex @@ -1,10 +1,10 @@ % category: yellow -\section{Vi lager fyrstikker} +\chapter{Vi lager fyrstikker} \label{Fyrstikker} \index{Vi lager fyrstikker|textbf} -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} \index{Lage fyrstikker|textbf} Om vi nå spør oss selv eller elevene hvor Faradays stearinflamme \cite{Faraday3} kom ifra, vil vi forfjamses litt. Hvor kommer lyset fra? Hvor har det sitt opphav? Vi merker at det svimler litt, og kan vel @@ -47,7 +47,7 @@ de observasjonene som er gjort i et felles bilde, gjerne p et bilde av strukturen til fyrstikken og ripeflaten på selve fyrstikkesken. Øvelsen nedenfor gir elevene en flott introduksjon til fyrstikker og hva som kreves for å produsere dem. -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} \textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{\textbf{Oppskriften på tennhodet:}}\\ \begin{itemize} \item 1,5 gram svovel (brennbart emne) @@ -75,7 +75,7 @@ Etter en times t -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} Den voldsomme, brusende tenningen som fyrstikkhodet gjør, knytter seg til oksygen som blir frigjort fra et salt det er bundet i (kaliumklorat). Selve tenningsprosessen som ligger forut for dette er jo et mysterium for seg. Hvordan tar det fyr? Det er tydelig at svovelet @@ -99,7 +99,7 @@ stoffene ut over flaten (gummi arabicum) i tillegg til et friksjonsmiddel (kalsi det lett antennelige stoffet (rødt fosfor) -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} Rent rødt fosfor er ikke klassifisert som helsefarlig og absorberes ikke gjennom hud, lunger eller mage/tarm. Men stoffet er svært brannfarlig og og ved brann i større mengder utvikles giftig hvit røyk (P$_{2}$O$_{5}$) som er etsende i kontakt med fuktighet.\\ \newline @@ -107,7 +107,7 @@ Kaliumklorat er et kraftig oksidasjonsmiddel og m -\subsubsection{Utstyr} +\section*{Utstyr} \begin{table}[h]\begin{tabular}{lll} Rødt forfor & Kalsiumkarbonat & Gummi Arabicum \\ Kaliumklorat & manganoksid (brunstein) & Jernoksid \\ diff --git a/exercise/fyrverkeriivann.tex b/exercise/fyrverkeriivann.tex index 2ec6614..8dff4e0 100644 --- a/exercise/fyrverkeriivann.tex +++ b/exercise/fyrverkeriivann.tex @@ -1,9 +1,9 @@ % category: unknown -\section{Fyrverkeri under vann} +\chapter{Fyrverkeri under vann} \label{Fyrverkeri} \index{Fyrverkeri under vann|textbf} -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} Klorgass blir ført med en slange ned til bunnen av en stor målesylinder, og bobler opp til overflaten av vannet som målesylinderen er fylt med. Biter av kalsiumkarbid blir sluppet på @@ -14,7 +14,7 @@ av et skarpt smell. \index{Klorgass} \index{Acetylen gass} -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} Forsøket er relativt enkelt å sette opp. Vi trenger en erlenmeyerkolbe på omlag 250 ml, hvor vi skal helle i natriumhypokloritten og ei kork @@ -74,7 +74,7 @@ p fortsetter. Skulle produksjonen av acetylengass avta, er det bare å hive en liten bit med kalsiumkarbid oppi målesylinderen. -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} Klor er en svakt gul-grønn gass med en sterk kvelende lukt. Det normale kokepunkt er på -31.0$^{\circ}$C, og klor har et smeltepunkt @@ -128,7 +128,7 @@ klor til seg et hydrogen fra acetylen og danner HCl (g) og C (s). Det er karbonet som soter til toppen av målesylinderen. -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} \begin{itemize} \item Endel av produktene i denne demostrasjonen involverer helsefarlige @@ -150,7 +150,7 @@ Det er karbonet som soter til toppen av m \index{Acetylen} -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h]\begin{tabular}{lll} Målesylinder 1000 ml & Gummislange & Glassrør \\ Kork med hull & Erlenmeyerkolbe 250 ml & Vann \\ diff --git a/exercise/gamle-nassaus-klokke.tex b/exercise/gamle-nassaus-klokke.tex index eef1891..cbae9a3 100644 --- a/exercise/gamle-nassaus-klokke.tex +++ b/exercise/gamle-nassaus-klokke.tex @@ -1,10 +1,10 @@ % category: unknown -\section{Gamle Nassau`s klokke} +\chapter{Gamle Nassau`s klokke} \label{Nassau} \index{Gamle Nassau`s klokke|textbf} (Red - Oks reaksjoner, kompleksbinding og bunnfelling) -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} Dette er et gammelt velprøvd forsøk som gir fine farger. Først er løsningen klar, så blir den oransje og bunnfall dannes, og til slutt blir den plutselig svart. Dette skjer etter bestemte tidsintervaller @@ -13,7 +13,7 @@ fors reaksjonshastigheten. -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} Lag tre løsninger. \begin{description} @@ -38,7 +38,7 @@ fargen ikke dannes, har en brukt for mye NaHSO$_{4}$. For mye KIO$_{3}$ vil resultere i at den gule fargen ikke dannes. -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} I dette forsøket skjer det både red - oks reaksjoner, fellings og kompleksdannelse.\\ \newline \index{Kompleksdannelse} \index{HSO$_{3}$$^{-}$} @@ -81,14 +81,14 @@ $\longrightarrow$ 2I$^{-}$). Derfor vil ikke jod-stivelseskomplekset dannes før alt HSO$_{3}$$^{-}$ er oppbrukt slik at reaksjon 5 stopper. Dette er slutt reaksjonen. -\subsubsection{Destruksjon} +\section*{Destruksjon} Løsninger med kvikksølv bør en ta vare på i restflasker og ikke helle det i vasken. Hvis en behandler løsningen med sulfid S$^{2-}$ vil en få dannet det meget tungt løselige kvikksølvsulfidet HgS, og da kan en helle det i vasken eller avfallsbøtte. \index{Kvikksølvsulfid} \index{HgS} -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} Kvikksølv forbindelser er som regel ekstremt giftige, og HsCl$_{2}$ (sublimat\footnote{Trivialnavn for kvikksølv(II)klorid, HgCl$_{2}$. Betegner også det stoff fordamper ved sublimasjon, og @@ -101,7 +101,7 @@ og liknende. \index{Kvikksølv(II)klorid} \index{HgCl$_{2}$} \index{Stivelse} -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h!]\begin{tabular}{ll} % after \\: or \cline{col1-col2} \cline{col3-col4} ... diff --git a/exercise/gronnflamme.tex b/exercise/gronnflamme.tex index 7870d98..8395635 100644 --- a/exercise/gronnflamme.tex +++ b/exercise/gronnflamme.tex @@ -1,15 +1,15 @@ % category: unknown -\section{Grønn flamme (Borsyreester)} +\chapter{Grønn flamme (Borsyreester)} \label{Gronnflamme}(Forbrenning av borsyreester).\\ \newline\index{Forbrenning av borsyreester|textbf} \index{Grønn flamme} -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} Ved å antenne en helt klar væske fås en lysende grønn og nifs flamme som avgir en helt hvit røyk. -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} \index{Trimetylborat} \index{B(OCH)$_{3}$} \index{Metanol} \index{\sv} \index{Borsyre} \index{Kalsiumklorid}\index{CaCl$_{2}$} @@ -30,7 +30,7 @@ metanolen. AVTREKK! Unng -\subsubsection{Prinsipp} +\section*{Prinsipp} Metanol lar seg forestrere med den uorganiske syren borsyre og danner en flyktig ester.\\ \newline @@ -62,7 +62,7 @@ dette er meget ugunstig med hensyn til ester dannelsen (se foran) så vil ingen ester dannes. -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} Metanol er en giftig væske, hvor dampene i høye konsentrasjoner også er giftige. Konsentert \sv reagerer nokså heftig, hvis for mye av den brukes. @@ -70,7 +70,7 @@ mye av den brukes. \index{CaCl$_{2}$} -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h]\begin{tabular}{ll} Borsyre & H$_{3}$BO$_{3}$ \\ Metanol & CH$_{3}$OH \\ diff --git a/exercise/gulflamme.tex b/exercise/gulflamme.tex index 9494b1d..e1f114d 100644 --- a/exercise/gulflamme.tex +++ b/exercise/gulflamme.tex @@ -1,24 +1,24 @@ % category: unknown -\section{Gul flamme (Natrium i metanol)} +\chapter{Gul flamme (Natrium i metanol)} \label{Gulflamme} \index{Gul flamme} (Forbrenning av natriummetylat i metanolløsning)\\ \newline\index{Natriummetylat}\index{Natrium i metanol|textbf} -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} Dette forsøket er ment som et biforsøk til de andre flammeforsøkene (se grønn og rød flamme), og for å danne en fargekontrast til de andre flammefargene. -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} Væsken lages ved å løse to klumper natriummetall på størrelse med ei ert, i ca. 50 ml metanol. Ved antennelse av væsken i en metallkork (se rød flamme) så brenner den med en intens og typisk gul natrium flamme. -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} Natriummetall reagerer med metanol under hydrogen utvikling og dannelse av natrium-metoxyd (natriummetylat).\\ \newline @@ -27,14 +27,14 @@ Dette saltet er l flammefargen når metanolen brenner. -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} Metanolen er giftig! (se under rød flamme). Brukes for mye natrium og det er for stort vanninnhold i metanolen kan det hele eksplodere. Natrium reagerer mye heftigere med vann enn med metanol. Natriummetylat/metanol løsningen er sterkt basisk. -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h]\begin{tabular}{ll} Na (natriummetall) & \\ Metanol CH$_{3}$OH & 70 $\%$ minst\\ diff --git a/exercise/heksegryte.tex b/exercise/heksegryte.tex index 854fc52..807a164 100644 --- a/exercise/heksegryte.tex +++ b/exercise/heksegryte.tex @@ -1,10 +1,10 @@ % category: unknown -\section{Heksegryte (NH$_{4}$Cl)} +\chapter{Heksegryte (NH$_{4}$Cl)} \label{Heksegryte} \index{Ammoniumklorid tåke|textbf} (Ammoniumklorid tåke)\\ \index{Heksegryte (NH$_{4}$Cl)|textbf} -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} Dette forsøket er i prinsippet det samme som det foregående, bare med den forskjell at det er litt mer hazardiøst, og egner seg godt som demonstrasjon på et auditorium. Det er også enkelt og raskt å @@ -12,7 +12,7 @@ utf framgangsmåten som skiller dette og det foregående forsøket. -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} I et stort begerglass (200 ml eller større) helles ca. 250 ml konsentrert \am (aq). Et mindre begerglass ca. 200 ml av høy type fylles med ca. 75 ml konsentrert saltsyre og settes midt opp i det @@ -36,7 +36,7 @@ timen. -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} Røyken som dannes er partikler av fast ammoniumklorid (Salmiakkstein). Disse er fullstendig nøytrale og oppløselig og ugiftige, så selve røyken virker ikke ubehagelig. Røyken dannes av @@ -66,14 +66,14 @@ NH$_{3}$ (aq) = NH$_{3}$ (g)\\ Jo større gassutvikling fra begge parter jo tykkere og mere røyk. -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} Svovelsyren må helles meget forsiktig opp i saltsyren! Gjøres dette for fort og med for store porsjoner om gangen blir gloheit syresprut resultatet. Varm konsentrert svovelsyre og varm konsentrert ammoniakk er farlige saker. Etsende! -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h] \begin{tabular}{ll} Konsentrert saltsyre (40$\%$) & Konsentrert \sv \\ diff --git a/exercise/hjerte.tex b/exercise/hjerte.tex index b247eab..a7be427 100644 --- a/exercise/hjerte.tex +++ b/exercise/hjerte.tex @@ -1,11 +1,11 @@ % category: unknown -\section{Kvikksølvhjerte} +\chapter{Kvikksølvhjerte} \label{Kvikksolvhjerte} (Oksidasjon av kvikksølv Hg og jern Fe)\\ \index{Kvikksølvhjerte|textbf}\index{Oksidasjon av kvikksølv|textbf}\index{Kaliumdikromat}\index{Kvikksølv} -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} \begin{figure}[h] \centering \includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/hjerte/hjerte} @@ -18,7 +18,7 @@ n oksidasjonsmiddelet er brukt opp. -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} Plasser en kvikksølvdråpe (Hg) ca. 2 ml på et stort urglass, og dekk hele dråpen med 6M \sv. (Svovelsyren kan lages ved å fortynne 33 ml konsentrert \sv med vann til 100 ml. Tilsett vannet forsiktig så @@ -43,7 +43,7 @@ kan plasseres p forsøket. -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} Pulseringen kommer av svingninger i intensiteten av to oksidasjonsreaksjoner. Selve sammentrekkningene har sin årsak i hvor mange elektroner det er på kvikksølvoverflaten. Få elektroner gir @@ -63,7 +63,7 @@ Intensiteten til reaksjon I og II veksler med tiden, men dette er ikke helt klarlagt. -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} Kvikksølvmetall er ikke spesielt giftig, men kvikksølvdamp er meget giftig. La derfor ikke metallet stå åpent i et romi flere timer. Hell heller ikke Hg-metallet og løsningen i vasken. Det må eventuelt @@ -72,7 +72,7 @@ Konsentrert \sv er etsende og reagerer kraftig med vann! Unng sprut! \index{\sv} -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h] \begin{tabular}{ll} Kvikksølv, Hg & Konsentrert \sv \\ diff --git a/exercise/jodklokke.tex b/exercise/jodklokke.tex index f1883e4..2911056 100644 --- a/exercise/jodklokke.tex +++ b/exercise/jodklokke.tex @@ -1,10 +1,10 @@ % category: unknown -\section{Jodklokke (pulserende)} +\chapter{Jodklokke (pulserende)} \label{Jodklokke} \index{Jodklokke (pulserende)|textbf} (Oscillerende reaksjon mellom kaliumjodat og hydrogenperoksid) -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} I dette forsøket vil det merkeligste skje at en løsning vil skifte mellom blåfarge og klar, med nesten like tidsintervaller. Ingen har ennå helt greid å forklare dette fenomenet, da reaksjonene skjer i @@ -19,7 +19,7 @@ minutter. \index{Oscillerende reaksjoner} \index{\sv} -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} Det er generelt viktig ved klokkereaksjoner at alt glassutstyr er rent! Lag 3 forskjellige løsninger slik:\\ \newline @@ -56,7 +56,7 @@ mer H$_{2}$O$_{2}$ og \sv (20 ml H$_{2}$O$_{2}$ og 5 ml \sv). -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} For fullstendig forklaring av reaksjonen henvises det til forsøket med gul pulserende klokke. Reaksjonen kan enkelt beskrives som en periodisk veksling mellom hastighetene til to reakskjoner.\\ @@ -83,7 +83,7 @@ Halvreaksjoner: -\subsubsection{Tips} +\section*{Tips} \begin{figure}[h] \centering @@ -97,13 +97,13 @@ MnSO$_{4}$, og en voldsom utvikling av bobler observeres. Tenn p boblene med ei glødende treflis som påviser O$_{2}$ utvikling. Dette skulle godt vise manganionenes katalyserende virkning. -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} Hydrogenperoksid H$_{2}$O$_{2}$ eretsende, og kan eksplodere hvis det blandes med konsentrerte løsninger av for eksempel mangansulfat. Konsentrert \sv er etsende og reagerer kraftig med vann. -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h]\begin{tabular}{ll} Hydrogenperoksid H$_{2}$O$_{2}$ & Ap. \\ Konsentrert \sv & Ap. \\ diff --git a/exercise/kjemisk-rakett.tex b/exercise/kjemisk-rakett.tex index 602e865..b5c3e79 100644 --- a/exercise/kjemisk-rakett.tex +++ b/exercise/kjemisk-rakett.tex @@ -1,5 +1,5 @@ % category: unknown -\section{Vi bygger kjemiske raketter} +\chapter{Vi bygger kjemiske raketter} (Kloratenes oksyderende virkning på organiske stoffer).\\ \label{Raketter} \index{Vi bygger kjemiske raketter|textbf} @@ -7,7 +7,7 @@ -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} Overskriften kan kanskje minne om en av Werner von Brauns villeste idèer. Selv om det kanskje høres noe mistenkelig ut, å bruke gamle vaskefiller til et kjemiforsøk, så viser det seg at forsøket er både @@ -26,7 +26,7 @@ p -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} En mettet natriumklorat-oppløsning (ugrassalt) lages ved å løse opp 400 gram natriumklorat pr. liter vann. Normalt er det ikke nødvendig å lage mer enn to liter løsning. To liter natriumklorat-løsning er @@ -176,7 +176,7 @@ til riktig utforming av raketten avstemt etter drivstoff-blandingens styrke. -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} En antar at forbrenningen av drivstoffblandingen foregår etter følgende likning:\\ \newline @@ -196,7 +196,7 @@ mangedobbelte av plass enn det som var i fast fase. -\subsubsection{Tips} +\section*{Tips} Brukes vaskefille til preparering av drivstoff er det verdt å merke seg at denne absorberer mye mer klorat -løsning og blir av denne grunn mye kraftigere. Brukes vaskefille (gulvfille) trenger en ikke @@ -213,7 +213,7 @@ bruke 400 gram pr. liter l \end{figure} -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} Organiske stoffer som har kommet i kontakt med klorat løsning og har tørket er svært ildsfarlige! Dette gjelder da organiske stoffer som er i stand til å suge opp klorat -løsningen. For @@ -225,7 +225,7 @@ gloheite forbrenningsgasser og partikler. -\subsubsection{Utstyr} +\section*{Utstyr} \begin{table}[h]\begin{tabular}{ll} NaClO$_{3}$ & Natriumklorat \\ papir & \\ diff --git a/exercise/klokke.tex b/exercise/klokke.tex index bb1a631..a23b4f6 100644 --- a/exercise/klokke.tex +++ b/exercise/klokke.tex @@ -1,10 +1,10 @@ % category: unknown -\section{Pulserende klokke} +\chapter{Pulserende klokke} \label{pulserendeklokke} \index{Pulserende klokke|textbf} -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} Dette er et veldig fascinerende forsøk, da en løsning veksler mellom klar-gul eller blå-rød helt av seg selv. Dette kan virke som rene magi, men har sin realistiske forklaring. Dette er en godt utprøvet @@ -12,7 +12,7 @@ reaksjon, men den er likevel en utfordring da en m for å få den til. -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} En ting må presiseres fra start av, og det er at den minste forurensing kan spolere hele forsøket. Vask utstyret i \sal og vær nøyaktig.\\ @@ -40,7 +40,7 @@ inhibitor og stopper reaksjonen. \index{Ferroin} -\subsubsection{Tips} +\section*{Tips} En kan også bruke luminescens indikatoren tris(2,2-bipyridin)ruthenium(II). Ved å bestråle løsningen med UV-lys i mørkt rom vil den veksle mellom oransje lysutsendelse @@ -49,7 +49,7 @@ UV-lys i m -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} En har enda ikke fullstendig viten om oscillerende reaksjoner, men her er et forslag. Mekanismen består av to prosesser I og II. Det er bromid konsentrasjonen som bestemmer hvilken av de to som skal @@ -99,14 +99,14 @@ likningen:\\ 2CO$_{2}$ +5H$^{+}$ +Br$^{-}$ + 4Ce$^{3+}$ -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} Svovelsyre virker etsende, og reagerer kraftig med vann. \index{Ammoniumceriumnitrat} \index{(NH$_{4}$)Ce(NO$_{3}$)$_{6}$} \index{Kaliumbromat} \index{KBrO$_{3}$} -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h]\begin{tabular}{ll} KBrO$_{3}$ & Kaliumbromat \\ H$_{2}$SO$_{4}$ & Svovelsyre \\ diff --git a/exercise/kobbersolvgull.tex b/exercise/kobbersolvgull.tex index 3ad51bf..b0eadff 100644 --- a/exercise/kobbersolvgull.tex +++ b/exercise/kobbersolvgull.tex @@ -1,14 +1,14 @@ % category: unknown -\section{Kjemisk binding - Fra kobber til sølv og gull} +\chapter{Kjemisk binding - Fra kobber til sølv og gull} \label{Kobbersolvgull} \index{Kjemisk binding\\ -Fra kobber til sølv og gull|textbf} -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} Granulert metall og en fargeløs løsning plasseres i et begerglass og varmes opp til nesten kokepunkt. To kobber mynter legges oppå metall bitene. Etter en stund blir koppermyntene sølvfarget. En av myntene varmes i en gassflamme, og mynten blir gullfarget (I prosedyre A bruker vi sink; i prosedyre B bruker vi tinn). -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} \paragraph{\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{Prosedyre A:}} Hell ca. 150 ml vann fra springen over i et 250 ml begerglass. Putt deretter 25 g granulert sink\footnote{Ikke bruk sink i pulverform, reaksjonen kan bli for kraftig.} oppi et 150 ml begerglass. Hell 25 ml 3M NaOH-løsning\footnote{Lages ved å løse 12 gram NaOH i 100 ml destillert vann.} oppi begerglasset med sink bitene. Begerglasset med sink og lut-løsningen plasseres nå enten på en varmeplate, eller på et ringstativ for gassbrenner. Varm opp løsningen til den nesten når kokepunktet (småkoker).\\ @@ -57,7 +57,7 @@ Vask mynten i vann og t -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} Selv om denne øvelsen tilsynelatende viser en transmutasjon av kopper til sølv og gull, er ikke dette tilfelle. Det sølvaktige belegget på koppermynten er sink i prosedyre A og tinn i prosedyre B. $"$Gull$"$-belegget dannet når sølvmyntene varmes opp er messing i prosedyre A og bronse i prosedyre B.\\ \newline Når de sinkbelagte og tinnbelagte myntene blir varmet opp i flammen til en gassbrenner, vil belegget smelte sammen med litt av det underliggende kopperet og danne ei legering.\\ @@ -86,7 +86,7 @@ Potensialet til sink og tinn i 1,0M NaOH-l -\subsubsection{Legeringer} +\section*{Legeringer} \begin{figure}[h] \centering @@ -149,12 +149,12 @@ Prosentvis innhold av Cu & & Legeringens farge \\ -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} Varm NaOH-løsning er ekstremt etsende og vil gi etseskader på hud og klær. Ikke varm løsningen så kraftig at den begynner å koke ukontrollert og sprute! Bruk vernebriller! -\subsubsection{Avfallshåndtering} +\section*{Avfallshåndtering} La NaOH-løsningen kjølne til romtemperatur. Hell den av sink og tinn bitene. NaOH-løsningen kan tas vare på til ny gjennomgang av øvelsen, eller skylles ned i vasken med vann.\\ \newline Den granulerte sinken eller tinnet vaskes godt med vann, tørkes og oppbevares til senere bruk.\\ 1M HCl-løsningen skylles ned i vasken med vann. @@ -165,7 +165,7 @@ Den granulerte sinken eller tinnet vaskes godt med vann, t \newpage -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h] \begin{tabular}{lll} \textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{Prosedyre A} & & \textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{Prosedyre B} \\ diff --git a/exercise/koboltkomplekser.tex b/exercise/koboltkomplekser.tex index 396d84a..e69a0cc 100644 --- a/exercise/koboltkomplekser.tex +++ b/exercise/koboltkomplekser.tex @@ -1,11 +1,11 @@ % category: unknown -\section{Koboltkomplekser} +\chapter{Koboltkomplekser} \label{koboltkomplekser} \index{Koboltkomplekser|textbf} \textbf{Væske-termometer}\\ (Fargeomslag ved bytting av ligander) -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} Dette forsøket viser hvorfor forskjellige salter har sine spesielle farger. Når vi løser koboltklorid, eller andre koboltforbindelser i en blanding av vann/etanol vil løsningen få @@ -16,7 +16,7 @@ Dette fors fargestoff. En kan også bruke slike forsøk som temperatur måler. -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} I et 500 ml begerglass løser en 1,5 gram koboltklorid (CoCl$_{2}$) i en 200 ml etanol. Andre kobolt forbindelser og ligander kan også brukes. Ca. 10 ml vann tilsettes inntil løsningen får en rosa @@ -32,7 +32,7 @@ fyr. N \end{figure} -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} Kobolt hører til innskuddgrunnstoffene, og kjemiske forbindelser av disse metallene er ofte svært fargerike.\\ Dette kommer av at de fem d -orbitalene splittes i forskjellige @@ -59,11 +59,11 @@ Co(H$_{2}$O)$_{6}$$^{2+}$ + etanol = Co(Etanol)$_{4}$$^{2+}$ + 2H$_{2}$O\\ \hspace{1mm} svakt rosa \hspace{23mm} blå \\ -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h]\begin{tabular}{ll} Koboltklorid & CoCl$_{2}$ \\ Etanol & C$_{2}$H$_{5}$OH \\ diff --git a/exercise/krystallerigele.tex b/exercise/krystallerigele.tex index d6d9bc8..fe9e1f7 100644 --- a/exercise/krystallerigele.tex +++ b/exercise/krystallerigele.tex @@ -1,16 +1,16 @@ % category: unknown -\section{Dyrke fargerike krystaller i gele.} +\chapter{Dyrke fargerike krystaller i gele.} \label{Krystaller} \index{Dyrke fargerike krystaller i gele|textbf} -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} \index{Silicagel} Over en periode på flere dager vil store krystaller med forskjellig form og farve vokse frem i 5 forskjellige reagensrør, fylt med silicagel. \newline \index{Eddiksyre} \index{C$_{2}$H$_{3}$COOH}\index{Natriumsilikat} -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} \textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{\textbf{Reagensrør 1:}}\\ Hell 15 ml av en 1M eddiksyre løsning i et 50 ml begerglass. Bruk hansker og tilsett 2 ml av en 1M blyacetat-løsning. Rør løsningen @@ -112,7 +112,7 @@ dannet store klare krystaller av kaliumtartrater. Krystallene vil dannes på toppen og vokse nedover mot bunnen av reagensrøret. \index{Natriumortosilikat} -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} Litt om silicagel:\\ \newline Når SiO$_{2}$ smeltes med natriumkarbonat, avspaltes karbondioksid @@ -150,7 +150,7 @@ katalysatorer.\\ -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} Kvikksølvdamp og en rekke kvikksølvforbindelser, særlig organiske forbindelser (f.eks. alkylforbindelser), er ekstremt giftige. HgCl$_{2}$ er ekstremt giftig, og virkningen består i at det @@ -174,7 +174,7 @@ Natriumsilikat- l eksponering bør unngås. -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{\textbf{Kjemikalier til reagensrør 1:}}\\ \newline \begin{itemize} diff --git a/exercise/le-Chateliers-prinsipp.tex b/exercise/le-Chateliers-prinsipp.tex index 97736a7..181e498 100644 --- a/exercise/le-Chateliers-prinsipp.tex +++ b/exercise/le-Chateliers-prinsipp.tex @@ -1,10 +1,10 @@ % category: unknown -\section{Lè Chatelier`s prinsipp} +\chapter{Lè Chatelier`s prinsipp} \label{Chatelier} \index{Lè Chatelier`s prinsipp|textbf} (koboltkomplekser i likevekt) -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} Dette forsøket viser med sterke farger prinsippet for likevekt. Når en forandrer mengde av en reaktant, vil likevektsystemet prøve å motvirke dette ved: @@ -26,7 +26,7 @@ Co(H$_{2}$O)$_{6}$)$^{2+}$ + 4Cl$^{-}$ = (CoCl$_{4}$)$^{2-}$ + \hspace{1mm} (fargeløs) \\ -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} I en 250 ml erlenmeyerkolbe løses 0.49 gram koboltklorid (CoCl$_{2}$ $\cdot$ 6H$_{2}$O) i10 ml vann (rosa farge). Så tilsetter en ca. 10 ml konsentrert (12M) saltsyre HCl, og @@ -42,7 +42,7 @@ kan ogs skala.\index{PbAc}\index{Blyacetat} -\subsubsection{Prinsipp} +\section*{Prinsipp} \index{Koboltklorid kompleks}\index{Koboltakvokompleks} \begin{enumerate} \item Ved tilsetning av HCl blir det overskudd av klorid og @@ -60,13 +60,13 @@ med oppvarming av CoCl$_{2}$ i etanol. -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} Konsentrert saltsyre HCl er etsende.\\ Sølvnitrat flekker på klærne er vanskelige å fjerne. Se eget forøk om fjerning av slike flekker. -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h]\begin{tabular}{ll} CoCl$_{2}$ & Koboltklorid \\ HCl & Konsentrert saltsyre \\ diff --git a/exercise/lioh-filter.tex b/exercise/lioh-filter.tex index b877fcb..f55c645 100644 --- a/exercise/lioh-filter.tex +++ b/exercise/lioh-filter.tex @@ -1,15 +1,15 @@ % category: unknown -\section{Vi bygger et CO$_{2}$ filter med LiOH} +\chapter{Vi bygger et CO$_{2}$ filter med LiOH} \label{CO$_{2}$ filter} \index{Vi bygger et CO$_{2}$ filter med LiOH|textbf} \index{CO$_{2}$ filter}\index{LiOH}\index{Filtrere CO$_{2}$ fra lufta} -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} Å filtrere ut/absorbere CO$_{2}$ fra luft er en teknikk som vies stor oppmerksomhet. Å få utslippene av CO$_{2}$ gass fra industrien, forbrenningsannlegg m.m. ned, er viktige tiltak for å forhindre økt drivhuseffekt med dertilhørende økt global oppvarming. \\ \newline I denne øvelsen skal vi lage et filter av LiOH som er en effektiv måte å filtrere og binde opp CO$_{2}$ på. LiOH har blant annet vært benytttet hos NASA i Apollo ferdene (mest kjent er Apollo 13), og er fremdeles benyttet i romdraktene ved romvandringer. -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} @@ -54,7 +54,7 @@ Mengden med LiOH vil variere avhengig av st -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} LiOH er den mest brukte CO$_{2}$ absorbenten i systemer som benytter seg av engangsfiltre. Det er et billig, stabilt og effektivt filter.\\ \newline @@ -113,12 +113,12 @@ Et gjennomsnitts menneske produserer 120 g CO$_{2}$ hver dag ved et normalt akti \newpage -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} LiOH er en forholdsvis sterk base. Bruk vernebriller og hansker! Heksan (C$_{6}$H$_{14}$) er meget brennbar og helseskadelig ved innånding. Benytt avtrekksskap ved håndteringen av stoffet! Kan være skadelig hvis det absorberes gjennom huden. Forårsaker hudirritasjon. Bruk hansker!\\ \newline HCl (saltsyre) er en sterk etsende syre. Bruk hansker og vernebriller! Selv om Polyethylenglykol pulveret ikke er klassifisert som farlig, bør man allikevel benytte hansker og ikke eksponere huden for pulveret. -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h] \begin{tabular}{lll} LiOH$\cdot$H$_{2}$O & & \\ diff --git a/exercise/lumo-blaa.tex b/exercise/lumo-blaa.tex index f9db4bb..533d63b 100644 --- a/exercise/lumo-blaa.tex +++ b/exercise/lumo-blaa.tex @@ -1,10 +1,10 @@ % category: yellow -\section{Blå Luminescens} +\chapter{Blå Luminescens} (Omdannelse av kjemisk energi til lysenergi)\\ \newline \label{luminescens} \index{Blå Luminescens|textbf} -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} I dette forsøket klarer en å lage virkelig sterkt lys ut fra en kjemisk reaksjon i en vannløsning. Når en tilsetter hydrogenperoksiden til løsningen vil en få en spontan reaksjon, og @@ -21,7 +21,7 @@ spesielt sterk rundt blodlutsaltet som er katalysator. -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} I et 500 ml begerglass løser en ca. 3 gram NaOH + 0.1 gram luminol (3-aminoftalhydrazid) i ca. 400 ml destillert vann. Det kan være en fordel å løse det først i 50 ml destillert vann først og så @@ -46,7 +46,7 @@ blodlutsalt}\index{Natriumhypokloritt} -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} Hydrogenperoksiden oksiderer luminol til aminoftalsyredianion. Dette stoffet har mange konjungerte dobbelt bindinger hvor elektronene kan bevege seg fritt. Se figuren). Under oksidasjonen blir hele @@ -72,7 +72,7 @@ katalyserer reaksjonen. \end{figure} -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} H$_{2}$O$_{2}$ virker etsende. Luminol er giftig og må ikke spises. diff --git a/exercise/lumo-klorgass.tex b/exercise/lumo-klorgass.tex index 7669317..1fb8be6 100644 --- a/exercise/lumo-klorgass.tex +++ b/exercise/lumo-klorgass.tex @@ -1,10 +1,10 @@ % category: unknown -\section{Klorgass/H$_{2}$O$_{2}$ lumeniscens} +\chapter{Klorgass/H$_{2}$O$_{2}$ lumeniscens} \label{Lumoklor} \index{Klorgass/H$_{2}$O$_{2}$ lumeniscens|textbf} -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} (Reaksjon mellom hydrogenperoksyd og klor)\\ Denne kjemilumenescensreaksjonen utmerker seg framfor Trautz-Schorigins reaksjon ved å sende ut et sterkere rødt lys, og @@ -23,7 +23,7 @@ godt i et m \end{figure} -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} Klorgassen som skal bobles gjennom den basiske \hyd -løsningen, får vi ved å dryppe konsentrert saltsyre, HCl på kaliumpermanganat-krystaller KMnO$_{4}$.\\ @@ -71,7 +71,7 @@ Ekstra store mengder klorgass vil p \end{figure} -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} Klorgassen dannes etter følgende likning I:\\ \newline (I) 2KMnO$_{4}$ + 16HCl = 2MnCl$_{2}$ + 5Cl$_{2}$ + 8H$_{2}$O @@ -91,7 +91,7 @@ les teorien i Trautz-Schorigins fors (IV) H$_{2}$O$_{2}$ = H$_{2}$O + 1/2O$_{2}$\\ \newline Den basiske H$_{2}$O$_{2}$-løsningen spaltes etter likning IV. -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} Klorgass er en meget giftig gass som kan gi alvorlige etseskader på lunger og slimhinner. Apparaturen må derfor holdes lukket helt til avtrekket. Konsentrert saltsyre, HCl er sterkt etsende.\\ @@ -104,7 +104,7 @@ Beskyttelsesbriller og hansker m -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h] \begin{tabular}{ll} \hyd (35$\%$) & Konsentrert saltsyre, HCl \\ diff --git a/exercise/lumo.tex b/exercise/lumo.tex index 0d96996..8f63352 100644 --- a/exercise/lumo.tex +++ b/exercise/lumo.tex @@ -1,9 +1,9 @@ % category: yellow -\section{Kaldt lys (lumenescens)} +\chapter{Kaldt lys (lumenescens)} \label{kaldtlys} (Oksidasjon av 3-aminoftalhydrazid i aprotisk løsnings middel) \index{Kaldt lys (lumenescens)|textbf} -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} Denne luminol reaksjonen er til forskjell fra den forrige \vref{lumeniscens}, ganske langvarig, 12 timer. Intensiteten på lysutsendelsen er dog ikke så stor som i det forrige luminol forsøket. Dette har sin grunn i at det @@ -17,7 +17,7 @@ uten fare kan sendes rundt til tilskuerene i en lukket flaske.\\ Forsøket gjør seg best i et helt mørkt rom. -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} \begin{description} \item[Løsning A:] 0.2 gram luminol (3-aminoftalydrazid) det vil si ca. to store spatelspisser løses i 200 ml @@ -58,7 +58,7 @@ l \end{figure} -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} Det er antatt at reaksjonen går etter følgende likning (I):\\ \newline \begin{figure}[h] @@ -89,14 +89,14 @@ form for energi. Se likning II. Fenomenet kalles kjemi-lumenescens og fascinerer de fleste. -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} En bør unngå å puste inn dampene til dimetylsulfoksid. -\subsubsection{Destruksjon} +\section*{Destruksjon} Løsningen kan etter bruk enkelt fortynnes med vann og helles ned i vasken under spyling med vann. -\subsubsection{Tips} +\section*{Tips} Når all luminolen er oksidert og ikke mere lys sendes ut, kan den samme løsningen benyttes ved å tilsette mere luminol. Den ferdigreagerte luminol-løsningen har holdbarhet til en viss grad. @@ -104,7 +104,7 @@ Minker lys intensiteten p åpne korken på flasken en stund, skru igjen og ryst kraftig. -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h]\begin{tabular}{ll} Luminol (3-aminoftalhydrazid) & \\ Natriumhydroksid, NaOH & Dimetylsuloksid \\ diff --git a/exercise/magisk.tex b/exercise/magisk.tex index a99bca8..fb77035 100644 --- a/exercise/magisk.tex +++ b/exercise/magisk.tex @@ -1,10 +1,10 @@ % category: unknown -\section{Magisk vann} +\chapter{Magisk vann} \label{mvann} \index{Magisk vann|textbf} (Forskjellige fargereaksjoner med ammoniumjernsulfat) \index{Ammoniumjernsulfat}\index{Fargereaksjoner} -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} Mange kjemiske magiske demonstrasjoner går utpå å lage vann av "vin" til "melk" osv. eller å få fram nasjonalfargene ved å helle en fargeløs løsning i to eller tre glasss med en fargeløs løsning. @@ -15,7 +15,7 @@ En klar l tryller fram fargene blått, rødt, hvitt, grønt, svart og amber. -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} Som helle-løsning lages en ammoniumjern(III)sulfat (NH$_{4}$Fe(SO$_{4}$)$_{2}$)\index{NH$_{4}$Fe(SO$_{4}$)$_{2}$}\index{Ammoniumjern(III)sulfat} løsning som holder 4.0 gram pr. liter.\\ @@ -50,7 +50,7 @@ blodlutsalt}\index{K$_{4}$Fe(CN)$_{6}$}\index{Kaliumtiocyanat}\index{KSCN}\index \end{figure} -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} En vannløsning av ammoniumjern(III)sulfat inneholder ionene NH$_{4}$$^{+}$, Fe$_{3}$$^{+}$ og SO$_{4}$$^{2-}$. De forskjellige stoffene i de seks glassene reagerer med enten NH$_{4}$$^{+}$ @@ -87,12 +87,12 @@ med hydrogensulfitt. -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} Bariumsalter er meget giftige!\\ Gult blodlutsalt er giftig! -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h!]\begin{tabular}{ll} NH$_{4}$Fe(SO$_{4}$)$_{2}$ & Ammoniumjernsulfat \\ K$_{4}$Fe(CN)$_{6}$Kaliumferricyanid & rødt blodlutsalt \\ diff --git a/exercise/magisk_sar.tex b/exercise/magisk_sar.tex index f60c420..fb2f5c6 100644 --- a/exercise/magisk_sar.tex +++ b/exercise/magisk_sar.tex @@ -1,16 +1,16 @@ % category: unknown -\section{Magisk sår} +\chapter{Magisk sår} \label{msaar} \index{Magisk sår|textbf} -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} Et lite forsøk som demonsterer at ioner bytter partnere og i den forbindelse skaper en kjemisk reaksjon. \index{Jernklorid, FeCl$_{3}$}\index{Kaliumthiosyanat, KSCN} \index{Magisk sår|textbf} -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} \begin{enumerate} \item Plaser litt jernklorid på handa og la det tørke, slik at elevene ikke kan se noe spor av løsningen på huden. @@ -28,7 +28,7 @@ ut.} -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} På hånda hadde vi jernklorid og kniven var dyppet i kaliumthiosyanat -løsning. Når disse to løsningene kommer i kontakt, bytter de ioner (eller partnere). Dette er av og til kalt en bytt partner reaksjon. @@ -40,12 +40,12 @@ FeCl$_{3}$ + KSCN $\longrightarrow$ Fe(SCN)$^{2+}$ + KCl + 2Cl$^{-}$ -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} Dette er et helt ufarlig forsøk, og ingen sikkerhetstiltak er nødvendige - med unntak av å vaske hendene sine godt etter endt forsøk. -\subsubsection{Alternativt} +\section*{Alternativt} Istedet for å bruke kaliumthiosyanat, KSCN kan en bruke ammoniumthiosyanat, NH$_{4}$SCN \index{Ammoiumthiosyanat, NH$_{4}$SCN}\\ @@ -54,7 +54,7 @@ FeCl$_{3}$ + NH$_{4}$SCN $\longrightarrow$ FeSCN$^{2+}$ + NH$_{4}$Cl -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h]\begin{tabular}{lll} Jernklorid, FeCl$_{3}$ & Kaliumthiosyanat, KSCN & destillert vann \\ smørkniv e.l. & & \\ diff --git a/exercise/natriumacetat.tex b/exercise/natriumacetat.tex index 94e97c5..d4ab2c8 100644 --- a/exercise/natriumacetat.tex +++ b/exercise/natriumacetat.tex @@ -1,10 +1,10 @@ % category: unknown -\section{Vi lager en varmepute} +\chapter{Vi lager en varmepute} \label{varmepute} \index{Vi lager en varmepute|textbf} \index{Natriumacetat}\index{Eksoterm reaksjon}\index{Eddiksyre}\index{Natriumbikarbonat} \index{Varmepute} -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} Natriumacetat er et kjemikalie man kan gjøre mye spennende og morsomt med. Natriumacetat kan lett lages selv ved å la bakepulver (Natriumbikarbonat) reagere med eddiksyre. En kan kjøle ned en løsning av natriumacetat til under stoffets smeltepunkt og deretter få løsningen til å krystallisere seg. Krystalliseringen er en eksotermisk reaksjon, så resultatet er at vi får produsert varme. Omdanningen fra løsning til fast stoff skjer så fort at du kan forme skulpturer mens du heller ut den varme $"$isen$"$ (Natriumacetaten). \begin{figure}[h] \centering @@ -14,8 +14,8 @@ Natriumacetat er et kjemikalie man kan gj -\subsubsection{Framgangsmåte} -\subsubsection{\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{Tillaging av natriumacetat eller $"$varm is$"$}} +\section*{Framgangsmåte} +\section*{\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{Tillaging av natriumacetat eller $"$varm is$"$}} \begin{description} \item[1] Benytt et 1000 ml begerglass. Hell 500 ml eddiksyre i begerglasset og tilsett (4 - 5 spiseskjeer) natriumbikarbonat (bakepulver) til løsningen. Tilsett natriumbikarbonatet forsiktig mens du rører i løsningen. Fortsett med dette til løsningen slutter å bruse Tilsettes bikarbonatet for fort vil løsningen bruse over og du får en eddiksyre vulkan. Du har nå fått dannet natriumacetat, men denne er for utblandet til å være nyttig for oss. Vi fjerner mesteparten av vannet ved å la løsningen koke og dampe bort. @@ -40,7 +40,7 @@ N -\subsubsection{\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{Alternativ måte å lage natriumacetat på:}} +\section*{\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{Alternativ måte å lage natriumacetat på:}} \begin{description} @@ -71,7 +71,7 @@ N -\subsubsection{\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{Lage en varmepute}} +\section*{\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{Lage en varmepute}} Kommersielt tilgjengelige håndvarmere benytter seg av en supermettet løsning av natriumacetat. En slik varmepute kan lages på følgende måte: @@ -101,7 +101,7 @@ Kommersielt tilgjengelige h -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} De fleste salt kan oppløses i vann, men det er forskjellig fra salt til salt hvor mye som lar seg oppløse. Andre salt lar seg ikke løse i vann i det hele tatt. \\ Når saltkrystallene oppløses, skjer dette ved at krystallgittrene går i stykker og ionene fritt kan bevege seg med vannmolekylene. Når man har løst alt det saltet som man kan få oppløst i vannet, sier man at en har en mettet løsning. Heller man mer salt til denne løsningen, vil saltet bare legge seg på bunnen som krystaller.\\ \newline @@ -159,7 +159,7 @@ vannet ut t -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} Natriumacetat er et trygt kjemikalie til bruk i demonstrasjoner. Det er brukt i matproduksjon for å framheve smak og er hovedindigrensen i de fleste varmeposene/putene som er i salg i dag. Varmen som blir generert fra utkrystalliseringen av natriumacetatet skal ikke kunne forårsake brannskader. \newpage @@ -169,7 +169,7 @@ Natriumacetat er et trygt kjemikalie til bruk i demonstrasjoner. Det er brukt i -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h] \begin{tabular}{ll} Natriumbikarbonat & 1000 ml begerglass \\ diff --git a/exercise/rodflamme.tex b/exercise/rodflamme.tex index 3d9944c..f754710 100644 --- a/exercise/rodflamme.tex +++ b/exercise/rodflamme.tex @@ -1,11 +1,11 @@ % category: unknown -\section{Rød flamme (Litium i metanol)} +\chapter{Rød flamme (Litium i metanol)} \label{Rodflamme}(Forbrenning av metanol løsning med litiumklorid)\\ \index{Forbrenning av metanol \\ løsning med litiumklorid|textbf} \index{Rød flamme} -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} De aller fleste er enige om at den intenst karmosinrøde flammefargen som den blanke sirupsaktige væsken ved antenning gir, godt kunne være en materialisering av en fargeelskende pyromans @@ -13,7 +13,7 @@ godt kunne v litium. -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} Løsningen som skal antennes kan lages meget enkelt ved å mette mest mulig vannfri metanol med litiumklorid. Metanolen blir, når den er mettet, seigt flytende og klar av utseende. Litiumkloriden @@ -34,7 +34,7 @@ innholdsfortegnelsen. S rom. -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} Energien (varmen) som metanolen gir fra seg ved forbrenning blir absorbert av noen litiumatomer, som blir eksitert - senere faller disse atomene energimessig ned i grunntilstand igjen. Når dette @@ -50,7 +50,7 @@ $\bigtriangleup$\hspace{22mm}eksiterte -\subsubsection{Tips} +\section*{Tips} Litiumklorid kan lages av apotekvaren litiumkarbonat ved behandling med saltsyre og påfølgende inndamping.\\ \newline @@ -58,7 +58,7 @@ Li$_{2}$CO$_{3}$ + 2HCl = 2LiCl + H$_{2}$O + CO$_{2}$ (g) $\uparrow$ -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} Forsiktighet må utvises ved bruk av metanol da dampene i store konsentrasjoner er giftige. Selve væsken kan føre til blindhet eller døden ved konsumering. I undervisningssituasjon er det vel @@ -69,7 +69,7 @@ misforst \index{Litiumklorid}\index{Metanol}\index{Litiumkarbonat} -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h]\begin{tabular}{ll} Litiumklorid & LiCl \\ Metanol & CH$_{3}$OH \\ diff --git a/exercise/roede-stjerneskudd.tex b/exercise/roede-stjerneskudd.tex index 46c1df5..e604c01 100644 --- a/exercise/roede-stjerneskudd.tex +++ b/exercise/roede-stjerneskudd.tex @@ -1,10 +1,10 @@ % category: unknown -\section{Vi lager røde stjerneskudd} +\chapter{Vi lager røde stjerneskudd} \label{Stjerneskudd2} \index{Vi lager røde stjerneskudd|textbf} \index{Stjerneskudd} -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} I det forrige forsøket laget vi stjerneskudd, ved å først lage en $"$deig$"$ - som deretter ble delt og rullet ut over metalltråden. I dette forsøket skal vi lage en $"$seig$"$ løsning som vi dypper metalltråden nedi (omtrent som når vi støyper lys).\\ \newline @@ -16,7 +16,7 @@ fors \end{figure} -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} \begin{enumerate} \item Lag en 10$\%$ dextrin -løsning i vann. \item Bland sammen 150 gram kaliumklorat, 30 gram aluminium pulver, 1 gram kullpulver i et passende begerglass. @@ -36,7 +36,7 @@ fors -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h]\begin{tabular}{lll} 150 gram Kaliumklorat & 30 gram aluminium pulver & 1 gram kullpulver \\ 250 gram strontiumnitrat & En 10$\%$ dextrin løsning i vann & metalltråd \\ diff --git a/exercise/salmiakk.tex b/exercise/salmiakk.tex index 185e11a..336e39c 100644 --- a/exercise/salmiakk.tex +++ b/exercise/salmiakk.tex @@ -1,5 +1,5 @@ % category: green -\section{Hvordan smaker salmiakk} +\chapter{Hvordan smaker salmiakk} Tidsbruk: 20 minutter\\ \newline Alle har en eller flere ganger spist lakris eller salte sukkertøy. @@ -8,7 +8,7 @@ Det vi egentlig hiver i oss er salmiakk. Dette er ammoniumklorid farlige stoffer som tilsammen blir ufarlige. Vi skal i denne øvelsen blande i lag ammoniakk og saltsyre og smake på produktet. -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} \begin{figure}[h] \centering \includegraphics[width=0.9\textwidth]{images/salmiakk/salmiakk} @@ -30,16 +30,16 @@ blande i lag ammoniakk og saltsyre og smake p \item Fyll opp settkolben med 100 ml vann og rist på kolben. Undersøk med et pH-papir hvilken pH løsningen har. \end{enumerate} -\subsubsection{\emph{Variasjon 1}} -\addcontentsline{toc}{subsection}{\numberline{}Variasjon 1} I stedet +\section*{\emph{Variasjon 1}} +I stedet for gassvaskeflasker kan man bruke sprutflasker der pipen som går ned i flasken gjøres kortere slik at den ikke går helt ned i væsken. Den gassen som dannes ovenfor saltsyren og/eller ammoniakken pumpes da ut når man trykker på flasken. Vær forsiktig med å forveksle flaskene. Merk dem godt!\\ -\subsubsection{\emph{Variasjon 2}} -\addcontentsline{toc}{subsection}{\numberline{}Variasjon 2} Man kan +\section*{\emph{Variasjon 2}} +Man kan også få salmiakk ved å nøytralisere saltsyren med fortynnet ammoniakkløsning - den såkalte Rigmor-måten. Salmiakken eller saltet kommer da til å felle ut, om den nøytrale løsningen får dampe @@ -58,7 +58,7 @@ borte.\\ Skrap løst det hvite stoffet og bland det med 0,5g lakrispulver og 1 teskje melis.\\ Fylles på passende emballasje. -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} Salmiakken (ammoniumklorid) dannes i en eksoterm kjemisk reaksjon. Surt og basisk $"$forstyrrer$"$ hverandre. Reaksjonen mellom syren og basen kalles en nøytralisasjon. Nøytralisasjoner er ofte @@ -93,7 +93,7 @@ reaksjonstrinn, skjer f \item Ionene binder vann til seg - energi avgis. \end{enumerate} -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} Konsentrert saltsyre og konsentrert \am er sterkt etsende. Bruk beskyttelses briller når du benytter disse stoffene. Lukten er i tillegg svært sterk. Eksperimentet utføres best i et avtreksskap.\\ @@ -103,7 +103,7 @@ lege.\\ Løsninger som blir til overs etter forsøket kan skylles ned avløpet sammen med mye vann. -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h]\begin{tabular}{ll} 2 gassvaskeflasker med pumper& 1 rundsettkolbe (eller erlenmeyerkolbe)\\ Glassbeger (100 ml) & sand\\ diff --git a/exercise/sbfontene.tex b/exercise/sbfontene.tex index 97d8c04..39d0e3f 100644 --- a/exercise/sbfontene.tex +++ b/exercise/sbfontene.tex @@ -1,11 +1,11 @@ % category: unknown -\section{Fontene effekt med salpetersyre og kobber} +\chapter{Fontene effekt med salpetersyre og kobber} \label{Sbfontene} \index{Rød, hvit og blå fontene effekt|textbf} \index{\sal} \index{Kobbermynt} -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} Tre flasker blir arrangert på en rekke og forbundet med hverandre via glassrør (se figur \ref{fontene1}). Alle tre inneholder fargeløse væsker; den til venstre er halvfull, den i @@ -17,7 +17,7 @@ med en r blå løsning (se figur \ref{fontene1b}). -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} Sett opp utstyret slik som vist på figur \ref{fontene1}. Monter opp de tre rundkolbene på stativene slik at de står ved siden av hverandre. @@ -70,7 +70,7 @@ kolbe 2 (som blir farvel \end{figure} -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} I dette forsøket bruker vi reaksjonen mellom kobber og salpetersyre til å initiere en serie med kjemiske reaksjoner som pågår i nesten 20 minutter.\\ @@ -106,7 +106,7 @@ reaksjonen med kobberbitene og \sal). Kobbernitrat l nå løsningen i kolbe 3 blå.\index{Kobbernitrat} -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} Ren salpetersyre er en fargeløs væske med et kokepunkt på 86\celcius. Med vann danner den en azeotropisk blanding (en blanding som har konstant kokepunkt) som inneholder 68$\%$ syre og @@ -127,14 +127,14 @@ eksponering. Konsentrasjoner p eksponeringer, mens konsentrasjoner på 200ppm eller over er dødelige selv ved korte eksponeringer. -\subsubsection{Fjerne avfall/rester etter forsøket} +\section*{Fjerne avfall/rester etter forsøket} Restene etter forsøket burde bli nøytralisert ved å tilsette natriumbikarbonat (NaHCO$_{3}$) til løsningene til de slutter å frese. De nøytraliserte løsningene kan skylles ned i vasken med springvann. -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h] \begin{tabular}{ll} 400 ml 0.35M natriumhydroksid (NaOH) & 1 ml phenolphthalein løsning \\ diff --git a/exercise/schorigin.tex b/exercise/schorigin.tex index 93ed132..424783e 100644 --- a/exercise/schorigin.tex +++ b/exercise/schorigin.tex @@ -1,10 +1,10 @@ % category: yellow -\section{Trautz - Shorigin`s reaksjon} +\chapter{Trautz - Shorigin`s reaksjon} \label{Trautz} \index{Trautz - Shorigin`s reaksjon|textbf} (Oksidasjon av en basisk pyrogallol løsning)\\ -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} Denne reaksjonen må ha facinert Trautz og Schorigin første gang de iakttok den i 1905. Utseende av at nydlig rød-oransj lys kombinert med at reaksjons mekanismen i detalj ikke er kjent, gjør at denne @@ -14,7 +14,7 @@ Trautz-Schorign kom p gamle alkymistiske skrifter skal være usagt, men dog ikke umulig. -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} Reaksjonen kan enkelt utføres ved å blande de på forhånd lagede løsningene i nedenforstående rekkefølge og mengder i et 1000 ml begerglass.\\ @@ -69,7 +69,7 @@ er foreskrevet s reaskjonen skal benyttes som et forelesningsforsøk. -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} Reaksjonsmekanismen for Trautz-Schorigin reaksjonen vites som sagt ikke i detalj, men en vet at det dreier seg om eksitasjon av oksygenmolekylet og at det er dette som gir lysutsendelsen. Se @@ -99,7 +99,7 @@ Tropolon anhydrid (III)\\ \end{figure} -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} Pyrogallol er giftig, og kan forårsake hudirritasjoner. Hydrogenperoksid er etsende. Ved for brå tilsettning ved utførelsen kan sprut forekomme! Konsentrert formalin er etsende og irriterer @@ -109,7 +109,7 @@ ventillert rom. \index{Pyrogallol}\index{Formalin}\index{Hydrogenperoksid}\index{Kaliumkarbonat}\index{Pyrogallusyre} -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h!] \begin{tabular}{ll} Pyrogallol (pyrogallusyre) & Formalin (formaldehydløsning) \\ diff --git a/exercise/slimproduksjon.tex b/exercise/slimproduksjon.tex index 4482a5b..1083b11 100644 --- a/exercise/slimproduksjon.tex +++ b/exercise/slimproduksjon.tex @@ -1,10 +1,10 @@ % category: green -\section{Vi lager slim} +\chapter{Vi lager slim} \label{Slim} \index{Vi lager slim|textbf} \index{PVA}\index{Polyvinylalkohol}\index{Borax} -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} \index{Slim}\index{Dannelse av gele med polyvinylalkohol og Borax} Morsomt og enkelt forsøk som lar elevene selv lage en ``leke'' som @@ -14,7 +14,7 @@ To klare og fargel gelform. Gelen kan formes til for eksempel en ball, men vil etter hvert sige utover. -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} Hell 50 ml destillert vann i et 250 ml begerglass. Sett begerglasset på en røreplate med varme (her kan en selvfølgelig bruke en vanlig @@ -69,7 +69,7 @@ er det viktig molekylvekt som mulig. -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} PVA er en polymer med en struktur som består av gjentatte vinylalkohol enheter. @@ -98,7 +98,7 @@ Disse relativt svake kyssbindingene er n de viskoelastisk egenskapene. Egenskapen som PVA har til å involvere seg i hydrogenbindinger, er sett utfra dens høye løselighet i vann. -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} Det finnes ingen kjente giftvirkninger fra Borax, polymeren eller selve gelen. Men i tråd med god skikk er det greit å vaske hendene @@ -107,7 +107,7 @@ godt etter at en har jobbet med disse kjemikaliene eller gelen. Det finnes ingen grunn til ikke å la elevene få med seg gelen/slimet hjem hvis de ønsker dette. -\subsubsection{Fjerning av rester og avfall} +\section*{Fjerning av rester og avfall} Mindre mengder av natriumtetraborat kan spyles direkte i avløp med rikelig vann. Tørre kjemikalier plasseres i beholderen merket @@ -118,7 +118,7 @@ skylles ned i vasken med store mengder vann. Geleen er vanskelig fjerne fra tepper, men forsvinner i maskinvask hvis en har vært uheldig og griset til klærne. -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{itemize} \item 50 ml destillert vann \item 2 gram poly(vinyl)alkohol, [CH$_{2}$CH(OH)]$_{n}$ (Polymeren diff --git a/exercise/sprettball.tex b/exercise/sprettball.tex index e8be526..ff632fb 100644 --- a/exercise/sprettball.tex +++ b/exercise/sprettball.tex @@ -1,22 +1,22 @@ % category: green -\section{Vi lager en sprettball I} +\chapter{Vi lager en sprettball I} \label{sprettball} \index{Vi lager sprettball|textbf} (Natriumsilikat reagerer med etanol og danner en polymer med egenskapene til gummi.) \index{Lage sprettball|textbf} \index{Natriumsilikat}\index{Etanol}\index{Gummi polymer} \index{Natriumsilikat}\index{Na$_{2}$SiO$_{3}$ $\cdot$ 9H$_{2}$O}\index{Natrium metasilikat} -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} Hvis du har lyst på en $"$leke$"$ og leke med er dette den rette øvelsen for deg. På lik linje med $"$Slime$"$ øvelsen på side \pageref{slimer}, vil produktet av denne øvelsen kunne sysselsette deg en god stund. -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} -\subsubsection{\textcolor[rgb]{0.00,0.25,0.50}{Alternativ A:}} +\section*{\textcolor[rgb]{0.00,0.25,0.50}{Alternativ A:}} @@ -27,7 +27,7 @@ deg en god stund. -\subsubsection{\textcolor[rgb]{0.00,0.25,0.50}{Alternativ B:}} +\section*{\textcolor[rgb]{0.00,0.25,0.50}{Alternativ B:}} Lag først natriumsilikat-løsningen ferdig. Løs 25 gram med Na$_{2}$SiO$_{3}$ $\cdot$ 5H$_{2}$O (natrium metasilikat) i 60 ml destillert vann, for deretter å tynne ut til 100 ml (Her kan man @@ -50,7 +50,7 @@ ballen mens du arbeider med den. Kna ikke for hardt - ellers vil ballen kunne smuldre opp. -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} Den vanlige løsningen av natriumsilikat er allerede en form for polymer.\\ En polymer forbindelse som er basert på Si-O-Si-O-Si-O- kjeder. Disse kjedene kalles polymere kjeder og dannes ved at hvert @@ -65,7 +65,7 @@ og pga. deres elastiske egenskaper kalles disse for silikongummi. -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} Bruk av latex hansker er bare nødvendig så lenge $"$gummi$"$ ballen enda er fuktig. Når den faste forbindelsen er tørket er den ufarlig og kan håndteres uten hansker.\\ @@ -74,7 +74,7 @@ Natriumsilikat- l eksponering bør unngås. -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h]\begin{tabular}{lll} 40$\%$ Natriumsilikat- løsning & etanol & konditorfarge \\ 100 ml målesylinder & 400 ml begerglass & 10 ml målesylinder \\ diff --git a/exercise/take.tex b/exercise/take.tex index e5e3b94..a51df86 100644 --- a/exercise/take.tex +++ b/exercise/take.tex @@ -1,10 +1,10 @@ % category: unknown -\section{Kunstig tåke (NH$_{4}$Cl)} +\chapter{Kunstig tåke (NH$_{4}$Cl)} \label{Kunstigtake} (Dannelse av ammoniumkloridpartikler i luft)\\ \index{Kunstig tåke - NH$_{4}$Cl|textbf} -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} Med enkle midler kan en foreta noen eksperimenter som virker alldeles imponerende. I dette tilfellet gjelder det fremstilling av kunstig tåke. Forsøket har vært utprøvd i et lokale med @@ -13,7 +13,7 @@ med en t problemer med å finne veien ut av lokalet. \index{Ammoniumklorid}\index{Saltsyre}\index{Ammoniakk}\index{Svovelsyre} -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} En tar like deler konsentrert \am og konsentrert saltsyre HCl, og fordeler disse på hver sin skål med størst mlig overflate. Disse to skålene lukkes inne i en kasse, hvoretter luft blåses inn i @@ -44,7 +44,7 @@ tilsetning av svovelsyre og fast NaOH. Da kan fort eksperimentet bli for voldsomt. -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} Røyken som dannes er partikler av fast ammoniumklorid (Salmiakkstein). Disse er fullstendig nøytrale og oppløselig og ugiftige, så selve røyken virker ikke ubehagelig. Røyken dannes av @@ -74,14 +74,14 @@ NH$_{3}$ (aq) = NH$_{3}$ (g)\\ Jo større gassutvikling fra begge parter jo tykkere og mere røyk. -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} Svovelsyren må helles meget forsiktig opp i saltsyren! Gjøres dette for fort og med for store porsjoner om gangen blir gloheit syresprut resultatet. Varm konsentrert svovelsyre og varm konsentrert ammoniakk er farlige saker. Etsende! -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h] \begin{tabular}{ll} Konsentrert saltsyre (40$\%$) & Konsentrert \sv \\ diff --git a/exercise/termitbombe.tex b/exercise/termitbombe.tex index 2846eaf..29e3140 100644 --- a/exercise/termitbombe.tex +++ b/exercise/termitbombe.tex @@ -1,10 +1,10 @@ % category: red -\section{Termitbombe (FE$_{2}$O$_{3}$, Al)} +\chapter{Termitbombe (FE$_{2}$O$_{3}$, Al)} \label{termittbombe} \index{Termitbombe (FE$_{2}$O$_{3}$, Al)|textbf} (Oksidasjon av aluminium og reduksjon av jernoksid)\index{Oksidasjon av aluminium|textbf} -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} Termittblandingen er plassert i en blomsterpotte. Blandingen antennes med en lunteblanding. Etter ca. 1 minutt starter selve reaksjonen i termittblandingen. Reaksjonen er meget kraftig og @@ -15,7 +15,7 @@ Cr$_{2}$O$_{3}$. Den kraftige reaksjonen illustrerer ogs energimengder som må til for å framstille aluminium. -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} \begin{figure}[h] \centering \includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/termitt/termitt} @@ -39,7 +39,7 @@ Stikk Mg-b er mer usikker, da blandingen ikke alltid antenner. -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} 2Al + Fe$_{2}$O$_{3}$ = 2Fe + Al$_{2}$O$_{3}$ + Energi\\ \newline Dette er hovedreaksjonen. Aluminium virker reduserende, og blir @@ -56,7 +56,7 @@ starter termittreaksjonen. \newline -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} Stoffene i forsøket er ikke spesielt farlige, men det utvikles meget høy temperatur og glødende partikler kan sprute.\\ Iaktta alltid forsøket på god avstand 3 - 4 meter. Ha alltid et vannkar eller noe @@ -65,7 +65,7 @@ annet under potta som kan fange opp jernet som smelter. -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h] \begin{tabular}{ll} Jern(III)oksid Fe$_{2}$O$_{3}$ & Aluminiumpulver Al \\ diff --git a/exercise/toerrbatteri.tex b/exercise/toerrbatteri.tex index 3e1021c..bf3d1b1 100644 --- a/exercise/toerrbatteri.tex +++ b/exercise/toerrbatteri.tex @@ -1,15 +1,15 @@ % category: green -\section{Vi bygger tørrbatteri} +\chapter{Vi bygger tørrbatteri} \label{torrbatteri} \index{Vi bygger tørrbatteri|textbf} -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} \index{Bygge tørr batteri|textbf} (Et svart pulver strøs på en fuktig svampmatte. Matten rulles rundt en stav av karbon. Deretter ruller vi sinkfolie rundt denne igjen. Når karbonstaven og sinkfolien er koblet til en motor, vil motoren gå rundt.)\\ \newline -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} Bruk hansker, dypp svampen ned i den metta løsningen av NH$_{4}$Cl. Klem overskuddet av løsning vekk etterpå. Legg svampen som nå er skikkelig fuktet med NH$_{4}$Cl-løsningen ned på benken. Spre 4 gram med MnO$_{2}$ i et lag på oversiden av svampen. Nå ruller du svampen rundt en karbonstav slik at laget med MnO$_{2}$ kommer imellom karbonstaven og svampen. Deretter ruller du og omgir svampen tett med en bit sinkfolie. Vær nøye med at sinkfolien \textbf{ikke} kommer i kontakt med karbonstaven (se figur \ref{batt1})! \\ \newline \begin{figure}[h] @@ -20,7 +20,7 @@ Bruk hansker, dypp svampen ned i den metta l Surr deretter cellen sammen med streng slik at lagene i rullen holder seg på plass. Mål spenningen som tørrbatteriet gir ved å feste den ene proben til karbonstaven og den andre til sinkfolien. Noter ned spenningen på et ark. Fest til slutt ei ledning med krokodilleklemme til karbonstaven og til terminalen på en liten motor og ei ledning fra sinkfolien til den andre terminalen på motoren. Motoren starter og vil nå gå ihvertfall i 30 minutter. -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} I denne øvelsen har vi konstruert en tørrcelle fra en karbonstav som er omgitt av mangandioksid, som igjen er omgitt av en fuktet svampbit med ammoniumklorid løsning og deretter et lag med sinkfolie. Sink og karbon elektrodene har forskjellig potensiale. Denne cellen produserer i begynnelsen rundt 1.5 volt og elektronene strømmer gjennom den eksterne kretsen fra sinken til karbonstaven i sentrum. Reaksjonen som produserer elektroner er oksidasjonen av sinkmetall (se figur \ref{batt22}): \begin{equation}\label{batt22} Zn \longrightarrow Zn^{2+} + 2e^{-} @@ -52,7 +52,7 @@ Akkumulering av ammoniumgass inne i cellen kan for \end{figure} -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} Mangandioksid, MnO$_{2}$ er et sterkt oksidasjonsmiddel.\\ \newline Høye konsentrasjoner av NH$_{4}$Cl kan forårsake irritasjon i nese og slimhinner. @@ -61,7 +61,7 @@ halogenforbindelser. -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h]\begin{tabular}{lll} 100 ml 4M ammoniumklorid, NH$_{4}$Cl &(lages ved å løse 20g med NH$_{4}$Cl i 85 ml destillert vann) & \\ 4 g mangandioksid, MnO$_{2}$ i pulverform & & \\ diff --git a/exercise/trijodid.tex b/exercise/trijodid.tex index 43d076d..35f12eb 100644 --- a/exercise/trijodid.tex +++ b/exercise/trijodid.tex @@ -1,10 +1,10 @@ % category: unknown -\section{Nitrogen-trijodid} +\chapter{Nitrogen-trijodid} \label{Nitrogen-trijodid} \index{Nitrogen-trijodid|textbf} \index{Vi lager fluebombe} -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} \index{Nitrogen-trijodid|textbf} (Spalting av nitrogentrijodid, NI$_{3}$)\\ \newline @@ -16,7 +16,7 @@ utl eksplosjonen som er fritt jod I$_{2}$. -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} Knus 4 gram jod-krystaller og løs det i 15 - 20 ml konsentrert \amm (aq). Bruk avtrekk!\\ Bruk et begerglass og rør med glasstav i ca. 1 minutt. Det vil nå @@ -37,7 +37,7 @@ mengder kan lett gj \end{figure}\\ -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} Det har aldri blitt framstilt rent, tørt \trijodid $^{.}$ NH$_{3}$. Det stoffet en får ved reaksjonen mellom \am og I$_{2}$ inneholder en del @@ -53,7 +53,7 @@ fritt jodgass I$_{2}$ (fiolett) og nitrogen gass N$_{2}$ som er meget stabil. -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} Fritt jod I$_{2}$ i gassform er meget giftig og må ikke innhaleres. Konsentrert \amm (aq) fordamper lett og \am gass er meget giftig. @@ -61,7 +61,7 @@ meget giftig. -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h]\begin{tabular}{ll} Konsentrert \amm (34$\%$) & \\ I$_{2}$ krystaller& \\ diff --git a/exercise/vanlige-stjerneskudd.tex b/exercise/vanlige-stjerneskudd.tex index 46ab4e4..d4fb814 100644 --- a/exercise/vanlige-stjerneskudd.tex +++ b/exercise/vanlige-stjerneskudd.tex @@ -1,12 +1,12 @@ % category: yellow -\section{Vi lager vanlige stjerneskudd} +\chapter{Vi lager vanlige stjerneskudd} \label{Stjerneskudd} \index{Vi lager vanlige stjerneskudd|textbf} \index{Stjerneskudd} -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} Hensikten med dette forsøket er å se at metaller kan brenne ved relativt lave temperaturer dersom reaksjonsbetingelsene er gode.\\ \newline @@ -18,7 +18,7 @@ Oppskriften holder til 3 store stjerneskudd. \end{figure} -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} \begin{enumerate} \item Hell 15 mL vann og potetmelet i et 50 mL begerglass. Varm blandingen på vannbad, over en gassbrenner eller varmeplate til ca. 60\celcius. Blandingen får nå en silikonfarget seig konsistens. \item Avkjøl blandingen @@ -37,7 +37,7 @@ Oppskriften holder til 3 store stjerneskudd. \end{enumerate} -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} De aller fleste fyrverkeri effekt-blandinger er en kombinasjon av et sterkt oksidasjonsmiddel (i dette tilfellet bariumnitrat)\\ \par\hspace{30mm}$\Delta$595\celcius @@ -79,7 +79,7 @@ kan holdes under kontroll ved -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} I hovedoppskriften på stjerneskudd blander vi et nitrat med aluminium- og jernpulver. Hvis man skal lagre disse stjerneskuddene lenge, bør man i tillegg til oppskriftens komponenter tilsette 1$\%$ @@ -103,7 +103,7 @@ Kaliumklorat, (KClO$_{3}$) reagerer med koppersalter og danner kopperklorat som er svært eksplosivt og farlig å lagre! -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h]\begin{tabular}{ll} % after \\: or \cline{col1-col2} \cline{col3-col4} ... diff --git a/hefte-groenn.tex b/hefte-groenn.tex index e363808..fe2ee01 100644 --- a/hefte-groenn.tex +++ b/hefte-groenn.tex @@ -50,8 +50,6 @@ \tableofcontents -\chapter{Grønn avdeling} - \input{all-groenn} \printindex diff --git a/unfinished/bygge-gratzel-celle.tex b/unfinished/bygge-gratzel-celle.tex index 189e8e8..b136213 100644 --- a/unfinished/bygge-gratzel-celle.tex +++ b/unfinished/bygge-gratzel-celle.tex @@ -1,25 +1,25 @@ -\section{Vi bygger en Gratzel celle} +\chapter{Vi bygger en Gratzel celle} \label{Gratzelcelle} \index{Vi bygger en Gratzel celle|textbf} -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} -\subsubsection{Utstyr} +\section*{Utstyr} diff --git a/unfinished/bygge-solcelle.tex b/unfinished/bygge-solcelle.tex index 3001218..67a1fc2 100644 --- a/unfinished/bygge-solcelle.tex +++ b/unfinished/bygge-solcelle.tex @@ -1,25 +1,25 @@ -\section{Vi bygger en solcelle} +\chapter{Vi bygger en solcelle} \label{solcelle} \index{Vi bygger en solcelle|textbf} -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} diff --git a/unfinished/elektrolyse-solvplettering.tex b/unfinished/elektrolyse-solvplettering.tex index c20225d..e23753e 100644 --- a/unfinished/elektrolyse-solvplettering.tex +++ b/unfinished/elektrolyse-solvplettering.tex @@ -1,11 +1,11 @@ -\section{Sølvplettering} +\chapter{Sølvplettering} \label{Solvplettering} (Sølvplettering fra jodidkompleks)\\ \newline \index{Sølvplettering fra jodidkompleks|textbf}\index{Omvandlinger|textbf} \index{Transmutasjoner|textbf}\index{Sølvnitrat AgNO$_{3}$} -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} Dette er et forsøk som kan skape Norges svar på sølvdollaren. En kan sølvplettere femøringer eller andre gjenstander som en ønsker skal @@ -21,7 +21,7 @@ fiolette fargen. Det greske ordet iodes betyr fiolett. \end{figure} -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} Løs 3 - 4 gram sølvnitrat AgNO$_{3}$ i 50 ml destillert vann i et 100 ml begerglass. Destillert vann forhindrer urenheter i belegget. Deretter tilsetter en kaliumjodid KI, under omrøring (eventuelt @@ -52,7 +52,7 @@ Elektrolysel er meget dyrt. -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} Dannelse av sølvjodidkompleks skjer etter følgende likning:\\ \newline (AgNO$_{3}$ + KI = AgI + KNO$_{3}$)\\ @@ -79,13 +79,13 @@ AgI$_{2}$$^{-}$ = Ag$^{+}$ + I$_{2}$ + 2e$^{-}$\\ \end{figure} -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} Konsentrert \sv er etsende og reagerer kraftig med vann. Sølvflekker kan være vanskelige å fjerne, en se eget forsøk om fjerning av slike flekker. -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h] \begin{tabular}{ll} sølvnitrat AgNO$_{3}$ & Konsentrert \sv \\ diff --git a/unfinished/lage-maling.tex b/unfinished/lage-maling.tex index 40bf52b..94b1d0b 100644 --- a/unfinished/lage-maling.tex +++ b/unfinished/lage-maling.tex @@ -1,13 +1,13 @@ -\section{Vi lager maling på labben} +\chapter{Vi lager maling på labben} \label{oljemaling} \index{Vi lager maling på labben|textbf} -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} @@ -35,7 +35,7 @@ -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} Når et foton blir absorbert av et atom, molekyl eller grupper av molekyler forsvinner fotonet, og stoffet har mottatt energien i fotonet. Energien til fotonet blir fanget opp av et elektron i stoffet som blir eksitert til et høyere energinivå. Elektronet kan falle tilbake til grunntilstanden og i noen tilfeller sende ut energien som lys. Optiske egenskaper til stoffer er koblet til de ytterste elektronskal. I molekyler er det vibrasjonsenergi og rotasjonsenergi. Bindingen mellom hydrogen (H) og oksygen (O) i vann er sterkere i is og vannløsning enn for H$_{2}$O i dampform. Det blir økt vibrasjon når molekylene er nær hverandre og denne vibrasjonen absorberer rødt lys. Dette bidrar til blåfarge på is og vann, i tillegg til lysbrytning av partikler. Vibrerende molekyler som absorberer rødt lys er også med å gi blågrønn farge på en propanbrenner.\\ \newline @@ -53,7 +53,7 @@ For Andre oljer er linolje fra frøene til lin (Linum usitatissimum). Frøene knuses og males og linolje kan bli ekstrahert med organiske løsemidler. Kaldpressing med mekanisk hydralisk trykk gir en lys lettflytende olje, og restene kan brukes til dyrefor. Varmpresset olje gir en mørkere olje med mer lukt.\\ Linolje tørker ved å ta opp oksygen. Et trestykke malt med linolje vil øke i vekt fordi det tas opp oksygen. Tørkingen kan pågå i årevis. Det kan tilsettes sikkativer (l. siccus - tørr) som er metaller som øker oksidasjonen.\\ Kokt linolje tørker mye raskere enn rå linolje. Kinesisk treolje er en gulbrun olje presset ut av frøene til Aleuritis cordata. I gamle dager ble kinesisk treolje som ble skipet ut fra Hankow i Kina kalt Hankowolje. Lakk kunne lages fra harpiks (kolofonium) fra nåletrær (Pinus). Nå brukes kunstig harpiks. Kolofonium er sprø, hard og gjennomsiktig og kan løses i terpentin. Kopal er en harpiks fra tropiske trær. arter av Agathis (Araucariaceae) gir forskjellige typer harpiks (resin): Manillakopal, dammar og kaurikopal). Alianthus altissima (Simaroubaceae) kalles kopaltre. Mastiks og rav er andre produkter fra harpiks. Stokklakk ble laget av kvister, harpiks og terpentin. -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} @@ -77,7 +77,7 @@ Andre oljer er linolje fra fr -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h]\begin{tabular}{lll} & & \\ & & \\ diff --git a/unfinished/nylon.tex b/unfinished/nylon.tex index b8f4779..ccda04c 100644 --- a/unfinished/nylon.tex +++ b/unfinished/nylon.tex @@ -1,9 +1,9 @@ -\section{Syntese av nylon-6,6} +\chapter{Syntese av nylon-6,6} \label{nylon} \index{Syntese av nylon-6,6|textbf} -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} En film av nylon blir dannet på grenseflaten mellom to ikke blandbare væsker. Når filmen blir løftet opp fra sjiktet med en glasstav, kommer væskene igjen i kontakt med hverandre og mer polymer vil dannes. Er en litt forsiktig kan en trekke en lang tråd som kan tvinnes opp rundt en fyrstikkeske e.l.\\ @@ -12,7 +12,7 @@ dannes. Er en litt forsiktig kan en trekke en lang tr \index{adipinsyre, ClCO(CH$_{2}$)$_{4}$COCl} -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} Vi starter med å lage vannløsningen i erlenmeyerkolben ved å lage en løsning som inneholder 1,0 gram 1,6-diaminoheksan\footnote{Også kalt heksametylendiamin, H$_{2}$N(CH$_{2}$)$_{6}$NH$_{2}$ } og 5,0 gram @@ -49,7 +49,7 @@ og mer polymer vil dannes. Er en forsiktig kan en trekke en lang tråd som kan tvinnes på en fyrstikkeske e.l. -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} Nylon-6,6 er en polymer forbindelse som vekselvis består av 1,6-Diaminoheksan-molekyler og adipinsyremolekyler. Vi framstiller i denne øvelsen stoffet ved å la 1,6-Diaminoheksan reagere med @@ -74,11 +74,11 @@ skal reagere, kommer bare i kontakt med hverandre p mellom væskesjiktene. -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} -\subsubsection{Utstyr og kjemikalier} +\section*{Utstyr og kjemikalier} \begin{table}[h]\begin{tabular}{ll} 1,6-Diaminoheksan,H$_{2}$N(CH$_{2}$)$_{6}$NH$_{2}$ & Glasstav \\ diff --git a/unfinished/papirkromatografi.tex b/unfinished/papirkromatografi.tex index 2c7b7ed..791d015 100644 --- a/unfinished/papirkromatografi.tex +++ b/unfinished/papirkromatografi.tex @@ -1,4 +1,4 @@ -\section{Papirkromatografi og løvblader} +\chapter{Papirkromatografi og løvblader} \label{lovblad} \index{Papirkromatografi og løvblader|textbf} \index{Papirkromatografi} De fleste planter inneholder flere pigmentstoffer, så eksperimenter gjerne med løv fra flere typer trær for å se på flere stoffer i den store gruppen av pigmenter.\\ @@ -8,7 +8,7 @@ Tidsbruk: \hspace{13mm} 2 - 3 timer\\ -\subsubsection{Innledning} +\section*{Innledning} Hvorfor skifter løvbladene farge om høsten?\\ Vel, svaret på det er at når løvbladene er grønne, er dette fordi de inneholder en stor mengde klorofyll. Det er en så stor mengde klorofyll i bladene at det grønne visker ut de andre pigmentfargene. I bladene er det lyset som regulerer klorofyll produksjonen, slik at når høsten kommer og dagene blir kortere - minsker denne produksjonen og den grønne fargen begynner å forsvinne. I samme tidsrom vil en økende konsentrasjon av sukker forårsake en økt produksjon av pigmentet; anthocyanin.\\ Løvblader som hovedsaklig inneholder anthocyanin vil opptre røde.\index{Klorofyll}\index{Pigmenter}\index{Anthocyanin}\index{Karotenoider} \begin{figure}[h] @@ -23,7 +23,7 @@ I de tilfellene hvor ingen av disse pigmentene er tilstede, vil andre plante kje Temperaturen påvirker hastigheten til kjemiske reaksjoner. Men i all hovedsak er det tilgang på lys som avgjør fargene. Solfylte høstdager trengs for å få den klareste fargeprakten i høstskogen, siden anthocyaniner trenger lys. Overskyete dager vil gi mer gult og brunt i skogen.\index{Plantepigmenter} -\subsubsection{Framgangsmåte} +\section*{Framgangsmåte} \begin{enumerate} @@ -50,15 +50,15 @@ Temperaturen p -\subsubsection{Teori} +\section*{Teori} -\subsubsection{Forsiktig} +\section*{Forsiktig} Etanol er svært brannfarlig. En bør heller ikke få i seg etanoldampen. Sørg for godt avtrekk, eller jobb i et avtrekksskap! -\subsubsection{Utstyr} +\section*{Utstyr} \begin{table}[h]\begin{tabular}{ll} Etanol & Løvblader \\ 100 ml erlenmyerkolbe m/kork & kaffe filterpapir \\