X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/text-smell-og-bang-hauge.git/blobdiff_plain/a5917b21c1fb9f2d048de42deeb1ca5ead2c85d7..8e8d4c6202b3e69a9c84bdc7495dad1ee938c8ee:/SLSection9-kjemi.tex diff --git a/SLSection9-kjemi.tex b/SLSection9-kjemi.tex index d8db1d8..27b3053 100644 --- a/SLSection9-kjemi.tex +++ b/SLSection9-kjemi.tex @@ -1,113 +1,113 @@ -\section{Vulkan (Ammoniumdikromat)} -\label{Vulkan} \index{Vi lager en Vulkan|textbf} -\index{Ammoniumdikromat} - - -\subsubsection{Innledning} -\index{Vulkan (ammoniumdikromat)|textbf} -(auto-oksydasjon av ammoniumdikromat)\\ -\newline -Et enklere forsøk enn dette kan vanskelig gjøres, iallefall ikke med -en slik effekt som dette forsøket gir. En miniatyr vulkan i fullt -utbrudd, er spesielt fascinerende å se ¨på i et halvmørkt rom. - \index{(NH$_{4}$)$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$} -\index{Vulkan} - -\subsubsection{Framgangsmåte} -Alt som trengs for å utføre dette forsøket er en plate av ildfast -materiale (asbest, eternitt, murstein o.l.), 100 gram -ammoniumdikromat og en eske med fyrstikker.\\ -\newline -Ammoniumdikromaten plasseres i en haug midt på platen. Så kommer det -vanskelige med dette forsøket, og det er å få fyr på denne haugen -slik at maksimal vulkan -effekt oppnås. Forfatteren løste problemet -ved å stikke en fyrstikk hurtig midt under haugen, og det så hurtig -at fosforet (egentlig kloat og antimonsulfid som er rødt) ennå -brandt. Går ikke dette ved første forsøk så går det ved andre eller -tredje. Helt garantert får en fyr ved å rive en papirstrimmel på en -3 cm lengde og fukte denne med sprit, for deretter å stikke den ned -i toppen på haugen og antenne -strimmelen.\\ -\newline -Bunsenflamme kan også rettes mot haugen for å få fyr. Massen på -platen begynner nå å gløde mer og mer heftig, og sender glødende -partikler 10 -20 cm til værs. Samtidig som vulkansk aske sprer seg i -en diameter av 30 - 40 cm. Vulkanen blir stadig større og større, og -bygger seg selv opp ved hjelp av grønt "lavamateriale". Hvis en -stikker en treflis inn i gassen over vulkanen vil den -slukke pga. nitrogen, N$_{2}$-gass utviklingen.\\ -\newline -Til slutt står en tilbake med en grønn utbrent vulkan som er minst -10 ganger større enn den opprinnelige dikromat haugen. -"Vulkan-asken" kan lett kostes vekk. - -\begin{figure}[h] -\centering -\includegraphics[width=0.40\textwidth]{vulkanbilder/mod_vulkan1.ps} -\includegraphics[width=0.41\textwidth]{vulkanbilder/mod_vulkan2.ps} -\caption{auto-oksydasjon av ammoniumdikromat} -\end{figure} - - -\subsubsection{Teori} -Hele dette forsøket er en såkalt auto oksydasjon av det termisk -ustabile ammoniumklorat NH$_{4}$)$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$. Ved -reaksjonen utvikles det en stor varmemengde, og denne underholder -den videre reaksjonen. Dannelse av gassprodukter (økt uorden) -begunstiger reaksjonen. Saltet seg selv inneholder komponenter som -virker som reduksjonsmiddel (NH$_{4}$$^{+}$) og -oksydasjonsmiddel (Cr$_{2}$O$_{7}$$^{2-}$).\\ - \index{Autooksydasjon} \index{NH$_{4}$$^{+}$} \index{Cr$_{2}$O$_{7}$$^{2-}$} -\index{Termisk ustabile stoffer} \index{Krom(III)oksyd} - - -NH$_{4}$)$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$ (s) $\rightleftharpoons$ - Cr$_{2}$O$_{3}$ + 4H$_{2}$O + N$_{2}$ (g)\\ -gulorange \hspace{19mm} grønt\\ - -Den grønne vulkanasken som dannes er krom(III)oksyd og er spesielt -porøs. Av denne grunn er det store volumet på den utbrente vulkanen. -Av likningen går det fram at bare vanndamp og nitrogengass dannes, -altså ingen giftige avgasser i det hele tatt. Forsøket kan derfor -uten noen som helst fare utføres i rom uten avtrekk. - - - -\subsubsection{Forsiktig} -Ammoniumdikromat må ikke blandes med lett oksyderbare stoffer, da -det kan ta fyr og i verste fall eksplodere. - - - - - -\subsubsection{Utstyr} -\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll} - - % after \\: \hline or \cline{col1-col2} \cline{col3-col4} ... - Ammoniumdikromat & NH$_{4}$)$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$ Ap. \\ - - ildfast underlag & \\ - -\end{tabular} -\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Vulkan (ammoniumdikromat)} -\end{table} - - - -\subsubsection{Referanser} -\begin{description} - \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise. -\newblock Funny reactions. -\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical - and Physical Sciences, July 1985. - \item[\lbrack2\rbrack] Bassam~Z. Shakhashiri. -\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry}, - volume~1. -\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1983. -\newblock 343 pages \\ ISBN: 0-299-08890-1. -\end{description} - - - - +\section{Vulkan (Ammoniumdikromat)} +\label{Vulkan} \index{Vi lager en Vulkan|textbf} +\index{Ammoniumdikromat} + + +\subsubsection{Innledning} +\index{Vulkan (ammoniumdikromat)|textbf} +(auto-oksydasjon av ammoniumdikromat)\\ +\newline +Et enklere forsøk enn dette kan vanskelig gjøres, iallefall ikke med +en slik effekt som dette forsøket gir. En miniatyr vulkan i fullt +utbrudd, er spesielt fascinerende å se ¨på i et halvmørkt rom. + \index{(NH$_{4}$)$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$} +\index{Vulkan} + +\subsubsection{Framgangsmåte} +Alt som trengs for å utføre dette forsøket er en plate av ildfast +materiale (asbest, eternitt, murstein o.l.), 100 gram +ammoniumdikromat og en eske med fyrstikker.\\ +\newline +Ammoniumdikromaten plasseres i en haug midt på platen. Så kommer det +vanskelige med dette forsøket, og det er å få fyr på denne haugen +slik at maksimal vulkan -effekt oppnås. Forfatteren løste problemet +ved å stikke en fyrstikk hurtig midt under haugen, og det så hurtig +at fosforet (egentlig kloat og antimonsulfid som er rødt) ennå +brandt. Går ikke dette ved første forsøk så går det ved andre eller +tredje. Helt garantert får en fyr ved å rive en papirstrimmel på en +3 cm lengde og fukte denne med sprit, for deretter å stikke den ned +i toppen på haugen og antenne +strimmelen.\\ +\newline +Bunsenflamme kan også rettes mot haugen for å få fyr. Massen på +platen begynner nå å gløde mer og mer heftig, og sender glødende +partikler 10 -20 cm til værs. Samtidig som vulkansk aske sprer seg i +en diameter av 30 - 40 cm. Vulkanen blir stadig større og større, og +bygger seg selv opp ved hjelp av grønt "lavamateriale". Hvis en +stikker en treflis inn i gassen over vulkanen vil den +slukke pga. nitrogen, N$_{2}$-gass utviklingen.\\ +\newline +Til slutt står en tilbake med en grønn utbrent vulkan som er minst +10 ganger større enn den opprinnelige dikromat haugen. +"Vulkan-asken" kan lett kostes vekk. + +\begin{figure}[h] +\centering +\includegraphics[width=0.40\textwidth]{vulkanbilder/mod_vulkan1.ps} +\includegraphics[width=0.41\textwidth]{vulkanbilder/mod_vulkan2.ps} +\caption{auto-oksydasjon av ammoniumdikromat} +\end{figure} + + +\subsubsection{Teori} +Hele dette forsøket er en såkalt auto oksydasjon av det termisk +ustabile ammoniumklorat NH$_{4}$)$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$. Ved +reaksjonen utvikles det en stor varmemengde, og denne underholder +den videre reaksjonen. Dannelse av gassprodukter (økt uorden) +begunstiger reaksjonen. Saltet seg selv inneholder komponenter som +virker som reduksjonsmiddel (NH$_{4}$$^{+}$) og +oksydasjonsmiddel (Cr$_{2}$O$_{7}$$^{2-}$).\\ + \index{Autooksydasjon} \index{NH$_{4}$$^{+}$} \index{Cr$_{2}$O$_{7}$$^{2-}$} +\index{Termisk ustabile stoffer} \index{Krom(III)oksyd} + + +NH$_{4}$)$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$ (s) $\rightleftharpoons$ + Cr$_{2}$O$_{3}$ + 4H$_{2}$O + N$_{2}$ (g)\\ +gulorange \hspace{19mm} grønt\\ + +Den grønne vulkanasken som dannes er krom(III)oksyd og er spesielt +porøs. Av denne grunn er det store volumet på den utbrente vulkanen. +Av likningen går det fram at bare vanndamp og nitrogengass dannes, +altså ingen giftige avgasser i det hele tatt. Forsøket kan derfor +uten noen som helst fare utføres i rom uten avtrekk. + + + +\subsubsection{Forsiktig} +Ammoniumdikromat må ikke blandes med lett oksyderbare stoffer, da +det kan ta fyr og i verste fall eksplodere. + + + + + +\subsubsection{Utstyr} +\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll} + + % after \\: \hline or \cline{col1-col2} \cline{col3-col4} ... + Ammoniumdikromat & NH$_{4}$)$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$ Ap. \\ + + ildfast underlag & \\ + +\end{tabular} +\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Vulkan (ammoniumdikromat)} +\end{table} + + + +\subsubsection{Referanser} +\begin{description} + \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise. +\newblock Funny reactions. +\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical + and Physical Sciences, July 1985. + \item[\lbrack2\rbrack] Bassam~Z. Shakhashiri. +\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry}, + volume~1. +\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1983. +\newblock 343 pages \\ ISBN: 0-299-08890-1. +\end{description} + + + +