X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/text-smell-og-bang-hauge.git/blobdiff_plain/a5917b21c1fb9f2d048de42deeb1ca5ead2c85d7..8e8d4c6202b3e69a9c84bdc7495dad1ee938c8ee:/SLSection19-kjemi.tex

diff --git a/SLSection19-kjemi.tex b/SLSection19-kjemi.tex
index c03dacf..0a9a737 100644
--- a/SLSection19-kjemi.tex
+++ b/SLSection19-kjemi.tex
@@ -1,128 +1,128 @@
-\section{Trautz - Shorigin`s reaksjon}
-\label{Trautz} \index{Trautz - Shorigin`s reaksjon|textbf}
-(Oksidasjon av en basisk pyrogallol løsning)\\
-
-
-\subsubsection{Innledning}
-Denne reaksjonen må ha facinert Trautz og Schorigin første gang de
-iakttok den i 1905. Utseende av at nydlig rød-oransj lys kombinert
-med at  reaksjons mekanismen i detalj ikke er kjent, gjør at denne
-reaksjonen får et mystisk alkymistisk preg. Spesielt når den
-utføres i et mørkt rom med mange forventningsfulle tilskuere. Om
-Trautz-Schorign kom på sporet av denne reaksjonen ved hjelp av
-gamle alkymistiske skrifter skal være usagt, men dog ikke umulig.
-
-
-\subsubsection{Framgangsmåte}
-Reaksjonen kan enkelt utføres ved å blande de på forhånd lagede
-løsningene i nedenforstående rekkefølge og mengder i et 1000 ml
-begerglass.\\
-\newline
-40 ml 37$\%$ Formalin løsning\\
-40 ml 50$\%$ Kaliumkarbonat løsning\\
-40 ml 20$\%$ Pyrogallolløsning\\
-\newline
-Tilsett til slutt 200 ml 15$\%$ Hydrogenperoksidløsning. Å helle
-formalin-kaliumkarbonat-pyrogallol opp i hydrogenperoksid løsningen
-blir det samme.
-\begin{figure}[h]
-\centering
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{schorigin/bilde1}
-\caption{Oksidasjon av en basisk pyrogallol løsning}
-\end{figure}
-
-\textbf{Pyrogallol løsningen} tilbredes ved å veie inn 20 gram
-stoff pr. liter vann, og den bør være nylaget da stoffet
-dekomponerer både av luftoksygenet og oksygenet som er løst i
-vann. Skal løsningen oppbevares en stund bør den bobles med
-nitrogengass dersom dette
-er tilgjengelig, og oppbevares tett tillukket på en mørk flaske.\\
-\newline
-\textbf{Kaliumkarbonat løsningen} lages ved å blande like
-vektdeler vann og fast kaliumkarbonat. Det er en fordel å varme
-opp denne løsningen
-til den blir klar og alt stoff er oppløst.\\
-\newline
-\textbf{Formalin løsningen} kan måles opp direkte da
-konsentrasjonen på
-formalinløsningen holder 37$\%$.\\
-\newline
-\textbf{Hydrogenperoksid løsningen} lages ved å blande like deler
-vann med konsentrert hydrogenperoksid (30$\%$). Når de første
-løsninene (ikke H$_{2}$O$_{2}$) er blandet får væsken en brun farge,
-og er
-da klar til å bli blandet med hydrogenperoksidløsninen.\\
-For å få maksimal effekt ut av forsøket så helles hydrogenperoksid
-løsningen sakte ned i 1000 ml begerglasset med de andre løsninene, i
-et fullstendig mørkt rom. Mementant under tilsetningen begynner
-løsningen å sende ut et rød-oransj lys. Hvis oppskriften følges nøye
-skal kjemilumescensen vare drøye 20 sekunder. Brukes for sterk
-hydrogenperoksid løsning vil hele blandingen bruse over og
-den blir varm.\\
-Skjer dette så vil lys utsendelsen ikke vare noe lenge. Tegn på at
-reaksjonen går som den skal er at løsninen bruser lenge og
-kontrollert og at væsken blir gul-grønn (svakt) og
-gjennomsiktig.\\
-NB! Reaksjonen må utføres i avtrekk eller godt ventillert rom. Det
-er foreskrevet såpass store mengder av stoffene med henblikk på at
-reaskjonen skal benyttes som et forelesningsforsøk.
-
-
-\subsubsection{Teori}
-Reaksjonsmekanismen for Trautz-Schorigin reaksjonen vites som sagt
-ikke i detalj, men en vet at det dreier seg om eksitasjon av
-oksygenmolekylet og at det er dette som gir lysutsendelsen. Se
-likning II.\\
-\newline
-\begin{figure}[h]
-\centering
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{schorigin/bilde2}
-\caption{Reaksjonsmekanismen til Trautz-Schorigin reaksjonen}
-\end{figure}
-
-Som det går ut fra likning (I), fungerer formalin løsningen som
-katalysator, og at pyrogallolen blir tilbakedannet helt til alt
-går over til alifatiske karboksylsyrer som er den definitive
-sluttfasen. Når de eksiterte oksygenmolekylene somdannes i likning
-(I) faller tilbake til grunntilstand, så skjer dette under
-utsendelse av rød-orange lys. Som mellomprodukter har en funnet
-følgende stoffer.\\
-\newline
-Purorogallin (I)\\
-Purporogallin quinon (II)\\
-Tropolon anhydrid (III)\\
-\begin{figure}[h]
-\centering
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{schorigin/bilde3}
-\caption{Mellomproduktene til Trautz-Schorigin reaksjonen}
-\end{figure}
-
-
-\subsubsection{Forsiktig}
-Pyrogallol er giftig, og kan forårsake hudirritasjoner.
-Hydrogenperoksid er etsende. Ved for brå tilsettning ved utførelsen
-kan sprut forekomme! Konsentrert formalin er etsende og irriterer
-slimhinner. Bruk avtrekk under hele forsøket! Dersom avtrekk ikke
-finnes gjør gjerne forsøket i friluft eller i et meget godt
-ventillert rom.
-\index{Pyrogallol}\index{Formalin}\index{Hydrogenperoksid}\index{Kaliumkarbonat}\index{Pyrogallusyre}
-
-
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
-\begin{table}[h]
-  \begin{tabular}{ll}
-    Pyrogallol (pyrogallusyre) & Formalin (formaldehydløsning) \\
-    Hydrogenperoksid (kons. 30$\%$) & Kaliumkarbonat (pottaske) \\
-  \end{tabular}
-  \caption{Kjemikalier til forsøket - Trautz-Schorigin}
-\end{table}
-
-
-
-\subsubsection{Referanser}
-\begin{description}
-    \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.
-\newblock Funny reactions.
-\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical
-  and Physical Sciences, July 1985.
+\section{Trautz - Shorigin`s reaksjon}
+\label{Trautz} \index{Trautz - Shorigin`s reaksjon|textbf}
+(Oksidasjon av en basisk pyrogallol løsning)\\
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+Denne reaksjonen må ha facinert Trautz og Schorigin første gang de
+iakttok den i 1905. Utseende av at nydlig rød-oransj lys kombinert
+med at  reaksjons mekanismen i detalj ikke er kjent, gjør at denne
+reaksjonen får et mystisk alkymistisk preg. Spesielt når den
+utføres i et mørkt rom med mange forventningsfulle tilskuere. Om
+Trautz-Schorign kom på sporet av denne reaksjonen ved hjelp av
+gamle alkymistiske skrifter skal være usagt, men dog ikke umulig.
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+Reaksjonen kan enkelt utføres ved å blande de på forhånd lagede
+løsningene i nedenforstående rekkefølge og mengder i et 1000 ml
+begerglass.\\
+\newline
+40 ml 37$\%$ Formalin løsning\\
+40 ml 50$\%$ Kaliumkarbonat løsning\\
+40 ml 20$\%$ Pyrogallolløsning\\
+\newline
+Tilsett til slutt 200 ml 15$\%$ Hydrogenperoksidløsning. Å helle
+formalin-kaliumkarbonat-pyrogallol opp i hydrogenperoksid løsningen
+blir det samme.
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{schorigin/bilde1}
+\caption{Oksidasjon av en basisk pyrogallol løsning}
+\end{figure}
+
+\textbf{Pyrogallol løsningen} tilbredes ved å veie inn 20 gram
+stoff pr. liter vann, og den bør være nylaget da stoffet
+dekomponerer både av luftoksygenet og oksygenet som er løst i
+vann. Skal løsningen oppbevares en stund bør den bobles med
+nitrogengass dersom dette
+er tilgjengelig, og oppbevares tett tillukket på en mørk flaske.\\
+\newline
+\textbf{Kaliumkarbonat løsningen} lages ved å blande like
+vektdeler vann og fast kaliumkarbonat. Det er en fordel å varme
+opp denne løsningen
+til den blir klar og alt stoff er oppløst.\\
+\newline
+\textbf{Formalin løsningen} kan måles opp direkte da
+konsentrasjonen på
+formalinløsningen holder 37$\%$.\\
+\newline
+\textbf{Hydrogenperoksid løsningen} lages ved å blande like deler
+vann med konsentrert hydrogenperoksid (30$\%$). Når de første
+løsninene (ikke H$_{2}$O$_{2}$) er blandet får væsken en brun farge,
+og er
+da klar til å bli blandet med hydrogenperoksidløsninen.\\
+For å få maksimal effekt ut av forsøket så helles hydrogenperoksid
+løsningen sakte ned i 1000 ml begerglasset med de andre løsninene, i
+et fullstendig mørkt rom. Mementant under tilsetningen begynner
+løsningen å sende ut et rød-oransj lys. Hvis oppskriften følges nøye
+skal kjemilumescensen vare drøye 20 sekunder. Brukes for sterk
+hydrogenperoksid løsning vil hele blandingen bruse over og
+den blir varm.\\
+Skjer dette så vil lys utsendelsen ikke vare noe lenge. Tegn på at
+reaksjonen går som den skal er at løsninen bruser lenge og
+kontrollert og at væsken blir gul-grønn (svakt) og
+gjennomsiktig.\\
+NB! Reaksjonen må utføres i avtrekk eller godt ventillert rom. Det
+er foreskrevet såpass store mengder av stoffene med henblikk på at
+reaskjonen skal benyttes som et forelesningsforsøk.
+
+
+\subsubsection{Teori}
+Reaksjonsmekanismen for Trautz-Schorigin reaksjonen vites som sagt
+ikke i detalj, men en vet at det dreier seg om eksitasjon av
+oksygenmolekylet og at det er dette som gir lysutsendelsen. Se
+likning II.\\
+\newline
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{schorigin/bilde2}
+\caption{Reaksjonsmekanismen til Trautz-Schorigin reaksjonen}
+\end{figure}
+
+Som det går ut fra likning (I), fungerer formalin løsningen som
+katalysator, og at pyrogallolen blir tilbakedannet helt til alt
+går over til alifatiske karboksylsyrer som er den definitive
+sluttfasen. Når de eksiterte oksygenmolekylene somdannes i likning
+(I) faller tilbake til grunntilstand, så skjer dette under
+utsendelse av rød-orange lys. Som mellomprodukter har en funnet
+følgende stoffer.\\
+\newline
+Purorogallin (I)\\
+Purporogallin quinon (II)\\
+Tropolon anhydrid (III)\\
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{schorigin/bilde3}
+\caption{Mellomproduktene til Trautz-Schorigin reaksjonen}
+\end{figure}
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Pyrogallol er giftig, og kan forårsake hudirritasjoner.
+Hydrogenperoksid er etsende. Ved for brå tilsettning ved utførelsen
+kan sprut forekomme! Konsentrert formalin er etsende og irriterer
+slimhinner. Bruk avtrekk under hele forsøket! Dersom avtrekk ikke
+finnes gjør gjerne forsøket i friluft eller i et meget godt
+ventillert rom.
+\index{Pyrogallol}\index{Formalin}\index{Hydrogenperoksid}\index{Kaliumkarbonat}\index{Pyrogallusyre}
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]
+  \begin{tabular}{ll}
+    Pyrogallol (pyrogallusyre) & Formalin (formaldehydløsning) \\
+    Hydrogenperoksid (kons. 30$\%$) & Kaliumkarbonat (pottaske) \\
+  \end{tabular}
+  \caption{Kjemikalier til forsøket - Trautz-Schorigin}
+\end{table}
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+    \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.
+\newblock Funny reactions.
+\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical
+  and Physical Sciences, July 1985.
 \end{description}
\ No newline at end of file