-\section{Koboltkomplekser}\r
-\label{koboltkomplekser} \index{Koboltkomplekser|textbf}\r
-\textbf{Væske-termometer}\\\r
- (Fargeomslag ved bytting av ligander)\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-Dette forsøket viser hvorfor forskjellige salter har sine\r
- spesielle farger. Når vi løser koboltklorid, eller andre\r
- koboltforbindelser i en blanding av vann/etanol vil løsningen få\r
- en svakt rosa farge. Men når vi varmer opp løsningen til en\r
- temperatur over 60$^{\circ}$C, får den en dyp blå farge som er typisk\r
- for koboltforbindelser.\\ Ved avkjøling kommer den rosa fargen\r
- tilbake. Koboltforbindelser ble ofte før i tiden brukt som\r
- fargestoff. En kan også bruke slike forsøk som temperatur måler.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-I et 500 ml begerglass løser en 1,5 gram koboltklorid (CoCl$_{2}$)\r
-i en 200 ml etanol. Andre kobolt forbindelser og ligander kan også\r
-brukes. Ca. 10 ml vann tilsettes inntil løsningen får en rosa\r
-farge. Sett kolben på varmeplate, og når temperaturen kommer over\r
-ca. 60$^{\circ}$C blir løsningen dyp blå.\\\r
-Bruk ikke gassbrenner til oppvarmingen, for da kan etanolen ta\r
-fyr. Når en avkjøler kolben kommer den rosa fargen tilbake.\r
-\index{Koboltklorid}\index{CoCl$_{2}$}\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.8\textwidth]{termometer/termometer.ps}\r
-\caption{Fargeomslag ved bytting av ligander}\r
-\end{figure}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-Kobolt hører til innskuddgrunnstoffene, og kjemiske forbindelser\r
-av disse metallene er ofte svært fargerike.\\\r
-Dette kommer av at de fem d -orbitalene splittes i forskjellige\r
-energinivåer når metallatomene binder seg med forskjellige grupper\r
-(ligander). Se figuren på neste side.\\\r
-\newpage\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.8\textwidth]{termometer/termometer2.ps}\r
-\caption{Fargeomslag ved bytting av ligander}\r
-\end{figure}\r
-\r
-Energiforskjellen mellomd-orbitalene med tilsvarende ulik energi\r
-er svært liten, og elektronene i disse kan absorbere en del av det\r
-synlige lyset. For eksempel vil fargen på en slik\r
-metallforbindelse være komplementærfargen til det lyset som\r
-absorberes av elektronene i d-orbitalene.\\\r
-\newline\r
-Etanol er en svakere ligand enn vann. Derfor må vi varme løsningen\r
-for at etanolen skal skifte ut vannet som lagand, og dermed\r
-skifter også absorbsjonen.\\\r
-\newline\r
-Co(H$_{2}$O)$_{6}$$^{2+}$ + etanol = Co(Etanol)$_{4}$$^{2+}$ + 2H$_{2}$O\\\r
-\hspace{1mm} svakt rosa \hspace{23mm} blå \\\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}\r
- Koboltklorid & CoCl$_{2}$ \\\r
- Etanol & C$_{2}$H$_{5}$OH \\\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Koboltkomplekser}\r
-\end{table}\r
-\index{Etanol}\index{C$_{2}$H$_{5}$OH}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.\r
-\newblock Funny reactions.\r
-\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical\r
- and Physical Sciences, July 1985.\r
-\end{description}\r
-\r
-\newpage\r
-\r
-\r
-\r
-\r
- \r
-\r
+\section{Koboltkomplekser}
+\label{koboltkomplekser} \index{Koboltkomplekser|textbf}
+\textbf{Væske-termometer}\\
+ (Fargeomslag ved bytting av ligander)
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+Dette forsøket viser hvorfor forskjellige salter har sine
+ spesielle farger. Når vi løser koboltklorid, eller andre
+ koboltforbindelser i en blanding av vann/etanol vil løsningen få
+ en svakt rosa farge. Men når vi varmer opp løsningen til en
+ temperatur over 60$^{\circ}$C, får den en dyp blå farge som er typisk
+ for koboltforbindelser.\\ Ved avkjøling kommer den rosa fargen
+ tilbake. Koboltforbindelser ble ofte før i tiden brukt som
+ fargestoff. En kan også bruke slike forsøk som temperatur måler.
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+I et 500 ml begerglass løser en 1,5 gram koboltklorid (CoCl$_{2}$)
+i en 200 ml etanol. Andre kobolt forbindelser og ligander kan også
+brukes. Ca. 10 ml vann tilsettes inntil løsningen får en rosa
+farge. Sett kolben på varmeplate, og når temperaturen kommer over
+ca. 60$^{\circ}$C blir løsningen dyp blå.\\
+Bruk ikke gassbrenner til oppvarmingen, for da kan etanolen ta
+fyr. Når en avkjøler kolben kommer den rosa fargen tilbake.
+\index{Koboltklorid}\index{CoCl$_{2}$}
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.8\textwidth]{images/termometer/termometer}
+\caption{Fargeomslag ved bytting av ligander}
+\end{figure}
+
+
+\subsubsection{Teori}
+Kobolt hører til innskuddgrunnstoffene, og kjemiske forbindelser
+av disse metallene er ofte svært fargerike.\\
+Dette kommer av at de fem d -orbitalene splittes i forskjellige
+energinivåer når metallatomene binder seg med forskjellige grupper
+(ligander). Se figuren på neste side.\\
+\newpage
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.8\textwidth]{images/termometer/termometer2}
+\caption{Fargeomslag ved bytting av ligander}
+\end{figure}
+
+Energiforskjellen mellomd-orbitalene med tilsvarende ulik energi
+er svært liten, og elektronene i disse kan absorbere en del av det
+synlige lyset. For eksempel vil fargen på en slik
+metallforbindelse være komplementærfargen til det lyset som
+absorberes av elektronene i d-orbitalene.\\
+\newline
+Etanol er en svakere ligand enn vann. Derfor må vi varme løsningen
+for at etanolen skal skifte ut vannet som lagand, og dermed
+skifter også absorbsjonen.\\
+\newline
+Co(H$_{2}$O)$_{6}$$^{2+}$ + etanol = Co(Etanol)$_{4}$$^{2+}$ + 2H$_{2}$O\\
+\hspace{1mm} svakt rosa \hspace{23mm} blå \\
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
+ Koboltklorid & CoCl$_{2}$ \\
+ Etanol & C$_{2}$H$_{5}$OH \\
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Koboltkomplekser}
+\end{table}
+\index{Etanol}\index{C$_{2}$H$_{5}$OH}
+
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.
+\newblock Funny reactions.
+\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical
+ and Physical Sciences, July 1994.
+\end{description}
+
+\newpage
+
+
+
+
+
+
projects / text-smell-og-bang-hauge.git / blobdiff