]> pere.pagekite.me Git - text-smell-og-bang-hauge.git/blobdiff - exercise/fyrstikker.tex
Drop redundant separator.
[text-smell-og-bang-hauge.git] / exercise / fyrstikker.tex
index d8e98f1c9f7d3c2fdd7272d949a7887454a436ef..2742ed7c5f7ce25fa9dc59c8da64a1241ef33259 100644 (file)
@@ -1,11 +1,11 @@
 % category: yellow
-\section{Vi lager fyrstikker}
-\label{Fyrstikker} \index{Vi lager fyrstikker|textbf}
+\chapter{Vi lager fyrstikker}
+\label{Fyrstikker}
+\index{Lage fyrstikker|textbf}
 
 
 
-\subsubsection{Innledning}
-\index{Lage fyrstikker|textbf}
+\section*{Innledning}
 Om vi nå spør oss selv eller elevene hvor Faradays stearinflamme \cite{Faraday3} kom ifra, vil vi forfjamses
 litt. Hvor kommer lyset fra? Hvor har det sitt opphav? Vi merker at det svimler litt, og kan vel
 føle tilfredshet eller ubehag ved det $\-$ alt etter legning og type. Vi kan uansett nøkternt ta tak i
@@ -14,15 +14,15 @@ fyrstikk.\\
 \newline
 Dette å stoppe opp litt og, som et barn, spørrende iaktta de helt vanlige fenomener er av og til
 helt på sin plass. Fyrstikken er et godt eksempel på noe vi har sett så mange ganger at vi ikke
-egentlig iakttar, men bare registrerer: $"$Aha, en fyrstikk$"$. Vi er straks ferdige med saken når vi
+egentlig iakttar, men bare registrerer: «Aha, en fyrstikk». Vi er straks ferdige med saken når vi
 har registrert det. Men hva er det egentlig vi har foran oss? En trepinne $\-$ et eller annet treslag
 må det være $\-$ firkantet $\-$ den rødbrune kuleformen i den ene enden, hvor hele poenget med
 fyrstikken liksom sitter $\-$ hvordan lages den? Slik forsker det spørrende blikket når vi tar noe i
 nærmere øyesyn. Og akkurat dette, å ta noe i nærmere øyesyn, er faktisk en sentral egenskap å
 lære elevene. Ikke bli overrasket om det er en av de såkalt svake elevene som er den sterke
-iakttageren og rask til å oppdage finere detaljer: $"$Det er noe glatt i treverket, noe
+iakttageren og rask til å oppdage finere detaljer: «Det er noe glatt i treverket, noe
 impregneringsgreier $\-$ men det glatte mangler i den enden som vender vekk fra
-fyrstikkhodet!$"$). \\
+fyrstikkhodet!»). \\
 \newline
 \begin{figure}[h]
 \centering
@@ -47,7 +47,7 @@ de observasjonene som er gjort i et felles bilde, gjerne p
 et bilde av strukturen til fyrstikken og ripeflaten på selve fyrstikkesken. Øvelsen nedenfor gir elevene en flott introduksjon til fyrstikker og hva som kreves for å produsere dem.
 
 
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
 \textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{\textbf{Oppskriften på tennhodet:}}\\
 \begin{itemize}
   \item 1,5 gram svovel (brennbart emne)
@@ -75,13 +75,13 @@ Etter en times t
 
 
 
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
 Den voldsomme, brusende tenningen som fyrstikkhodet gjør, knytter seg til oksygen
 som blir frigjort fra et salt det er bundet i (kaliumklorat). Selve tenningsprosessen som ligger
 forut for dette er jo et mysterium for seg. Hvordan tar det fyr? Det er tydelig at svovelet
 brenner og at det lukter litt svoveloksid, og at parafinet brenner kan man se på den lille dråpen
 som noen av elevene har observert i forkant av flammen på undersiden av fyrstikken. \\
-At trestykket brenner er altså kun siste trinn i en lang kjede av en godt planlagt $"$brannstafett$"$. Så
+At trestykket brenner er altså kun siste trinn i en lang kjede av en godt planlagt «brannstafett». Så
 langt er prosessen klar. Det som er vanskelig å få grep om, er selve starten. Hva er
 betingelsene for at det i det hele tatt tar fyr? Hvilket stoff er det som begynner å brenne? Og
 hvordan skjer dette? Friksjon og varme går det an å formidle og erfare: Vi drar fyrstikken, og
@@ -99,7 +99,7 @@ stoffene ut over flaten (gummi arabicum) i tillegg til et friksjonsmiddel (kalsi
 det lett antennelige stoffet (rødt fosfor)
 
 
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
 Rent rødt fosfor er ikke klassifisert som helsefarlig og absorberes ikke gjennom hud, lunger eller mage/tarm. Men stoffet er svært brannfarlig
 og og ved brann i større mengder utvikles giftig hvit røyk (P$_{2}$O$_{5}$) som er etsende i kontakt med fuktighet.\\
 \newline
@@ -107,16 +107,23 @@ Kaliumklorat er et kraftig oksidasjonsmiddel og m
 
 
 
-\subsubsection{Utstyr}
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{lll}
-Rødt forfor   &   Kalsiumkarbonat    &  Gummi Arabicum         \\
-Kaliumklorat   &  manganoksid (brunstein)    &  Jernoksid           \\
- 3 250 ml begerglass  &  2 rørepinner (glass)     & morter m/pistill            \\
- Varmeplate   &  fyrstikker     &  Tom fyrstikkeske eller liknende           \\
-  Svovel  & Spatel      &             \\
-\end{tabular}
-\caption{Kjemikalier til forsøket - Lage fyrstikker}
-\end{table}
+\section*{Utstyr}
+\begin{itemize}[noitemsep]
+  \item Rødt forfor \index{Rødt fosfor, P}
+  \item Kalsiumkarbonat \index{Kalsiumkarbonat}
+  \item Gummi Arabicum \index{Gummi Arabicum}
+  \item Kaliumklorat \index{Kaliumklorat}
+  \item Manganoksid (brunstein) \index{Manganoksid (brunstein)}
+  \item Jernoksid \index{Jernoksid}
+  \item Svovel \index{Svovel}
+  \item 3 x 250 ml begerglass
+  \item 2 rørepinner (glass)
+  \item Morter m/pistill
+  \item Varmeplate
+  \item Fyrstikker
+  \item Tom fyrstikkeske eller liknende
+  \item Spatel
+\end{itemize}
 
 \nocite{bassam1}
 \nocite{Wetting}