\label{Raketter}
\index{Bygge kjemiske raketter|textbf}
\index{Cellulose}
-\index{Natriumklorat}
\index{Ugrassalt}
(Kloratenes oksyderende virkning på organiske stoffer).
\caption{Kloratraketter på tur opp!}
\end{figure}
-
-
\section*{Framgangsmåte}
+
En mettet natriumklorat-oppløsning (ugrassalt) lages ved å løse opp
400 gram natriumklorat pr. liter vann. Normalt er det ikke nødvendig
å lage mer enn to liter løsning. To liter natriumklorat-løsning er
etter mitt skjønn nok til å lage 20
-raketter av en middels størrelse (se nærmere angivelse bak).\\
-\newline
+raketter av en middels størrelse (se nærmere angivelse bak).
+
I denne løsningen dyppes så et eller annet absorberende
celluloseholdig materiale, for eksempel gamle vaskefiller eller mer
-billig i lengden, ark med kjøkkenpapir, eller avispapir. Knut Jynge fant i sin tid ut at vanlig grått porøst kjøkkenpapir var det beste. Det
+billig i lengden, ark med kjøkken\-papir, eller avispapir. Knut Jynge fant i sin tid ut at vanlig grått porøst kjøkkenpapir var det beste. Det
absorberte mer løsning enn avispapir og beholdt sin styrke når det
ble gjennombløtt. Avispapiret hadde en større
-tendens til å falle fra hverandre.\\
-\newline
+tendens til å falle fra hverandre.
+
Vætingen foregikk slik:\\
-I en 10 liters plast bøtte ble 25 ark med vanlig grått kjøkkenpapir
-på A-4 størrelse presset ned i 2 liters natriumklorat- løsningen.
-Arkene fikk ligge å suge opp løsningen (la overflødig løsning renne
-av og tilbake i bøtten) og forsiktig skilt fra hverandre, for
-deretter å bli hengt opp enkeltvis til
-tørk.\\
-Dette gjøres best ved å spenne opp en hyssing som tørkesnor et eller
-annet sted i rommet langt fra åpen ild, gnister og liknende
-tennkilder. Papiret blir svært brannfarlig når det tørker!\\
-Papiret må ikke tørkes på elektriske ovner og liknende elektrisk
-utstyr! Sentralvarmeradiatorer kan benyttes, men lufttørking er å
-foretrekke av sikkerhetsmessige grunner.\\
+I en 10 liters plast bøtte ble 25 ark med vanlig grått kjøkkenpapir på
+A-4 størrelse presset ned i 2 liters natriumklorat- løsningen. Arkene
+fikk ligge å suge opp løsningen (la overflødig løsning renne av og
+tilbake i bøtten) og forsiktig skilt fra hverandre, for deretter å bli
+hengt opp enkeltvis til tørk. Dette gjøres best ved å spenne opp en
+hyssing som tørkesnor et eller annet sted i rommet langt fra åpen ild,
+gnister og liknende tennkilder. Papiret blir svært brannfarlig når det
+tørker! Papiret må ikke tørkes på elektriske ovner og liknende
+elektrisk utstyr! Sentralvarmeradiatorer kan benyttes, men lufttørking
+er å foretrekke av sikkerhetsmessige grunner.
+
\begin{figure}[h]
\centering
\includegraphics[width=0.70\textwidth]{images/rakettbilder/1}
\caption{Rullen brettes ved ca. 1/3 av lengden og festes med tape}
\label{rakett2}
\end{figure}
-\noindent Når papiret er tørt, kan rakettlegmenene prepareres. Best er det å
+
+Når papiret er tørt, kan rakettlegmenene prepareres. Best er det å
bruke gamle aviser til å lage rakett-kroppen. Det tørkede
kloratpapiret (drivstoffet) som er på størrelse med et A-4 papir,
-rulles rundt en pinne med tykkelse som en kulepenn (se fig. \vref{rakett1} og \vref{rakett2}).\\
-Drivstoffrullen bøyer en slik at 1/3 av rullen blir liggende
-parallelt med den resterende 2/3 av rullen. Festes med tape.\\
-\newline
-Denne drivstoffrullen rulles så inn i avispapir. Et blad avispapir
-brettes dobbelt, hvoretter drivstoffrullen rulles inn i dette
-avispapiret (se fig.\vref{rakett3}).\\
+rulles rundt en pinne med tykkelse som en kulepenn (se
+fig. \vref{rakett1} og \vref{rakett2}). Drivstoffrullen bøyer en slik
+at 1/3 av rullen blir liggende parallelt med den resterende 2/3 av
+rullen. Festes med tape. Denne drivstoffrullen rulles så inn i
+avispapir. Et blad avispapir brettes dobbelt, hvoretter
+drivstoffrullen rulles inn i dette avispapiret (se
+fig.\vref{rakett3}).
\begin{figure}[h]
\centering
rakettkroppen blir tett i toppen}
\label{rakett4}
\end{figure}
-\newpage
\begin{figure}[h]
\centering
en tett topp}
\label{rakett6}
\end{figure}
-\newpage
\begin{figure}[h]
\centering
\caption{Tape-prosessen steg for steg}
\label{rakett8}
\end{figure}
+
Den type tape som er benyttet her i forsøket er gråbrun 2 cm bred
-pakke-tape i plast. Denne tape typen har gode klebeeggenskaper og
-er seig.\\
-\newline
-Tapen strammes ekstra godt til i den nederste del av raketten slik
-at åpningen til drivstoffet blir trangere.Dette fordi en oppnår en
-dyse effekt og hardere jet-stråle (se figur \vref{rakett9})
-\newpage
+pakke-tape i plast. Denne tape typen har gode klebeeggenskaper og er
+seig.
+
+Tapen strammes ekstra godt til i den nederste del av raketten slik at
+åpningen til drivstoffet blir trangere. Dette fordi en oppnår en dyse
+effekt og hardere jet-stråle (se figur \vref{rakett9})
\begin{figure}[h]
\centering
drivstoffet (se figur \vref{rakett10}). Lunta kan godt være av den typen som er
beskrevet som eget forsøk eller den kan enkelt og greit være en
strimmel av drivstoffet (papiret), som stappes opp i rakettens
-åpning. Raketten skulle nå være klar for oppskytning!\\
-\newline
+åpning. Raketten skulle nå være klar for oppskytning!
+
Har en en mistanke om at pinnen er for kort eller for lett. Kan
utmerket godt to pinner festes til rakettkroppen. Raketten skytes
best opp fra en flaske eller en kan rett og slett bare stikke pinnen
ned i snøen (hvis det finnes) (se figur \vref{rakett11}).
-\newpage
+
\begin{figure}[h]
\centering
\includegraphics[width=0.45\textwidth]{images/rakettbilder/10}
\caption{Oppskyting av raketten. Reaksjonskraften i raketten}
\label{rakett11}
\end{figure}
+
Etter antenning på lunta, gå 6 - 7 skritt bakover! Raketten kan
eksplodere! Eksploderer raketten er det oftest fordi en har laget
for trang dyse eller laget for kraftig drivstoff. For svak tapeing
-og for svak rakett-kropp kan også være årsaken.\\
-\newline
+og for svak rakett-kropp kan også være årsaken.
+
Har en laget raketten riktig, skal den kunne gå en 100 til 200 meter
med enorm hasitghet og en grå-svart røykstripe etter seg. Man
anbefales å prøve seg fram flere ganger før en endelig kommer fram
til riktig utforming av raketten avstemt etter drivstoff-blandingens
styrke.
-
\section*{Teori}
En antar at forbrenningen av drivstoffblandingen foregår etter
-følgende likning:\\
-\newline
+følgende likning:
+
(C$_{6}$H$_{10}$O$_{5}$)$_{n}$ + 4n NaClO$_{3}$
$\rightleftharpoons$ 4n NaCl + 6n CO$_{2}$ (g) + 5n H$_{2}$O +
-energi\\
-\newline
+energi
+
Det er altså forbrenningsgassene som blir presset ut gjennom dysa på
raketten som gir reaksjons-kraften som gjør at raketten går til værs
(se figur \vref{rakett11}).
-
Grunnen til denne reaksjonskraften er at de stoffene (CO$_{2}$ og
H$_{2}$O) som dannes i reaksjonen er i gassfase og trenger det
mangedobbelte av plass enn det som var i fast fase.
\index{Reaksjonskraft} \index{Rakettbrennstoff}
-
-
\section*{Tips}
Brukes vaskefille til preparering av drivstoff er det verdt å merke
seg at denne absorberer mye mer klorat -løsning og blir av denne
ikke rettes mot noen. Reaksjonsstrålen fra raketten inneholder
gloheite forbrenningsgasser og partikler.
-
-
\section*{Utstyr}
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
- NaClO$_{3}$ & Natriumklorat \\
- papir & \\
- vaskefille & \\
-\end{tabular}
-\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Raketter}
-\end{table}
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item NaClO$_{3}$ \index{NaClO$_{3}$}
+ \item Natriumklorat \index{Natriumklorat}
+ \item Papir
+ \item Vaskefille
+\end{itemize}
\nocite{jynge}
\nocite{bassam1}
projects / text-smell-og-bang-hauge.git / blobdiff