exercise/fontene.tex

   1 % category: unknown
   2 \chapter{Fontene NH$_{3}$}
   3 \label{fonteneNH3} \index{Fontene NH$_{3}$|textbf}
   4 (ammoniakk, NH$_{3}$-gassens løslighet i vann)
   5
   6
   7 \section*{Innledning}
   8 Dette er et forsøk med en ganske overraskende reaksjon. I en
   9 erlenmeyerkolbe som står på hodet, spruter vann ut av et rør akkurat
  10 som en mini $"$blow-out$"$. Men samtidig blir det klare vannet
  11 rødfarget.\\ \index{Ammoniakk, NH$_{3}$}\index{NH$_{3}$}
  12
  13 % FIXME Har JPEG-bildet for lav oppløsning for LULU?
  14 \begin{figure}[h]
  15 \centering
  16 \includegraphics[width=0.8\textwidth]{images/fontene/fontene}
  17 \caption{Ammoniakk, NH$_{3}$-gassens løslighet i vann}
  18 \end{figure}\\
  19
  20
  21 \section*{Framgangsmåte}
  22 Hell ca. 3 - 4 ml konsentrert ammoniakk, NH$_{3}$ (aq) i en 1.5
  23 liters erlenmeyerkolbe, og varm den forsiktig over gassflamme i 1
  24 -2 minutter slik at ammoniakken går over til gass. Bruk helst
  25 avtrekk. Sett så i en kork med et glassrør gjennom som fra før er
  26 smeltet igjen i den ene enden. Dette hindrer gassen i å stikke av.
  27 Husk NH$_{3}$-gass er lettere enn luft, og gassen vil ikke stikke
  28 av når kolben står på hode.
  29
  30 % FIXME Har JPEG-bildet for lav oppløsning for LULU?
  31 \begin{figure}[h]
  32 \centering
  33 \includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/fontene/fontene2}
  34 \caption{Slik tettes den ene enden av glassrøret igjen}
  35 \end{figure}
  36
  37 \index{Ammoniakk, NH$_{3}$-fontene}
  38 Kjøl av kolben slik at gasstrykket synker. Hvis kolben er varm vil
  39 gasstrykket være stort, og gassen vil sprute ut i vannet. Men det
  40 er viktig at kolben er \textbf{mettet} med ammoniakk gassfor at
  41 forsøket skal være vellykket.\\
  42 \newline
  43 Når erlenmeyerkolben er avkjølt kan den settes oppi et kar med ca.
  44 0.5 liter vann som er tilsatt 5 - 6 dråper fenolftalein indikator.
  45 Erlenmeyerkolben gis et lite puff slik at glass-spissen på røret
  46 brytes av, og vannet kan nå suges opp gjennom røret. Det går også
  47 an å bruke andre pH indikatorer for å få andre farger. Lakmus for
  48 eksempel skifter fra rød til blå, og med andre indikatorer kan en
  49 få fargene til det norske flagg.\\
  50 \newline
  51 \textbf{Alternativ oppsetting:}\\
  52 \newline
  53 Rundkolben fylles med \am gass som beskrevet tidligere. Kork
  54 settes på med rør og dråpeteller som er fylt med vann. Vann fra
  55 dråpeteller sprøytes inn i kolben og reaksjonen starter. Her
  56 slipper en å smelte røret.
  57
  58
  59 \section*{Teori}
  60 \amm gass er meget godt løslig i vann. Ved 0\celcius løses 1185
  61 liter \am gass i 1 liter vann. Konsentrert \am (aq) inneholder
  62 34$\%$ \am. Denne løseligheten kommer av at \am og H$_{2}$O er
  63 begge
  64 meget polare molekyler, og de danner lett hydrogenbinding.\\
  65 \newline
  66 Denne gode løseligheten skaper undertrykk i erlenmeyerkolben, og
  67 vann blir sugd opp. \amm er også base, og derfor blir vannet rødt
  68 fordi fenolftalein somer syre-base indikator, blir rød ved pH over
  69 9.
  70
  71 \section*{Tips}
  72 HCl, saltsyre gass kan også brukes til dette forsøket istedenfor
  73 \am, men da må en også bruke en del andre indikatorer.
  74
  75 \section*{Forsiktig}
  76 \amm gass er giftig, og må ikke innhaleres i store kvanta.
  77
  78
  79 \section*{Utstyr og kjemikalier}
  80 \begin{itemize}[noitemsep]
  81   \item \amm, Ap. \index{Ammoniakk, NH$_{3}$}
  82   \item Fenolftalein løsning Ap. \index{Fenolftalein}
  83 \end{itemize}
  84
  85 \nocite{jynge}
  86
  87 \printbibliography