From d8d1144a83ada6cc7ecda9f45684c07c4c9895b5 Mon Sep 17 00:00:00 2001 From: Petter Reinholdtsen Date: Fri, 29 Jul 2016 20:59:39 +0200 Subject: [PATCH] Generated. --- The_Relativity_of_Wrong.nb.txt | 24 ++++++++++++------------ 1 file changed, 12 insertions(+), 12 deletions(-) diff --git a/The_Relativity_of_Wrong.nb.txt b/The_Relativity_of_Wrong.nb.txt index 090f53c..d0b05c0 100644 --- a/The_Relativity_of_Wrong.nb.txt +++ b/The_Relativity_of_Wrong.nb.txt @@ -2,8 +2,8 @@ Fra Skeptical Inquirer, høsten 1989, vol. 14, no. 1, s. 35-44 Relativt galt -Av Isaac Asimov. Oversatt til bokmål av Petter Reinholdtsen og Asbjørn -Dyrendal. +Av Isaac Asimov. Oversatt til bokmål og tilpasset norske forhold av Petter +Reinholdtsen og Asbjørn Dyrendal. Jeg fikk et brev her om dagen. Det var håndskrevet, med en knotete håndskrift som gjorde det vanskelig å lese. Jeg forsøkte uansett å forstå @@ -92,11 +92,11 @@ den jo også nesten riktig. Det er årsaken til at teorien holdt ut så lenge. Det var grunner, helt klart, som gjorde flat jord-teorien lite tilfredstillende og, rundt 350 f.kr., oppsummerte den greske filosofen Aristoteles dem. For det første, så forsvinner noen stjerner forbi den -*sørlige horisonten* når en reiser nordover, og forbi den *nordlige -horisonten* når en reiser sørover. For det andre er jordens skygge på månen -under en måneformørkelse alltid en del av en sirkel. For det tredje ser en -her på jorda at skroget på skip forsvinner først når de seiler over -horisonten, uansett hvilken retning de seiler. +sørlige halvkule når en reiser nordover, og forbi den nordlige halvkule når +en reiser sørover. For det andre er jordens skygge på månen under en +måneformørkelse alltid en del av en sirkel. For det tredje ser en her på +jorda at skroget på skip forsvinner først når de seiler over horisonten, +uansett hvilken retning de seiler. Alle disse tre observasjonene kunne ikke forklares på fornuftig vis hvis jordens overflate var flat, men kunne forklares ved å anta at jorden var en @@ -180,11 +180,11 @@ Differansen mellom den lengste og den korteste diameteren er 44 kilometer, og det betyr at «*utdrattheten*» for jorden (dets avvik fra en ekte kule) er 44/12755 eller 0.0034. Det utgjør 1/3 av 1 prosent. -To put it another way, on a flat surface, curvature is 0 per mile -everywhere. On the earth's spherical surface, curvature is 0.000126 per mile -everywhere (or 8 inches per mile). On the earth's oblate spheroidal surface, -the curvature varies from 7.973 inches to the mile to 8.027 inches to the -mile. +For å si det på en annen måte, så vil krumningen over alt på en flat +overflate være 0 pr. kilometer. På jordens kulerunde overflate er +krumningen overalt 0.000078 pr. kilometer (eller *8 tommer pr. engelsk +mil*). På jordens flatklemte sfæroideoverflate vil krumningen variere +mellom *7.973 tommer pr. engelsk mil* til *8.027 tommer pr. engelsk mil*. Korreksjonen når en går fra kuleform til flate sfæroider er mye mindre enn når en går fra flat til kuleform. Dermed, selv om påstanden om at jorden er -- 2.47.2