From: Petter Reinholdtsen <pere@hungry.com>
Date: Fri, 29 Jul 2016 18:59:39 +0000 (+0200)
Subject: Generated.
X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/text-relativity-of-wrong-asimov.git/commitdiff_plain/d8d1144a83ada6cc7ecda9f45684c07c4c9895b5

Generated.
---

diff --git a/The_Relativity_of_Wrong.nb.txt b/The_Relativity_of_Wrong.nb.txt
index 090f53c..d0b05c0 100644
--- a/The_Relativity_of_Wrong.nb.txt
+++ b/The_Relativity_of_Wrong.nb.txt
@@ -2,8 +2,8 @@ Fra Skeptical Inquirer, høsten 1989, vol. 14, no. 1, s. 35-44
 
 Relativt galt
 
-Av Isaac Asimov.  Oversatt til bokmål av Petter Reinholdtsen og Asbjørn
-Dyrendal.
+Av Isaac Asimov.  Oversatt til bokmål og tilpasset norske forhold av Petter
+Reinholdtsen og Asbjørn Dyrendal.
 
 Jeg fikk et brev her om dagen.  Det var håndskrevet, med en knotete
 håndskrift som gjorde det vanskelig å lese.  Jeg forsøkte uansett å forstå
@@ -92,11 +92,11 @@ den jo også nesten riktig.  Det er årsaken til at teorien holdt ut så lenge.
 Det var grunner, helt klart, som gjorde flat jord-teorien lite
 tilfredstillende og, rundt 350 f.kr., oppsummerte den greske filosofen
 Aristoteles dem.  For det første, så forsvinner noen stjerner forbi den
-*sørlige horisonten* når en reiser nordover, og forbi den *nordlige
-horisonten* når en reiser sørover.  For det andre er jordens skygge på månen
-under en måneformørkelse alltid en del av en sirkel.  For det tredje ser en
-her på jorda at skroget på skip forsvinner først når de seiler over
-horisonten, uansett hvilken retning de seiler.
+sørlige halvkule når en reiser nordover, og forbi den nordlige halvkule når
+en reiser sørover.  For det andre er jordens skygge på månen under en
+måneformørkelse alltid en del av en sirkel.  For det tredje ser en her på
+jorda at skroget på skip forsvinner først når de seiler over horisonten,
+uansett hvilken retning de seiler.
 
 Alle disse tre observasjonene kunne ikke forklares på fornuftig vis hvis
 jordens overflate var flat, men kunne forklares ved å anta at jorden var en
@@ -180,11 +180,11 @@ Differansen mellom den lengste og den korteste diameteren er 44 kilometer,
 og det betyr at «*utdrattheten*» for jorden (dets avvik fra en ekte kule) er
 44/12755 eller 0.0034.  Det utgjør 1/3 av 1 prosent.
 
-To put it another way, on a flat surface, curvature is 0 per mile
-everywhere. On the earth's spherical surface, curvature is 0.000126 per mile
-everywhere (or 8 inches per mile). On the earth's oblate spheroidal surface,
-the curvature varies from 7.973 inches to the mile to 8.027 inches to the
-mile.
+For å si det på en annen måte, så vil krumningen over alt på en flat
+overflate være 0 pr. kilometer.  På jordens kulerunde overflate er
+krumningen overalt 0.000078 pr. kilometer (eller *8 tommer pr. engelsk
+mil*).  På jordens flatklemte sfæroideoverflate vil krumningen variere
+mellom *7.973 tommer pr. engelsk mil* til *8.027 tommer pr. engelsk mil*.
 
 Korreksjonen når en går fra kuleform til flate sfæroider er mye mindre enn
 når en går fra flat til kuleform.  Dermed, selv om påstanden om at jorden er